moduli 2, hendauti studentebisaTvis

Nnayo f i s ganvi T ar ebi s

d ar Rvevebi
nayo f i s z r d i s Sef er xeba
i z o i mu ni z ac i a r ez u s -s i s t emi T

mo d u l i s bo l o s s t u d ent ma
u nd a i c o d es :
• mo c emu l i ges t ac i u r i as aki s aT vi s mc i r e
z o mi s nayo f i s ganmar t eba
• nayo f i s z r d i s Sef er xeba
• ant enat al u r per i o d Si nayo f i s z r d i s
Sef er xebi s d i agno s t i r eba,
mo ni t o r i ngi d a mar T va
• o r s u l o bi s per i o d Si r ez u s -s i s t emi T
i z o i mu ni z ac i i s ganvi T ar ebi s mi z ez ebi
• Rh-s i s t emi T i z o i mu ni z ac i i s
ant enat al u r i mar T va
• Rh-s i s t emi T i z o i mu ni z ac i i s pr evenc i a
 nayo f i s no r mal u r i z r d a

• nayo f i s no r mal u r i z r d a as axavs

u r T i er T d amo ki d ebu l ebas nayo f i s
genet i ku r ad d et er mi ni r ebu l z r d i s
po t enc i al s a d a mi s mo d u l ac i as
nayo f i s j anmr T el o bi s , pl ac ent i s a
d a d ed i s md go mar eo bi s mi xed vi T

nayofis normaluri zrda damokidebulia misTvis placentiT sakvebi nivTierebebisa da

Jangbadis miwodebaze. nayofis normaluri zrdisaTvis saWiroa insulini, Tiroqsini da sxv.
garda amisa yovel nayofs aqvs zrdis potenciali, romelic orsulobis dasawyisSive aris
gansazRvruli. normaluri saSvilosnosSida ganviTarebis procesSi nayofi dReSi saSualod
25g-s imatebs. drouli axalSobilis saSualo masa dabadebisas 3,5kg., saboloo masis
daaxloebiT 1/3nayofs 28kviris orsulobis vadaze aqvs, 2/3- 34kviraze. nayofis sxeulis
masa orsulobis bolomde mudmivad matulobs.

Nmo c emu l i ges t ac i u r i as aki s aT vi s

mc i r e z o mi s nayo f i
• mo c emu l i ges t ac i u r i as aki s aT vi s
nayo f i s wo na 10 per c ent i l z e
nakl ebi
• nayo f i , r o mel mac ko nkr et u l i
ges t ac i u r i as aki s aT vi s ver mi aRwi a
T avi s i z r d i s po t enc i al s
genet i ku r i an gar emo f aqt o r ebi s
gavl eni T

mocemuli gestaciuri asakisaTvis mcire zomis nayofi aris nayofi, romelmac konkretuli
gestaciuri asakisaTvis ver miaRwia antropometriuli monacemebis an savaraudo sxeulis
masis garkveul zRurbls. janmo-s mier zRvrul mniSvnelobad mowodebulia dabadebisas
muclis garSemowerilobisa da sxeulis wonis meaTe percentili.
 Nmo c emu l i ges t ac i u r i as aki s aT vi s
mc i r e z o mi s nayo f i
• nayo f T a o r i het er o genu l i j gu f i :
 nayo f ebi ,r o ml ebmac ver mi aRwi es T avi s i
z r d i s po t enc i al s (-30-50%) -nayo f i s
s aSvi l o s no s Si d a z r d i s Sef er xeba ns z S
 nayo f ebi , r o ml ebi c ko ns t i t u c i u r ad
pat ar aa (50-70%) , magr am s xvamxr i v
j anmr T el i a an maT i md go mar eo ba
ganpi r o bebu l i a qr o mo s o mu l i
aber ac i ebi T d a ar eqvemd ebar eba
mku r nal o bas

mocemuli gestaciuri asakisaTvis mcire zomis nayofebi es aris nayofTa heterogenuli jgufi,
romelSic Sedis nayofebi, romlebmac ver miaRwies zRvrul zomas, radgan konstituciurad
patara nayofebi arian. roca nayofi pataraa konstituciurad es normaluri mdgomareobaa. da
nayofebi, romlebac raRac mizezis gamo (dedismieri, placentismieri da sxv.) ver
miaRwies Tavis zrdis srul potencials- nayofis zrdis Seferxeba (nzS). nzS paTologiuri
mdgomareobaa. amgvarad, 10 percentilur doneze dabla myof nayofTa 40%
aReniSnebaT nszS, 40% konstituiciurad pataraa, xolo 20% gaaCnia qromosomuli an
ekologiuri etiologia. nzS SemTxvevaSi matulobs antenataluri sikvdilobis, sunTqviTi
ukmarisobis, qalasSida sisxlisCaqcevisa da sxva garTulebaTa ganviTarebis riski. nszS
ganpirobebulia im mizezebiT, romlebic aferxeben nayofis normaluri zrdisaTvis aucilebeli
sakvebis produqtebiT mis adeqvatur uzrunvelyofas. am faqtorebs miekuTvneba
dedismxrivi da placentismxrivi faqtorebi. dedismxriv faqtorebs miekuTvneba: araswori
kveba, Tambaqos weva, alkoholi, narkotikebi, eqstragenitaluri paTologia-gulis “lurji”
mankebi, qronikuli respiratoruli daavadeba, maRalmTian raionebSi cxovreba. placentas
funqciis darRveva ZiriTadad paTologiuri placentaciis Sedegia. garda amisa placentas
sisxlZarRvebis Seviwroeba an obstruqcia, Wiplaris erTi arteriis arseboba, ucnobi
difuzuri qronikuli viliti, romelic placentas histologiuri darRvevis yvelaze xSiri
gamovlenaa. placentis perfuziis Semcireba SesaZlebelia ganviTardes hipertenziis,
preeklamfsiis, Tirkmlis ukmarisobis, Saqriani diabetis, antifosfolipiduri sindromis dros.

The investigation and management of the small for gestational age fetus.
Royal College of Obstetricians and Gynaecologists. November 2002

.

Nmo c emu l i ges t ac i u r i as aki s aT vi s
mc i r e z o mi s nayo f i
ant enat al u r per i o d Si nayo f i s md go -
mar eo bi s Sef as ebi s Zi r i T ad i mi z ani a:
• gamo avl i no s mo c emu l i ges t ac i u r i
as aki s aT vi s mc i r e mas i s axal So bi l ebi
• mo axd i no s nayo f i s s aSvi l o s no s Si d a
z r d i s Sef er xebi s i d ent i f i c i r eba
• ganaxo r c i el o s nayo f i s s aSvi l o s no Si d a
z r d i s Sef er xebi s d i agno s t i r ebi s as
nayo f i s md go mar eo bi s mo ni t o r i ngi
NSeki T xvebi nayo f i s md go mar eo bi s
Ses af as ebl ad
• j anmr T el i a?
• kar gad vi T ar d eba d a Sei nar Cu nebs T u
ar a s i c o c xl i s u nar i ano bas i m
gar emo Si s ad ac vi T ar d eba?
• r amd enad u s af r T xo a mi s T vi s
s aSvi l o s no s Si gni T d ar Cena?
• r amd enad u s af r T xo i qneba mi s T vi s
mSo bi ar o bi s pr o c es i ?

nayo f i s z r d i s Sef er xeba

• s kr i ni ngi
• d i agno z i s d ad as t u r eba
• mo ni t o r i ngi
• mar T va

antenataluri meTvalyureobis ZiriTadi mizania, dadgindes imyofeba Tu ara nayofi szS

ganviTarebis riskis qveS da gamoavlinos nzS. nayofis saSvilosnos Sida zrda Zalzed
mniSvnelovania, vinaidan arsebobs pirdapiri kavSiri nayofis wonasa da
aradamakmayofilebel perinatalur gamosavals Soris.uaryofiTi gamosavali gansakuTrebiT
matulobs, roca nayofis wona 3 percentilur doneze dabalia. nzS prenataluri skriningi
zogad populaciaSi iTvaliswinebs risk-faqtorebis gamovlenas da nayofis zomis Sefasebas
McIntire DD, Bloom SL, Casey BM, Leveno KJ. Birth weight in relation to morbidity and mortality
ong newborn infants. N Engl J Med. 1999 Apr 22;340(16):1234-8
 s kr i ni ngi
nayo f i s gu l i s c emi s au s ku l t ac i a?

• ad as t u r ebs , r o m au s ku l t ac i i s
mo ment i s aT vi s nayo f i c o c xal i a
• ar gaaCni a pr o gno s t u l i Ri r ebu l eba
• r u t i nu l i au s ku l t ac i a ar ar i s
r eko mend i r ebu l i

Parer JT, King T, 2000

NICE, 2003

nayofis guliscemis auskultacia iyo nayofis sicocxlisunaria-nobis Sefasebis erT-erTi

pirveli meTodi. auskultaciis gamoyenebis ori saukunis ganmavlobaSi ar iqna Catarebuli
arc erTi randomizirebuli kvleva, romelic Seafasebda am meTodis efeqturobas.
ukanasknel wlebSi dadginda, rom ar arsebobs araviTari kavSiri nayofis guliscemaTa
auskultirebul sixSiresa da nayofis mdgomareobas Soris. nayofis guliscemis auskultacia
adasturebs, rom nayofi auskultaciis momentisaTvis cocxalia, magram mas ar gaaCnia
prognostuli Rirebuleba. gamonakliss nayofis terminaluri mdgomareoba warmoadgens,
roca nayofis guliscema mkveTrad bradikardiulia. nayofis auskultacia SeiZleba Catardes
dedis moTxovniT, riTac deda kmayofilia da rwmundeba, rom nayofi cocxalia.
Routine care for the healthy pregnant woman.
Antenatal care Clinical Guideline # 6. National Institute for Clinical Excellence.
October 2003.

Parer JT, King T. Fetal heart rate monitoring: is it salvageable?

Am J Obstet Gynecol. 2000 Apr;182(4):982-7

s kr i ni ngi
mu c l i s pal pac i a?
• mo c emu l i ges t ac i u r i as aki s aT vi s mc i r e
mas i s axal So bi l T a pr o gno z i r ebi s aT vi s
abd o mi nal u r pal pi r ebas l i mi t i r ebu l i
d i agno s t i ku r i Ri r ebu l eba gaaCni a (C)

• abd o mi nal u r i pal pac i i T Ses aZl ebel i a

mc i r e mas i s i axal So bi l T a mxo l o d 30%
d ad gena

nayofis zomis klinikur Sefasebas abdominaluri palpaciiT SezRuduli prognosturi

Rirebuleba gaaCnia (A) nayofis zrdis Seferxebis deteqciis mizniT da misi mgrZnobeloba
30-50%.
The investigation and management of the small for gestational age fetus.
Royal College of Obstetricians and Gynaecologists., November 2002
 s kr i ni ngi
nayo f i s mo Zr ao bi T i aqt i vo bi s Sef as eba?
eba?

• nayo f i s mo Zr ao bi T i aqt i vo bi s
r u t i nu l mo ni t o r i ngs gaaCni a
Sez Ru d u l i pr o gno s t u l i
Ri r ebu l eba

NICE, 2003

antenataluri meTvalyureobis periodSi eqimebi dedis mier nayofis moZraobaTa

SegrZnebis safuZvelze cdiloben daadginon, janmrTelia Tu ara axalSobili? xom ar
emuqreba mas antenataluri sikvdili? aRmoCnda, rom dedis mier nayofis moZraobaTa
aqtivobis Sefasebas gaaCnia dabali prognostuli Rirebuleba 2-7%. randomizirebulma
kvlevebma, romelic afasebda meTodis “ daiTvale aTamde” efeqturobas nayofis
antenataluri sikvdilis Semcirebis mizniT, daadgina, rom am meTodis gamoyenebiT ar
Semcirda perinataluri sikvdiloba (NNT=1250). amgvarad, nayofis moZraobaTa rutinuli
formaluri daTvla ar axdens orsulobis mogvianebiT vadaze nayofis sikvdilis prevencias.
Tu deda grZnobs, rom nayofis moZraobiTi aqtivoba Sesustebulia, mizanSewonilia
nayofis janmrTelobis mdgomareoba Sefasdes biofizikuri testebiT da ara sxvadasxva
meTodikebis saSualebiT nayofis moZraobiTi aqtivobis formaluri TvliT

Routine care for the healthy pregnant woman. Antenatal care Clinical
Guideline # 6. National Institute for Clinical Excellence. October 2003
 s kr i ni ngi
s aSvi l o s no s f u Zi s s i maRl i s gaz o mva
gr avi d o gr ama
• bo qveni s s i mf i z i s z ed a ki d es a d a s aSvi l o s no s
f u Zes So r i s d i s t anc i i s gaz o mva s ant i met r u l i
l ent i T
• er T j er ad ad s aSvi l o s no s f u Zi s s i maRl i s
gaz o mvas mc i r e mas i s i nayo f T a pr o gno z i r ebi s
l i mi t i r ebu l i d i agno s t i ku r i Ri r ebu l eba
gaaCni a (B)
• s aSvi l o s no s f u Zi s s i maRl i s d go mi s gaz o mvi s
s pec i al u r ad Semu Savebu l i gr af i ki s gamo yeneba
au mj o bes ebs mc i r e mas i s i nayo f T a pr o gno z i -
r ebi s s i z u s t es
• gaz o mvaT a s er i a (gr avi d o gr ama) a) z r d i s meT o d i s
mgr Zno bel o bas a d a s pec i f i u r o bas 86%-
86%-md e

antenatalur periodSi nayofis mdgomareobis monitoringis martiv, iaf da efeqtur meTods

warmoadgens saSvilosnos fuZis simaRlis gansazRvra dinamikaSi da monacemebis
antenataluri meTvalyureobis grafikze, e.w. gravidogramaze gadatana. am meTodis
saSualebiT SesaZlebelia mocemuli gestaciuri asakisaTvis mcire da Warbi wonis nayofTa
gamovlena da is saukeTeso skriningul tests warmoadgens. saSvilosnos fuZis simaRle
e.w.simfizo-fundaluri zoma es aris manZili boqvenis simfizis zeda kidesa da saSvilosnos
fuZes Soris.
Belizán J et al. Diagnosis of intrauterine growth retardation by a simple clinical
method: measurement of uterine height. American Journal of Obstetrics and
Gynecology, 1978, 131: 643–646.

N gr avi d o gr ama
N gr avi d o gr ama
• 28kvi r a-22s m • 28kvi r a-28s m
см))
Высота стояния дна матки (см

• 32kvi r a-25s m • 32kvi r a-30s m

Перцентиль 90

• 36kvi r a-29s m • 36kvi r a-32s m Перцентиль 50

Перцентиль 10

Недели беременности

orsulobis calkeul vadebze saSvilosnos fuZis simaRlis gazomvas mocemuli gestaciuri

asakisaTvis mcire masis nayofis prognozirebis SezRuduli diagnostikuri sizuste da ar
amcirebs perinatalur sikvdilobas (mgrZnobeloba 27%, specifiuroba 88%). specialurad
SemuSavebul grafikebze monacemebis gadatana, e.w. seriuli gaTvlebi (gravidograma)
sagrZnoblad zrdis mcire masis nayofTa prognozirebis mgrZnobelobas (49%) da
specifiurobas. . meTodi ukeTesad sruldeba, roca gazomvas awarmoebs erTi da igive
klinicisti Sebrunebuli santimetruli lentiT ( Secdomis Sesamcireblad) da gadaaqvs
diagramaze yoveli individualuri pacientisaTvis. bevrad ufro mniSvnelovania nayofis
zrdis dinamikis Sefaseba, vidre mocemuli gestaciuri asakisaTvis saSvilosnos fuZis
simaRlis Sesabamisoba standartizirebul normasTan. skrininguli testis mgrZnobelobaze
SesaZlebelia gavlena iqonios dedis wonam, Sardis buStis moculobam, paritetma,
eTnikurma warmomavlobam da sxv.

Pearce JM, Campbell S. A comparison of symphysis-fundal height and

ultrasound as screening tests for light-for-gestational age infants. BJOG
94: 100-104 1987

Neilson JP. Symphysis-fundal height measurement in pregnancy

(Cochrane Review)In: The Reproductive Health Library, Issue 8, 2005

Persson B, Stangenberg M. Prediction of size of infants at birth by

measurement of symphysis fundus heigh. BJOG 93: 206-211 1986

The investigation and management of the small for gestational age fetus

nayo f i s z r d i s Sef er xebi s

d i agno z i s d ad as t u r eba

• nayo f i s wo ni s s o no gr af i u l i d ad gena
mc i r e mas i s nayo f i s d i agno s t i ki s
er T ad er T i s au keT es o mo r f o met r i u l i
t es t i a
• mo c emu l i ges t ac i u r i as aki s aT vi s mc i r e
mas i s nayo f i s d i agno z i s d ad as t u r ebi s
mi z ni T gamo i yeneba mu c l i s
gar Semo wer i l o ba d a nayo f i s s avar au d o
wo na

 arsebobs sayovelTao Tanxmoba, rom Tu erTxel gaCnda eWvi nayofis mocemuli gestaciuri
vadisaTvis mcire masis Sesaxeb, aucilebelia diagnozis dazustebis mizniT orsulis sonografiuli
kvlevis Catareba. ultrabgeriTi gamokvleva aris mocemuli gestaciuri asakisaTvis mcire masis
nayofis diagnostikis ZiriTadi meTodi.
 nayo f i s z r d i s Sef er xebi s d ad as t u r eba
u l t r abger i T i bi o met r i a

• o r s u l o bi s 12 kvi r i s Semd eg f at o met r i i s aT vi s

i yeneben s t and ar t u l maCvenebl ebs :
 T avi s bi par i et al u r i z o ma
 T avi s gar Semo wer i l o ba
 mu c l i s gar Semo wer i l o ba
 bar Zayi s Zvl i s s i gr Ze
 nayo f i s ges t ac i u r i as aki s Ses af as ebel i yvel a
par amet r i d an mu c l i s gar Semo wer i l o ba yvel az e
z u s t ad Sees abameba s xeu l i s mas as

 exoskopiuri gamokvlevis dros xdeba rigi standartuli maCveneblebis Sefaseba. es

maCveneblebia: nayofis savaraudo wona, Tavis da muclis garSemoweriloba.
Ynayofis gestaciuri asakis Sesafasebeli yvela parametridan muclis garSemoweriloba
yvelaze zustad Seesabameba sxeulis masas, aseve mniSvnelovani maCvenebelia
nayofis savaraudo wonis gansazRvra, romelic eyrdnoba Tavis da muclis
garSemowerilobisa da barZayis sigrZis gansazRvras. muclis garSemoweriloba da
nayofis savaraudo wona aris yvelaze metad sarwmuno diagnostikuri maCvenebeli
nayofis saSvilosnosSida ganviTarebis Seferxebis gansazRvrisaTvis. mgrZnobeloba -
72.9–94.5% da specifiuroba- 50.6–83.8% maRali riskis jgufSi. gamoTvlebisas
Secdomebis minimumamde Semcireba ramdenime parametris erTdrouli
gamoyenebiTa da dinamikaSi gansazRvriTaa SesaZlebeli. gestaciur asakTan
SedarebiT patara zomis nayofis dasadgenad yvelaze zusti diagnostikuri
maCveneblebia nayofis muclis garSemoweriloba da nayofis savaraudo wona. me-10
percentilze qveviT muclis garSemoweriloba mqone maRali riskis jgufis qalebSi
SesaZlebelia me-10 percentilze qveviT wonis mqone axalSobilis dabadebis
prognozireba. am prognozis mgrZnobeloba iqneba 72.9–94.5% da
specifiuroba50.6–83.8%.. nayofis savaraudo wonis Sesaxeb Sesabamisi
monacemebi: mgrZnobeloba- 33.3–89.2% da specifiuroba- 53.7–90.9%. Chang
et al. mier Catarebuli sistematiuri analizis mixedviT, me-10° percentilis zRvars
hqonda saukeTeso mgrZnobeloba da specifiuroba. nayofis ganviTarebis
maCveneblebis ( muclis garSemoweriloba da nayofis savaraudo wona) mravaljerad
gansazRvras aqvs ufro meti mniSvneloba, vidre erTjerad maCveneblebs nayofis
saSvilosnoSida ganviTarebis Seferxebisa da cudi perinataluri Sedegebis
prognozirebis mxriv. Tumca zrdis Seferxebis diagnostikis mizniT mxolod zrdis
maCveneblebis gamoyenebam ( gansakuTrebiT roca skanirebebes Soris intervali aris
or kviraze naklebi) SeiZleba ganapirobos didi raodenobiT cru dadebiTi rezultatebi.
nayofis biometriis cxrilebi farTod gamoiyeneba nayofis zrdis tempis Sesafaseblad.
Tumca mxolod nayofis ganviTarebis maCveneblebis mravaljeradi gansazRvris
safuZvelze miRebul grafikebs SeuZliaT sworad gamosaxon nayofis zrda.

The investigation and management of the small for gestational age fetus. Royal
College of Obstetricians and Gynaecologists. November 2002
 Vandenbosche RC, Kirchner JTR. Intrauterine growth retardation. Am Fam
Physician. 1998 Oct 15;58(6):1384-90

Chang TC, Robson SC, Boys RJ, Spencer JA. Prediction of the small for gestational
age infant: which ultrasonic measurement is best? Obstet Gynecol. 1992
80(6):1030-8.

nayo f i s z r d i s Sef er xebi s

nayo f i s z r d i s Sef er xebi s
d i agno z i s d ad as t u r eba
• eqo s ko pi u r ad mo c emu l i ges t ac i u r i
vad i s aT vi s mc i r e mas i s nayo f i s
d i agno s t i r ebi s Semd eg s aWi r o a mo xd es
d i f er enc i r eba:
 nayo f i s z r d i s Sef er xebas a
d i agno z i s d ad as t u r eba
• d i f er enc i r ebi s mi z ni T u pi r at es o ba kvl evi s
bi o f i z i ku r d a ar a bi o met r u l t es t ebs
eni WebaT
• bi o met r u l i t es t ebi s s aSu al ebi T Ses aZl ebe-
l i a nayo f i s s avar au d o wo ni s , d a ar a mi s i
md go mar eo bi s gans az Rvr a

 d a ko ns t i t u c i u r ad mc i r e z o mi s • bi o f i z i ku r i t es t ebi s s aSu al ebi T ki

nayo f ebs So r i s Ses aZl ebel i a nayo f i s md go mar eo bi s d a ar a
s avar au d o wo ni s Sef as eba

 aucilebelia biometriul ( zomebis gansazRvra) da biofizikur testebs ( nayofis

mdgomareobis gansazRvra) Soris sxvaobis zusti codna. biometriuli testis mizania
zomebis da Semdgomi gazomvis mere, nayofis zrdis prognozireba, magram ara nayofis
gankuTvnilia nayofis mdgomareobis Sesafaseblad da ara nayofis zomebis dasadgenad .
zogierT biofizikur tests aqvs SezRuduli diagnostikuri da prognostuli Rirebuleba.
mag. amnionuri siTxis moculobisa da saSvilosnos arteriis doplerometrias aqvs
minimaluri diagnostikuri da prognosturi Rirebuleba. miuxedavad dadebiTi
urTierTkavSirisa sanayofe wylis moculobis gansazRvrasa da neonatalur morfometrias Soris,
cru-dadebiTi pasuxis albaToba mainc maRalia.

nayo f i s z r d i s Sef er xeba

ant enat al u r i mo ni t o r i ngi
• nayo f i s z r d i s Sef er xebi s eWvi s
SemT xvevaSi nayo f i s mo ni t o r i ngi s
o pt i mal u r i meT o d ebi j er j er o bi T ar
ar i s d ad geni l i
• nayo f i s mo ni t o r i ngi s mi z ni T mo wo d e-
bu l i a kvl evi s bi o f i z i ku r i meT o d ebi :
 bi o f i z i ku r i pr o f i l i
 ar as t r es u l i t es t i
 d o pl er o gr af i a
nayo f i s z r d i s Sef er xeba
ant enat al u r i mo ni t o r i ngi
• ant enat al u r i mo ni t o r i ngi s s aSu al ebi T
Ses aZl ebel i a gaec es pas u xi Seki T xvebs :
 Sei nar Cu nebs T u ar a nayo f i s i c o c xl i s u nar i -
ano bas i m gar emo Si s ad ac vi T ar d eba?
 r amd enad u s af r T xo a nayo f i s aT vi s s aSvi l o s no s
Si gni T d ar Cena?
 r amd enad u s af r T xo i qneba nayo f i s aT vi s mSo bi -
ar o bi s i nd u c i r eba d a naad r evi mSo bi ar o ba?

nayofis zrdis Seferxebis eWvis SemTxvevaSi nayofis monitoringis optimaluri meTodebi

jerjerobiT ar aris dadgenili. upiratesoba kvlevis biofizikur meTodebs eniWeba, romelTa
monacemebiT SesaZlebelia gaeces pasuxi SekiTxvas-janmrTelia Tu ara nayofi.
 The investigation and management of the small for gestational age fetus.
Royal College of Obstetricians and Gynaecologists. November 2002

bi o f i z i ku r i pr o f i l i

bi o f i z i ku r i pr o f i l i nayo f i s mo ni t o r i ngi s
s as ar gebl o meT o d i a, r ad gan mi s i s aSu al ebi T
Ses aZl ebel i a nayo f i s mwvave d a qr o ni ku l i
f i z i o l o gi u r i par amet r ebi s Sef as ebi s
ganxo r c i el eba
• amni o nu r i s i T xi s mo c u l o ba
• nayo f i s mo Zr ao bi T i aqt i vo ba
• nayo f i s t o nu s i
• nayo f i s s u nT qvi t i mo Zr ao ba
• ar as t r es u l i t es t i
.

nayofis biofizikuri profili (nbp) aris testi, romelic 30 wT-is ganmavlobaSi tardeba da Sefaseba
xdeba qulaTa sistemiT. is afasebs nayofis mdgomareobas moZraobiTi aqtivobis, sunTqviTi
moZraobebis, saSvilosnos tonusis da sanayofe wylis moculobis monitoringis gziT, aseve ktg-ze
aqseleraciis arsebobis saSualebiT. sanayofo wylebis daqveiTebuli moculoba daqveiTebuli
gorglovani filtraciis arapirdapiri niSania, rac qronikul hipoqsiaze nayofis Tirkmlebis sapasuxod
xdeba. nayofisBbiofizikuri profilis gansazRvra xdeba eqoskopiis saSualebiT qulobrivi
SefasebiT. 0 ( ar aris) da 2 (aris) Sefaseba eZleva 4 cvladidan TviToeuls. maqsimalurad SesaZlo
Sefaseba aris 8 arastresuli testis gareSe an 10 masTan erTad. biofizikuri profili gamoiyeneba
rogorc intervaluri testi doplerometriebs Soris an roca doplerometriuli kvlevis warmoeba ver
xerxdeba.

ar as t r es u l i t es t i
• nayo f i s mo Zr ao bi s s apas u xo d nayo f i s
gu l i s c emi s c vl i l ebi s Sef as eba
• r eaqt i u l i ar as t r es u l i t es t i
gu l i s xmo bs :
 20wT -Si nayo f i s s u l mc i r e 2 an met i
mo Zr ao bi s s apas u xo d :
nayo f i s gu l i s c emi s aCqar ebas s u l mc i r e
15 d ar t ymi T
aqc el er ac i i s xangr Zl i vo ba 15-20wm

arastresuli testis upiratesobebi: ar aris Zviri, misi gamoyeneba martivia, ar aris ukuCvenebebi.
arastresuli testis nakli: gvian iZleva hipoqsiis/acidosis prognozirebas, saWiroebs ganmeorebiT
Catarebas kviraSi orjer maRali riskis jgufis qalebisTvis, miuTiTebs mxolod mwvave hipoqsiaze-
iZleva SezRuduli raodenobiT informacias nayofis qronikul hipoqsiaze, naklebad sarwmunoa
mcire vadebze, 85%-s eqneba reaqtiuli arastresuli testi orsulobis 28-32 kvirebSi.
oTxi farTo klinikuri kvlevis analizis monacemebi araviTar safuZvels ar iZleva imisa, rom
antenataluri arastresuli ktg gamoyenebul iqnas rogorc damatebiTi meTodi nayofis mdgomareobis
Sesafaseblad maRali riskis faqtoris ararsebobis SemTxvevaSi. garda amisa, ar iqna aRmoCenili
mniSvnelovani gavlena sakeisro kveTis sixSireze, dabal qulebze apgaris Skalis mixedviT,
axalSobilis nevrologiur darRvevebze, axalSobilTa intensiuri Terapis ganyofilebaSi
hospitalizaciaze. Tumca 3-jer metad gaizarda perinataluri sikvdiloba.
 Parer JT, King T. Fetal heart rate monitoring: is it
salvageable? Am J Obstet Gynecol. 2000 Apr;182(4):982-
7

The investigation and management of the small for gestational age

fetus. Royal College of Obstetricians and Gynaecologists.
November 2002

mo d i f i c i r ebu l i bi o f i z i ku r i pr o f i l i

• mo d i f i c i r ebu l i bi o f i z i ku r i pr o f i l i s
s aSu al ebi T f as d eba:
 s anayo f o s i T xi s mo c u l o ba
 ar as t r es u l i t es t i
• o r ko mpo nent i ani nayo f i s bi o f i z i ku r i
pr o f i l i s d i agno s t i ku r i ef eqt u r o ba
i s eT i vea, r o go r c xu T ko mpo nent i ani s

modificirebuli nayofis biofizikuri profiliT xdeba mxolod 2 parametris Sefaseba :

arstresuli testi da sanayofe wylebis raodenoba.
sanayofo siTxe nayofis irgvliv araswori formis jibeebis saxiT aris Tavmoyrili. arsebobs
sanayofo siTxis moculobis Sesafasebeli ori meTodika: pirveli meTodikis saSualebiT
isazRvreba yvelaze didi jibis vertikaluri zoma. am meTodikis gamoyenebiT, jibis sigrZe
2-8sm. identificirdeba rogorc norma, 2-ze naklebi rogorc sanayofo wylebis simcire, xolo
>8, rogorc siWarbe. meore meTodikis saSualebiT sazRvraven sanayofo siTxis
moculobis indeqss. misi saSualebiT xdeba sanayofe wylis saerTo moculobis raodenobrivi
gansazRvra saSvilosnos oTx kvadrantSi aRmoCenili jibeebis yvelaze didi vertikaluri
zomebis SejamebiT. III trimestrSi normaSi sanayofo siTxis indeqsi 10-25sm-is toli unda
iyos.
nayofis biofizikuri profili tipiurad tardeba kviraSi erTxel an orjer. ufro xSiri- yoveldRiuri
testirebis Cvenebas warmoadgens: nayofis zrdis mwvave Seferxeba ( xuT percentilze naklebi),
mwvave mcirewylianoba, Wiplaris arteriaSi uaryofiTi an reversuli sisxlisdinebis siCqre da
saeWvo biofizikuri profili.

Robert Liston,Vancouver BC, Joan Crane, Foetal health surveillance in labour.,

SOGC Clinical Practice Guidelines. No. 112,April 2002

Stuart Campbell, Christoph Lees, Obstetrics By Ten Teachers, 17th edition

 Robert Liston,Vancouver BC, Joan Crane, Foetal health surveillance in labour.,
SOGC Clinical Practice Guidelines. No. 112,April 2002

d o pl er o met r i a
• ar ai nvaz i u r i kvl evi s meT o d i a
• s aSvi l o s no s , pl ac ent i s a d a nayo f i s
s i s xl Zar Rvebi s vi z u al i z ac i i s a d a
maT Si s i s xl i s d i nebi s Sef as ebi s meT o d i a
• gamo i yeneba d ed i s a d a nayo f i s
hemo d i nami ki s Ses af as ebl ad
• s kr i ni ngu l i meT o d i s s axi T Cat ar eba
d abal i r i s ki s o r s u l ebSi ar ar i s
r eko mend i r ebu l i

praRis universitetis avstrielma fizikosma kristian doplerma aRmoaCina fizikuri movlena,

romlis safuZvelze SesaZlebeli gaxda moZravi obieqtidan, magaliTad eriTrocitebidan
areklili ultrabgeriTi signalis speqtraluri asaxva ekranze. dopleris meTodis daxvewis
Sedegad, feradi dopleris gamoyenebiT SesaZlebeli gaxda realuri reJimSi deda-placenta-
nayofis yvela funqcionalur rgolSi Hhemodinamikis Sefaseba. mag. sisxli romelic
transduqtorisaken moZraobs wiTeli ferisaa da rac ufro kaSkaSaa, miT ufro maRalia
sisxlisdinebis siCqare; raodenobrivi informacia nebismier sisxlZarRvSi sisxlisdinebis
siCqaresa da sisxlZarRvis winaRobis Sesaxeb miiReba speqtraluri gamokvlevebis
saSualebiT.

d o pl er o met r i a
• ns z S eWvi s ar s ebo bi s SemT xvevaSi Wi pl ar i s ar t er i i s
d o pl er o met r i a d i agno s t i ki s yvel az e s ar wmu no meT o d i a
• u pi r at es o ba eni Weba Wi pl ar i s ar t er i ebSi s i s xl i s
d i nebi s s i Cqar i s Sef as ebas
• s aSvi l o s no s ar t er i i s d a Wi pl ar i s veni s
d o pl er o met r i as gaaCni a Sez Ru d u l i d i agno s t i ku r i
Ri r ebu l eba
• Wi pl ar i s ar t er i i s d o pl er o met r i a au mj o bes ebs
per i nat al u r gamo s aval s (A)
 axal So bi l T a avad o ba mc i r d eba 29%,
 per i nat al u r i s i kvd i l o ba mc i r d eba 38%-
38%-i T
• Wi pl ar i s ar t er i i s d o pl er o met r i a mni Svnel o vnad
aqvei T ebs mSo bi ar o bi s i nd u qc i i s s i xSi r es
d o pl er o met r i a
• u pi r at es o ba eni Weba Wi pl ar i s ar t er i ebSi
s i s xl i s d i nebi s s i Cqar i s Sef as ebas c o mmo nl y
i ns o nat ed
• Wi pl ar i s ar t er i i s d o pl er o met r i a
au mj o bes ebs per i nat al u r gamo s aval s ,
axal So bi l T a avad o ba mc i r d eba 29%,xo l o
ba38%-i T (A)
per i nat al u r i s i kvd i l o ba38%-
• Wi pl ar i s ar t er i i s d o pl er o met r i a
mni Svnel o vnad aqvei T ebs mSo bi ar o bi s i nd u qc i i s
s i xSi r es
• s aSvi l o s no s ar t er i i s d a Wi pl ar i s veni s
d o pl er o met r i as gaaCni a Sez Ru d u l i
d i agno s t i ku r i Ri r ebu l eba
sistematuri kvlevis meta-analiziT miRebul iqna sarwmuno mtkicebulebebi imisa, rom maRali
riskis nayofebSi Wiplaris arteriis sisxlisdinebis doplerometriis saSualebiT SesaZlebeli gaxda
perinataluri sikvdilobisa da avadobis sarwmuno Semcireba. aseve sagrZnoblad Semcirda
antenataluri hospitalizaciisa da samSobiaro moqmedebis induqciis sixSirec. sisxlis dinebis
anomaluri cvladebis gamovlenis safuZvelze ganxorcielebuli Carevebi amcireben perinatalur
periodSi sikvdilobas 38%-iT maRali riskis mqone orsulobaTa jgufSi ( sandoobis intervali 15-
55%).(I-A)
kvlevaSi, sadac Sedarebuli iyo nayofis guliscemis monitoringi, biofizikuri profili da Wiplaris
arteriis doplerometria, aRiniSneboda, rom mxolod Wiplaris arteriis doplerometrias gaaCnia
perinataluri gamosavlis prognostuli Rirebuleba gestaciur asakTan SedarebiT patara zomis
nayofis dros. doplerometriis gamoyenebas Tan ar sdevs Carevebis zrda, radgan cru-dadebiTi
testebis raodenoba mcirea. aRsaniSnavia, rom Wiplaris arteriis doplerometriis skrininguli
gamoyeneba yvela orsul qalSi ar aris saWiro. dResdReobiT Wiplaris doplerometria aSkarad
efeqturia nayofis zrdis SeferxebiT an hipertenzia/preeklamfsiiT garTulebuli orsulobebis dros.

d o pl er o met r i a
• T u d o pl er o met r u l i maCvenebl ebi no r mal u r i a, a,
maSi n al baT o ba i mi s a,a, r o m mo c emu l i ges t ac i -
u r i as aki s aT vi s pat ar a nayo f i ar gani c d i s
s aSvi l o s no s Si d a z r d i s Sef er xebas Zal z ed
maRal i a
• d o pl er i s no r mal u r i maCvenebl ebi s d r o s
ges t ac i u r as akT an Sed ar ebi T pat ar a z o mi s
nayo f i s mo ni t o r i ngi u nd a t ar d ebo d es
ambu l at o r i u l ad , kvi r aSi o r j er
• Wi pl ar i s ar t er i aSi s i s xl i s d i nebi s d i as t o -
l u r i s i Cqar i s r ever s u l i an nu l o vani t i pi
nayo f i s s agangaSo md go mar eo baz e mi u T i T ebs

sisxlisdinebis doplerogramis Sefasebis ori meTodi arsebobs: raodenobrivi da xarisxobrivi.

sameano praqtikaSi farTo gamoyeneba pova xarisxobrivma analizma romelTa Soris yvelaze
xSirad gamoiyeneba sistolo-diastoluri Sefardeba. Tumca, diastoluri sisxlisdinebis arseboba
bevrad ufro mniSvnelovania klinikuri TvalsazrisiT, vidre sistolo-diastoluri Sefardebis absoluturi
sididis maCvenebeli Wiplaris arteriis nulovani da reversuli sisxlis dineba aris feto-placentaruli
sisxlismimoqcevis kritikuli darRvevis niSani, romelsac 3-7 dRis ganmavlobaSi mohyveba
nayofis antenataluri sikvdili. ATu eqoskopiuri maCveneblebi da Wiplaris arteriis doplerometriis
Sedegebi normaluria, maSin nayofis mcire zoma mimdinare orsulobisTvis normas warmoadgens.
mtkicebulebebi imaze miuTiTeben, rom aseTi nayofis ambulatoriuli marTva sruliad usafrTxoa da
maTze unda ganxorcieldes doplerometriuli monitoringi 2 kviraSi erTxel da ara ufro xSirad.
kvlevebma aCvenea, rom ufro xSirad ganxorcielebulma monitoringma gamoiwvia naadrevi
mSobiaroba da mSobiarobis ufro meti induqcia neonataluri avadobis sxvaobis gareSe.
damtkicebulia, rom nayofisaTvis usafrTxoa sisxlis dinebis ganmeorebiTi gamokvlevis Catareba 2
kviris SualediT.

Fetal Health Surveillance In Labour. SOGC Clinical Practice

Guidelines NO. 112 2002
.
.

The investigation and management of the small for gestational age fetus.
Royal College of Obstetricians and Gynaecologists. November 2002

nayo f i s z r d i s Sef er xeba

mar T va
nayo f i s z r d i s Sef er xeba
• nayo f i s z r d i s Sef er xebi s mku r nal o bi s
er T ad er T i ef eqt u r i meT o d i a
mSo bi ar o ba ar aef eqt u r i
• wo l i T i r eJi mi
• ant enat al u r per i o d Si nayo f i s z r d i s • as pi r i ni
Sef er xebi s s pec i f i ku r i s as ar gebl o • ho r mo nebi
med i kament u r i mku r nal o bi s Ses axeb • J angbad i
mt ki c ebu l eba d Rei s aT vi s ar mo i po veba • gl u ko z a
• vi t ami nebi
• met abo l i t ebi
• t o ko l i t i kebi
• kal c i u mi s ar xi s
bl o kat o r ebi
mar T va
ef eqt u r i
• T ambaqo s wevi s akr Zal va
• kvebi s mi er i d anamat ebi
s akvebi s d ef i c i t i s d r o s
• mal ar i i s mku r nal o ba
• u s i mpt o mo baqt er i u r i i s
mku r nal o ba
• pr eekl amf s i i s r i s ki s
d r o s as pi r i ni
• mSo bi ar o baT a So r i s
i nt er val i s 2 wl amd e
gaz r d a

samwuxarod, nzS mravali mizezi ar eqvemdebareba antenatalur mkurnalobas.

dRevandel dRes perinataluri RonisZiebaTa umetesoba, romelic mimarTulia nayofis zrdis
gaumjobesebisa da nayofis distresis ganviTarebis Tavidan acilebisaken, ar aumjobesebs
perinatalur gamosavls.
nayofis zrdis Seferxebis mZime xarisxis da nayofis seriozuli anomaliebis
SemTxvevaSi, mkurnalobis rekomendirebuli meTodia gadaudebeli mSobiaroba. Tu
adgili aqvs nayofis saSvilosnosSida ganviTarebis Seferxebis kompensirebul stadias,
saWiroa nayofis mdgomareobis perioduli monitoringi.
gamokvlevis mizania nayofisaTvis saSiSi mdgomareobis drouli dadgena. aseT
SemTxvevebSi gadaudebeli naadrevi mSobiarobis Catareba aris saukeTeso arCevani
nayofis sicocxlis SesanarCuneblad da daavadebis asacileblad, vidre orsulobis
prolongireba, roca intrauterinuli yofna ufro saSiSi xdeba.

d as kvna
• s kr i ni ngi
gr avi d o gr ama
• d i agno s t i ka
u l t r abger i T i bi o met r i a
• mo ni t o r i ngi
d o pl er o met r i a
• mar Tva
d r o u l i mo mSo bi ar eba o pt i mal u r
vad az e s aT anad o meT o d i T

SOGC, 2002

.
antenataluri gamokvlevebis sixSire unda Seesabamebodes asfiqsiis savaraudo risks an
maT praqtikul aucileblobas pacientisTvis. magaliTad, pacientisTvis, romelic aRniSnavs
nayofis moZraobis droebiT Semcirebas, erTi standartuli gamokvlevis Catareba
sakmarisia. roca davrwmundebiT, rom nayofi rigzea, sxva risk-faqtorebi ar aris, SeiZleba
Cveulebriv antenatalur movlaze gadasvla. antenataluri gamokvlevebis sixSire unda
Seesabamebodes riskis dones. im SemTxvevebSi, roca riski jer kidev aris, gamokvlevis
gagrZeleba saWiroa kviraSi erTxel an orjer. (II-3В). Tumca, SeiZleba aucilebeli gaxdes
antenataluri gamokvlevis Catareba yoveldre (an ufro xSirad), rom ganisazRvros
mSobiarobis vada da gestaciuri asakis maqsimaluri gazrda da Tavidan aviciloT
mniSvnelovani daavadebebi dRenaklul axalSobilebSi. (III-C) ( magaliTad, mZime
preeklamfsiis dros)

The investigation and management of the small for gestational

age fetus. Royal College of Obstetricians and Gynaecologists.
November 2002

Fetal Health Surveillance In Labour SOGC Clinical Practice

Guidelines NO. 112. 2002

i z o i muni z ac i a r ez us -s i s t emi T
r ez u s -s i s t emi s ant i genebi

• s i s xl i s Rh s i s t ema Sed geba C, c, D,

E d a e ant i genebi s agan
• Rh(D) d ad ebi T i s i s xl i s ku T vni l eba-
aqvs Rh(D) ant i geni (60%)
• Rh(D) u ar yo f i T i s i s xl i s ku T vni l eba-
ar aqvs Rh(D) ant i geni (15%)

1940 wels K.Landsteiner-isa da A.Wiener-is mier eriTrocitebSi aRmoCenil iqna

cilovani fraqcia, romelsac antigenuri Tvisebebi gaaCnda. am antigens ewoda D-faqtori,
Rh-faqtori. SemdgomSi dadgenil iqna, rom rezus-faqtori SesaZlebelia iyos leikocitebSi,
TrombocitebSi da qsovilebis sxva ujredebSi. D-faqtoris garda eriTrocitebSi
aRmoCenilia sxva saxis rezus-

+antigenebic -C da E, romlebic Tvisobrivad gansxvavdebian erTmaneTisagan. antigeni

C aRiniSneba adamianTa 70%-is sisxlSi, xolo E-30%. sisxli iTvleba rezus –uaryofiTad,
Tu masSi ar aris rezus-antigenebis samive saxeoba. rezus-uryofiTi sisxlis kuTvnileba
xSiria kavkasielebSi da daaxloebiT 15%Seadgens. sxvadasxva populaciaSi is
Semdegnairad meryeobs: baskebi-30-35%, finelebi-10-12%, afrikel amerikelebSi-8%,
indo-evrazielebSi-2% da sxv. dReisaTvis identificirebulia wiTeli sisxlis 400-mde
antigeni. zogierT maTgans gaaCnia mniSvnelovani imunologiuri da genetikuri
mniSvneloba, mag. ABO, zogi ki imdenad iSviaTia, rom maTi klinikuri mniSvneloba
Zalze uniSvneloa. sisxlis bankebSi sisxlis identificireba xdeba ABO da RH sistemis
antigenebze.

terminebi Rh-dadebiTi da Rh-uaryofiTi, romelic ase farTed gamoiyeneba, srulyofilad ar

asaxavs antigenur statuss. mag qali SesaZlebelia miCneul iqnas Rh(D) uaryofiTad,
maSin roca is SesaZlebelia C antigenis matarebeli iyos.

i z o i muni z ac i a r ez u s -s i s t emi T

• o r s u l i s Rh(D) al o i mu ni z ac i a
vi T ar -d eba r o go r c o r s u l i s
hu mo r al u r i i mu nu r i pas u xi
nayo f i s Rh(D) d ad ebi T i
er i T r o c i t ar u l i ant i genebi s
mi mar T
• d ed i s Rh(D) al o i mu ni z ac i a nayo f i s
er i T r o bl as t o z i s a d a
axal So bi l i s hemo l i z u r i
d aavad ebi s ganvi T ar ebi s mi z ez i a

dedisa da nayofis sixlis SeuTavseblobis SemTxvevaSi nayofis eriTrocitebis dedis

sisxlismimoqcevaSi SeRweva SeiZleba gamoiwvios nayofis eriTrocitebis
sawinaaRmdego pasuxi. izoimunizacias iwvevs nayofis eriTrocitebis urTierTqmedeba
dedis imunokompetentur ujredebTan, rasac Tan mosdevs specifikuri antisxeulebis
gamomuSaveba, romelic gadis placentarul bariers da iwvevs nayofis eriTrocitebis daSlas.
hemolizuri daavadeba SesaZlebelia ganviTardes sxvadasxva eriTrocitaruli antigenebiT
SeuTavseblobis SemTxvevaSi (mag.kelis, dafis, c,s,ABO, RH-sistemis da sxv).

i z o i mu ni z ac i a r ez u s -s i s t emi T
mi z ez ebi

• nebi s mi er i o r s u l o bi s ganmavl o ba-

Si t r ans pl ac ent ar u l ad f et o ma-
t er nal u r i s i s xl i s d ena
• Rh(D) d ad ebi T i s i s xl i T
ko nt ami ni r ebu l i nems i T i neqc i a
• Rh(D) d ad ebi T i s i s xl i s u nebl i e
t r ans f u z i a

 transplacentaruli feto-maternuli (fmt) transfuzia iTvleba ZiriTadad yvela Rh(D)

aloimunizaciis mizezad. nayofis eriTrocitebis minimaluri raodenoba (0,1ml)
TiTqmis yvela orsulobis dros xvdeba dadis sisxlismimoqcevaSi. sisxlis es
minimaluri raodenoba sakarisia izoimunizaciis ganviTarebisaTvis , rac 1964wels
dadasturebul iqna G.K.Cohen-is mier . fetomaternuli spontanuri transfuziis
sixSire da moculoba matulobs gestaciur asakTan erTad da maqsimus
mSobiarobis procesisaTvis aRwevs. fetomaternuli transfuziis riski matulobs
TviTnebiTi abortebis, eqtopiuri orsulobis, invaziuri saSvilosnosSida
procedurebis, nayofis Tavze mobrunebis, sakeisro kveTis, nayofis sikvdilis,
orsulobis periodSi sisxlisdenis dros. pirveli orsulobis dros izoimunizaciis
ganviTarebis SesaZlebloba mcirea, savaraudod Rh-uaryofiTi qalis
izoimunizaciis albaToba Rh-dadebiTi axalSobiliT mSobiarobisas 16%-ia, aqedan
2%- mSobiarobis momentisaTvis, 7%-mSobiarobidan 6 Tvis Semdeg da 7%-
sensibilizirebulia.
 ფეტო-მატერნული სისხლისდენა
რისკ-ფაქტორები
• ტრავმული მშობიარობა
• საკეისრო კვეთა
• პლაცენტის ხელით მოცილება
• ნაყოფის ანტე- და ინტრანატალური სიკვდილი
• მუცლის ტრავმა ორსულობის მესამე ტრიმესტრში
• მშობიარობა ტყუპი ნაყოფით
• ნაყოფის წყალმანკი
შენიშვნა: ფეტომატერნული სისხლისდენა >4მლ

slaidze CamoTvlili klinikuri SemTxvevebi, romlebic asocirebulia fms

momatebul riskTan, rac niSnavs rom am SemTxvevaSi fms >4ml. 99%
SemTxvevaSi fms <4ml.

i z o i muni z ac i a r ez u s -
s i s t emi T
• pi r vel ad i i munur i pas uxi (s ens i bi l i z ac i a)-
o r s u l i s o r gani z mSi ant i geni s pi r vel ad i
SeRwevi s Semd eg war mo i qmneba IgM
• meo r ad i i munur i pas u xi -ant i geni s Semd go mi
z emo qed ebi s as war mo i qmneba ant i s xeu l ebi -
IgG,IgE,IgD,IgA
• mc i r e z o mi s gamo pl ac ent aSi gad i s d a
nayo f amd e aRwevs mxo l o d IgG ant i s xeu l i
.

 orsulobis 30 dRis vadaze Rh(D) antigeni gamoixateba rogorc embrionis

eriTrocitaruli membranis nawili. nayofis eriTrocitebis dedis sisxlis mimoqcevaSi
moxvedris Semdeg viTardeba imunuri pasuxi mxolod im SemTxvevaSi, roca
rezus-uaryofiTi sisxlis kuTvnilebis mqone qali rezus-dadebiTi sisxlis mqone
nayofiT aris orsuli. pirveladi imunuri pasuxi viTardeba nela da misi serologiuri
gamovlena SesaZlebelia izoimunizaciidan 5-15kviris Semdeg. pirveladi imunuri
pasuxis ganviTareba dedis sisxlismimoqcevaSi moxvedrili nayofis sisxlis
moculobis garda (0,1ml), ramdenime faqtoris arsebobiTaa ganpirobebuli
(fetomaternuli transfuziis sixSire, dedisa da nayofis sisxlis ABO sistemiT
SeTavseba, homozigoturia Tu heterozigoturi nayofi D antigenis mixedviT da
sxv.). erTxel warmoqmnili antirezusuli antisxeulebi mTeli sicocxlis
 ganmavlobaSi rCeba da imunuri pasuxis intensivoba analogiuri antigenebTan
Semdgomi kontaqtis Semdeg Zlierdeba. izimunizaciis simZime damokidebulia
antisxeulebis saxeze. nayofis eriTroblastozis ganviTarebaSi wamyvan rols
arasruli antisxeulebi-Ig-G TamaSoben, romlebic Tavisuflad gadian placentaSi.
srul antisxeulebs -Ig-M gaaCniaT didi molekuluri masa da placentaSi praqtikulad
ar gadis.

i z o i muni z ac i a r ez us -
s i s t emi T
nayo f i s er i Tr o bl as t o z i
d ed i s IgG ant i s xeu l ebi s z emo qmed ebi T nayo f s u vi T ar d eba:
• er i T r o c i t ebi s hemo l i z i
• anemi a
• hi per bi l i r u bi nemi a
• qs o vi l o vani hi po qs i a d a ac i d o z i
• er i T r o po et i nebi s s i nT ez i s s t i mu l ac i a
• eqs t r amed u l ar u l i s i s xl war mo qni s ker ebi s
war mo qmna
• vi Tar d eba nayo f i s er i Tr o bl as t o z i

 dedis antirezus-antisxeulebi (Ig-G) moxvdeba ra nayofis sisxlismimoqcevis

sistemaSi iwvevs misi eriTrocitebis aglutinacias, SemdgomSi maT daSlas, romlis
drosac didi raodenobiT gamoiyofa arapirdapiri bilirubini, viTardeba anemia da
hiperbilirubinemia. sisxlZarRvovan qselSi dauSleli eriTrocitebi grovdeba
elenTaSi da fagocitebis gavleniT aseve ganicdis hemolizs. mocirkulire
arapirdapiri bilirubini iwvevs nayofis RviZlis funqciur umwifrobas, amasve
emateba RviZlSi eriTropoezis kerebis gaCena, rac saboloo jamSi xdeba RviZlSi
proteinebis sinTezis daqveiTebis, hipoproteinemiis, portaluri hipertenziis, ascitisa
da generalizebuli SeSupebis ganviTarebis mizezi. imunizaciis xarisxis mixedviT
nayofis hemolizuri daavadeba orsulobis nebismier vadaze, dawyebuli 22-
23kviridan da nebismier simwvaviT SeiZleba ganviTardes. ufro xSirad
viTardeba axalSobilTa hemolizuri daavadeba, dabadebidan ramdenime saaTSi an
dReSi. daavadebis simZimidan gamomdinare hemolizuri daavadeba SesaZlebelia
sxvadasxva formiT gamovlindes: anemiuri, siyviTlis da universaluri SeSupebis,
Tumca yvela formis dros gamoxatulia anemia. gansakuTrebiT aRsaniSnavia, rom
arapirdapiri bilirubini, romelic cximSi xsnadi nivTierebaa advilad aRwevs
 lipidebiT mdidar qsovilebSi, maT Soris Tavis tvinis birTvebSi da iwvevs e.w.
birTvovan siyviTles.

i z o i muni z ac i a r ez u s -
s i s t emi T
ant enat al ur i meTval yur eo ba

• s kr i ni ngi
• d ad as t u r eba
• mo ni t o r i ngi
• mar T va

 dReisaTvis ar arsebobs aloimunizirebul Rh(D) uaryofiTi sisxlis kuTvnilebis

orsulTa samarTvad mowodebuli specifiuri gaidlainebi. aloimunizirebul Rh(D)
uaryofiTi sisxlis kuTvnilebis mqone orsulTa marTva damokidebulia wina
orsulobis dros nayofTa dazianebis arsebobaze. miuxedavad imisa, rom
1960wlidan danergilia izoimunizaciis profilaqtikis meTodi Rh(D)
imunoglobulinis SeyvaniT, dedis aloimunizacia kvlav rCeba nayofis
eriTroblastozisa da axalSobilis hemolizuri daavadebis ganviTarebis mizezi.
Sesabamisi monitoringiTa da adeqvaturi intervenciis ganxorcielebiT SesaZlebelia
hemolizuri daavadebis warmatebuli mkurnaloba TiTqmis yvela SemTxvevaSi.

Pathogenesis and prenatal diagnosis of Rhesus (Rh) alloimmunization

Kenneth J Moise, Jr, MD ( topic last updated: January 15, 2008)

i z o i mu ni z ac i a r ez u s -s i s t emi T
ant enat al u r i meTval yu r eo ba
s kr i ni ngi
• pi r vel i ant enat al u r i
vi z i t i s d r o s :
o r s u l i s s i s xl i s j gu f i s a
d a r ez u s i s t i pi r eba
d ed i s r ez u s -u ar yo f i T i
s i s xl i s ku T vni l ebi s
SemT xvevaSi bavSvi s mami s
Rh(D) t i pi r eba
yo vel i o r s u l o bi s d r o s
yvel a Rh(D) u ar yo f i T i
o r s u l i s s kr i ni ngi
ant i s xeu l ebz e (Grade-IB)
 Rh(D) aloimunizaciis diagnozi damyarebulia dedis sisxlis SratSi anti-Rh(D)
antisxeulebis deteqciaze. Rh(D) tipireba da antisxeulebze skriningi unda
ganxorcieldes pirveli antenataluri vizitis dros. Tu mama Rh(D)-dadebiTia,
SemdgomSi unda dadgindes misi zigoturoba, xolo Tu mama Rh(D)-uaryofiTia,
maSin Semdgomi monitoringi saWiro ar aris. Tu testi antisxeulebze iyo uaryofiTi,
maSin ganmeorebiTi testireba antisxeulebze unda ganxorcieldes orsulobis 28
kviris vadaze da mSobiarobis dros. antisxeulebis dadebiTi titri ganixileba rogorc
skrininguli testi, iseTive, rogorc sisxlis SratSi alfa-fetoproteinis skriningi nervuli
milis defeqtis gamovlenis mizniT. Rh-antisxeulebze dadebiTi testi niSnavs, rom
nayofi imyofeba hemolozuri daavadebis ganviTarebis riskis qveS da ara imas,
rom hemolizuri daavadeba ukve arsebobs an aucileblad ganviTardeba. dadebiTi
testis SemTxvevaSi saWiroa Semdgomi diagnostikuri RonisZiebebis
ganxorcieleba.

i z o i muni z ac i a r ez us -s i s t emi T
ant enat al u r i meTval yu r eo ba
s kr i ni ngi
• Rh(D)-ant i s xeu l ebi s d i agno s t i ki s mi z ni T
gamo i yeneba ar api r d api r i ku mbs i s t es t i
• ku mbs i s t es t i gamo i yeneba
 al o i mu ni z ac i i s ar s ebo bi s d et eqc i i s mi z ni T
 al o i mu ni z ac i i s xar i s xi s d as ad genad
• ant i -Rh(D) ant i s xeu l ebi s d et eqc i i s mi z ni T
avt o mat i z i r ebu l i enz i mat u r i meT o d ebi s
gamo yeneba ar ar i s r eko mend i r ebu l i

 diagnostikis sizuste damikidebulia antisxeulebis deteqciisaTvis gamoyenebuli

meTodebis sizusteze. antisxeulebis diagnostikis mizniT ZiriTadad kumbsis
arapirdapiri testi gamoiyeneba, romelic antisxeulebis gamovlenis yvelaze zust
meTods warmoadgens. arapirdapiri kumbsis testi gamoiyeneba ara marto
antisxeulebis gamovlenis, aramed aloimunizaciis xarisxis dadgenis mizniTac.
arapirdapiri kumbsis tests Rh(D) sensibilizirebuli qalebis marTvis Rirebulebac
gaaCnia. pirdapiri kumbsis testi gamoiyeneba axalSobilTa sisxlSi dedis antirezus
antisxeulebis deteqciis mizniT. Tumca, zogierT SemTxvevaSi, orsulobis adreul
vadaze, roca qali sensibilizirebulia arapirdapiri kumbsis testi uaryofiTia maSin,
roca pirveladi imunuri pasuxi ganxorcielebulia da SemdgomSi, orsulobis
mogvianebiT vadaze anti-D antisxeulebi gamomuSavdeba. Rh-antisxeulebis
 skriningisaTvis avtomatizirebuli enzimaturi meTodebis gamoyeneba ar aris
rekomendirebuli, radgan es teqnikebi naklebad zustia, vidre manualuri meTodebi
da iSviaT SemTxvevaSi axdens klinikurad umniSvnelo (araarsebiTi)
antisxeulebis deteqcias.

i z o i muni z ac i a r ez us -s i s t emi T
ant enat al ur i meT val yur eo ba
mo ni t o r i ngi
T u pi r vel i ant enat al u r i vi z i t i s d r o s :
• ant i s xeu l ebz e s kr i ni ngi u ar yo f i T i a, maSi n
ant i s xeu l ebz e s kr i ni ngi u nd a ganmeo r d es :
 o r s u l o bi s 28 kvi r i s vad az e
 mSo bi ar o bi s d r o s
• T u ant i s xeu l ebi s t i t r i d ad ebi T i , maSi n
ganmeo r ebi T i t es t i r eba ant i s xeu l ebz e t ar d eba:
 o r s u l o bi s 20 kvi r i s Semd eg 2-4kvi r aSi er T xel

miuxedvad imisa, rom anti_D imunoglobuliniT profilaqtika danergilia da viTardeba,

dedis aloimunizacia kvlav rCeba nayofisa da axalSobilis hemolizuri daavadebis mizezi.
Sesabamisi antenataluri meTvalyureobis ganxorcielebiT SesaZlebelia hemolizuri
daavadebis deteqcia da mkurnaloba. pirveli orsulobis marTva gansxvavebulia meore da
Semdgomi orsulobis marTvisagan. Tu arapirdapiri kumbsis titri ≤1:8 rekomendirebulia
yovelTviuri retestireba orsulobis 24 kviris vadamde, Semdeg ki mSobiarobamde 2
kviraSi erTxel. Tu titri kritikulia-1:16 or 1:32 unda ganxorcieldes nayofis anemizaciis
xarisxis deteqcia.

i z o i muni z ac i a r ez us -s i s t emi T
ant enat al u r i meTval yur eo ba
mo ni t o r i ngi
• T u ant i s xeu l ebi s t i t r i
kr i t i ku l i a an aRemat eba kr i t i ku l s
s aWi r o a d ad gi nd es nayo f i s
anemi z ac i i s xar i s xi
• kr i t i ku l t i t r ad mi Cneu l i a ant i -D
ant i s xeu l ebi s t i t r i 8-d an 32-md e
  antisxeulebis titri asaxavs sisxlis Sratis im maqsimalur ganzavebas, romlis drosac
kidev xdeba sisxlis SratSi damatebuli rezus dadebiTi eriTrocitebis hemolizi.
antisxeulebis titris mateba nayofis hemolizuri daavadebis ganviTarebis cud
prognostul niSnad iTvleba. kritikul titrad miCneulia anti- D antisxeulebis titri,
romelic asocirebulia nayofis SeSupebis riskTan. samedicino centrebis
umravlesobaSi kritikul titrad miCneulia titri 8-sa da 32 Soris. kritkul titrze
maRali maCvenebli SemTxvevaSi matulobs riski nayofis mwvave hemolizuri
daavadebis ganviTarebisa.

i z o i muni z ac i a r ez us -s i s t emi T
ant enat al ur i meT val yur eo ba
mo ni t o r i ngi
• nayo f i s anemi i s s i mwvavi s Sef as eba
 exo s kani r eba
 d o pl er o met r i a
 T avi s u f al i f et al u r i d nm
 amni o c ent ez i
 ko r d o c ent ez i
DNA

aRsaniSnavia, rom antisxeulebis titri sarwmunod ar axdens anemiis simwvavis

prognozirebas, amitom kritikuli titris arsebobis SemTxvevaSi saWiroa Semdgomi
intervenciebis Catareba, raTa dadgindes nayofis anemizaciis xarisxi. Tu wina orsulobis
dros axalSobils aReniSneboda wyalmanki, anemia, maSin Semdgomi osulobis dros
nayofis anemizaciis ganviTareba ueWvelia. amis gamo nayofis anemiis simwvavis
Sefaseba iwyeba orsulobis 18 kviris vadidan. anemizaciis xarisxi warmoadgens
Semdgomi intervenciebis da orsulobis marTvis ganmsazRvrel faqtors. nayofis mwvave
anemiad iTvleba heatokriti <30%. nayofis mwvave anemia warmoadgens Carevis
Cvenebas, vinaidan igi saboloo jaSi gulis ukmarisobas iwvevs.
 i z o i muni z ac i a r ez us -s i s t emi T
anemi z ac i i s xar i s xi s Sef as eba
exo s kani r eba

• mo mat ebu l i a u l t r as o no gr af i u l i par amet r ebi :

pl ac ent i s s i s qe
Wi pl ar i s venebi s d i amet r i
Rvi Zl i s z o ma
el enT i s z o ma
s anayo f o wyl ebi
Seni Svna: kl i ni ku r i pr aqt i ki s aT vi s maT i
s ar wmu no eba ar ar i s d amt ki c ebu l i

anemiis simwvavis xarisxis dasadgenad rutinulad mowodebuli orjeradi exoskopiuri

kvleva ar aris sakmarisi. is ar warmoadgens anemizaciis xarisxis dadgenis saukeTeso
meTods, vinaidan nayofis wyalmankis vizualizacia SesaZlebli xdeba mxolod maSin, roca
nayofis hemoglobinis done mocemuli gestaciuri asakisaTvis <7mg/l-ze da intervenciebis
dawyeba dagvianebulia. mravali ultrasonografiuli parametri gamoiyeneba fetaluri
anemiis xarisxis dasadgenad, romelic anemizaciis simwvavis mixedviT icvleba. matulobs
placentas sisqe 0,5-1sm-iT, momatebulia RviZlis da elenTis zomebi, gamoxatulia asciti
da mravalwylianoba, SesaZlebelia kardiomegaliis da hidroToraqsis vizualizacia.
anemizaciis simZiis xarisxis damatebiT diagnostikur kriteriums Wiplaris venis 10mm-
mde da metad gafarToeba warmoadgens.

i z o i muni z ac i a r ez u s -s i s t emi T
anemi i s xar i s xi s Sef as eba
d o pl er o met r i a

• maRal i r i s ki s o r s u l ebSi nayo f i s

t vi ni s Su a ar t er i i s s i s t o l u r i
pi ki s d o pl er o met r i u l i Sef as eba
nayo f i s anemi i s pr o gno z i r ebi s
s au keT es o t es t i aD
  nayofis tvinis Sua arteriis sistoluri pikis doplerometriuli testi damyarebulia im
principze, rom anemiuri nayofi inarCunebs Tavis tvinis JangbadiT momaragebas
dabali siblantis sisxliT nayofis cerebraluri sisxlisdinebis matebis xarjze. testis
Catarebis sixSired miCneulia 2 kviriani intervali. orsulobis 35 kviris Semdeg
matulobs nayofis anemiis prognozirebis cru dadebiTi testirebis sixSire. invaziuri
procedurebiT anemizaciis xarisxis dadgenamde mizanSewonilia nayofis tvinis
Sua arteriis sistoluri pikis doplerometriuli testis Catareba.

i z o i muni z ac i a r ez us s i s t emi T
anemi z ac i i s xar i s xi s Sef as eba
Tavi s uf al i f et al ur i d nm
• d ed i s s i s xl i s pl az maSi T avi s u f al i
f et al u r i Rh(D) DNA gans az Rvr a PCR-i s
r eaqc i i s gamo yenebi T
• am t es t i r ebi s gamo yenebi T Ses aZl ebel i a:
 al o i mu ni z i r ebu l qal ebSi nayo f i s
s i s xl i s t i pi r ebi s i nvaz i u r i
pr o c ed u r ebi s Cat ar ebi s Sez Ru d va
 ar as ens i bi l i z ebu l i qal ebi s aT vi s
ant enat al u r pr o f i l aqt i ki s ar Cat ar eba
ant i -D i mu no gl o bu l i ni T

 nayofis D statusis gansazRvra dedis sisxlis SratSi Tavisufali fetaluri dnm-is

deteqciis saSualebiT, warmoadgens arainvaziuri meTods. savaraudod es
procedura momavalSi gaxdeba Rh(D) –yaryofiTi orsulis rutinuli prenataluri
meTvalyureobis nawili. am meTodis danergviT SesaZlebeli gaxdeba nayofis
sisxlis tipirebis invaziuri meTodebis gamoyenebis minimumamde dayvna da
orsulobis periodSi anti-D imunoglobuliniT profilaqtikis Catareba mxolod nayofis
Rh(D) dadebiTi sisxlis mqone orsulobis dros. Tu nayofis rezus tipis deteqciis
Semdeg aRmoCnda rom igi dedis rezus tipis identuria, maSin raime specialuri
monitoringi an intervencia saWiro ar aris.
 i z o i muni z ac i a r ez us -s i s t emi T
anemi z ac i i s xar i s xi s Sef as eba
amni o c ent ez i
• u l t r abger i s ko nt r o l i s qveS
t r ans abd o mi nal u r ad wvr i l i nems i s
Seyvana amni o nu r Rr u Si
• u ku naCvenebi a o r s u l o bi s 15 kvi r i s
vad amd e
• T vi T nebi T i abo r t i s r i s ki 1%

nayofis anemiis xarisxis diagnostirebisaTvis upiratesoba arainvaziur doplerometriis

meTods eniWeba. Tu nayofis tvinis Sua arteriis doplerometria ver keTdeba, maSin
antisxeulebis kritikuli titris arsebobisas anemiis simwvavis dadgenis mizniT
amniocentezs awarmoeben. aniocentezis Sesruleba unda warmoebdes ultrabgeriTi
kontrolis qveS, raTa Tavidan iqnas acilebuli nemsis transplacentaruli punqcia, ramac
SesaZlebelia gamoiwvios fetomaternuli transfuzia da izoimunizaciis damZieba.
amniocentezis Semdeg 4-6kviraSi unda Catardes dedis testireba antisxeulebze.

i z o i muni z ac i a r ez us -s i s t emi T
anemi z ac i i s xar i s xi s Sef as eba
amni o c ent ez i
• amni o c ent ez i s s aSu al ebi T mi Rebu l
amni o nu r s i T xeSi s az Rvr aven:
bi l i r u bi ni s o pt i ku r i s i mkvr i ves
s peqt r al u r i anal i z i T
f et al u r i s i s xl i s geno t i ps
po l i mer i z ac i i s j aWvu r i r eaqc i i s
(PCR) d axmar ebi T

sanayofo siTxeSi sazRvraven bilirubinis optikur simkvrives, fetaluri sisxlis genotips, l/s
indeqss da sxv. sanayofo siTxeSi arsebuli bilirubini, romlis wyaro filtvebisa da traqeis
gamonadenia, nayofis hemolizuri daavdebis xarisxTan korelaciur damokidebulebaSia.
sanayofo siTxeSi bilirubinis gansazRvra anemiis simwvavis dadgenis Cveul meTodad
iTvleboda. doplerometriis danergvis Semdeg is mxolod doplerometriis Catarebis
SeuZleblobis gamo gamoiyeneba. bilirubinis optikuri simkvrive matulobs bilirubinis
koncentraciis matebis paralelurad. bilirubinis optikuri simkvrive isazRvreba speqtraluri
analizis saSualebiT talRis sigrZiT450nm. Liley-s mier gamoyofil iqna anemiis xarisxis
sami zona mrudis pikis mixedviT. kvleva tardeba 10 dReSi erTxel mSobiarobamde.

fetaluri sisxlis genotipis dadgena xorcieldeba arakultivirebuli amniocentezis Sedegad

polimerizaciis jaWvuri reaqciis (PCR) daxmarebiT. 1,5% SemTxvevaSi SesaZlebelia
cru uaryofiTi pasuxis miReba.

i z o i muni z ac i a r ez u s -s i s t emi T
anemi z ac i i s xar i s xi s Sef as eba
ko r d o c ent ez i
exo s ko pi u r i ko nt r o l i s qveS
wvr i l i nems i s Wi pl ar Si Seyvana
nayo f i s s i s xl i s mi s aRebad
t ar d eba o r s u l o bi s 20kvi r i s
Semd eg
nayo f i s d aRu pvi s r i s ki 1%

exoskopiuri kontrolis qveS nayofis sisxlis analizis miRebis Semdeg SesaZlebelia

ganisazRvros nayofis sisxlis mniSvnelovani laboratoriuli maxasiaTeblebi:
hematokriti, kumbsis pirdapiri titri, fetaluri sisxlis jgufi da Rh(D), retikulocitebis
raodenoba, saerTo bilirubini,Trombocitebis raodenoba. vinaidan nayofis sikvdiloba
meryeobs 1-2%, es meTodi warmoadgens sarezervo meTods. nayofis sisxlis aReba
gamoiyeneba erTdroulad nayofis saSvilosnosSida infuziis ganxorcielebis mizniT.
 i z o i mu ni z ac i a r ez u s -s i s t emi T s aSvi l o s no s Si d a t r ans f u z i a
mar Tva
• s aSvi l o s no s Si d a t r ans f u z i a
• Cveneba:
d ad as t u r ebu l i f et al u r i anemi i s
d i agno z i ( Ht <30%-z e)
u mwi f ar i nayo f i
• nayo f i s Rvi Zl i s mo mwi f ebi s
d as aCqar ebl ad per o r al u r ad
f eno bar bi t al i mSo bi ar o bad e 7d Ri s
ganmavl o baSi

. .

s aSvi l o s no s Si d a t r ans f u z i a

 sisxlis komponentebis saSvilosnosSida gadasxma SeiZleba ganxorcieldes rogorc

sisxlZarRvSida, aseve peritoneumSida. upiratesoba eniWeba sisxlZarRvSida
gadasxmas, radgan gadasxmuli komponentebi uSualod nayofis sisxlismimoqcevis
sistemaSi xvdeba, rasac mZime hemolizuri daavadebis dros nayofis sicocxlis
SenarCuneba SeuZlia. umjobesia transfuziis ganxorcieleba nayofis sisxlis sinjis
paralelurad kordocentezis dros. transfuzia xorcieldeba, roca nayofis Ht<30% da
nayofi umwifaria.
 i z o i muni z ac i a r ez us -s i s t emi T
pr evenc i a
• ant i -D i mu no gl o bu l i ni s r u t i nu l i gamo yeneba
28-34kvi r i s vad az e (Grade 1A)
• Rh(D) d ad ebi T i axal So bi l i s d abad ebi d an 72–i s
ganavl o baSi ant i -D gl o bu l i ni s Seyvana (Grade 1A)
• T u ant i D i mu no gl o bu l i ni s Seyvana mSo bi ar o -
bi s Semd eg ver mo xer xd a, Seyvana r ac Sei Zl eba
ad r e mSo bi ar o bi d an 13-28d Ri s ganmavl o baSi
(Grade 1B)
• o pt i mal u r i d o z i r eba-100-300mkg
• al o i mu ni z ac i i s s i xSi r e mc i r d eba16-d an 0,1%-md e

izoimunizaciis prevencia SesaZlebelia orsulobis sxvadasxva vadebze, orsulobis

garTulebisa da mSobiarobis Semdeg anti- imunoglobulinis SeyvaniT. meqanizmi,
romliTac xorcieldeba anti– D imunoglobulinis saSualebiT aloimunizaciis
prevencia,DdReisaTvis dadasturebuli ar aris. savaraudod, anti-D antisxeulebi
ukavSirdebian nayofis rezus-dadebiT eriTrocitebs da manmade niRbaven rezus-sistemis
antigenebs, sanam isini dedis imunuri sistemis sensibilizacias moaswreben. rezus-
sistemis antigenebisadmi sensibilizacia Seuqcevadia da anti-D imunoglobuliniT
prevencia araefeqturia Tu Rh(D)- antigeniT aloimunizacia erTxel ukve ganxorcielda.
orsulis sisxlismimoqcevis sistemaSi nayofis eriTrocitebis masiuri gadasvlis
maprovocirebeli nebismieri situaciis SemTxvevaSii orsuls rac SeiZleba swrafad unda
gaukeTdes anti-D imunoglobulini. 300mikrogrami imunoglobulini sakmarisia nayofis
Rh(D) dadebiTi 15 ml wiTeli sisxliT dedis sensibilizaciisagan dasacavad. Tu
fetoplacentaruli sisxlisdena mniSvnelovania anti-D imunoglobulinis dozireba 300
mikrogrami da metia. Tu nayofi Rh(D)-uaryofiTi kuTvnilebisaa antenatalurad anti-D
imunoglobulinis Seyvana ar unda iqnas nawarmoebi. antenataluri profilaqtika aseve ar
unda Catardes Tu bavSvis biologiuri mama Rh(D)-uaryofiTi sisxlis kuTvnilebisaa. anti-
D imunoglobulinis Seyvanisas seriozuli garTulebebi iSviaTia, antenatalur profilaqtikas
anti-D imunoglo-buliniT ar gaaCnia raime mniSvnelovani riski fetaluri anemiis
ganviTarebis, dedis pirveladi imunuri pasuxis gaZlierebis nayofis Rh(D) dadebiT sisxlze,
arakeTilsaimedo sameano gamosavalis, mokle- an grZelvadiani zianis miyenebis nayofis
imunuri sistemisaTvis.
 ფეტომატერნული
სისხლისდენის განსაზღვრა .
• კლეიჰაუერის სკრინინგული ტესტი
• ორსულობის 20 კვირის ვადის შემდეგ
• მშობიარობის შემდეგ 2 საათის
განმავლობაში
• მიზანი-ზუსტად განისაზღვროს ფმს
რაოდენობა
• თუ ფმს >4 მლ-ზე-დამატებით ანტი-D
იმუნოგლობულინის შეყვანა

კლეიჰაუერის skrining ტესტი უნდა ჩატარდეს mSobiarobis Semdeg 2

საათის განმავლობაში , იმისთვის rom Rh D- უარყოფით პაციენტSi
ganisazRros ფმს-is raodenoba. Tu igi aris>4მლ, ამ შემთხვევაში saWiroa
damatebiTi anti - DD imunoglobulinis dozis Seyvana. standartuli
postnataluri doza aris 100-300მკგ(1000-1500 se) da is keTdeba rutinuli
kleinhaueris testis gareSeც. samwuxarod es qmedeba ar iTvaliswinebs
im faqts rom qalebis 0.3%-Si ფმს> 15ml-ze da ეს ქალები ar iqnebian
daculi მხოლოდ 1500se anti- D - imunoglobulinis გაკეთების შემთხვევაში .
aqedan gamomdinare, თუ პრაქტიკაში დაინერგა ანტი -D
იმუნოგლობულინის სტანადარტული დოზის შეყვანა წინასწარ ფმს
რაოდენობის განსაზღვრის გარეშე, ეს ნიშნავს რომ 200 qalze meti
yovelwliurad iqneba ufro naklebad daculi. კლეიჰაუერის ტესტი კეთდება
იმ შემთხვევაშიც თუ ორსულობის პირველ ნახევარში ორსულს აღენიშნება
xSiri perioduli sisxldenebi. ფმს რაოდენობა unda SevafasoT 2kviriani SualediT და
საჭიროების შემთხვევაში გამოვიყენოთ დამატებითი ანტიD
იმუნოგლობულინი.
 i z o i mu ni z ac i a r ez u s -s i s t emi T
პრევენცია
ჩვენება
• ინვაზიური პრენატალური დიაგნოსტიკა (ამნიოზენტეზი,
კორდოცენტეზი, საშვილოსნოსშიდა ტრანსფუზია )
• სხვა საშვილოსნოსშიდა პროცედურები ( ამნიოდრენირება,
ნაყოფის რედუქცია, ლაზერით აბლაცია)
• ანტენატალური სისხლისდენა
• ნაყოფის თავზე გარეგანი მობრუნება ( მცდელობაც კი)
• ნებისმიერი აბდომინალური ტრავმა
• ნაყოფი ანტენატალური სიკვდილი
• თვითნებითი აბორტი
• ექტოპიური ორსულობა
• ხელოვნური აბორტი
• მშობიარობა

სლაიდზე ჩამოთვლილია ის მდგომარეობები, როცა მიზანშეწონილია ანტი

-იმუნოგლობულინის გამოყენება.აღსანიშნავია, რომ Qqalebi, romlebic ukve
arian sensibilizebulni Rh -s mimarT, anti- D - imunoglobulinis ar unda mieces .
qalebSi, romlebSic sustadaa gamoxatuli RhD sisxlis jgufi, ar yalibdeba anti DD - ar
saWiroebs profilaktikas.
aseve unda aRiniSnos rom anti- D - imunoglobulinis ar warmoadgens dacvas sxva
antisxeulebis ganviTarebisagan, romlebmac SeiZleba gamoiwvios axalSobilis
hemolizuri daavadeba.

i z o i muni z ac i a r ez u s -s i s t emi T
pr evenc i a
• 500სე ანტი- Dიმუნოგლობულინის დოზა
ახდენს 4მლ -მდე რეზუს-დადებითი სისხლის
ნეიტრალიზაციას
• ყოველ დამატებით 1მლ სისხლზე საჭიროა
ანტი-D იმუნოგლობულინის დამატებითი
დოზა 125მკგ ოდენობით
• რეკომენდებული ანტი-D იმუნოგლობულინის
დოზა:
• ორსულობის 20 კვირამდe 250სე
• 20 კვირის ორსულობის შემდეგ 500სე

სლაიდზე წარმოდგენილია ანტი- D იმუნოგლობულინის ოპტიმალური

დოზირება.
 i z o i muni z ac i a r ez us -s i s t emi T
პრევენცია
შეყვანის გზები
• ინტრამუსკულარული, უმჯობესია ინექცია
დელტისებურ კუნთში

• კანქვეშ ან ინტრავენურად-სისხლის
შედედების დარღვევის შემთხვევაში (
მხოლოდ ინტრავენური შეყვანისათვის
განკუთვნილი ხსნარი)

ანტი - D იმუნოგლობულინის შეყვანამდე მიზანშეწონილია werilobiTi

Tanxmobის მიღება პაციენტისაგან da avadmyofis istoriaSi ჩაწერა. თუ
ორსული უარს აცხადებს ეს წერილობით უნდა იქნას დაფიქსირებული,
სადაც მითითებული უნდა იყოს უარის მიზეზი (მაგ. რელიგიური,
სტერილიზაცია მშობიარობის შემდეგ, ბავშვის მამის Rh-უარყოფითი
სისხლის კუთვნილება და სხვ)
idealur SemTxvevaSi anti- D - imunoglobulinis ineqcia unda moxdes deltisebr
kunTSi.dundula kunTSi gakeTebuli ineqcia aRwevs mxolod k/qveS qsovils , rac
იწვევს dagvianebul Sewovas da moqmedebas.
qalebs, romlebsac aReniSnebaT sisxlis Sededebis darRvevebi SeiZleba rutinulad
gaukeTdes anti- D - imunoglobulinis kanqveS an i/v-ad ( mxolod intravenur
SesayvanaT gankuTvnili sxnari! ).

i z o i mu ni z ac i a r ez us -s i s t emi T
pr evenc i a
შეყვანის დრო

• ანტი- D იმუნოგლობულინი უნდა გაუკეთდეს:

 სრული ან არასრული სპონტანური აბორტი
ორსულობის>12კვ.გესტაციის ვადაზე.
 ორსულობის შეწყვეტის სასიშროება >12კვ, პერიოდული
სისხლისდენის დროს 6 კვირიანი ინტერვალით
 ყველა ექტოპიური ორსულობა
 ორსულობის ხელოვნური შეწყვეტა ნებისმიერ ვადაზე
(ქირურგიული და მედიკამენტოზური)
 ანტენატალურად რუტინულად 28-34კვირის ვადაზე
 მშობიარობის შემდეგ 72 საათის განმავლობაში, მაგრამ
შესაძლებელია 10დღის შემდეგაც.
 მკვდარი ნაყოფი და/ან ნაყოფის სისხლის ჯგუფის დადგენა ვერ
მოხერხდა

anti- D - imunoglobulini unda gaukeTdes yvela arasensibilizebul Rh D-

uaryofiT qals, romlebsac aqvT sruli an arasruli spontanuri Sewyvetili
orsuloba 12 an meti kviris gestaciis vadaze. anti- D - imunoglobulini ar
unda gakeTdes Tu aris spontanuri aborti 12 kviris gestaciis vadamde, im
SemTxvevaSi Tu ar saWiroebs saSvilosnos kiuretaJs. anti- D -
imunoglobulini unda gaukeTdes arasensibilizebul Rh D-uaryofiT qalebs,
romlebsac hqondaT qirurgiuli evakuacia saSvilosnos SigTavsis, gestaciis
vadis miuxedavad. anti- D - imunoglobulini unda gaukeTdes
arasensibilizebul Rh D-uaryofiT qalebs, romlebsac hqondaT
medikmentozuri aborti, gestaciis vadis miuxedavad. anti- D -
imunoglobulini unda gaukeTdes yvela arasensibilizebul Rh D-uaryofiT
qalebs, sadac aris saSiSroeba orsulobis Sewyvetis 12kviris gestaciis vadis
Semdeg. qalebs romlebsac periodulad aReniSnebaT sisxldena gestaciis
12kviris vadis Semdeg, unda mivceT anti- D - imunoglobulinis 6kviriani
SualediT.
anti- D - imunoglobulini unda gaukeTdes arasensibilizebul Rh D-uaryofiT
qalebs, Tu aqvT Zlieri sisxldena an ganmeorebiTi sisxldenebi an muclis
tkivilebi, roca gestaciis vada 12kviras miaRwevs.

anti d imunoglobulini unda rutinulad gakeTdes antenatalurad 28-34kviris

vadaze an damatebiT anti- D - imunoglobulini unda gaukeTdes yvela
arasensibilizebul Rh D-uaryofiT qalebs potenciurad sensibilizaciis
SemTxvevaSi orsulobis ganmavlobaSi. es unda iyos ukve miRebulze
damatebiTi doza:
 invaziuri prenataluri diagnostika (amniocentezi. qorionis biofsia,
saSvilosnos Sida transfuzia, qordocentezi )
 sxva saSvilosnos Sida procedurebi (mag., amniodrenireba, nayofis
reduqcia, lazeriT ablacia)
 mSobiarobamde sisxldena
 nayofis Tavis garegani mobruneba (maT Soris mcdelobebic)
 nebismieri abdominaluri travma (pirdapiri/arapirdapiri,
gamWoli/blagvi, Ria/daxuruli)
 nayofis sikvdili.

rezus dadebiTi nayofiT mSobiarobis Semdeg, magram ara ugvianes 72

saaTisa. Tu ar moxerxda misi Seyvana 72 saaTis ganmavlobaSi, maSin
mainc yvela Rone unda vixmaroT D anti- D - imunoglobulinis
Sesayvanad 10dRis ganmavlobaSi, vinaidan garkveuli dacva mainc
SeiZleba ganviTardes. Tu orsuloba damTavrda arasicocxlisunari nayofiT
da verc nayofisgan viRebT nimuSs rezuskuTvnilobaze, maSin anti- D -
imunoglobulini unda gaukeTdes ise rogorc arasensibilizebul Rh D-
uaryofiT qalebis SemTxvevaSi.