Está en la página 1de 144

Learn

Norwegian
on the Web

Libro de texto

Olaf Husby, sta vregaard,


Kjell Heggvold Ullestad, Dominique Heyler
Trondheim, 20.08.2014

Traducido al espaol por Kari Soriano Salkjelsvik.


LearnNoW - por NTNU para Vox 3

ndice
1 La familia Vidal.............................................. 5 4 El vecindario ............................................... 36
1A Alex ...................................................................... 5 4A Hos mormor og morfar ...................................... 36
1B Benjamin .............................................................. 5 4B Bens morgen ...................................................... 37
1C Cecilie ................................................................... 6 4C Cecilie sender en pakke ..................................... 37
1D Dina ...................................................................... 6 4D Veien til skolen .................................................. 38
Gramtica .................................................................. 7 Gramtica ............................................................... 39
EL ORDEN DE LAS PALABRAS........................................ 7 VERBOS ...................................................................... 39
INTERROGATIVOS ........................................................ 7 INTERROGATIVO ........................................................ 40
NACIONALIDADES ........................................................ 8 Pronunciacin ......................................................... 41
Pronunciacin ........................................................... 8 Las consonantes noruegas ......................................... 41
El alfabeto noruego ...................................................... 8 Las letras mudas......................................................... 42
Las letras noruegas y las espaolas comparadas ......... 9 Extras ...................................................................... 43
Extras ...................................................................... 11 4.1 Vocabulario de la familia ...................................... 43
1.1 Nombres .............................................................. 11 4.2 La hora ................................................................. 43
1.2 Saludos ................................................................. 11 4.3 La hora ................................................................. 44
1.3 Verbos .................................................................. 11 4.4 Ordinales .............................................................. 44
1.4 Cmo pronunciar hv-............................................ 11 4.5 Dates .................................................................... 45
1.5 Pronombres personales de sujeto ........................ 12
5 Nuevos amigos ........................................... 46
2 La llegada a Noruega .................................. 13 5A Katten ................................................................ 46
2A Fra Paris til Oslo ................................................. 13 5B Fotball ................................................................ 47
2B P Gardermoen .................................................. 14 5C I butikken ........................................................... 48
2C Passkontroll ........................................................ 15 5D To nye venninner ............................................... 49
2D Hei, pappa! ........................................................ 16 Gramtica ............................................................... 50
Gramtica ................................................................ 17 PRONOMBRES ............................................................ 50
PRONOMBRES ............................................................ 17 ADJETIVOS .................................................................. 51
VERBOS ...................................................................... 17 ADVERBIOS................................................................. 51
SUBSTANTIVOS .......................................................... 18 PREPOSICIONES.......................................................... 52
EL ORDEN DE LAS PALABRAS...................................... 19 Pronunciacin ......................................................... 54
CONJUNCIONES ......................................................... 19 Las consonantes noruegas ......................................... 54
PREPOSICIONES.......................................................... 19 Algunos grupos de consonantes ................................ 54
Pronunciacin ......................................................... 20 Extras ...................................................................... 56
Las vocales noruegas ................................................ 20 5.1 Los colores............................................................ 56
Comparacin entre las vocales noruegas y las 5.2 Las regiones en Noruega ...................................... 56
espaolas ................................................................... 21 5.3 La comida y la bebida ........................................... 57
Extras ...................................................................... 21 5.4 Las habitaciones ................................................... 57
2.1 Numerales ............................................................ 21 5.5 Ut, ute, utenfor .................................................... 58
2.2 Numerales 40+ ..................................................... 21
2.3 En, ei, et (un/una) ................................................ 22 6 Un viaje a la ciudad .................................... 59
2.4 Ir ........................................................................... 22 6A Frokost ............................................................... 59
2.5 Nacionalidades lista extendida .......................... 23 6B I byen ................................................................. 60
3 Un nuevo hogar .......................................... 25 6C Salg..................................................................... 61
6D P kaf ............................................................... 62
3A Alex vkner i Fjordvik ......................................... 25
Gramtica ............................................................... 64
3B Flyttebilen kommer ............................................ 26 DETERMINATIVOS ...................................................... 64
3C Hjemme.............................................................. 27 VERBOS ...................................................................... 64
3D Dinas rom........................................................... 28 ADJETIVOS .................................................................. 65
Gramtica ................................................................ 29 Pronunciacin ......................................................... 66
PRONOMBRES ............................................................ 29 La prosodia del noruego ............................................. 66
VERBOS ...................................................................... 29 Vocales largas o cortas .............................................. 66
SUBSTANTIVOS .......................................................... 30 Acento prosdico ...................................................... 67
EL ORDEN DE LAS PALABRAS...................................... 31 El tono de las palabras ............................................... 68
Pronunciacin ......................................................... 32 Extras ...................................................................... 68
Los diptongos noruegos ............................................ 32 6.1 El bao ................................................................. 68
Extras ...................................................................... 32 6.2 El centro comercial ............................................... 69
3.1 Los das................................................................. 32 6.3 La ropa ................................................................. 69
3.2 Muebles ............................................................... 33 6.4 El tiempo libre - expresiones ................................ 70
3.3 La cocina .............................................................. 34
3.4 Edificios ................................................................ 34
3.5 Extranjero............................................................. 35
4 LearnNoW - por NTNU para Vox

7 La vida diaria ............................................... 71 10 La enfermedad, la salud y los deportes . 107


7A Alex vkner tidlig................................................ 71 10A Alex har feber ................................................ 107
7B P kontoret ........................................................ 72 10B Hjemme med sykt barn.................................. 108
7C Om barnehagen ................................................. 73 10C Cecilie skal p kurs ......................................... 109
7D Frste dag p skolen .......................................... 74 10D Dina spiller hndball ...................................... 111
Gramtica ................................................................ 75 Gramtica ............................................................. 112
VERBOS ...................................................................... 75 DETERMINATIVOS .................................................... 112
SUBSTANTIVOS .......................................................... 76 ADJETIVOS ................................................................ 113
ADJETIVOS.................................................................. 77 ADVERBIOS............................................................... 116
PALABRAS PARA EXPRESAR CANTIDADES .................. 78 PREPOSICIONES........................................................ 116
Pronunciacin ......................................................... 79 SYNES TRO TENKE ............................................... 117
Sonidos retroflejos ..................................................... 79 Pronunciacin ....................................................... 117
Extras ...................................................................... 80 No hay pausas? ...................................................... 117
7.1 Verbs 1 & 2........................................................... 80 Extras .................................................................... 118
7.2 Verbos 3 y 4 ......................................................... 81 10.1 Enfermedades .................................................. 118
7.3 Verbos irregulares ................................................ 81 10.2 El tiempo, los meses, las estaciones ................. 119
7.4 Expresiones temporales ....................................... 81 10.3 synes - tro ................................................... 120
10.4 Adverbios derivados de adjetivos..................... 120
8 La escuela y el tiempo libre ........................ 82 10.5 Con qu frecuencia? ....................................... 120
8A Dina henter Alex ................................................ 82 10.6 El cuerpo .......................................................... 121
8B P norskkurs ....................................................... 83 11 Cultura y tiempo libre ............................ 122
8C En fin hstdag .................................................... 84
8D Et friminutt ........................................................ 85 11A Skomakerdokka ............................................. 122
Gramtica ................................................................ 86 11B P hyttetur ..................................................... 123
VERBOS ...................................................................... 86 11C En invitasjon til Oslo....................................... 124
ADJETIVOS.................................................................. 89 11D Justin Bieber-konsert ..................................... 125
EL ORDEN DE LAS PALABRAS...................................... 89 Gramtica ............................................................. 126
Pronunciacin ......................................................... 91 FORDI - DERFOR ....................................................... 126
Reducciones ............................................................... 91 S ............................................................................. 127
Extras ...................................................................... 92 RESPUESTAS CORTAS ............................................... 127
8.1 Verbos regulares .................................................. 92 JA - JO ....................................................................... 128
8.2 El vocabulario de la clase ..................................... 93 Pronunciacin ....................................................... 129
8.3 Verbos irregulares ................................................ 94 El ritmo del habla ..................................................... 129
8.4 Begge - bde (los dos - tanto ... como) ................. 94 O con la msica: ....................................................... 129
Slabas tonas .......................................................... 129
9 El trabajo .................................................... 95 Unidad rtmica: El pie mtrico .................................. 130
9A Barnehagen drar p tur ...................................... 95 Extras .................................................................... 131
9B Et nytt prosjekt................................................... 96 11.1 Ja jo (s) .......................................................... 131
9C Fjordvik sykehus ................................................. 97 11.2 Respuestas cortas ............................................. 131
11.3 Dos pintores noruegos ..................................... 132
9D Klasseavis ........................................................... 98
11.4 At - om (que - si) ............................................... 132
Gramtica ................................................................ 99 11.5 Skomakerdokka ................................................ 133
DETERMINATIVOS ...................................................... 99
SUBSTANTIVOS .........................................................101 12 Vacaciones y fiestas ............................... 134
EL ORDEN DE LAS PALABRAS.....................................101
12A Lek i snen ..................................................... 134
Pronunciacin ....................................................... 102
12B Ben tar imot gjester ....................................... 135
El habla continua.......................................................102
12C Julemiddag ..................................................... 136
Extras .................................................................... 104
9.1 Substantivos compuestos....................................104 12D Julegavepning .............................................. 137
9.2 Som (que) ............................................................104 Gramtica ............................................................. 138
9.3 Verbos con preposicin o adverbio .....................105 VERBOS .................................................................... 138
9.4 Ikke heller (tampoco) ..........................................105 EL ORDEN DE LAS PALABRAS .................................... 139
9.5 La salud pblica en Noruega ...............................106 REGLAS DE PUNTUACIN ......................................... 140
Pronunciacin ....................................................... 141
Slabas iniciales tonas ............................................ 141
Resumen .................................................................. 141
Una ltima recomendacin ...................................... 142
Extras .................................................................... 142
12.1 Palabras para la nieve ...................................... 142
12.2 Det.................................................................... 143
12.3 Man (uno) ........................................................ 143
12.4 Pascua y 17 de mayo ........................................ 144
LearnNoW - por NTNU para Vox 5

1 La familia Vidal
Lo que hay que aprender
Presentarse
Hacer declaraciones simples

Gramtica principal
El orden bsico de las palabras
Interrogativos

1A Alex
- Hei! Jeg heter Alex. Hva heter du?
Este es Alex. Tiene 5 aos. Est viajando de Pars a Oslo con su
madre y su hermana. Se mudan de Francia a Noruega. Su padre ya
est en Noruega. Est esperndolos all.

Vocabulario
du = t
hei = hola!
heter ( hete) (v) = llamarse (en presente)
hva = cmo
jeg = yo
v = verbo

1B Benjamin
- God dag! Jeg heter Benjamin Vidal. Hyggelig hilse p deg!
Este es Bejamin Vidal. Es francs, pero ahora vive en Noruega. Su
mujer es noruega. Se llama Cecilia. Tienen dos hijos, Alex y Dina.

Vocabulario
en dag (s) = un da
god (a) = buen(o)
hete (v) = llamarse
hilse (v) = saludar
hyggelig (a) = agradable
hyggelig hilse p deg! (a) = encantado/a de saludarte!
p (p) = en
= (marcador de infinitivo)
s = sustantivo, v = verbo, a = adjetivo, p = preposicin
6 LearnNoW - por NTNU para Vox

1C Cecilie
- Hallo! Jeg heter Cecilie Hansen Vidal. Jeg er norsk. Er du norsk?
Esta es Cecilie Hansen Vidal. Ella ha vivido en Francia muchos aos
con su marido, Ben, y sus dos hijos. Ahora se estn mudando a
Fjordvik* en Noruega. Sus padres viven all. Ben espera a su familia
en el aeropuerto. l viaj con antelacin para buscar una casa.

Vocabulario
er ( vre) (v) = ser/estar (en presente)
hallo = hola!
norsk (a) = noruego/a
v = verbo, a = adjetivo

*Fjordvik es una ciudad ficticia.

1D Dina
- Hei! Jeg heter Dina. Jeg kommer fra Frankrike. Hvor kommer
du fra?
Esta es Dina. Tiene 14 aos. Acaba de dejar a todos sus amigos en
Francia para mudarse a Noruega con su familia. De todas formas,
tiene muchas ganas de ver otra vez a su pap. l ha estado fuera
varias semanas, trabajando en su nuevo empleo en Fjordvik.

Vocabulario
fra (p) = de
Frankrike (s) = Francia
hvor = dnde
kommer ( komme) (v) = venir (en presente)
s = sustantivo, v = verbo, p = preposicin
LearnNoW - por NTNU para Vox 7

Gramtica
EL ORDEN DE LAS PALABRAS

Las oraciones principales


Toda oracin en noruego tiene que tener siempre un verbo y un sujeto.
El orden normal de las palabras en una oracin principal es:

sujeto verbo el resto de la oracin

Jeg heter Alex. Me llamo Alex.

Jeg kommer fra Frankrike. Soy de Francia.

Preguntas
En preguntas con interrogativos el verbo tambin es el segundo elemento:

Hva heter du? Cmo te llamas?

En preguntas sin interrogativos la oracin comienza con el verbo:

Er du norsk? Eres noruego?

INTERROGATIVOS
Los interrogativos ms comunes son:

hva qu
hvem quin
hvor dnde (cunto)
hvordan cmo

Hva heter du? Cmo te llamas?


Hvem er det? Quin es?
Hvor bor du? Dnde vives?
Hvordan gr det? Cmo ests?

El interrogativo hvor se utiliza como cunto cuando preguntamos por tallas o cantidades.

Hvor gammel er du? Cuntos aos tienes?


8 LearnNoW - por NTNU para Vox

NACIONALIDADES

Nacionalidad
Pas (adjetivo) Persona Lengua
Norge norsk en nordmann norsk
Noruega noruego un noruego noruego
England engelsk en engelskmann engelsk
Inglaterra ingls un ingls ingls
Frankrike fransk en franskmann fransk
Francia francs un francs francs
Italia italiensk en italiener italiensk
Italia italiano un italiano italiano
Nederland nederlandsk en nederlender nederlandsk
Pases Bajos neerlands un holands neerlands
Polen polsk en polakk polsk
Polonia polaco un polaco polaco
Spania spansk en spanjol spansk
Espaa espaol un espaol espaol
Tyskland tysk en tysker tysk
Alemania alemn un alemn alemn
USA amerikansk en amerikaner (amerikansk) engelsk
Estados Unidos estadounidense un estadounidense ingls (americano)

Pronunciacin
El alfabeto noruego
El alfabeto noruego tiene 29 letras, 9 vocales y 20 consonantes:
A-B-C-D-E-F-G-H-I-J-K-L-M-N-O-P-Q-R-S-T-U-V-W-X-Y-Z---
Abajo encontrars cada letra en mayscula y minscula, as como la pronunciacin del nombre de
la letra en noruego. La pronunciacin se provee segn el Alfabeto fontico internacional, AFI. Dos
puntos despus de una vocal indica un sonido largo. La ausencia de dos puntos despus de una vocal
indica un sonido breve. Por ejemplo, la vocal larga /e:/ que es el nombre de la letra e, y la vocal corta
/e/ en /ef/, que es el nombre de la letra f.
Entre los corchetes angulares, < >, encontrars los smbolos de las letras, mientas que las barras
inclinadas, / /, indican la manera de pronunciar los sonidos de la lengua.

A B C D E F G H I J

a b c d e f g h i j

// /be/ /se/ /de/ /e/ /ef/ /ge/ /ho/ /i/ /je/


LearnNoW - por NTNU para Vox 9

K L M N O P Q R S T

k l m n o p q r s t

/ko/ /el/ /em/ /en/ /u/ /pe/ /k/ /r/ /es/ /te/

U V W X Y Z

u v w x y z

// /ve/ /2dobeltve/ /eks/ /y/ /set/ // // /o/

Las tres ltimas letras, las vocales < , , > son extraas entre las lenguas que utilizan el alfabeto
latino. Si es necesario, los que utilizan teclados extranjeros pueden reemplazar cada una de ellas por
la combinacin de dos letras vocales:

< > - < ae > sr saer raro

< > - < oe > sr soer sur

< > - < aa > sr saar herida

El resto de las letras, < c, q, w, x, z >, por lo general solo aparecen en palabras prestadas de otras
lenguas (camping, quiz, watt, xylofon, pizza).

Las letras noruegas y las espaolas comparadas


Abajo encontrars un breve resumen de la pronunciacin del alfabeto noruego comparado con el
espaol.
Los parecidos entre la pronunciacin en espaol y en noruego es menor de lo que la lista abajo
parece indicar, ya que la lista solo hace referencia a las letras. Existen varios sonidos consonnticos
que se expresan a travs de consonantes agrupadas (y como consecuencia no son incluidos en el
alfabeto, pero sern discutidos en el Captulo 5). El alfabeto de por s no muestra la diferencia entre
vocales largas y cortas.
10 LearnNoW - por NTNU para Vox

Letra en
noruego Referencia en espaol

a Como la < a > en la


b Como la < b > en basta
c Delante de las vocales < i, e, y > como la /s/ en si
Delante de las vocales < a, o, u > como la /k/ en casa
d Como la < d > en dato
e Como la < e > en este
f Como la < f > en factor
g Como la < g > en global
h Tiene un sonido aspirado como la < h > en ingls, comoen hat (sombrero)
i Como la < i > en si
j Se pronuncia de manera parecida a la < y > de yo
k Como la < c > en caos
l Como la < l > en liga
m Como la < m > en mam
n Como la < n > en normal
o Puede pronunciarse como la < u > en luna o como la < o > en loco
p Como la < p > en pastor
q En Noruego < qu > se pronuncia como /kv/
r Como la < r > en regata
s Como la < s > en si
t Como la < t > en t
u No tiene equivalente en espaol, aunque se parece un poco a la < u > espaola
v No tiene equivalente en espaol. Se pronuncia poniendo los dientes incisivos
superiores sobre la parte interior del labio inferior; es decir, su pronunciacin es
labiodental.
w No tiene equivalente en espaol. Se pronuncia poniendo los dientes incisivos
superiores sobre la parte interior del labio inferior; es decir, su pronunciacin es
labiodental.
x Como la < x > en examen
y No hay equivalente en espaol, pero se parece a la < u > francesa
z Se pronuncia parecido a una < s >, como en ser
No hay equivalente. Se pronuncia como un sonido intermedio entre la < a > y la < e
> espaolas.
No hay equivalente, pero se parece al diptongo < eu > francs
Como la < o > en loco
LearnNoW - por NTNU para Vox 11

Extras
1.1 Nombres
Cancin de nombres para nios:
- Hei, hei, hei, jeg heter Alfred.
- Hei, hei, hei, hva heter du?
- Morn, morn, morn, jeg heter Petter.
- Morn, morn, morn, hva heter du?
(Se repite con todos los nombres en el grupo.)
Morn es una contraccin de god morgen, que significa buenos das.

1.2 Saludos
Existen varias palabras que se utilizan cuando saludas a alguien:

Hei es informal y bastante comn. Por lo general se usa hei en la comunicacin cara a cara con
amigos, pero tambin la primera vez que te encuentras con alguien desconocido.

Hallo es informal y tambin bastante comn. Por lo general se utiliza hallo cuando se habla por
telfono, pero tambin en la comunicacin cara a cara.

God dag (literalmente, buenos das) es un poco ms formal, es ms usado entre adultos cuando
saludan a extraos o gente que no conocen muy bien.

1.3 Verbos
En noruego, el tiempo verbal se puede identificar por lo general en la terminacin del verbo. La
mayora de los verbos terminan en -r en el presente.
Hay cuatro diferentes verbos en el Captulo 1:
1. Jeg heter Axel.
2. Hyggelig hilse p deg.
3. Jeg er norsk.
4. Hvor kommer du fra?
Puedes identificar los verbos en presente?

1.4 Cmo pronunciar hv-


En interrogativos:

hva qu

hvor dnde (cunto)

hvem quin

hvordan cmo
12 LearnNoW - por NTNU para Vox

La h inicial es muda (no se pronuncia):

hva /v/

hvor /vur/

hvem /vem/

hvordan /vun/

1.5 Pronombres personales de sujeto

Singular Plural

1.

jeg (yo) vi (nostros/as)

2.

du (t) dere (vosotros/as)

hun (ella)
3.

de (ellos/as)

han (l)
LearnNoW - por NTNU para Vox 13

2 La llegada a Noruega
Lo que hay que aprender
Producir enunciados y preguntas simples
Producir enunciados negativos simples
Vocabulario bsico de viajes
Nmeros

Gramtica principal
Pronombres personales
Los verbos en presente
El orden de las palabras

2A Fra Paris til Oslo


Alex kommer fra Frankrike. Han er fem r. Han reiser med fly fra Paris til Oslo. Han reiser sammen
med mamma og Dina. Alex snakker med ei dame. Hun er norsk.

Emma: Hei. Jeg heter Emma. Hva heter du?


Alex: Jeg heter Alex.
Emma: Hvor gammel er du, Alex?
Alex: Jeg er fem r gammel.
Emma: Hvor kommer du fra?
Alex: Jeg kommer fra Paris. Hvor kommer du fra?
Emma: Jeg kommer fra Oslo.
Alex: Jeg reiser sammen med mamma og Dina. Vi reiser til pappa. Han bor i Norge. Han venter
p oss p Gardermoen.

Alex reiser med fly sammen med mamma og Dina.


Foto: Norwegian ASA

Vocabulario
bor ( bo) (v) = vivir (en presente) et fly (s) = un avin
ei dame (s) = una seora gammel (a) = viejo/a
ei = una han = l
fem = cinco hun = ella
14 LearnNoW - por NTNU para Vox

i (p) = en sammen (d) = juntos/as


komme (v) = venir snakke (v) = hablar
en mamma (s) = una mam til (p) = a (hacia)
med (p) = con vente (v) = esperar
og = y vi = nosotros
oss = nos et r (s) = un ao
en pappa (s) = un pap s = sustantivo, v = verbo, a = adjetivo, d = adverbio, p = preposicin
reise (v) = viajar

2B P Gardermoen
Benjamin kommer fra Frankrike. Han bor i Fjordvik. Benjamin er frti r gammel. Han er gift med
Cecilie. Cecilie er norsk. De har ei jente, Dina, og en gutt, Alex.
N er han p Oslo lufthavn p Gardermoen. Han sitter p en kaf. Benjamin venter p Cecilie, Dina og
Alex.

Ola: Unnskyld, er det ledig her?


Ben: Ja, vr s god!
Ola: Venter du p et fly?
Ben: Ja, jeg venter p et fly fra Paris. Og du?
Ola: Jeg ogs. Er du fransk?
Ben: Ja, jeg kommer fra Paris.
Ola: Jeg heter Ola. Hyggelig hilse p deg!
Ben: Takk i like mte, jeg heter Benjamin.

Vocabulario
de = ellos/as
deg = te
det = sujeto lgico
en = uno/una P Gardermoen
et = uno/una
fransk (a) = francs
frti = cuarenta n (d) = ahora
gift (a) = casado/a ogs (d) = tambin
en gutt (s) = un chico sitte (v) = estar sentado/sentarse
ha (v) = tener/haber s (d) = entonces
her (d) = aqu takk = gracias
ja = s en takk (s) = un agradecimiento
ei jente (s) = una chica unnskyld = perdn
en kaf (s) = una cafetera vr ( vre) (v) = ser/estar
ledig (a) = libre (en imperativo)
like = igual vr s god = aqu tiene/de nada
ei lufthavn (s) = un aeropuerto vre (v) = ser/estar
en mte (s) = una manera s = sustantivo, v = verbo, a = adjetivo, d = adverbio, p = preposicin
LearnNoW - por NTNU para Vox 15

2C Passkontroll
Cecilie er norsk. Hun er trettitte r gammel. Hun er gift med Benjamin. Hun reiser fra Frankrike til
Norge sammen med Dina og Alex. N snakker de med en mann. Han kontrollerer pass.

Mann: Er du norsk?
Cecilie: Ja, jeg er norsk.
Mann: Har du pass?
Cecilie: Ja, her er det, vr s god!
Mann: Takk. Du heter Cecilie Hansen Vidal. Hvor kommer du fra n?
Cecilie: Jeg kommer fra Paris.
Mann: Bor dere i Norge?
Cecilie: Nei, men vi flytter til Norge n.
Mann: Du har en gutt. Har han ogs norsk pass?
Cecilie: Nei, han har ikke norsk pass. Han har fransk pass, her er det.
Mann: OK. Du har ogs ei jente. Hva heter hun?
Cecilie: Hun heter Dina.
Mann: Hvor gammel er du, Dina?
Dina: Jeg er fjorten r.
Mann: Har du pass?
Dina: Ja, vr s god!
Mann: Takk, alt i orden. Ha det bra!
Cecilie: Ha det bra!
Dina: Ha det!

Vocabulario
alt (all) = todo en mann (s) = un hombre
alt i orden = todo (est) bien men = pero
bra (a) = bien nei = no
dere = vosotros/as OK = bien/vale
fjorten = catorce en orden (s) = un orden/arreglo
flytte (v) = mudarse et pass (s) = un pasaporte
ha det bra! = adis! en passkontroll (s) = control de pasaportes
ha det! = hasta luego! trettitte = treinta y ocho
ikke (d) = no s = sustantivo, v = verbo, a = adjetivo, d = adverbio, p = preposicin
kontrollere (v) = controlar
16 LearnNoW - por NTNU para Vox

2D Hei, pappa!
Benjamin str og venter. N kommer Dina, Alex og Cecilie. De ser pappa, og Dina roper.

Dina: Hei, pappa! Her er vi!


Pappa: Hei, Dina! S hyggelig se deg! Velkommen til Norge!
Dina: Takk! N er vi sammen igjen, pappa.
Mamma: S hyggelig se deg igjen. Hvordan gr det?
Pappa: Takk, bare bra. Hvordan gr det med dere?
Dina: Det gr bra, men det er en lang reise. Jeg er trtt.
Alex: Jeg er ogs trtt.
Pappa: Ja, men n drar vi hjem.
Dina: Bra!

De kjrer til Fjordvik. Det tar n time.

Foto: Jarle Nyttingnes / Oslo Lufthavn AS

Vocabulario
bare (d) = justo/solo lang (a) = largo/a
bare bra! (d) = todo bien! rope (v) = gritar
det gr bra! = estoy/est bien! se (v) = ver/mirar
dra (v) = irse st (v) = estar de pie
g (v) = ir a pie/andar ta (v) = tomar/coger
et hjem (s) = un hogar en time (s) = una hora
hjem (d) = a casa trtt (a) = cansado/a
hvordan = cmo velkommen = bienvenido
igjen (d) = otra vez s = sustantivo, v = verbo, a = adjetivo, d = adverbio, p = preposicin
kjre (v) = conducir
LearnNoW - por NTNU para Vox 17

Gramtica
PRONOMBRES

Los pronombres personales - forma de sujeto


1. jeg yo

2. du t

3. han l
hun ella
det/den ello

1. vi nosotros / nosotras

2. dere vosotros / vosotras

3. de ellos / ellas

VERBOS

El infinitivo
El marcador del infinitivo es una (que en espaol equivale a la terminacin -ar, er- o -ir).
El marcador del infinitivo se utiliza generalmente cuando el verbo est en infinitivo:

Hyggelig hilse p deg. Encantado/a de saludarte/conocerte.

Los verbos en presente


Para conjugar el verbo en presente, aade una -r al final del infinitivo:

Infinitivo Presente

komme venir kommer

sitte estar sentado sitter

No importa quin es el que lleva a cabo la accin verbal. Siempre tienes que aadir una -r al final del
infinitivo, independientemente de cul sea el sujeto:

Jeg kommer fra England. (Yo) soy de Inglaterra.

Hun kommer fra Italia. Ella es de Italia.

Vi kommer fra Norge. (Nosotros/as) somos de Noruega.


18 LearnNoW - por NTNU para Vox

Observa que algunos verbos tienen formas irregulares en el presente:

Infinitivo Presente

vre ser er

gjre hacer gjr

St/sitte/ligge + presente
En noruego no existe una forma especfica de presente continuo. No obstante, a menudo
utilizamos los verbos st (estar de pie), sitte (estar sentado) or ligge (estar tumbado) + verbo en
presente:

Benjamin str og venter. Benjamin est esperando.

Alex sitter og snakker med ei dame. Alex est hablando con una seora.

La posicin en la que el sujeto se encuentra mientras realiza la accin es la que decide si tienes que
utilizar st, sitte o ligge.

SUBSTANTIVOS

Los gneros
Los substantivos noruegos tienen tres gneros: masculino, femenino y neutro.

Masculino en gutt un chico

Femenino ei* jente una chica

Neutro et fly un avin

* Los substantivos femeninos pueden llevar el artculo indefinido en en lugar de ei: ei/en jente.
Generalmente utilizamos el artculo indefinido en/ei/et cuando el substantivo est en su forma
indefinida, singular. En noruego no hay un artculo delante del substantivo en su forma definida. En
su lugar se aade un sufijo al substantivo (mira el Captulo 3).

Cuando no utilizamos en/ei/et


En algunas expresiones el arttulo indefinido en/ei/et no se utiliza:

Alex reiser med fly. Alex viaja en avin.

El artculo no se utiliza cuando describimos caractersticas de una persona (por ejemplo, profesiones
y nacionalidades):

Jeg er student. (Yo) soy estudiante.


LearnNoW - por NTNU para Vox 19

EL ORDEN DE LAS PALABRAS

Las oraciones principales


Como mencionamos en el Captulo 1, el verbo es el segundo elemento de la oracin cuando esta
comienza con el sujeto:

Jeg snakker norsk. (Yo) hablo noruego.

El verbo siempre es el segundo elemento, tambin cuando la oracin comienza, por ejemplo, con
expresiones temporales o espaciales:

N (ahora) reiser Alex til Norge.

Der (ah) venter pappa.

Observa que al hablar del orden de las palabras, con verbo queremos decir verbo conjugado. Un
verbo conjugado es un verbo en presente, en pasado, etc.

La negacin
En una oracin de negacin, ikke (no), que es un adverbio, se coloca normalmente despus del
verbo:

Jeg reiser ikke til Paris. (Yo) no viajo a Pars.

Otros adverbios como ogs (tambin/adems) se colocan asimismo despus del verbo:

Jeg reiser ogs til Oslo. (Yo) viajo tambin a Oslo.

CONJUNCIONES
Las conjunciones og (y) y men (pero) sirven para conectar oraciones:

De ser pappa, og Dina roper. (Ellos) ven a pap y Dina grita.

Det gr bra, men det er ei lang reise. (Yo) estoy bien, pero es un viaje largo.

PREPOSICIONES

I o p?
La regla general es:

I en + continentes, pases, ciudades


P en + montaas, islas, lugares, partes de una ciudad

i Europa p Mount Everest


i Norge p Sumatra, p Mallorca
i Oslo p Gardermoen (a place outside Oslo)
p Grorud, p Tyen (both parts of Oslo)
20 LearnNoW - por NTNU para Vox

Excepcin: Delante de algunas ciudades del interior de Noruega utilizamos p en lugar de i:


P Lillehammer, p Hamar. Puedes leer ms sobre esto en el Captulo 5.

Pronunciacin
Las vocales noruegas
El alfabeto noruego tiene nueve vocales: A - E - I - O - U - Y - - -
Las letras de las vocales pueden indicar sonidos vocales largos o cortos. Las nueve vocales pueden ser
largas o cortas. En los ejemplos que siguen, los dos puntos, < : >, idican que la vocal es larga. La
ausencia de los dos puntos despus de la vocal indica que es corta.
Una vocal es normalmente corta cuando va delante de dos o ms letras consonantes:

< takk > /'tk/ gracias

< legge > /'lee/ poner

En otros casos, la vocal es normalmente larga:

< ta > /'t/ tomar

< tak > /'tk/ tejado

< lege > /'lee/ mdico

Adems de la diferencia existente entre vocales largas y cortas, algunas letras vocales en noruego
pueden tambin representar otros sonidos voclicos:
1) En muchas palabras una < o > corta se pronuncia como una < >:

< komme > /'kome/ venir

< jobbe > /'jobe/ trabajar

2) Una < u > puede ser pronunciada como una < o >:

< nummer > /'numer/ nmero

3) En muchas palabras con < e > + r, tanto la < e > larga como la corta se pronuncian como < >:

< terminal > /trmi'nl/ terminal

< er > /'r/ soy, eres, es, somos, sois, son

< her > /'hr/ aqu

4) En una palabra importante, < e > se pronuncia como una < i >:

< de > /'di/ ellos, ellas


LearnNoW - por NTNU para Vox 21

Comparacin entre las vocales noruegas y las espaolas

Letra en
noruego Referencia en espaol

a Como la < a > en la


e Como la < e > en este
i Como la < i > en si
o Puede pronunciarse como la < u > en luna o como la < o > en loco
u No tiene equivalente en espaol, aunque se parece un poco a la < u > espaola
y No hay equivalente en espaol, pero se parece a la < u > francesa
No hay equivalente. Se pronuncia como un sonido intermedio entre la < a > y la < e
> espaolas.
No hay equivalente, pero se parece al diptongo < eu > francs
Como la < o > en loco

Extras
2.1 Numerales

0 null 10 ti 20 tjue (tyve) 30 tretti (tredve)


1 en/ei/ett 11 elleve 21 tjueen (enogtyve)
2 to 12 tolv 22 tjueto
3 tre 13 tretten 23 tjuetre
4 fire 14 fjorten 24 tjuefire
5 fem 15 femten 25 tjuefem
6 seks 16 seksten 26 tjueseks
7 sju (syv) 17 sytten 27 tjuesju
8 tte 18 atten 28 tjuette
9 ni 19 nitten 29 tjueni

2.2 Numerales 40+

40 frti 100 (ett) hundre 1 000 (ett) tusen


50 femti 101 (ett) hundre og en 10 000 titusen
60 seksti 200 to hundre 100 000 hundretusen
70 sytti 900 ni hundre 1 000 000 en million
80 tti 1 000 000 000 en milliard
90 nitti
22 LearnNoW - por NTNU para Vox

2.3 En, ei, et (un/una)


Los tres gneros del noruego requieren diferentes formas del artculo definido:

Gnero Artculo Substantivo

Masculino en gutt
un chico

Femenino ei jente
una chica

Neutro et pass
un pasaporte

El nmero uno tambin tiene tres formas:

Gnero Nmero Substantivo

Masculino n gutt
un chico

Femenino ei jente
una chica

Neutro ett pass


un pasaporte

2.4 Ir
El verbo g significa ir, pero en algunos contextos tambin significa andar:

Hvordan gr det?
Cmo va todo? (Cmo ests?)

Vi gr til Fjordvik.
Andamos hacia Fjordvik.

Para expresar que vas a algn sitio, pero no necesariamente a pie, tienes que utilizar otro verbo
como dra (marcharse, salir, partir) o reise (viajar):

Vi drar til Fjordvik.


Nos marchamos/Salimos para (en un medio de transporte) Fjordvik.
LearnNoW - por NTNU para Vox 23

2.5 Nacionalidades lista extendida

Pas Person Adjetivo


Afghanistan afghaner afghansk
Albania albaner albansk
Algerie algerier algerisk
Argentina argentiner argentinsk
Bangladesh bangladesher bangladeshisk
Belgia belgier belgisk
Brasil brasilianer brasiliansk
Canada kanadier kanadisk
Chile chilener chilensk
Danmark danske dansk
England engelskmann engelsk
Egypt egypter egyptisk
Etiopia etiopier etiopisk
Frankrike (Francia) franskmann fransk
Ghana ghaneser ghanesisk
Hellas (Grecia) greker gresk
India inder indisk
Indonesia indonesier indonesisk
Irak iraker irakisk
Iran iraner iransk
Italia italiener italiensk
Japan japaner japansk
Kenya kenyaner kenyansk
Kina kineser kinesisk
Latvia latvier latvisk
Litauen litauer litauisk
Mexico meksikaner meksikansk
Nederland nederlender nederlandsk
Nigeria nigerianer nigeriansk
Norge nordmann norsk
Pakistan pakistaner pakistansk
Peru peruaner peruansk
Russland russer russisk
Sverige svenske svensk
Spania spanjol/spanier spansk
Thailand thailender thailandsk
Tyskland (Alemania) tysker tysk
USA amerikaner amerikansk
Vietnam vietnameser vietnamesisk
sterrike (Austria) sterriker sterriksk
24 LearnNoW - por NTNU para Vox

Continente Persona Adjetivo


Afrika afrikaner afrikansk
Amerika amerikaner amerikansk
Asia asiat asiatisk
Australia australier australsk
Europa europeer europeisk
LearnNoW - por NTNU para Vox 25

3 Un nuevo hogar
Lo que hay que aprender
Pedir informacin
Los muebles
Los das
Expresiones temporales

Gramtica principal
Pronombres personales - forma de objeto
Verbos auxiliares + infinitivo
Substantivos - indefinidos y definidos, singular y plural
Introduccin a los posesivos

3A Alex vkner i Fjordvik


Det er mandag morgen. Alex ligger p en madrass og tenker. Han er ikke i Paris, han er i Fjordvik i
Norge. Her skal de bo. Han skal g i barnehagen her. Dina skal g p skolen. Mamma og pappa skal
jobbe.
Mamma kommer inn til Alex. Hun smiler.

Mamma: God morgen, Alex! Er du vken?


Alex: Hei, mamma. Hva skal vi gjre i dag?
Mamma: Vi skal vre hjemme. Vi skal vre sammen, du og Dina og pappa og jeg.
Alex: Men hva skal vi gjre?
Mamma: Vi venter p en flyttebil. Men n skal vi spise frokost. Kommer du?
Alex: Ja, jeg kommer.
Mamma: Dina! Ben! N er det frokost.

De sitter rundt bordet og spiser frokost sammen. Det er hyggelig. Dina sier noe morsomt. Pappa ler,
og mamma smiler.
Alex sitter og tenker. Han er i Norge n. Han kjenner bare mamma, pappa og Dina her. Han m finne
en venn.

Vocabulario
en barnehage (s) = una guardera i dag (d) = hoy
bo (v) = vivir inn (d) = dentro
et bord (s) = una mesa jobbe (v) = trabajar
finne (v) = encontrar kjenne (v) = conocer
en flyttebil (s) = un camin de mudanzas le (v) = rer
en frokost (s) = un desayuno ligge (v) = estar tumbado
gjre (v) = hacer en madrass (s) = un colchn
hjemme (d) = en casa en mandag (s) = un lunes
26 LearnNoW - por NTNU para Vox

en morgen (s) = una maana enskole (s) = un colegio


morsom (a) = divertido/a skulle (v) = ir a (expresar futuro)
m ( mtte) (v) = tener que smile (v) = sonrer
(en presente) spise (v) = comer
mtte (v) = tener que tenke (v) = pensar
noe (noen) = algo envenn (s) = un amigo
rundt (p) = alrededor vken (a) = despierto/a
si (v) = decir vkne (v) = despertar(se)
skal ( skulle) (v) = deber (en presente) s = sustantivo, v = verbo, a = adjetivo, d = adverbio, p = preposicin

3B Flyttebilen kommer
Familien Vidal bor i et hus med fire madrasser, fire stoler og ett bord. Det er alt. De venter p en
flyttebil med mbler fra Frankrike. Bilen skal komme p mandag.
Mandag formiddag stopper en lastebil utenfor huset. Benjamin gr ut og snakker med sjfren.

Ben: Hei!
Sjfr: Hei, vi er fra Drammen flyttebyr. Er dette Osloveien 24 A?
Ben: Ja, det er riktig adresse.
Sjfr: Er du Benjamin Vidal?
Ben: Ja, det er riktig!
Sjfr: Fint! Vi skal bre inn mblene.

To menn kommer ut av lastebilen. Benjamin roper p Cecilie og Alex. De kommer ut og hjelper


mennene. Etter et kvarter kommer en nabo.

Hans: Hei! Jeg er naboen din. Jeg heter Hans Olsen.


Ben: Jeg heter Benjamin Vidal, men du kan kalle meg Ben.
Hans: Hyggelig mte deg, Ben.
Ben: Her er familien min. Kona heter Cecilie.
Hans: God dag, jeg bor i nabohuset sammen med Anne.
Cecilie: God dag!
Ben: Og her er Alex. Vi har ogs ei jente, hun heter Dina.
Hans: Hyggelig hilse p dere!

Vocabulario
ei adresse (s) = una direccin fire = cuatro
av (p) = de et flyttebyr (s) = una agencia
en bil (s) = un coche de mudanzas
bre (v) = llevar en formiddag (s) = una maana
dette = esto hjelpe (v) = ayudar
din = tu et hus (s) = una casa
ett = uno/a kalle (v) = llamar
etter (p) = despus kan ( kunne) (v) = poder (en presente)
en familie (s) = una familia ei kone (s) = una esposa
LearnNoW - por NTNU para Vox 27

kunne (v) = poder riktig (a) = correcto


et kvarter (s) = un cuarto de hora en sjfr (s) = un chfer/conductor
en lastebil (s) = un camin en stol (s) = una silla
meg = me stoppe (v) = parar
min = mi to = dos
et mbel (s) = un mueble ut (d) = fuera
mte (v) = una reunin utenfor (p) = afuera
en nabo (s) = un/a vecino/a s = sustantivo, v = verbo, a = adjetivo, d = adverbio, p = preposicin
et nabohus (s) = una casa vecina

3C Hjemme
Det er tirsdag ettermiddag. Cecilie og Alex er hjemme. Cecilie gr rundt i leiligheten. Hun liker den.
Den er stor, med gang, kjkken, bad, stue og tre soverom. P kjkkenet er det en benk med komfyr
og oppvaskmaskin. I hjrnet str et kjleskap. Det er ogs et spisebord og seks stoler der. P badet er
det to vasker, en dusj og en vaskemaskin.
Mblene i stua er p plass. Der str et salongbord, en sofa og to lenestoler, men de m kjpe en TV.
Alex lper rundt i stua. Han stopper og ser p mamma.

Alex: Mamma, kan vi g ut p balkongen?


Cecilie: Ja, det er greit.
Alex: Hvor bor mormor og morfar?
Cecilie: Kan du se husene der borte?
Alex: Ja.
Cecilie: Der bor mormor og morfar.
Alex: Kan vi beske dem snart?
Cecilie: Du kan ringe til mormor n og sprre. Her er telefonen.
Alex: Hei, mormor! Det er Alex. Kan vi beske dere?

Mormor vil ha besk n. Alex hopper i trappa og lper til bilen. Den str i garasjen. Han skal beske
mormor og morfar.

Vocabulario
et bad (s) = un bao grei (a) = bien/de acuerdo
en balkong (s) = un balcn et hjrne (s) = una esquina
en benk (s) = una encimera hoppe (v) = saltar
et besk (s) = una visita et kjkken (s) = una cocina
beske (v) = visitar et kjleskap (s) = una nevera
borte (d) = fuera/alejado kjpe (v) = comprar
dem = los en komfyr (s) = un horno/una hornilla
den = el/la/lo en leilighet (s) = un apartamento
der (d) = ah en lenestol (s) = un silln
der borte = all like (v) = gustar
en dusj (s) = una ducha lpe (v) = correr
en ettermiddag (s) = una tarde en morfar (s) = un abuelo materno
en gang (s) = una vez ei mormor (s) = una abuela materna
en garasje (s) = un garaje en oppvaskmaskin (s) = un lavavajillas
28 LearnNoW - por NTNU para Vox

en plass (s) = un sitio en telefon (s) = un telfono


ringe (v) = llamar por telfono en tirsdag (s) = un martes
et salongbord (s) = una mesa de saln ei trapp (s) = una escalera
seks = seis tre = tres
snart (d) = pronto en TV (s) = un televisor
en sofa (s) = un sof vaske (v) = lavar
et soverom (s) = un dormitorio en vaskemaskin (s) = una lavadora
et spisebord (s) = una mesa de comer vil ( ville) (v) = querer (en presente)
sprre (v) = preguntar ville (v) = querer
stor (a) = grande s = sustantivo, v = verbo, a = adjetivo, d = adverbio, p = preposicin
ei stue (s) = una sala de estar

3D Dinas rom
Dina sitter p senga og tar bilder av rommet. Det er tirsdag kveld, og hun er alene. Vennene til Dina
er i Frankrike. Men de er p Facebook. Snart kan de se bilder fra Dinas rom i Norge.
Dina hrer p musikk. Justin Bieber synger Baby, og hun smiler og ser rundt i rommet. Hun har et
skrivebord og en stol. Hun har ogs en sofa, et bord og en lenestol, og ved vinduet str en kommode.
P veggen er det bilder av Justin Bieber. Mellom dra og senga er det et klesskap. Det har ei hylle for
bluser og T-skjorter, ei for bukser og skjrt, og ei for underty. I skapet er det ogs jakker og sko.
Dina bytter bluse og gr p badet. Hun str foran speilet og ordner hret og tar p sminke. S henter
hun kameraet, smiler og tar et bilde i speilet. Det blir kjempefint! Snart kan vennene i Frankrike se
bilder av Dina i Norge.

Vocabulario
alene (d) = solo/a en kveld (s) = una tarde/noche
et bilde (s) = una foto mellom (p) = entre
bli (v) = resultar/quedar en musikk (s) = una msica
ei bluse (s) = una blusa ordne (v) = ordenar
ei bukse (s) = un pantaln et rom (s) = una habitacin
bytte (v) = cambiar ei seng (s) = una cama
Dinas (s) = de Dina et skap (s) = un armario
ei dr (s) = una puerta et skjrt (s) = una falda
for (p) = por en sko (s) = un zapato
foran (p) = delante de et skrivebord (s) = un escritorio
hente (v) = buscar en sminke (s) = un maquillaje
ei hylle (s) = estante et speil (s) = un espejo
hre (v) = escuchar synge (v) = cantar
et hr (s) = un pelo ei T-skjorte (s) = una camiseta
ei jakke (s) = una chaqueta et underty (s) = una ropa interior
et kamera (s) = una cmara ved (p) = junto a
kjempefint (a) = muy bonito/a en vegg (s) = una pared
et klesskap (s) = un armario et vindu (s) = una ventana
en kommode (s) = una cmoda s = sustantivo, v = verbo, a = adjetivo, d = adverbio, p = preposicin
LearnNoW - por NTNU para Vox 29

Gramtica
PRONOMBRES

Los pronombres personales - formas de objeto


Los pronombres personales en noruego tienen dos formas, de sujeto y de objeto.

Formas de sujeto Formas de objeto

1. jeg yo meg me, m

2. du t deg te, ti

3. han l ham lo, le


hun ella henne la, le
det/den ello (neutro) det/den lo, la, le

1. vi nosotros, nosotras oss nos

2. dere vosotros, vosotras dere os

3. de ellos, ellas dem los, las, les

Den/det
Tanto den como det significan ello/a. Den se utiliza para reemplazar substantivos femeninos y
masculinos, mientras que det reemplaza substantivos neutros:

De har en sofa. Den er i stua.

De har ei stue. Den er stor.

Dina har et skap. Det har tre hyller.

VERBOS

Verbos auxiliares + infinitivo


Los verbos auxiliares:

skal ir a

vil querer, desear

kan poder, ser capaz de

m tener que, deber

br deber

van seguidos de un infinitivo.


30 LearnNoW - por NTNU para Vox

El marcador del infinitivo no se utiliza despus de los verbos auxiliares:

Dina skal g p skolen.

Mormor vil ha besk.

Snart kan vennene se Dinas rom.

Han m finne en venn.

Skal + infinitivo se utiliza a menudo para expresar un tiempo futuro:

Hva skal vi gjre i dag?

Vi skal vre hjemme.

SUBSTANTIVOS

Las formas con artculo definido


En el Captulo 2 presentamos los artculos indefinidos en, ei y et, que indican el gnero del
substantivo (como un/una). En noruego no hay un artculo delante del substantivo en su forma
definida. En su lugar se aade un sufijo al substantivo. A las palabras masculinas se les aade -en, a
las femeninas -a y a las palabras neutras -et.

en stol una silla stolen la silla

ei dr una puerta dra la puerta

et bord una mesa bordet la mesa

Si el substantivo termina en -e, solo tienes que aadir -n o -t al final de las palabras masculinas y
neutras. Cuando aadas -a al final de palabras femeninas que terminan en -e, elimina la -e:

en familie una familia familien la familia

ei stue una sala de estar stua la sala de estar

et hjrne una esquina hjrnet la esquina

Las formas plurales


El plural de los substantivos indefinidos se forma normalmente aadiendo -(e)r. Si el singular de la
forma indefinida termina en -e, solo tienes que aadir -r:

en stol una silla (to) stoler sillas

ei dr una puerta (to) drer puertas

et hjrne una esquina (to) hjrner esquinas


LearnNoW - por NTNU para Vox 31

A las palabras neutras de una sola slaba no se les aade nada en la forma indefinida del plural:

et hus una casa (to) hus casas

et rom una habitacin (to) rom habitacines

En la forma definida del plurar, la terminacin es normalmente -(e)ne:

stoler sillas stolene las sillas

drer puertas drene las puertas

hjrner esquinas hjrnene las esquinas

Algunas formas irregulares en el plural


et barn un nio / una nia barnet barn barna
ei bok un libro boka bker bkene
en bror un hermano broren brdre brdrene
ei sster una hermana sstera sstre sstrene
en far un padre faren fedre fedrene
ei mor una madre mora mdre mdrene
en mann un hombre mannen menn mennene

El genitivo
Para indicar quin o qu posee algo puedes:

1. aadir una -s al que posee (al dueo): Dinas rom (sin apstrofe)
o
2. utilizar la presposicin til: Rommet til Dina.

Observa que el objeto posedo aparece en la forma indefinida en la frase 1 (rom) y en la forma
definida en la frase 2 (Rommet).

EL ORDEN DE LAS PALABRAS

Det er
Hay en espaol (por ejemplo, Hay dos sillas en la sala de estar) se traduce al noruego como det er.
No concuerda ni en gnero ni en nmero con el sujeto lgico:

Det er fire stoler i stua. Hay cuatro sillas en la sala de estar.

Det er ei seng p Dinas rom. Hay una cama en la habitacin de Dina.


32 LearnNoW - por NTNU para Vox

Det siempre tiene que acompaar oraciones de este tipo, incluso si la oracin comienza con un
adverbio o frase adverbial. En esos caso el verbo va delante de det (ya que el verbo siempre es el
segundo elemento en una oracin):

P Dinas rom er det ei seng. En la habitacin de Dina hay una cama.

Pronunciacin
Los diptongos noruegos
El noruego tiene cinco diptongos representados en las secuencias voclicas
< ai, ei, au, y, oy >.
Los diptongos son dos sonidos voclicos adyacentes que se pronuncian en una misma slaba. Su
pronunciacin se realiza en forma de transicin rpida de una vocal a otra. Los smbolos utilizados
aqu para indicar la pronunciacin de las palabras coinciden con los del Alfabeto fontico
internacional, AFI.

Letra Sonidos (AFI) Palabras noruegas Pronunciacin Espaol

ai /i/ kai /'ki/ muelle

ei /i/ hei /'hi/ hola

au // sau /'s/ oveja

y /y/ y /'y/ isla

oy /oy/ soya /'soy/ soja

Extras
3.1 Los das

mandag
tirsdag
onsdag
torsdag
fredag
lrdag
sndag
LearnNoW - por NTNU para Vox 33

Otras palabras tiles


en dag un da
en morgen una madrugada/maana (ms o menos de 5 a 9)
en formiddag una maana (ms o menos de 9 a 12)
midt p dagen medioda (ms o menos de 12 a 14)
en ettermiddag una tarde (ms o menos de 14 a 18)
en kveld una tarde/noche (ms o menos de 18 a 23)
ei natt una noche (ms o menos de 23 a 5)
et dgn 24 horas
ei uke una semana
ei helg un fin de semana
en mned un mes
et r un ao

3.2 Muebles
Mbler og ting i huset (muebles y objetos en la casa)

ei seng et skap et vindu


una cama un armario una ventana

et bord et skrivebord ei dr
una mesa un escritorio una puerta

en stol
una silla

Bad (bao)

en vask et badekar en dusj


un lavabo una baera una ducha
34 LearnNoW - por NTNU para Vox

3.3 La cocina

P kjkkenet = en la cocina

en asjett = un plato pequeo en kniv = un cuchillo


en brdrister = una tostadora en komfyr = un horno/una hornilla
et fat = una fuente (para servir) en kopp = una taza
en fryser = un congelador en oppvaskbrste = un cepillo para lavar los platos
en gaffel = un tenedor ei oppvaskmaskin = un lavavajillas
et glass = un vaso en ostehvel = un cortaquesos
en kaffetrakter = una cafetera en skje = una cuchara
en kasserolle = una olla ei stekepanne = una sartn
en kjkkenbenk = una encimera en tallerken = un plato
et kjleskap = una nevera en vannkoker = un hervidor de agua

3.4 Edificios
(Bygninger)

et hus en barnehage
una casa una guardera

ei blokk
ei kirke
un edificio/bloque
una iglesia
de apartamentos

en leilighet et sykehus
un apartamento un hospital

ei hytte en fabrikk
una cabaa una fbrica

en skole
un colegio
LearnNoW - por NTNU para Vox 35

3.5 Extranjero

Persona:
en utlending (un extranjero)

Jeg er utlending og skal bo her i over tre mneder.


Soy extranjero y voy a quedarme aqu tres meses.

Adjetivo:
utenlandsk (extranjero)

Jeg har et utenlandsk pass.


Tengo un pasaporte extranjero.

Adverbio: et pass (un pasaporte)


i utlandet / utenlands (en el extranjero)

Han er i utlandet. / Han er utenlands.


Est en el extranjero.
36 LearnNoW - por NTNU para Vox

4 El vecindario
Lo que hay que aprender
Preguntar direcciones
Expresiones temporales
Preguntar la hora

Gramtica principal
Verbos - imperativo
Interrogativos - Cul / Cules

4A Hos mormor og morfar


Alex og mamma kjrer til mormor og morfar. Mamma stopper foran huset. Alex lper opp trappa.
Der str mormor og venter p ham. Hun lfter Alex og gir ham en klem.

Mormor: Hei, Alex. S koselig se deg her! Kom inn!


Alex: Hei mormor. Er morfar hjemme?
Mormor: Ja, men n er han p butikken. Han skal kjpe is og brus til deg. Du liker is, ikke sant?

Alex smiler. S tar han av skoene og lper inn i stua.

Mormor: S hyggelig ha dere her i Fjordvik. N tar det bare ti minutter kjre til oss. reise
fra Paris tar en dag.
Mamma: Ja, n kan vi beske dere hver dag.
Mormor: Der kommer morfar. Kom, n gr vi inn og spiser is.

De sitter rundt salongbordet i stua og drikker kaffe og spiser is.

Morfar: Liker du Fjordvik, Alex?


Alex: Ja, men jeg har ingen venner her.
Morfar: Men n skal du begynne i barnehagen.
Alex: Ja, det blir gy! Kom, morfar, skal vi spille fotball?

Vocabulario
begynne (v) = empezar hver = cada
en brus (s) = un refresco gaseoso ingen = ninguno/nadie
en butikk (s) = una tienda en is (s) = un helado
drikke (v) = beber en kaffe (s) = un caf
en fotball (s) = un baln de ftbol en klem (s) = un abrazo
gi (v) = dar koselig (a) = agradable
gir ( gi) (v) = dar (en presente) lfte (v) = levantar
gy (a) = divertido et minutt (s) = un minuto
ham = lo/le opp (d) = arriba
hos (p) = en casa de sann (a) = verdadero/a
LearnNoW - por NTNU para Vox 37

sant (cf. sann) (a) = verdadero/a ti = diez


spille (v) = jugar s = sustantivo, v = verbo, a = adjetivo, d = adverbio, p = preposicin

4B Bens morgen
Ben str opp klokka halv sju. Kvart p sju dusjer han. Han drikker kaffe og spiser frokost klokka sju.
Kvart over sju vekker han Dina, og ti p halv tte lager han frokost til Alex. Han m vre p jobb
klokka tte, men kontoret er like i nrheten. Klokka fem over halv tte ser han p klokka. Det tar
20 minutter g. Han m dra.
Utenfor huset treffer han naboen, Hans Olsen.

Hans: God morgen!


Ben: Hei, Hans! Takk for sist!
Hans: I like mte. Gr det bra?
Ben: Ja, n er mblene p plass.
Hans: Hvordan gr det med familien?
Ben: Bra! Cecilie skal snart begynne p sykehuset. Barna begynner p skolen og i
barnehagen.
Hans: Fint! Ha det bra! Jeg m kjre.
Ben: Ha det!

Ben liker nabolaget. Det er fint bo nr jobben. Han liker g. Fem minutter p tte er han allerede
p kontoret.

Vocabulario
allerede (d) = ya like i nrheten = bastante cerca
et barn (s) = un/a nio/a et nabolag (s) = un vecindario
Bens (s) = de Ben nr (a) = cerca
dusje (v) = una ducha en nrhet (s) = una cercana
fin (a) = bonito/a over (p) = sobre
halv (a) = medio/a sist (a) = ltimo/a
hans = de l/suyo sju = siete
en jobb (s) = un trabajo et sykehus (s) = un hospital
klokka = a las __ (hora) treffe (v) = encontrar(se) con/a
et kontor (s) = una oficina vekke (v) = despertar
kvart = cuarto tte = ocho
lage (v) = hacer s = sustantivo, v = verbo, a = adjetivo, d = adverbio, p = preposicin

4C Cecilie sender en pakke


Det er tiende august. Bens mor har fdselsdag snart, og Cecilie skal sende en gave til henne. Hun m
ikke f den for seint.
Cecilie ringer p dra til Hans og Anne Olsen. Anne pner.
38 LearnNoW - por NTNU para Vox

Cecilie: Hei! Jeg heter Cecilie Vidal. Jeg bor i huset ved siden av dere.
Anne: Hyggelig hilse p deg! Jeg er Anne Olsen.
Cecilie: Jeg m sende en pakke med posten. Er det et postkontor i nrheten?
Anne: Ja, det er et postkontor i butikken.
Cecilie: Hvilken butikk?
Anne: Matbua.
Cecilie: Hvor er den?
Anne: Den ligger rett ved veikrysset.
Cecilie: Hvilket kryss mener du?
Anne: Jeg mener lyskrysset ved bensinstasjonen.
Cecilie: ja. Tusen takk for hjelpen!
Anne: Jeg skal straks kjre i samme retning. Vil du kjre med meg?
Cecilie: Ja gjerne, s hyggelig av deg! Jeg skal bare hente pakken.

Anne kjrer Cecilie til Matbua. Det tar bare fem minutter. Cecilie takker for turen. Snart er pakken p
vei til Frankrike.

Vocabulario
august (s) = agosto et postkontor (s) = una oficina de correos
en bensinstasjon (s) = una gasolinera p vei = de camino
en fdselsdag (s) = un cumpleaos en retning (s) = una direccin
f (v) = recibir rett (a) = recto
en gave (s) = un regalo samme = mismo/a
gjerne (d) = con (mucho) gusto sein (a) = tarde
henne = la/le sende (v) = enviar
en hjelp (s) = una ayuda siden (d) = desde
hvilken = cul/qu straks (d) = inmediatamente
hvilket = cul/qu takke (v) = dar las gracias/agradecer
i nrheten (d) = cerca tiende = dcimo
et kryss (s) = un cruce en tur (s) = un paseo
et lyskryss (s) = un cruce de semforo tusen = mil
ei matbu (s) = una tienda local ved siden av (p) = al lado de
mene (v) = pensar/opinar en vei (s) = un camino
ei mor (s) = una madre et veikryss (s) = un cruce
en pakke (s) = un paquete pne (v) = abrir
en post (et postkontor) (s) = una oficina s = sustantivo, v = verbo, a = adjetivo, d = adverbio, p = preposicin
de correos

4D Veien til skolen


Det er onsdag kveld. Mandag er frste dag p skolen. Dina skal begynne i niende klasse p
ungdomsskolen.

Dina: Pappa, jeg m lre veien til skolen. Hvor ligger den?
Pappa: Jeg kjrer deg p mandag.
LearnNoW - por NTNU para Vox 39

Dina: Nei, jeg kan g. Forklar meg veien!


Pappa: Du m g til barnehagen og s til hyre i frste veikryss. G rett fram hundre meter og ta
andre vei til venstre. Da vil du se skolen p hyre side av veien. Det er cirka en kilometer
g.
Dina: Hm. Kan du vise meg veien i kveld?
Pappa: Nei, n skal jeg lese for Alex, og s skal jeg se fotball p TV. Jeg kan kjre deg p mandag.
Dina: Nei, jeg vil g.
Pappa: Ja vel, vi kan g.
Dina: , du forstr ingenting. Jeg vil g alene. Hvilken vei er det etter barnehagen?
Pappa: Jeg skal tegne et kart til deg, kjre.

Pappa tegner et kart og gir det til Dina. Hun legger kartet i lomma og gr ut. Hun vil ikke komme p
skolen p mandag sammen med mamma eller pappa. Forstr foreldre ingenting?

Vocabulario
andre = segundo/a kjr (a) = querido/a
cirka (ca.) (d) = ms o menos/alrededor en klasse (s) = una clase
da (d) = entonces legge (v) = poner
eller = o lese (v) = leer
en forelder (s) = un padre ei lomme (s) = un bolsillo
foreldre (en forelder) (s) = padres lre (v) = aprender
forklare (v) = explicar en meter (s) = un metro
forst (v) = comprender niende = noveno
fram (d) = delante en onsdag (s) = un mircoles
frst (d) = primero tegne (v) = dibujar
hm = mm (cuando se duda) en ungdomsskole (s) = una escuela
hundre = cien secundaria
hyre (a) = derecha vel (d) = bueno
ingenting = nada venstre = izquierda
et kart (s) = un mapa vise (v) = mostrar
en kilometer (s) = un kilmetro s = sustantivo, v = verbo, a = adjetivo, d = adverbio, p = preposicin

Gramtica
VERBOS

El imperativo
El imperativo del verbo se hace quitndo la -e del infinitivo:

kjpe comprar Kjp! Compra!

stoppe parar Stopp! Para!

Los verbos que terminan en -mme solo tienen una -m en el imperativo:

komme venir Kom! Ven!


40 LearnNoW - por NTNU para Vox

Cuando la forma del infinitivo es corta (solo tiene una slaba), la forma del infinitivo y la del
imperativo son la misma:

se mirar Se! Mira!

g andar G! Anda!

INTERROGATIVO

Hvilken
Hvilken (cal) se utiliza, por lo general, para sealar un objeto entre muchos. Este interrogativo
concuerda en gnero y nmero con el substantivo:

Hvilken pakke sender du? hvilken delante de un substantivo masculino (en pakke)

Hvilken avis leser du? hvilken delante de un substantivo femenino (ei avis)

Hvilket bord vil du ha? hvilket delante de un substantivo neutro (et bord)

Hvilke aviser leser du? hvilke delante de substantivos en plural (aviser)

Mira el Captulo 1 para ms interrogativos.


LearnNoW - por NTNU para Vox 41

Pronunciacin
Las consonantes noruegas
El alfabeto noruego tiene veinte letras consonantes:
B-C-D-F-G-H-J-K-L-M-N-P-Q-R-S-T-V-W-X-Z
Las letras < c, q, w, x, z > son muy raras y aparecen ms que nada en palabras prestadas (camping,
quiz, watt, xylofon, pizza).

Letra en
noruego Referencia en espaol

b Como la < b > en basta


c Delante de las vocales < i, e, y > como la /s/ en si
Delante de las vocales < a, o, u > como la /k/ en casa
d Como la < d > en dato
f Como la < f > en factor
g Como la < g > en global
h Tiene un sonido aspirado como la < h > en ingls, como en hat (sombrero)
j Se pronuncia de manera parecida a la < y > de yo
k Como la < c > en caos
l Como la < l > en liga
m Como la < m > en mam
n Como la < n > en normal
p Como la < p > en pastor
q En Noruego < qu > se pronuncia como /kv/
r Como la < r > en regata
s Como la < s > en si
t Como la < t > en t
v No tiene equivalente en espaol. Se pronuncia poniendo los dientes incisivos
superiores sobre la parte interior del labio inferior; es decir, su pronunciacin es
labiodental.
w No tiene equivalente en espaol. Se pronuncia poniendo los dientes incisivos
superiores sobre la parte interior del labio inferior; es decir, su pronunciacin es
labiodental.
x Como la < x > en examen
z Se pronuncia parecido a una < s >, como en ser
42 LearnNoW - por NTNU para Vox

Las letras mudas


En noruego, varias consonantes pueden aparecer como las llamadas letras mudas o silenciosas; lo
que quiere decir que se escriben pero no se pronuncian.
1) La < d > es muda en < ld, nd, rd > y puede tambin ser muda tras una vocal al final de una slaba:

< kald > /'kl/ fro

< Trondheim > /'tronheim/ Trondheim

< bord > /'bur/ mesa

< med > /'me/ con

2) La < g > es muda en < gj > y en los adjetivos que terminan en < ig >:

< gjre > /'jre/ hacer

< hyggelig > /'hygeli/ agradable

3) La < h > es muda en < hj, hv:

< hjelpe > /'jelpe/ ayudar

< hvor > /'vur/ dnde

4) La < t > es muda en la forma con artculo definido singular de los substantivos neutros:

< flyet > /'flye/ el avin

5) La < t > tambin es muda en una palabra importante, < det >:

< det > /'de/ lo, eso, ello


LearnNoW - por NTNU para Vox 43

Extras
4.1 Vocabulario de la familia
(Familieord)

en familie una familia ei kusine una prima


et barn un nio/una nia en fetter un primo
ei mor una madre et sskenbarn un primo/una prima
en far un padre en nev un sobrino
foreldre padres ei niese una sobrina
ei datter una hija ei bestemor una abuela
en snn un hijo ei farmor una abuela paterna
ei sster una hermana ei mormor una abuela materna
en bror un hermano en bestefar un abuelo
ssken hermanos en farfar un abuelo paterno
et enebarn un hijo nico en morfar un abuelo materno
ei tante una ta besteforeldre abuelos
en onkel un to et barnebarn un nieto/una nieta

4.2 La hora

13.00 ett

13.15 kvart over ett

13.30 halv to

13.45 kvart p to
44 LearnNoW - por NTNU para Vox

Expresiones para decir la hora


Hva er klokka? / Hvor mye er klokka?
Qu hora es?

Den er __. / Klokka er __.


Es la/Son las __.

1 time hora = 60 minutter minutos

1 minutt = 60 sekunder segundos

4.3 La hora
Hva er klokka?

Klokka er:
12.00 = tolv 12.35 = fem over halv ett
12.05 = fem over tolv 12.40 = ti over halv ett
12.10 = ti over tolv 12.45 = kvart p ett
12.15 = kvart over tolv 12.50 = ti p ett
12.20 = ti p halv ett 12.55 = fem p ett
12.25 = fem p halv ett 13.00 = ett
12.30 = halv ett

4.4 Ordinales
(Ordenstall)

1. frste 11. ellevte 21. tjuefrste


2. andre 12. tolvte 22. tjueandre
3. tredje 13. trettende 23. tjuetredje
4. fjerde 14. fjortende 24. tjuefjerde
5. femte 15. femtende 25. tjuefemte
6. sjette 16. sekstende 26. tjuesjette
7. sjuende / syvende 17. syttende 27. tjuesjuende
8. ttende 18. attende 28. tjuettende
9. niende 19. nittende 29. tjueniende
10. tiende 20. tjuende / tyvende 30. trettiende / tredevte
LearnNoW - por NTNU para Vox 45

4.5 Dates
The correct order for dates in Norwegian is day, month, year. The day is represented by an ordinal
number, and there is no capital letter for the month:

frste september tjuetretten / 1. september 2013


first September twenty thirteen

The year 2013 can be read as tjuetretten (twenty thirteen) or as totusenogtretten (two thousand
and thirteen).
There should not be any preposition in front of a date:

Bens mor er fdt frste september nittenfrtitte (1.9.1948).


Ben's mother is born on the first of September nineteen fourty-eight.

Cecilie sender en pakke tiende august.


Cecilie sends a package on the tenth of August.

Different combinations of digits can be found. The periods used as separators also indicate that the
preceding numbers are ordinals:

1.9.13 / 1.9.2013 / 01.09.2013 (den) frste i niende tjuetretten


(the) first in ninth twenty thirteen

Even written in digits, dates still can be read as frste september tjuetretten. The definite article den
is optional.
46 LearnNoW - por NTNU para Vox

5 Nuevos amigos
Lo que hay que aprender
Las habitaciones y los muebles
La comida
Los colores

Gramtica principal
Reflexive pronouns
Adjectives
Adverbs - movement / stationary

5A Katten
Alex og mamma kommer hjem. P trappa utenfor huset sitter en st katt. Katten ser p dem. Alex vil
klappe den.

Mamma: Kom inn, Alex! Vi skal spise.


Alex: Katten vil ogs komme inn.
Mamma: Den kan ikke komme inn. Den er ikke vr.
Alex: Men den er s st. Den vil ha mat.
Mamma: Den fr mat hjemme. Kom n!

De gr inn. Mamma drikker en kopp te og spiser brd med skinke. Alex fr et glass melk og ei
brdskive med gul ost. Han drikker melka og spiser brdet.

Alex: Kan jeg g ut n?


Mamma: Er du mett allerede?
Alex: Ja da, jeg er god og mett.

Alex gr ut. Katten sitter ute p trappa og venter p ham. Alex klapper den. Han tar ei skive ost opp
av lomma. Katten spiser osten.
Alex liker katten. N har han en venn.

Vocabulario
et brd (s) = un pan en melk (s) = una leche
ei brdskive (s) = una rebanada de pan mett (a) = lleno/satisfecho
et glass (s) = un vaso en ost (s) = un queso
gul (a) = amarillo/a en skinke (s) = un jamn
ja da = s, no te preocupes ei skive (s) = una rebanada
en katt (s) = un gato st (a) = dulce
klappe (v) = acariciar en te (s) = t
en kopp (s) = una taza ute (d) = fuera
en mat (s) = una comida vr = nuestro/a
LearnNoW - por NTNU para Vox 47

5B Fotball
Ben er p jobb. Klokka er tolv, og n er det lunsj. Han ser ut gjennom vinduet. Det er fint vr ute.
Sola skinner fra en klar himmel. Han gr til kantina sammen med noen unge kollegaer. Den ligger i
andre etasje. Ben kjper en kopp kaffe og to ferske rundstykker. Han tar ogs et rdt eple.
Kantina er ikke stor. De finner et bord ute p terrassen. De spiser mens de snakker om fotball. Alle
liker fotball. De diskuterer flinke fotballspillere, fine ml og gode lag. Ben liker franske og spanske lag,
kollegaene snakker om engelske lag.

John: Hvilket lag liker du, Ben?


Ben: Paris Saint-Germain er et godt lag. N har de en svensk spiller, Zlatan Ibrahimovic. Han er
veldig god - og veldig dyr!
John: Ja, Zlatan er en spesiell fotballspiller. Det er sant.
Ben: Men hva med norsk fotball. Hvilke lag liker dere?
Per: Rosenborg, selvflgelig. De har mange gode, unge spillere p laget.
Arne: Men Molde er nummer n.
Ben: Hva med Oslo? Er det ikke noen gode lag der?
John: Nei, dessverre. Lagene fra Oslo er ikke s gode.
Ben: Jeg gleder meg til se norsk fotball. Men Frankrike vinner alltid mot Norge. Frankrike er
nummer 15 i verden, Norge er bare nummer 34.

De andre ler.

Vocabulario
alle = todos/as mens = mientras
alltid (d) = siempre mot (p) = hacia/contra
dessverre (d) = desafortunadamente et ml (s) = una meta
diskutere (v) = discutir noen = alguien/alguno
dyr (a) = caro/a nr (s) = nmero
n = uno et nummer (s) = un nmero
engelsk (a) = ingls om = sobre
et eple (s) = una manzana et rundstykke (s) = un bollo de pan
en etasje (s) = un piso/una planta rd (a) = rojo
fersk (a) = fresco/a selvflgelig (a) = por supuesto
flink (a) = listo/a skinne (v) = brillar
en fotballspiller (s) = un/a jugador/a ei sol (s) = un sol
de ftbol spansk (a) = espaol/a
gjennom (p) = a travs de spesiell (a) = especial
glede seg (v) = esperar con ilusin en spiller (s) = una jugador/a
en himmel (s) = un cielo svensk (a) = sueco/a
hvilke = cules en terrasse (s) = una terraza
ei kantine (s) = una cafetera tolv = doce
klar (a) = claro ung (a) = joven
klokka er = son las. veldig (a) = muy
en kollega (s) = un/a colega en verden (s) = un mundo
et lag (s) = un grupo vinne (v) = ganar
en lunsj (s) = un almuerzo et vr (s) = el tiempo
mange (a) = muchos/as s = sustantivo, v = verbo, a = adjetivo, d = adverbio, p = preposicin
48 LearnNoW - por NTNU para Vox

5C I butikken
Cecilie og Alex er i butikken. De skal ha brd, melk, plegg, frukt, grnnsaker, kjtt og fisk. Det er en
stor butikk. Frst gr Cecilie og Alex til grnnsakene.

Cecilie: Vi m ha noen store poteter og noen fine gulrtter. Kan du finne gulrttene, Alex?
Alex: Ja, det kan jeg. Hvor er de?
Cecilie: De er der borte.
Alex: Ja, n ser jeg dem.

Alex kommer med en pose med gulrtter.

Cecilie: Ja, de er fine. S flink du er, Alex! Potetene er ikke s store, s jeg m ta mange. Vi trenger
ogs en rd paprika og et kilo med gule epler.
Alex: Her er eplene, mamma!
Cecilie: Bra! De ser gode ut. N m vi finne et grovt brd, en loff og to liter melk, og s m vi ha
plegg. Hva vil du ha p brdskivene, Alex?
Alex: Jeg vil ha fransk ost, skinke og syltety.
Cecilie: Det er greit. Vi kan kjpe litt salami ogs. Pappa liker det. N m vi finne kjtt og fisk til
middag. Vil du ha laks?
Alex: Ja, det er godt.

Cecilie kjper laks og kylling. S gr de til kassa og betaler. Det blir sju hundre og atten kroner. Det er
dyrt. I Frankrike er det ikke s dyrt, tenker Cecilie.
Utenfor ser de Anne Olsen. Hun er ogs ferdig med handle.

Cecilie: Hei, Anne. Er du ogs her?


Anne: Hei! Ja. Hvordan gr det med dere?
Cecilie: Det gr bra med oss, og n skal jeg begynne arbeide!
Anne: Hvor da?
Cecilie: P sykehuset. Jeg er sykepleier.
Anne: S morsomt, jeg jobber ogs p sykehuset! Jeg er i administrasjonen.
Cecilie: Sier du det? Det vil jeg gjerne hre mer om. Skal vi ta en kopp kaffe hjemme hos meg?
Anne: Ja, gjerne.

De fortsetter snakke om sykehuset. Alex gr ved siden av. Han tenker p katten: Kanskje sitter den
og venter p trappa?

Vocabulario
en administrasjon (s) = una administracin en fisk (s) = un pez/un pescado
arbeide (v) = trabajar fortsette (v) = continuar
atten = dieciocho en frukt (s) = una fruta
betale (v) = pagar grov (a) = integral
ferdig (a) = finalizado en grnnsak (s) = una verdura
(tambin: echo polvo) ei gulrot (s) = una zanahoria
LearnNoW - por NTNU para Vox 49

handle (v) = comprar en middag (s) = una comida


kanskje (d) = a lo mejor/quiz(s) en paprika (s) = un pimiento
ei kasse (s) = una caja en pose (s) = una bolsa
et kilo (s) = un kilo en potet (s) = una patata
et kjtt (s) = una carne et plegg (s) = lo que se pone sobre
ei krone (s) = una corona el pan
en kylling (s) = un pollo en salami (s) = un salami
en laks (s) = un salmn en sykepleier (s) = un/a enfermero/a
en liter (s) = un litro et syltety (s) = una mermelada
litt (a) = un poco trenge (v) = necesitar
en loff (s) = un pan blanco s = sustantivo, v = verbo, a = adjetivo, d = adverbio, p = preposicin
mer (a) = ms

5D To nye venninner
Dina kommer hjem. Hun har med seg to jenter.

Dina: Mamma, jeg har med meg to venninner. Jeg skal vise dem rommet mitt.
Mamma: S fint! Hei, jeg er mammaen til Dina. Jeg heter Cecilie.
Eva: Hei, jeg heter Eva.
Tone: Og jeg heter Tone.
Mamma: Har dere lyst p frukt? Vi har bananer, appelsiner og gule epler.
Dina: Ja, vi tar med oss frukten opp p rommet.
Mamma: Ja, gjr det! Kos dere!

Jentene skynder seg opp trappa og inn p rommet til Dina.

Eva: Oi, s fint det er hos deg, Dina! Du har et fint og stort rom!
Tone: Ja, det er veldig fint. Og du har en fin, bl lenestol.
Dina: Takk! Lenestolen kommer fra bestemor. Den er gammel, men veldig god. Vil du prve
den?

Tone setter seg i lenestolen.

Tone: ja, den er veldig god sitte i!


Eva: Du har ogs mange bilder av Justin Bieber. Liker du ham?
Dina: ja, jeg elsker ham. Vent, jeg skal sette p en CD!
Eva: Ja, gjr det!

Jentene hrer p musikken. De spiser frukt, prater og koser seg. Dra gr sakte opp. Alex er
nysgjerrig og vil gjerne komme inn. Kom deg ut! sier Dina.

Vocabulario
en appelsin (s) = una naranja elske (v) = amar
en banan (s) = un pltano ha lyst p (v) = apetecer
ei bestemor (s) = una abuela kose seg (v) = pasrselo bien
bl (a) = azul en lyst (s) = un deseo/una(s) gana(s)
en CD (s) = un CD lyst p ( ha lyst p noe) = desear algo
50 LearnNoW - por NTNU para Vox

ny (a) = nuevo/a sette (v) = poner


nysgjerrig (a) = curioso/a sette seg (v) = sentarse
oi = Ay! (exclamacin) skynde seg (v) = apresurarse
prate (v) = charlar/hablar s fint! = qu bonito/a!
prve (v) = probar ei venninne (s) = una amiga
sakte (d) = despacio s = sustantivo, v = verbo, a = adjetivo, d = adverbio, p = preposicin
seg = se/si

Gramtica
PRONOMBRES

Los pronombres reflexivos


Los pronombres reflexivos son indnticos a los pronombres de objeto (mira el Captulo 3), a
excepcin de ham, henne, dem que son substituidos por el pronombre seg:

1. Jeg vasker meg. me lavo

2. Du vasker deg. te lavas

3. Han vasker seg. (l) se lava


Hun vasker seg. (ella) se lava
Det/Den vasker seg. (ello) se lava

1. Vi vasker oss. (nosotros, nosotras) nos lavamos

2. Dere vasker dere. (vosotros, vosotras) os lavis

3. De vasker seg. (ellos, ellas) se lavan

Los pronombres reflexivos se utilizan cuando el sujeto y el objeto de la oracin son la misma persona
o personas. Indican que el sujeto realiza las acciones sobre s mismo, mientras que un pronombre de
objeto indica que la accin recae sobre otra persona o cosa que el sujeto. Observa la diferencia entre
estas dos oraciones:

Han vasker seg. (l) se lava.

Han vasker ham. (l) lo lava (a su hijo, por ejemplo).

Los verbos reflexivos


Algunos verbos requieren un pronombre reflexivo aunque no parezca lgico. Estos verbos se llaman
verbos reflexivos:

Tone setter seg i stolen. Tone se sienta en la silla.

Algunos verbos reflexivos comunes son:


LearnNoW - por NTNU para Vox 51

sette seg sentarse


ha med seg llevar consigo
glede seg til esperar con ilusin
skynde seg darse prisa
kose seg pasar un rato agradable/pasrselo bien
trke seg secarse
kle p seg vestirse
barbere seg afeitarse
komme seg ut salir a toda prisa (como en una emergencia)

ADJETIVOS
Casi todos los adjetivos toman una -t final en el neutro y una -e en el plural.

La forma atributiva
En lo que sigue, los adjetivos aparecen colocados delante de los substantivos a los que hacen
referencia:

Singular Plural
Masculino Femenino Neutro

en brun stol ei brun seng et brunt bord brune stoler/senger/bord

una silla una cama una mesa sillas/camas/mesas marrones


marrn marrn marrn

La forma predicativa
En lo que sigue, los adjetivos se conectan con el substantivo a travs del verbo er
(soy/eres/es/somos/sois/son) - el presente del verbo vre (ser/estar):

Singular Plural
Masculino Femenino Neutro

Stolen er brun. Senga er brun. Bordet er brunt. Stolene/sengene/bordene er brune.

La silla es La cama es La mesa es Las sillas/camas/mesas son


marrn. marrn. marrn. marrones.

ADVERBIOS

De movimiento / estacionarios
Algunos adverbios tienen dos formas, una que indica movimiento y otra para situaciones
estacionarias:
52 LearnNoW - por NTNU para Vox

De movimiento Estacionarios

Han gr inn. adentro Han er inne. dentro

Han gr ut. afuera Han er ute. fuera

Han gr opp i andre etasje. arriba Han er oppe. arriba

Han gr ned i frste etasje. abajo Han er nede. abajo

Han gr hjem. a casa Han er hjemme. en casa

Observa que tambin hay dos formas para aqu y ah/all.

De movimiento Estacionarios

Han kommer hit. aqu Han er her. aqu

Han gr dit. ah/all Han er der. ah/all

PREPOSICIONES

Preposiciones de lugar
Ms sobre las preposiciones en relacin al espacio.
Bak (detrs de), foran (delante de / enfrente de), i (en), p (en), over (encima de / sobre), under
(debajo de) y ved siden av (al lado de) son preposiciones tpicas de espacio.
A continuacin vamos a ver con ms detalle las diferencias entre i y p, adems de explicar el uso de
otras dos preposiciones: til (a) y hos (en, en casa de).

I
I se utiliza cuando algo est situado dentro de algo, rodeado de paredes o mrgenes fsicos.

Klrne ligger i skapet. La ropa est en el armario

Sofaen er i stua. El sof est en la sala de estar.

I tambin se utiliza con:

Continentes: i Europa, i Asia

Pases y estados: i Norge, i Kina, i Texas

Ciudades: i Trondheim, i Oslo, i Beijing

Calles / direcciones: i Karl Johans gate, i Drammensveien 1

P
P se utiliza a menudo para indicar que algo est encima de otra cosa:

Boka ligger p bordet. El libro est en la mesa.


LearnNoW - por NTNU para Vox 53

P tambin se utiliza en las siguientes combinaciones:

p skolen en la escuela
p kino, teater en el cine, teatro
p restaurant, kaf en un restaurante, caf
p biblioteket en la biblioteca
p jobb/arbeid en el trabajo
p (ved) universitetet en la universidad

En los siguientes contextos tambin se utiliza i:

p/i butikken en la tienda


p/i kjkkenet, stua en la cocina, la sala de estar
p/i badet, soverommet en el bao, el dormitorio

P tambin se utiliza con:

Islas: p Grnland
(Cuando la isla es un Estado utilizamos i: i Irland. Algunas veces se
pueden utilizar las dos: p/i Sri Lanka.)

Muchas ciudades del p Rros, p Lillehammer


interior de Noruega:

Muchas partes de p Grorud, p Sinsen, p Frogner


una ciudad:

Muchas veces es difcil explicar el uso de i y p junto a los nombres de localidades de Noruega. La
topografa o incluso el nombre en s son los que determinan a menudo la preposicin, pero existen
muchas excepciones y variantes locales.

Til
Til es la preposicin que se utiliza ms frecuentemente para denotar movimiento hacia un lugar:

Ben gr til kantina. Ben va a la cantina.


Skal du dra til Fjordvik i dag? Vas a ir a Fjordvik hoy?

Observa que i y p se utilizan generalmente para expresar movimiento hacia habitaciones e


instituciones o para expresar que se entra en ellas:

Dina gr p badet. Dina va al bao.


Cecilie gr i operaen. Cecilie va a la pera.
Skal vi g p kaf? Vamos a una cafetera?
54 LearnNoW - por NTNU para Vox

Hos
Hos se utiliza delante del nombre de personas para expresar en casa de:

De tar en kaffe hos Cecilie. Toman un caf en casa de Cecilie.

S fint det er hos deg, Dina! Qu bonita es tu casa/tu habitacin, Dina!

Tambin utilizamos hos cuando hablamos de algunas profesiones:

Jeg er hos legen. Estoy en el mdico.

Cuando hay movimiento, utilizamos til:

Anne gr p besk til Cecilie. Anne va de visita a casa de Cecilie.

Jeg m dra til legen. Tengo que ir al mdico.

Pronunciacin
Las consonantes noruegas
El alfabeto noruego tiene veinte letras consonantes:
B-C-D-F-G-H-J-K-L-M-N-P-Q-R-S-T-V-W-X-Z
Las letras < c, q, w, x, z > son muy raras y aparecen ms que nada en palabras prestadas (camping,
quiz, watt, xylofon, pizza).

Algunos grupos de consonantes


1) El sonido //

// se puede escribir < sj >:


< stasjon > /st'un/ estacin

// se puede escribir < skj >:


< skjema > /'em/ formulario

// se puede escribir < sk > delante de < i, y, ei, y >:


< skinke > /'ike/ jamn

// se puede escribir < rs >:


< kurs > /k:/ curso
LearnNoW - por NTNU para Vox 55

2) El sonido //

// se puede escribir < kj >:


< kjpe > /'pe/ comprar

// se puede escribir < k > delante de < i, y, ei, y >:


< kino > /'inu/ cine
< kylling > /'yli/ pollo

// se puede escribir < tj >:


< tjue > /'e/ viente

3) Los sonidos //, // // // //


En noruego hay algunos grupos consonnticos que se articulan con el pice de la lengua curvado
hacia arriba y un poco hacia atrs. La parte inferior del pice de la lengua est tocando la parte
interior de los incisivos superiores. Los sonidos //, // // // // se representan con combinaciones
de letras:

// se puede escribir < rt >:


< fortelle > /fo'ele/ contar

// se puede escribir < rd >:


< hvordan > /'vun/ cmo

// se puede escribir < rn >:


< gjerne > /'je/ con mucho gusto

// se puede escribir < rl >:


< rlig > /'i/ honesto

// se puede escribir < rs >


< norsk > /'nok/ noruego

4) El sonido //

El sonido velar // se escribe < ng >


< lang > /'l/ largo
< mange > /'me/ muchos

< n > delante de < k > se pronuncia por lo general como //


< bank > /'bk/ banco
56 LearnNoW - por NTNU para Vox

Extras
5.1 Los colores
(Farger)

hvit blanco gul amarillo brun marrn


svart negro grnn verde rosa rosa
rd rojo bl azul turkis turquesa
oransje naranja gr gris fiolett violeta
lilla lila

5.2 Las regiones en Noruega


(Landsdeler i Norge)

Preposisjoner (preposiciones)
i Nord-Norge
i Trndelag (i Midt-Norge)
p Vestlandet
p stlandet
p Srlandet
LearnNoW - por NTNU para Vox 57

5.3 La comida y la bebida

(Mat og drikke)

et brd
et glass melk et eple
un pan/una
un vaso de leche an apple
barra de pan

ei brdskive
en kopp te en banan
una rebanada
una taza de t un pltano
de pan

en ost en kopp kaffe et kakestykke


un queso una taza de caf un trozo de tarta

en brus/et glass brus


en salami et glass vann
un vaso de/un refresco
un salami un vaso de agua
gaseoso

ei skinke et glass jus


un jamn un vaso de zumo

5.4 Las habitaciones


(Rom)

et kjkken et toalett / et WC / en do
una cocina un aseo

ei stue et bad
una sala de estar un bao

et soverom et loft en kjeller


un dormitorio un stano un tico
58 LearnNoW - por NTNU para Vox

5.5 Ut, ute, utenfor


Ut (out) is used for movement. It tells you that someone is going out of somewhere.

Kom deg ut! sier Dina.


Get out! Dina says.

Alex gr ut av Dinas rom.


Alex goes out of Dina's room.

Ute (out, outside) is used for stationary situations. It is very often used in the meaning outdoors.

Katten sitter ute p trappa.


The cat is sitting outside/outdoors on the staircase.

De spiser ute p terrassen.


They are eating out/outside on the terrace.

Alex liker vre ute.


Alex likes being outdoors.

We cannot use ut together with a noun. If we want to say that someone or something is outside
somewhere, we must use utenfor (outside):

Utenfor huset sitter en katt.


Outside the house, there is a cat.

Ben kjrer til et kjpesenter utenfor sentrum.


Ben is driving to a shopping center outside the town center.

Sometimes we drop the noun after utenfor if there is no doubt what noun there should be:

Cecilie og Alex gr ut av butikken. Utenfor ser de Anne Olsen.


Cecilie and Alex go out of the shop. Outside (the shop) they see Anne Olsen.

Cecilie sitter og ser ut av vinduet. Hun ser naboen utenfor.


Cecilie is looking out the window. She sees the neighbour outside (her window / her
house).
LearnNoW - por NTNU para Vox 59

6 Un viaje a la ciudad
Lo que hay que aprender
El desayuno
De compras
La comida y la bebida
La ropa

Gramtica principal
Demostrativos
Adjetivos - otras formas

6A Frokost
Det er lrdag morgen. Alex og pappa er p badet. Pappa vasker ham, og Alex trker seg. Etterp
vasker pappa seg og barberer seg. Pappa ser p seg selv i speilet: Kort hr, brun hud, hvitt smil. Alex
ser ogs p ham i speilet. Han har en fin pappa.
De kler p seg og gr ned p kjkkenet.

Mamma: God morgen, Alex. N skal det bli godt med frokost.
Alex: Hei mamma, skal jeg hjelpe deg? Jeg kan dekke p bordet.
Mamma: S snill du er! Kan du ta denne koppen? Jeg tar disse glassene. Etterp kan du ta de
knivene der borte.
Alex: OK, kopp og kniver.
Mamma: Vi m ha tallerkener ogs. Her er noen rde og noen gule tallerkener. Liker du disse?
Alex: Ja, de er fine.

Alex og pappa henter mat i kjleskapet. Frst finner de smr, melk og jus, syltety, tomater, skinke
og ost. S skjrer pappa opp grovbrd og loff. Mamma koker vann og lager kaffe og te. N kan de
spise frokost.

Pappa: Men hvor er Dina?


Alex: Gjett!
Pappa: Kan du vekke henne?
Alex: Dina! N m du komme! Det er frokost!
Dina: Jeg vil ikke ha frokost. Det er for tidlig. Jeg er trtt. Jeg vil sove.
Alex: Men vi skal dra til byen etter frokost. Skal du ikke vre med?
Dina: Til byen? ja, det er lrdag i dag. Jeg kommer!

Fem minutter seinere setter hun seg ved bordet. Pappa drikker kaffe og koser seg. Familien er
sammen, og Alex er glad.
60 LearnNoW - por NTNU para Vox

Etter frokosten pusser alle tennene og kler p seg. Snart er alle klare til dra. Pappa kjrer frst Dina
og mamma til sentrum. Etterp kjrer han og Alex til et kjpesenter utenfor sentrum for kjpe en
TV.

Vocabulario
barbere seg (v) = afeitarse ned (d) = abajo
brun (a) = marrn pusse (v) = pulir/limpiar
en by (s) = una ciudad seg selv = uno mismo
dekke (v) = cubrir seinere (a) = ms tarde
denne = esto/a selv = yo mismo, t mismo, etc.
disse = estos/as et sentrum (s) = un centro (de ciudad)
etterp (d) = despus skjre (v) = cortar
gjette (v) = adivinar et smil (s) = una sonrisa
glad (a) = contento/a et smr (s) = una mantequilla
et grovbrd (s) = un pan integral snill (a) = bueno/a; amable; genero/a
en hud (s) = una piel sove (v) = dormir
hvit (a) = blanco/a en tallerken (s) = un plato
en jus (juice) (s) = un zumo tidlig (a) = pronto
et kjpesenter (s) = un centro comercial en tomat (s) = un tomate
kle p seg (v) = vestirse trke (v) = secar
en kniv (s) = un cuchillo trke seg (v) = secarse
koke (v) = hervir et vann (s) = un agua
kort (a) = corto/a s = sustantivo, v = verbo, a = adjetivo, d = adverbio, p = preposicin
en lrdag (s) = un sbado

6B I byen
Ben og Alex setter seg i bilen p parkeringsplassen utenfor kjpesenteret. N har de en ny TV. Den er
stor og moderne.

Alex: Jeg gleder meg til se p barne-TV. Skal vi kjre hjem med TV-en?
Ben: Nei, n m vi til byen og finne mamma og Dina. Du m vente til i kveld.

Det tar cirka 20 minutter kjre til sentrum. De parkerer i ei lita gate, og Ben ringer til Cecilie.

Ben: Hei. N er vi ogs i sentrum. Hvor er dere?


Cecilie: Vi sitter p en benk i Nygata og venter p dere.
Ben: Greit. Vi kommer dit.

Ben og Alex finner Dina og Cecilie p benken. N skal de se p byen sammen. Frst gr de til torget.
Det er et lite torg med ei gammel kirke. Rundt torget er det mange sm kafer. Det er ogs noen
butikker, en bank og et stort apotek der.

Dina: Her er det kjempekoselig. Etterp vil jeg spise p den kafen ved apoteket der borte.
Ben: Ja vel, men frst vil jeg vise dere mer av byen. N kan vi g til ggata. Der er det ogs
veldig hyggelig.

I ggata er det mange gamle hus med forskjellige butikker. Det er ogs et nytt, moderne kjpesenter
der. Dina har lyst til g dit.
LearnNoW - por NTNU para Vox 61

Dina: Se! Det er salg!


Ben: Ja, men skal vi ikke se litt mer av byen frst?
Cecilie: Det er morsomt se p byen. Men jeg trenger ei ny jakke. Kom, Dina!

Vocabulario
et apotek (s) = una farmacia liten (a) = pequeo/a
en bank (s) = un banco lyst til ( ha lyst til ...) =
en barne-TV (s) = un programa desear hacer algo
de televisin para nios moderne (a) = moderno/a
dit (d) = all parkere (v) = aparcar
forskjellig (a) = diferente en parkeringsplass (s) = un aparcamiento
ei gate (s) = calle et salg (s) = unas rebajas
ei ggate (s) = una calle peatonal se p (v) = mirar
ha lyst til (v) = desear/tener sm (liten) (a) = pequeos/as
ganas de et torg (s) = una plaza
ei kirke (s) = una iglesia s = sustantivo, v = verbo, a = adjetivo, d = adverbio, p = preposicin
kjempekoselig (a) = muy agradable

6C Salg
Familien er inne p kjpesenteret i ggata.

Cecilie: N skal Dina og jeg i butikkene og se p klr.


Ben: Ja vel, men ikke bli for lenge!
Cecilie: Nr skal vi mtes igjen? Om en time, klokka halv tre, passer det?
Ben: Ja, det er greit. Vi kan mtes akkurat her. Alex vil sikkert til lekebutikken.
Cecilie: OK. Kom, Dina!

Cecilie og Dina gr mot klesbutikkene. Til venstre ligger det en liten skobutikk. I vinduet str det
SALG med store bokstaver. De gr inn, og en ekspeditr kommer mot dem og smiler.

Ekspeditr: Hei, kan jeg hjelpe dere?


Cecilie: Jeg vet ikke, vi har bare lyst til se litt.
Ekspeditr: Ja, naturligvis! Vi har mange gode tilbud i dag. Det er for eksempel 30 % rabatt p alle
skoene i denne hylla.
Cecilie: Oi, det er interessant. Det vil jeg gjerne se p.

Ekspeditren viser Cecilie mange forskjellige sko. Noen er svarte og hye, andre er hvite og lave. S
fr Cecilie se et par lysebrune sko med ste sm sjiraffer p.

Cecilie: , jeg elsker sjiraffer! Disse skoene har jeg veldig lyst p. Hva koster de?
Ekspeditr: Vanlig pris er 699 kroner. Med 30 % rabatt blir det bare 489.
Cecilie: Hva synes du om disse skoene, Dina? Er de ikke nydelige?
Dina: Vel, jeg vet ikke helt
Cecilie: OK, jeg tar dem. Et lite yeblikk Her er en femhundrelapp.
62 LearnNoW - por NTNU para Vox

Ekspeditr: Takk, her er kvitteringen og elleve kroner tilbake. Vr s god!


Cecilie: Takk. Kan du anbefale en klesbutikk? Jeg trenger kjpe ei vinterjakke.
Ekspeditr: Ja, det er en veldig bra klesbutikk i andre etasje. G opp trappa og til hyre.
Cecilie: Tusen takk, ha det bra!
Ekspeditr: Ha det!

Cecilie og Dina gr til denne klesbutikken. Der ser de p forskjellige klr: En fin, grnn kjole, en
elegant, brun kpe og ei st, lita lue. Men klrne er ikke billige. Plutselig ser Cecilie p klokka. Den er
allerede litt over halv tre. N m de tilbake til Ben og Alex. Cecilie m kjpe vinterjakke en annen
gang.

Vocabulario
akkurat (d) = exacto ei lue (s) = un gorro
anbefale (v) = recomendar lys (a) = claro
annen (a) = otro/a lysebrun (a) = marrn claro
billig (a) = barato/a mtes (v) = encontrarse
en bokstav (s) = una letra naturligvis (d) = naturalmente
et eksempel (s) = un ejemplo nydelig (a) = precioso/a
en ekspeditr (s) = un/a dependiente/a nr = cuando
elegant (a) = elegante et par (s) = un par
elleve = once passe (v) = quedar bien
en femhundrelapp (s) = un billete plutselig (d) = de repente
de quinientas en pris (s) = un precio
grnn (a) = verde en prosent (%) (s) = un porcentaje
helt (d) = completamente en rabatt (s) = un descuento
hy (a) = alto/a sikkert (d) = seguro
inne (d) = dentro en sjiraff (s) = una girafa
interessant (a) = interesante en skobutikk (s) = una tienda de zapatos
en kjole (s) = un vestido svart (a) = negro/a
en klesbutikk (s) = una tienda de ropa synes (v) = pensar/opinar/creer
klr (s) = ropa tilbake (d) = de vuelta/para atrs
koste (v) = costar et tilbud (s) = una oferta
en kvittering (s) = un recibo vanlig (a) = normal
ei kpe (s) = un abrigo vet ( vite) (v) = saber (en presente)
lav (a) = bajo/a ei vinterjakke (s) = un chaquetn
en lekebutikk (s) = una tienda de juguetes de invierno
lenge (d) = largo/a et yeblikk (s) = un moment
lita (liten) (a) = pequeo/a s = sustantivo, v = verbo, a = adjetivo, d = adverbio, p = preposicin
lite (liten) (a) = pequeo/a

6D P kaf
Dina gr gjennom sentrum i Fjordvik sammen med mamma, pappa og Alex. Pappa vil vise dem
biblioteket, kirka og kinoen, men Dina begynner bli trtt. Hun er sulten og trst.

Dina: Vi kan g p biblioteket en annen gang. Kan vi g p kaf n?


Mamma: Ja, hvorfor ikke? Det er en god id.
Pappa: Vi gr p kafeen ved siden av apoteket.
Alex: Ja! Vi skal p kaf! Jeg vil ha is!
LearnNoW - por NTNU para Vox 63

Pappa finner et ledig bord, men Dina har lyst til sitte et annet sted. Hun finner et ledig bord ved
vinduet, og de setter seg der. Mamma og pappa vil ha kaffe og kake, og Alex vil ha brus og is.

Pappa: Hva vil du ha, Dina? Et glass kaffe med melk?


Dina: Det heter latte, pappa! Ja takk, en stor latte, og et stykke sjokoladekake.
Pappa: Greit, du kan kjpe for oss alle. Her er en tohundrelapp.

Dina gr til disken for bestille.

Dina: Jeg vil gjerne ha to kopper kaffe, et stort glass kaffe latte og ei flaske Cola, takk.
Ekspeditr: Vil dere ha noe spise?
Dina: Ja, tre stykker sjokoladekake og en is.
Ekspeditr: Vi har dessverre ikke sjokoladekake i dag.
Dina: Har dere ei anna kake?
Ekspeditr: Vi har eplekake. Den er veldig god.
Dina: Da tar vi eplekake.
Ekspeditr: Det blir to hundre og syttito kroner.
Dina: Pappa! Jeg har ikke nok penger.
Pappa: Hm. Kan vi betale med kort?
Ekspeditr: Ja visst. Sett inn kortet her og tast koden. Hvor sitter dere?
Dina: Vi sitter der borte ved vinduet.
Ekspeditr: Her er brusen, kakestykkene og isen. Vi kommer med kaffen seinere.
Dina: Takk skal du ha.

Kaka er kjempegod. Dina liker seg. Det er en god id g p kaf. N er hun ikke trtt lenger.

Vocabulario
annet (cf. annen) (a) = otro/a et kort (s) = una tarjeta
bestille (v) = pedir lenger (d) = ms
et bibliotek (s) = una biblioteca nok (d) = suficiente
en cola (s) = una coca (Coca-Cola) penger (s) = dinero
en disk (s) = un mostrador ei sjokoladekake (s) = una tarta
ei eplekake (s) = una tarta de manzana de chocolate
ei flaske (s) = una botella et sted (s) = un lugar
for = para et stykke (s) = un trozo
hvorfor = por qu sulten (a) = hambriento/a
en id (s) = una idea syttito = setenta y dos
ja visst = por supuesto/seguro takk skal du ha = gracias
en kaffe latte (s) = un caf con leche en tast (s) = una tecla
ei kake (s) = una tarta en tohundrelapp (s) = un billete
et kakestykke (s) = un trozo de tarta de doscientas
en kino (s) = un cine trst (a) = sediento/a
kjempegod (a) = muy rico/a s = sustantivo, v = verbo, a = adjetivo, d = adverbio, p = preposicin
en kode (s) = un cdigo
64 LearnNoW - por NTNU para Vox

Gramtica
DETERMINATIVOS

Demostrativos
Los demostrativos especifican objetos y la distancia a la que se encuentra.

Denne y den se utilizan con substantivos masculinos y femeninos en singular.

Dette y det se utilizan con substantivos neutros en singular.

Disse y de se utilizan con los subtantivos en plural.

Observa que los substantivos que vienen detrs de los demostrativos adquieren la forma definida:
denne bilen, etc.

Cerca Lejos

Masculino denne koppen esta taza den koppen esa/aquella taza

Femenino denne dra esta puerta den dra esa/aquella puerta

Neutro dette glasset este vaso det glasset este/aquel vaso

Plural disse koppene estas tazas de koppene esas/aquellas tazas

VERBOS

El infinitivo
En el Captulo 2 aprendimos sobre el marcador del infinitvo :

Hyggelig hilse p deg. Encantado de saludarte.

Dina begynner bli trtt. Dina se est empezando a cansar.

Adems, algunas expresiones con preposiciones van seguidas de + infinitivo:

for para Dina gr til disken for bestille.

ha lyst til querer/tener ganas de Dina har lyst til kjpe klr.

Verbos auxiliares sin verbo principal (expresiones de movimiento)


El marcador del infinitivo no se utiliza despus de los verbos auxiliares (ver Captulo 3).
Cuando los verbos auxiliares van seguidos de una expresin de movimiento, el verbo principal puede
omitirse. Es normal hacerlo cuando el verbo principal es g (ir/andar), dra (marcharse/ir) or reise
(viajar):

Hun skal reise til Paris Hun skal til Paris. (Ella) se va a Pars.

N m de g tilbake. N m de tilbake. Ahora tienen que volver.


LearnNoW - por NTNU para Vox 65

ADJETIVOS
En el Captulo 5 aprendimos las formas principales de los adjetivos: La mayora de los adjetivos
terminan en -t en la forma neutra y en -e en el plural.

La forma atributiva
Singular Plural
Masculino Femenino Neutro

en brun stol ei brun seng et brunt bord brune stoler/senger/bord

una silla una cama una mesa sillas/camas/mesas


marrn marrn marrn marrones

La forma predicativa
Singular Plural
Masculino Femenino Neutro

Stolen er brun. Senga er brun. Bordet er brunt. Stolene/sengene/bordene er brune.

La silla es La cama es La mesa es Las sillas/camas/mesas son


marrn. marrn. marrn. marrones.

No obstante, existen tambin otras formas para los adjetivos:

Otras formas
Masculino Femenino Neutro Plural

1. en ny kjole ei ny lue et nytt bord nye klr

2. en billig kjole ei billig lue et billig bord billige klr

3. en tysk kjole ei tysk lue et tysk bord tyske klr

4. en praktisk kjole ei praktisk lue et praktisk bord praktiske klr

5. en moderne kjole ei moderne lue et moderne bord moderne klr

6. en grnn kjole ei grnn lue et grnt bord grnne klr

1. A los adjetivos de una slaba que terminan en una vocal acentuada prosdicamente se les aade
-tt en neutro (ny - nuevo).
2. A los adjetivos que terminan en -ig no se les aande -t en el neutro (billig - barato).
3. A los adjetivos de nacionalidad que terminan en -sk no se les aade -t en el neutro (tysk -
alemn).
4. A los adjetivos extranjeros (prstamos de otras lenguas) que terminan en -isk no se les aade una
-t en el neutro (praktisk - prctico).
5. A los adjetivos que termina en -e no se les aade una -t en el neutro (moderne - moderno).
6. A casi todos los adjetivos que tienen una consonante doble se les quita una de las consonantes
antes de -t (grnn - verde).
66 LearnNoW - por NTNU para Vox

Liten y annen
Liten (pequeo) y annen (otro) son adjetivos irregulares:

La forma atributiva
Singular Plural
Masculino Femenino Neutro

en liten bil ei lita bok et lite bord sm biler/bker/bord

un coche un libro una mesa coches/libros pequeos - mesas pequeas


pequeo pequeo pequea

en annen bil ei anna bok et annet bord andre biler/bker/bord

otro coche otro libro otra mesa otros coches/libros - otras mesas

La forma predicativa
Singular Plural
Masculino Femenino Neutro

Bilen er liten. Boka er lita. Skjerfet er lite. Bilene/bkene/skjerfene er sm.

El coche es El libro es La mesa es Los coches/libros son pequeos - las mesas


pequeo. pequeo. pequea. son pequeas.

Annen (otro) no se utiliza de forma predicativa.

Pronunciacin
La prosodia del noruego
En noruego encontrars varios dialectos que son bastante diferentes. En lo que se refiere a su
pronunciacin, las diferencias tienen que ver con el inventario de consonantes y la entonacin.
No hay un noruego hablado estndar. Lo normal al ensear noruego como segunda lengua es utilizar
el sistema escrito de Bokml, aunque el profesor normalmente conserva la entonacin de su habla
normal, es decir, su dialecto.

Vocales largas o cortas


Las vocales noruegas pueden ser largas o cortas:

< vin > /'vin/ vino

< vinn > /'vin/ ganar

< vind > /'vin/ viento

< vink > /'vik/ sea, seal


LearnNoW - por NTNU para Vox 67

En general, la duracin de la vocal viene indicada en la ortografa. Si una vocal va seguida de una
consonante, entonces es larga, si va seguida de una consonante doble o de un grupo de consonantes,
la vocal es corta. Arriba las vocales largas vienen indicadas en la transcripcin fontica con dos
puntos < : >.

Acento prosdico
Por lo general, la primera slaba de las palabras noruegas va acentuada prosdicamente. En la
transcripcin fontica, el acento prosdico se indica con una apstrofe < ' >:

< Norge > /'norge/ Noruega

< spise > /'spise/ comer

No obstante, en los prstamos (palabras de origen extranjero) el patrn de acento prosdico puede
ser diferente, y encontrars palabras acentuadas prosdicamente en la primera, segunda, penltima
y ltima slaba.

< telle > /'tele/ contar

< fortelle > /fo'ele/ contar, narrar

< studere > /st'dere/ estudiar

< student > /st'dent/ estudiante

Existen algunas reglas para la colocacin del acento prosdico en las palabras prstamo.

Los verbos que terminan en -ere se acentan prosdicamente en la penltima slaba:

< studere > /st'dere/ estudiar

< spandere > /spn'dere/ gastar, invitar a alguien a algo

< repetere > /repe'tere/ repetir

Los substantivos que terminan en -ent se acentan prosdicamente en la ltima slaba:

< student > /st'dent/ estudiante

< produsent > /prud'sent/ productor

< prosent > /pru'sent/ por ciento, porcentaje


68 LearnNoW - por NTNU para Vox

El las palabras compuestas, cada una de las partes constituyentes lleva su acento prosdico. Los dos
acentos se llaman primario y secundario respectivamente. El acento prosdico primario se encuentra
en la primera parte de la palabra y el secundario se encuentra en la segunda parte.

< engelsk > /'eelsk/ ingls

< lrer > /'lrer/ profesor

< engelsk lrer > /'eelsk 'lrer/ profesor ingls (de Inglaterra)

< engelsklrer > /'eelsklrer/ profesor de ingls

El tono de las palabras


El noruego tiene dos estructuras tonales llamadas Tone 1 y Tone 2. Gracias a estas estructuras
tonales es posible distinguir entre dos palabras de sonidos idnticos:

Tone 1: loven /1loven/ la ley

Tone 2: lven /2loven/ el granero

En este curso de introduccin no vamos a tratar ms el tema de los tonos, pero s aparecen indicados
en las tablas de vocabulario.

Extras
6.1 El bao

p badet = en el bao
et badekar = baera en dusj = ducha
en barberhvel = cuchilla de afeitar ei dusjspe = gel de bao
et barberskum = espuma de afeitar et hndkle = toalla
en bodylotion = crema hidratante corporal
en hrbrste = cepillo del pelo
en hrfner = secador
en sjampo = champ
ei spe = jabn
en tannbrste = cepillo de dientes
en tannkrem = pasta de dientes
en vask = lavabo
en do/et toalett = inodoro
et dopapir = papel higinico
LearnNoW - por NTNU para Vox 69

6.2 El centro comercial


(Et kjpesenter)

et apotek = farmacia en lekebutikk = tienda de juguetes


en minibank = cajero automtico en matbutikk = supermercado
en blomsterforretning = floristera et parfymeri = perfumera
en bokhandel = librera en restaurant = restaurante
en CD-butikk = tienda de msica en skobutikk = tienda de zapatos
en frisr = peluquera en sportsbutikk = tienda de deportes
en kaf = cafetera en veskebutikk = tienda de bolsos
en kiosk = kiosco et vinmonopol = tienda estatal de venta de vino y alcohol
en klesbutikk = tienda de ropa

6.3 La ropa
(Klr)

en bluse = blusa en hanske, hansker = guante, guantes


ei bukse = pantaln en vott, votter = manopla, manoplas
en dress = traje en hatt = sombrero
en frakk = abrigo de hombre ei lue = gorro (de invierno)
en genser = jersey et slips = corbata
ei jakke = chaqueta et skjerf = bufanda
en kjole = vestido et skaut = pauelo para la cabeza
ei kpe = abrigo de mujer ei veske = bolso de mano
ei skjorte = camisa ei sko, sko = zapato, zapatos Lue, kpe og veske
en shorts = pantaln corto en sokk, sokker = calcetn, calcetines
et skjrt = falda en stvel, stvler = bota, botas
70 LearnNoW - por NTNU para Vox

6.4 El tiempo libre - expresiones


(Fritid - utrykk)
g p kaf, kino, teater ir a una cafetera, al cine, al teatro
handle / shoppe ir de compras
slappe av relajarse
trene / drive med sport entrenar/hacer deporte
spille fotball, basketball jugar al ftbol, baloncesto
sykle, jogge, danse montar en bicicleta, correr, bailar
svmme nadir
g p tur ir de paseo, hacer senderismo
g p ski, g p skyter esquiar, patinar sobre hielo
se p TV ver la tele
lese bker leer libros
spille piano, gitar tocar el piano, la guitarra
synge cantar
hre p musikk escuchar msica
skrive e-post escribir correos electrnicoss
prate, surfe p internett chatear, navegar por Internet
g p tur
spille kort, spille spill jugar a las cartas, jugar a juegos de mesa
fotografere / ta bilder fotografiar/tomar fotos
lage mat cocinar
gjre husarbeid hacer labores del hogar
vaske, vaske gulvet limpiar, fregar el suelo
vaske opp lavar los platos
rydde recoger/ordenar
stvsuge pasar la aspiradora
LearnNoW - por NTNU para Vox 71

7 La vida diaria
Lo que hay que aprender
Hablar del pasado
El trabajo
La guardera
La escuela

Gramtica principal
El tiempo pasado del verbo (pretrito)
Adjetivos en -en/-el
Palabras para expresar cantidades

7A Alex vkner tidlig


Alex vkner tidlig sndag morgen. Sola skinner inn gjennom vinduet, og det er stille i huset. Han
ligger og tenker p dagen i gr.
Frst laget han frokost sammen med mamma og pappa. Dina var trtt, men hun spiste frokost, hun
ogs. S reiste alle til byen. Etterp kjrte han og pappa til et kjpesenter for finne en TV.
P butikken kjpte pappa en stor og fin TV. Den var dyr. Deretter kjrte de til sentrum og parkerte.
Pappa ringte til mamma. Hun og Dina ventet p en benk. Pappa viste dem rundt i byen. Det var mye
se; gamle hus, mange sm kafeer og et nytt, moderne kjpesenter. Alex likte g rundt i byen, men
Dina hadde lyst til g p kjpesenteret i ggata. Heldigvis var det en lekebutikk der. Etterp spiste
de p kaf. Det var litt dyrt, men pappa betalte med kort.
Alex tenker p TV-en. Han gr inn i stua. Hvor er fjernkontrollen? Der er den, p hylla under bordet.
Hvilken knapp skal han trykke p? Plutselig hrer han noen bak seg. Det er Dina.

Alex: , Dina! Du skremte meg. Er du oppe s tidlig?


Dina: Ja, jeg skal se p TV. Gi meg fjernkontrollen!

Vocabulario
bak (p) = detrs skremme (v) = asustar
deretter (d) = despus/luego spiste ( spise) (v) = comer
en fjernkontroll (s) = un mando a distancia (en pretrito)
heldigvis (d) = afortunadamente stille (a) = silencioso/a
i gr (d) = ayer en sndag (s) = un domingo
en knapp (s) = un botn trykke (v) = presionar
mye (a) = mucho/a under (p) = debajo
oppe (d) = arriba s = sustantivo, v = verbo, a = adjetivo, d = adverbio, p = preposicin
72 LearnNoW - por NTNU para Vox

7B P kontoret
Ben er ingenir og jobber i et lite firma. Det er et byggfirma. Der har han et kontor med et skrivebord
og en PC, en telefon og en skriver, og noen hyller med mange permer.
I dag begynner han p jobb klokka tte. Frst slr han p PC-en og leser e-posten. Det tar nesten en
time. Etterp gr han p et mte. Alle kollegaene hans er der, og de diskuterer forskjellige prosjekter.
Ben begynner p et nytt prosjekt denne uka. Det er veldig interessant. Sjefen kommer ogs med mye
viktig informasjon.
Etter mtet jobber Ben p kontoret. Han lager modeller og regner ut dimensjoner. Noen ganger har
han problemer. Da ringer han til Arne, og s diskuterer de litt. Arne er flink, og de lser problemene
sammen.
Ben har lunsj klokka tolv. Da spiser han i kantina. Etter lunsj gr Ben tilbake p kontoret. Der sitter
han og skriver en rapport. Han sender ogs noen e-poster. Klokka halv fem slr Ben av PC-en og drar
hjem.
Om ettermiddagen snakker Ben med Cecilie. Han forteller om arbeidsdagen.

Ben: I dag begynte jeg p jobb klokka tte. Frst slo jeg p PC-en og leste e-posten. Det tok nesten
en time. Etterp gikk jeg p et mte. Alle var der, og vi diskuterte forskjellige prosjekter. Jeg
begynte p et nytt prosjekt denne uka. Sjefen kom ogs med mye viktig informasjon.

Etter mtet jobbet jeg p kontoret. Jeg laget modeller og regnet ut dimensjoner. Noen
ganger hadde jeg problemer. Da ringte jeg til Arne og diskuterte dem med ham. Arne var
flink, og vi lste problemene sammen.

Jeg hadde lunsj klokka tolv. Da spiste jeg i kantina. Etter lunsj gikk jeg tilbake p kontoret.
Der satt jeg og skrev en rapport. Jeg sendte ogs noen e-poster. Klokka halv fem slo jeg av
PC-en og dro hjem.

Vocabulario
en arbeidsdag (s) = un da laborable et mte (s) = una reunin
et bygg (s) = un edificio nesten (d) = casi
et byggfirma (s) = una empresa en PC (s) = un ordenador
constructora en perm (s) = una carpeta
en dimensjon (s) = una dimensin et problem (s) = un problema
dro ( dra) (v) = irse (en pretrito) et prosjekt (s) = un proyecto
en e-post (s) = un correo electrnico en rapport (s) = un informe
et firma (s) = una empresa regne ut (v) = calcular
fortelle (v) = contar/narrar en sjef (s) = un/a jefe/a
gikk ( g) (v) = ir (en pretrito) skrive (v) = escribir
hadde ( ha) (v) = tener (en pretrito) sl p (v) = encender/poner en marcha
en informasjon (s) = una informacin ei uke (s) = una semana
en ingenir (s) = un/a ingeniero/a var ( vre) (v) = ser/estar
kom ( komme) (v) = venir (en pretrito) (en pretrito)
lse (v) = solucionar viktig (a) = importante
en modell (s) = un modelo s = sustantivo, v = verbo, a = adjetivo, d = adverbio, p = preposicin
LearnNoW - por NTNU para Vox 73

7C Om barnehagen
Cecilie sitter p stua med en kopp kaffe og leser avisa. Telefonen ringer.

Cecilie: Hallo?
Inger: Hei Cecilie, det er mamma!
Cecilie: Hei, mamma! Hvordan har du det?
Inger: Bare bra, takk. Og du?
Cecilie: Jeg har det fint! Gjett hvor jeg var i morges!
Inger: Jeg vet ikke Var du p jobb?
Cecilie: Nei, jeg var i barnehagen sammen med Alex.
Inger: , s spennende! Hvordan gikk det med ham?
Cecilie: Det gikk veldig bra. Han var litt sjenert i begynnelsen, men det gikk fort over.
Inger: Likte han seg der? Fant han noen kamerater?
Cecilie: Ja da. Frst var han veldig alvorlig og hilste p alle sammen. S begynte han bygge med
lego sammen med en annen gutt. Alex var veldig nysgjerrig og spurte gutten om mange
forskjellige ting. De lekte veldig godt sammen. Litt seinere kom Alex bort til meg og sa:
Du mamma, n har jeg en ny bestevenn. Han heter Jens!
Inger: Det var ikke drlig! Og hvordan var personalet i barnehagen?
Cecilie: De virket veldig hyggelige og flinke.
Inger: Det er bra. Men er du hjemme allerede?
Cecilie: Ja, jeg kom hjem for ti minutter siden. Etter en time sa Alex til meg: Du mamma, n
kjenner jeg barnehagen. Du kan bare g hjem og kose deg med avisa. Jeg er stor n, vet
du.
Inger: S flott! Det gikk jo veldig bra!

Cecilie snakker lenge i telefonen. Hun forteller mer om Alex. Han har det veldig bra og virker lykkelig.
Hun forteller ogs om Dina og Benjamin og om huset og naboene.
Det var mange gode nyheter. Mora til Cecilie er glad og fornyd.

Vocabulario
alvorlig (a) = serio/a en lego (s) = un Lego
ei avis (s) = un peridico leke (v) = jugar
en begynnelse (s) = un principio lykkelig (a) = feliz
en bestevenn (s) = un/a mejor amigo/a en nyhet (s) = una noticia
bort (d) = lejos/fuera et personale (s) = un personal
bygge (v) = construir siden (cf. for - siden) (p) = hace
drlig (a) = mal sjenert (a) = tmido/a
flott (a) = estupendo spennende (a) = emocionante
for - siden (p) = hace (aos) en ting (s) = una cosa
fort (d) = rpido/a virke (v) = parecer
i morges (d) = esta maana vite (v) = saber
jo = s s = sustantivo, v = verbo, a = adjetivo, d = adverbio, p = preposicin
en kamerat (s) = un amigo
74 LearnNoW - por NTNU para Vox

7D Frste dag p skolen


Det er ettermiddag, og Dina kommer hjem fra skolen. Pappa str p kjkkenet og lager middag.

Pappa: Hei Dina! Hvordan var det p skolen? Du ser fornyd ut.
Dina: Ja, jeg kom i klassen til Tone og Eva!
Pappa: Da ble du glad, tenker jeg.
Dina: Ja, for alle kjente hverandre, og jeg kjente nesten ingen, bare Tone og Eva. Jeg var s
nervs!
Pappa: Snakket du med noen andre elever, da?
Dina: Ja, jeg snakket med mange av jentene i klassen. De spurte mye om Frankrike og Paris.
Noen var ganske nysgjerrige.
Pappa: Hvordan var lrerne, da?
Dina: Jeg traff bare to av dem, en mann og ei dame. Mannen s ganske gammel ut, men han
var snill og veldig koselig. Han het Ole. De bruker fornavn p lrerne her i Norge. Dama
het Ingrid. Hun var noks ung. Hun ble fort sint og sur.
Pappa: Kanskje hadde hun en drlig dag.
Dina: Ja. Dessuten var det ikke s rart, for det var ganske mye brk i timen hennes.
Pappa: Traff du noen kjekke gutter?
Dina: pappa, du er s dum! N gr jeg opp p rommet og gjr lekser til i morgen.

Vocabulario
bruke (v) = utilizar/usar en lrer (s) = un/a maestro/a, profesor/a
et brk (s) = un ruido nervs (a) = nervioso/a
dessuten (d) = adems noks (d) = bastante
dum (a) = estpido/a rar (a) = raro/a
en elev (s) = un/a alumno/a sint (a) = enfadado/a
et fornavn (s) = un nombre de pila snakket ( snakke) (v) = hablar
fornyd (a) = satisfecho/a (en pretrito)
frste (d) = primero/a spurte ( sprre) (v) = preguntar
ganske (d) = bastante (en pretrito)
gjr ( gjre) (v) = hacer (en presente) sur (a) = enfadado/a; de mal humor
hennes = su/s (de ella) traff ( treffe) (v) = encontrarse con
hverandre = uno a otro/el uno al otro (en pretrito)
i morgen (d) = maana s = sustantivo, v = verbo, a = adjetivo, d = adverbio, p =
kjekk (a) = guapo/simptico preposicino
ei lekse (s) = una leccin/una tarea
LearnNoW - por NTNU para Vox 75

Gramtica
VERBOS

El tiempo pasado (el pretrito)


Utilizamos el pretrito cuando queremos describir algo que ocurri en un momento del pasado (por
ejemplo, i gr - ayer):

Hun kjpte ei jakke i gr. (Ella) compr una chaqueta ayer.

Grupos de verbos regulares


Los verbos regulares se dividen en cuatro grupos.

Grupo 1
A estos verbos se les aade la terminacin -et. En este grupo encontrars la mayora de los verbos
con dos consonantes antes de la -e final del infinitivo y algunos verbos con t, g, y d:

Infinitivo snakke hablar vente esperar lage hacer

Pretrito snakket ventet laget

Grupo 2
A estos verbos se les aade la terminacin -te. La mayora de los verbos con una consonante antes de
la -e final del infinitivo pertenecen a este grupo:

Infinitivo kjpe comprar spise comar

Pretrito kjpte spiste

Observa que tambin hay algunos verbos con consontante doble en el grupo 2:

Infinitivo begynne empezar

Pretrito begynte

Grupo 3
A estos verbos se les aade la terminacin -de. Los verbos con v y ei pertenecen a este grupo:

Infinitivo prve intentar greie lograr leie alquilar

Pretrito prvde greide leide


76 LearnNoW - por NTNU para Vox

Grupo 4
A estos verbos se les aade la terminacin -dde. Los verbos que no terminan en -e en el infinitivo
pertenecen al grupo 4:

Infinitivo bo vivir bety significar

Pretrito bodde betydde

Verbos irregulares
Los verbos irregulares tienen otras formas. En casi todos los casos hay un cambio voclico en el
pasado:

Infinitivo dra ir(se)/marchar(se) drikke beber finne encontrar

Pretrito dro drakk fant

Algunos verbos irregulares en el Captulo 7:

Infinitivo Pretrito
bli ponerse/volverse ble
g andar gikk
ha tener hadde
komme venir/llegar kom
se ver s
si decir sa
sitte estar sentado satt
skrive escribir skrev
sl p encender slo
ta tomar tok
treffe encontrarse/verse traff
vre ser/estar var

Para ms verbos irregulares, mira el Captulo 8.

SUBSTANTIVOS
Substantivos en masculino con formas irregulares en el plural
En el Captulo 3 aprendimos que la forma indefinida y definida del plural de los subtantivos
masculinos normalmente se forma aadiendo -(e)r y -(e)ne: biler (coches) y bilene (los coches).
LearnNoW - por NTNU para Vox 77

Sin embargo, algunos substantivos masculinos no siguen la regla:


1. Los subtantivos que terminan en -er, que en su mayora denotan personas, forman el plural
con -e y -ne:

en lrer lreren lrere lrerne

un/a profesor/a el/la profesor/a profesores los profesores / las profesoras

2. . Cuando el substantivo termina en -el, se quita una -e cuando se le aade -er y -ene. La
consonante doble se reduce a una:

en nkkel nkkelen nkler nklene

una llave la llave llaves las llaves

ADJETIVOS

Otras formas
Los adjetivos que terminan en -el y -en, como gammel (viejo) y sulten (hambriento) no siguen las
reglas principales de los adjetivos. Una -e desaparece cuando se le aade el plural -e.

La forma atributiva
Singular Plural
Masculino Femenino Neutro

en gammel bil ei gammel et gammelt bord gamle biler/vesker/bord


veske
un coche viejo un bolso viejo una mesa vieja coches/bolsos viejos, mesas
viejas

en sulten gutt ei sulten jente et sultent barn sultne gutter/jenter/barn


un chico hambriento una chica un nio hambriento/ chicos/nios hambrientos,
hambrienta una nia hambrienta chicas/nias hambrientas

La forma predicativa
Singular Neutro
Masculino Femenino Plural

Bilen er gammel. Veska er gammel. Bordet er gammelt. Bilene/veskene/bordene er


gamle.
El coche es viejo. El bolso es viejo. La mesa es vieja. Los coches/bolsos son
viejos. Las mesas son viejas.

Gutten er sulten. Jenta er sulten. Barnet er sultent. Guttene/jentene/barna er


sultne.
El chico est La chica est El nio est hambriento. Los chicos/nios estn
hambriento. hambrienta. La nia est ambrienta. hambrientos. Las chicas/
nias estn hambrientas.
78 LearnNoW - por NTNU para Vox

Combinaciones con el verbo se


La construccin se + adjetivo + (el adverbio) ut se traduce al espaol como verse/parecer
(Se ve viejo/Parece viejo).
Los adjetivos siguen los patrones descritos bajo La forma predicativa en los Captulos 5, 6 y 7. Abajo
se muestra con los adjetivos fin (aqu: bonito) y gammel (viejo).

Singular Masculino Femenino Neutro Plural

Bilen ser fin ut. Boka ser fin ut. Huset ser fint ut. Bilene ser fine ut.
El coche se ve bonito. El libro se ve bonito. La casa se ve bonita. Los coches se ven
bonitos.

Bilen ser gammel ut. Boka ser gammel ut. Huset ser gammelt ut. Bilene ser gamle ut.
El coche se ve viejo. Los libros se ven La casa se ve vieja. Los coches se ven
viejos. viejos.

PALABRAS PARA EXPRESAR CANTIDADES


Mange (muchos) y noen (algunos) se utilizan junto a subtantivos contables.

Det er mange kafer i sentrum. Hay muchos cafs en el centro.

Ben har noen hyller p kontoret. Ben tiene algunas estanteras en su oficina.

Noen se utiliza tambin para referirse a personas en el sentido de alguien:

Noen kommer der borte. Alguien viene por all.

Mye (mucho) y noe (algo de) se utiliza junto a substantivos incontables (de masa):

Sjefen kommer med mye informasjon. El jefe da mucha informacin.

Ben drikker mye kaffe. Ben bebe mucho caf.

Ben kjper noe kaffe. Ben compra algo de caf.

Noe tambin se puede utilizar sin substantivo. Entonces significa algo:

Vil dere ha noe spise? Queris algo de comer?


LearnNoW - por NTNU para Vox 79

Pronunciacin
Sonidos retroflejos
En noruego hay algunos sonidos del habla que se expresan con una combinacin de consonantes.
Aqu vamos a ver un grupo de cinco sonidos que se articulan con el pice de la lengua curvado hacia
arriba y un poco hacia atrs. La parte inferior del pice de la lengua est tocando la parte interior de
los incisivos superiores. Como la lengua est tocando la parte posterior del alveolo - es decir, la enca
superior, por la parte de dentro entre los dientes y el paladar - estos sonidos se llaman retroflejos
(otro nombre alternativo es consonantes postalveolares). Por lo general, esos sonidos se escriben
como combinacin de la letra < r > con < t, d, n, l , s >. En el alfabeto fontico estos sonidos aparecen
representados con las letras especiales que aparecen abajo:

Secuencia de letras Pronunciacin de la secuencia de letras

< rt > como en fort rpido /r/ + /t/ //

< rd > como en ferdig acabado /r/ + /d/ //

< rn > como en barn nios /r/ + /n/ //

< rl > como en farlig peligroso /r/ + /l/ //

< rs > como en mars marzo /r/ + /s/ //

Los ejemplos arriba mencionados muestran el sonido cuando ocurre dentro de una palabra. El mismo
efecto ocurre cuando /r/ es el ltimo sonido de una palabra y /t, d, n, l, s/ es el primer sonido de la
palabra que sigue. En estos casos los dos sonidos se encadenan y se crea un nuevo sonido. El
proceso, la unin de dos sonidos en uno, se llama asimilacin.

/t, d, n, l, s/ / , , , , /

m ta /mo 1t:/ tiene que tomar har tatt /h 1t/ ha tomado

m dra /mo 1dr:/ tiene que irse har dratt /h 1rt/ se ha ido

m n /mo 1no:/ tiene que alcanzar har ndd /h 1od/ ha alcanzado

m lese /mo 2le:se/ tiene que leer har lest /h 1e:st/ ha ledo

m se /mo 1se:/ tiene que ver har sett /h 1et/ ha visto

Como hablante de noruego, uno se acostumbra a buscar el sonido /r/ al final de una palabra, ya que
este puede sealar el tiempo presente como en leser, snakker, skriver, spiser. De la descripcin
que hemos hecho arriba, se deduce que el sonido /r/ del presente estar ausente cuando la palabra
que sigue al verbo comienza con /t, d, n, l, s/. Esto significa que la nica seal de presente es el
sonido retroflejo. As que el oyente tiene que reconocer los sonidos / , , , , / como realizaciones
de /r/+/t/, /r/+/d/, etctera.
Como el plural de los substantivos indefinidos tambin terminan en -r (jenter, gutter, biler,
busser), el fenmeno descrito arriba tambin es vlido en estos casos.
80 LearnNoW - por NTNU para Vox

Extras
7.1 Verbs 1 & 2

Grupo 1
Casi todos los infinitivos que terminan en dos consonantes + e.

Infinitivo vkne (despertarse)

Presente vkner

Pretrito vknet (= vkn + et)

Grupo 2
Casi todos los infinitivos que terminan en una consonante + e.

Infinitivo spise (comer)

Presente spiser

Pretrito spiste (= spis + te)


LearnNoW - por NTNU para Vox 81

7.2 Verbos 3 y 4

Grupo 3
Casi todos los infinitivos que terminan en -ve or -eie.

Infinitivo prve (alquilar)

Presente prver

Pretrito prvde (= prv + de)

Grupo 4
Casi todos los infinitivos no terminan en -e.

Infinitivo bo (vivir)

Presente bor

Pretrito bodde (= bo + dde)

7.3 Verbos irregulares

Infinitivo, presente, pretrito Espaol

dra, drar, dro ir/irse/marcharse

g, gr, gikk andar/ir

vre, er, var ser/estar

ha, har, hadde tener

7.4 Expresiones temporales


(Tidsuttrykk)

n ahora
i dag hoy
i gr ayer
(i) forrige uke la semana pasada
i morgen maana
neste uke la semana que viene Et timeglass
morgen (por la) maana
ettermiddag (por la) tarde
kveld (por la) tarde/noche
82 LearnNoW - por NTNU para Vox

8 La escuela y el tiempo libre


Lo que hay que aprender
La guardera
Los estudios y el tiempo libre
La escuela

Gramtica principal
El presente perfecto de los verbos
El orden de las palabras - oraciones subordinadas
Adjetivos - forma definida (construccin definida doble)

8A Dina henter Alex


N har Alex gtt i barnehagen i over to uker. Klokka er kvart over fire, og han er ute og leker sammen
med Jens og noen andre barn. I dag kommer Dina og henter Alex.
Jens har vrt hjemme hos Alex, og han har mtt Dina der. Han ser henne og roper til Alex:
Dina kommer og henter deg! Alex lper mot henne, kaster seg i armene hennes og gir henne en
stor klem. Dina blir flau og rdmer.

Dina: Hei, Alex. Har du hatt det bra i dag?


Alex: Ja, jeg har spilt fotball med Jens. Vil du vre med og spille? Du kan vre keeper.
Dina: Nei, barnehagen stenger snart. Vi m g hjem og lage pannekaker.
Alex: Pannekaker, jippi!

Alex gir Dina enda en klem, og hun rdmer igjen. Ei dame kommer bort til dem.

Eli: Hei, jeg heter Eli. Er du storesstera til Alex?


Dina: Ja. Mamma og pappa kan ikke komme i dag.
Eli: Ja, jeg har ftt beskjed om det. Du er heldig, Alex. Du har ei stor og flink sster.
Alex: Ja, og i dag skal vi lage pannekaker sammen!

Alex tar Dina i hnda, og de begynner g.

Dina: Hva har du gjort i barnehagen i dag, lillebror?


Alex: Mange forskjellige ting. Jeg har syklet og lekt ute sammen med Jens, og jeg har tegnet og
malt litt, og s har barnehagen gtt p tur til biblioteket.
Dina: Har dere vrt p biblioteket? Du er heldig. Jeg har hatt en kjempekjedelig dag p skolen.
Alex: Jeg har lnt ei bok om Gubben og katten. Den er ikke kjedelig. Vi kan lese den sammen
etterp. Kan vi det?
Dina: Ja, nr vi har spist kanskje, men frst m vi lage pannekaker.
Alex: Nam, det gleder jeg meg til!
LearnNoW - por NTNU para Vox 83

Vocabulario
en arm (s) = un brazo kjempekjedelig (a) = muy aburrido
en beskjed (s) = un mensaje en lillebror (s) = un hermano pequeo
ei bok (s) = un libro lne (v) = tomar prestado
enda (d) = todava male (v) = pintar
flau (a) = avergonzado/a nam = qu rico!
ftt ( f) (v) = recibir (participio pasado) ei pannekake (s) = un panqueque
en gubbe (s) = un hombre viejo rdme (v) = sonrojarse
g p tur (v) = ir de paseo stenge (v) = cerrar
gtt ( g) (v) = ir (participio pasado) ei storesster (s) = una hermana mayor
heldig (a) = afortunado/a sykle (v) = montar en bicicleta
ei hnd (s) = una mano ei sster (s) = una hermana
jippi = bien! vrt ( vre) (v) = ser/estar
kaste seg (v) = echarse (participio pasado)
en keeper (s) = un portero s = sustantivo, v = verbo, a = adjetivo, d = adverbio, p = preposicin
kjedelig (a) = aburrido/a

8B P norskkurs
Ben snakker godt norsk, men han er ikke s flink til skrive sprket. Derfor har han bestemt seg for
g p norskkurs. Mandag kveld klokka sju sitter han i et klasserom p Dinas skole. Han har hatt en
lang dag p jobben, og han har spist en tung middag. N sitter han med ei skrivebok, en blyant og et
viskelr p bordet foran seg. Det er rart vre elev igjen.

Lrer: Ben, hvor kommer du fra?


Ben: Jeg er fransk. Jeg kommer fra Paris.
Lrer: Hvor lenge har du bodd i Norge?
Ben: Jeg kom hit for en mned siden. Men jeg har bodd her fr. Jeg har studert her.
Lrer: Du har en veldig god uttale.
Ben: Takk, jeg har hatt en god lrer. Jeg har ei norsk kone.
Lrer: Aha!

Lreren er flink til undervise, men Ben er ganske trtt etter den tunge middagen og den lange
dagen p jobben. Heldigvis tar de en pause etter tre kvarter. Da snakker han med noen av de andre
deltakerne p kurset. Det er interessant. De kommer fra mange forskjellige land og kan mange
forskjellige sprk. Etter den hyggelige pausen er ikke Ben s trtt lenger.
Den siste timen gr fort. P veien hjem er den nye eleven fornyd. Han har lrt noe nytt, han har
mtt interessante mennesker og han gleder seg allerede til kurset neste mandag.

Vocabulario
aha = aj! et kurs (s) = un curso
bestemme (v) = decidir et land (s) = un pas
en blyant (s) = un lpiz et menneske (s) = una persona
en deltaker (s) = un/a participante en mned (s) = un mes
derfor (d) = por eso neste (a) = el/la prximo/a
fr (d) = antes et norskkurs (s) = un curso de noruego
hit (d) = aqu en pause (s) = una pausa
hvor lenge = cunto tiempo ei skrivebok (s) = un cuaderno
et klasserom (s) = un aula et sprk (s) = un idioma
84 LearnNoW - por NTNU para Vox

studere (v) = estudiar uttale (v) = pronunciar


en time (s) = una hora et viskelr (s) = una goma de borra
tung (a) = pesado s = sustantivo, v = verbo, a = adjetivo, d = adverbio, p = preposicin
undervise (v) = ensear

8C En fin hstdag
Det er en nydelig hstdag. Cecilie er alene hjemme. Ben har kjrt Alex til barnehagen, og Dina har
nettopp gtt p skolen. Cecilie sitter og blar i avisa mens hun tar en kopp kaffe. Hun leser om det
store hstsalget p supermarkedet og om en interessant kunstutstilling. Skal hun dra til byen?
Cecilie kikker ut av vinduet. Nei, det er pent vr, sola skinner, og det er bl himmel. I avisa str det et
vrvarsel for de neste dagene. Det kommer til bli overskyet seinere i dag, og i morgen blir det
kanskje vind og regn. Hun har bestemt seg. Hun vil ut p tur. Fem minutter seinere har hun gjort klar
tursekken.
I garasjen str den nye sykkelen hennes. Cecilie har ikke syklet p mange uker. Dette er en perfekt
dag for sykling i skogen, men hun vil ikke dra alene. Hun ser Anne utenfor og pner vinduet.

Cecilie: Hei Anne, jeg har tenkt dra p sykkeltur i dag, har du lyst til bli med?
Anne: Ja, det var en god id. Hvor har du tenkt dra?
Cecilie: Ben har fortalt meg om ei fin rute oppe i smarka. Han har fulgt den nye skogsveien til
hytta p Skogly. Der har vi vrt flere ganger, men da har vi kjrt bil via Hgsen.
Anne: Skogly, ja, der er det fint. OK, jeg blir med. Nr og hvor skal vi mtes?
Cecilie: Vi kan mtes oppe ved den gamle parkeringsplassen om en halvtime. Jeg har allerede gjort
klart det meste. Jeg har pakket ekstra klr i tursekken og tatt med frukt og sjokolade. Ja,
og s har jeg kokt kaffe.
Anne: Ja, det hres fint ut. Vi ses om en halvtime.

Vocabulario
bestemt seg (v) = decidirse nettopp (d) = justo
(participio pasado) overskyet (a) = nublado
bla (v) = pasar las hojas pakke (v) = empaquetar/hacer
ekstra (a) = extra el equipaje
flere (a) = varios/ms pen (a) = guapo/a
fulgt ( flge) (v) = seguir perfekt (a) = perfecto/a
(participio pasado) et regn (s) = una lluvia
flge (v) = seguir ei rute (s) = una ruta
gjort ( gjre) (v) = hacer ses (v) = verse
(participio pasado) en sjokolade (s) = un chocolate
en halvtime (s) = media hora en skog (s) = un bosque
ei hytte (s) = una cabaa en skogsvei (s) = un camino por el bosque
hres (v) = sonar et supermarked (s) = un supermercado
en hstdag (s) = un da de otoo en sykkel (s) = una bicicleta
et hstsalg (s) = unas rebajas de otoo en sykkeltur (s) = un paseo en bicicleta
kikke (v) = mirar ei sykling (s) = ciclismo
klar (a) = listo/a en tursekk (s) = un macuto/una mochila
ei kunstutstilling (s) = una exposicin via (p) = por
de arte en vind (s) = un viento
mest (a) = la mayor parte et vrvarsel (s) = un pronstico del tiempo
LearnNoW - por NTNU para Vox 85

8D Et friminutt
Dina har gtt p Fjordvik ungdomsskole i to uker n. Hun gr p 9. trinn, i klasse 9B. Det er 23 elever i
klassen hennes, og hun kjenner alle ganske bra. N er det friminutt, og Dina str og snakker med
Tone og Eva. Tone spr om Dina liker seg p skolen.

Dina: Ja, jeg liker g p denne skolen. Den er ikke s stor, og alle er veldig hyggelige. Men mye er
forskjellig fra skolen min i Frankrike.
Tone: Hvordan er det forskjellig?
Dina: Der var det mer disiplin, og s hadde vi utrolig mange lekser! Her har vi nesten ingen lekser.
Eva: Jeg synes at vi har mange lekser. Vi har hatt tre prver den siste uka, og i morgen har vi
engelskprve. Jeg liker ikke engelsk. Matematikk og samfunnsfag er mine favorittfag. Hvilke
fag liker du best, Dina?
Dina: Samfunnsfag er OK, men matematikk er ikke s gy. Jeg liker sprk og historie. Norsk er litt
vanskelig for meg fordi jeg har bodd i Frankrike s lenge. Mamma sier at jeg m ve p
skrive norsk. Men fransk er kjempelett!
Eva: Ja, du fr gode karakterer i fransk uten jobbe. Det er urettferdig! Men hva skal vi ha neste
time?
Tone: Vi skal ha naturfag med Ingrid. Det er s kjedelig. Hun str alltid ved tavla og snakker. Har
dere gjort leksene?
Dina: Hva? Leksene? Hadde vi lekser i naturfag til i dag?
Tone: Ja, p torsdag fikk vi en lang og en kort tekst og to oppgaver. Vi skulle lese den lange teksten
og gjre begge oppgavene.
Dina: Oi! Det har jeg glemt. Jeg var opptatt med lage pannekaker med Alex i gr.
Eva: Og du sier at vi ikke har lekser...

Vocabulario
begge = los dos/ambos ei oppgave (s) = un trabajo
best (a) = ms; el/la mejor opptatt (a) = ocupado/a
en disiplin (s) = una disciplina en prve (s) = un examen/una prueba
en engelskprve (s) = un examen de ingls et samfunnsfag (s) = una asignatura
et fag (s) = una asignatura de ciencias sociales
et favorittfag (s) = una asignatura favorita spr ( sprre) (v) = preguntar
fikk (v) = recibir (en pretrito) (en presente)
fordi = porque ei tavle (s) = una pizarra
fri (a) = libre en tekst (s) = un texto
et friminutt (s) = un recreo en torsdag (s) = un jueves
glemme (v) = olvidar et trinn (s) = un nivel
ei historie (s) = una historia urettferdig (a) = injusto
en karakter (s) = una nota uten (p) = sin
kjempelett (a) = muy fcil utrolig (a) = increble
en matematikk (s) = unas matemticas vanskelig (a) = difcil
mine (cf. min) = mis; mos/mas ve (v) = practicar
et naturfag (s) = una asignatura s = sustantivo, v = verbo, a = adjetivo, d = adverbio, p = preposicin
de ciencias
86 LearnNoW - por NTNU para Vox

Gramtica
VERBOS

El presente perfecto
El presente perfecto (como ha comprado) se forma con el verbo ha (haber/tener) y el participio del
verbo principal: har + kjpt = har kjpt.
Utilizamos el presente perfecto cuando:
1. Queremos enfocarnos en las consecuencias de un evento pasado y no en el momento en el que
ocurri:

Jens har vrt hjemme hos Alex.


Jens ha estado en casa de Alex. (Consecuencia: Conoce a la familia de Alex.)

2. Una accin que comenz en el pasado y que an contina:

Ben har vrt i Fjordvik i tre mneder.


Ben ha estado en Fjordvik tres meses. (Y sigue viviendo all.)

Para expresar la duracin, el noruego emplea el presente perfecto. En espaol se una el presente.

Hvor lenge har du bodd i Norge?


Cunto tiempo hace que vives en Noruega?

Jeg her bodd i Norge i to r.


Hace dos aos que vivo en Noruega.

Hvor lenge har du jobbet her?


Cunto tiempo hace que trabajas aqu?

3. Tenemos una especificacin temporal que incluye el presente, por ejemplo i dag (hoy),
i r (este ao), alltid (siempre), aldri (nunca):

Hva har du gjort i dag?


Qu has hecho hoy?

Verbos regulares
Abajo aparece la conjugacin de los verbos regulares en el presente perfecto segn las cuatro
categoras verbales presentadas en el Captulo 7:

Grupo 1
A estos verbos se les aade la terminacin -et.

Infinitivo snakke hablar vente esperar lage hacer

Pasado snakket ventet laget

Presente perfecto har snakket har ventet har laget


LearnNoW - por NTNU para Vox 87

Grupo 2
A estos verbos se les aade la terminacin -t.

Infinitivo kjpe comprar spise comer begynne empezar

Pasado kjpte spiste begynte

Presente perfecto har kjpt har spist har begynt

Grupo 3
A estos verbos se les aade la terminacin -d.

Infinitivo prve intentar greie lograr leie alquilar

Pasado prvde greide leide

Presente perfecto har prvd har greid har leid

Grupo 4
A estos verbos se les aade la terminacin -dd.

Infinitivo bo vivir bety significar

Pasado bodde betydde

Presente perfecto har bodd har betydd

Verbos irregulares
Los verbos irregulares tienen otras formas:

Infinitivo dra irse/viajar drikke beber finne encontrar

Pasado dro drakk fant

Presente perfecto har dratt har drukket har funnet

Algunos verbos irregulares


Infinitivo Presente Pasado Participio
bli ponerse/volverse blir ble blitt
brenne quemar brenner brant brent
dra irese/viajar drar dro dratt
drikke beber drikker drakk drukket
d morir dr dde ddd
finne encontrar finner fant funnet
forst entender forstr forsto forsttt
fortelle contar/narrar forteller fortalte fortalt
fortsette continuar fortsetter fortsatte fortsatt
f recibir fr fikk ftt
88 LearnNoW - por NTNU para Vox

gi dar gir ga(v) gitt


gjre hacer gjr gjorde gjort
g ir/andar gr gikk gtt
ha tener/haber har hadde hatt
hete llamarse heter het hett
hjelpe ayudar hjelper hjalp hjulpet
komme venir kommer kom kommet
le rer ler lo ledd
legge poner legger la lagt
ligge estar tumbado ligger l ligget
mte encontrarse/reunirse mter mtte mtt
se ver ser s sett
selge vender selger solgte solgt
sette poner/colocar setter satte satt
si decir sier sa sagt
sitte sentarse sitter satt sittet
skrive escribir skriver skrev skrevet
sove dormir sover sov sovet
sprre preguntar spr spurte spurt
st estar de pie str sto(d) sttt
synge cantar synger sang sunget
ta tomar tar tok tatt
treffe verse/alcanzar treffer traff truffet
velge elegir velger valgte valgt
vite saber vet visste visst
vre ser/estar er var vrt

Verbos auxiliares
Infinitivo Presente Pasado Participio

skulle ir a (+inf)/deber skal skulle skullet

ville querer vil ville villet

kunne poder kan kunne kunnet

mtte tener que m mtte mttet

burde deber br burde burdet

El futuro
En el Captulo 3 aprendimos que el futuro se puede expresar con skal + infinivo. Esta construccin
implica que hay una intencin de realizar la accin futura:

Jeg skal reise til Oslo p torsdag. Voy a viajar a Oslo el jueves.
LearnNoW - por NTNU para Vox 89

Cuando no hay tal intencin, utilizamos a menudo komme til + infinitivo (con la ):

Det kommer til bli overskyet i dag. Va a estar nublado hoy.

Du kommer til like skolen. Te va a gustar la escuela.

ADJETIVOS
Como vimos en los Captulos 5 y 6, los adjetivos aparecen en las siguientes posiciones:

como atributos (delante de) que describen substantivos indefinidos: en stor bil

como predicados despus del verbo vre (ser/estar): bilen er stor

En en stor bil el adjetivo va colocado delante del substantivo en su forma indefinida. No obstante, los
adjetivos atributivos tambin pueden describir substantivos definidos (por ejemplo, el coche grande).
En estos caso los adjetivos llevan la terminacin -e (como en la forma del plural).
Adems, los adjetivos tienen que llevar los artculos definidos den, det y de, que concuerdan en
gnero y nmero con el substantivo: den + store + bilen = den store bilen (el coche grande).
La llamada construccin definida doble es especial. En espaol slo hay un elemento que expresa la
forma definida (el coche grande). En noruego, la forma definida se marca dos veces: primero con el
artculo definido (den, det, de) y luego con la forma definida del substantivo (bilen).

Singular Plural
Masculino Femenino Neutro

en stor bil ei stor lue et stort bord store biler/luer/bord


un coche grande un gorro grande una mesa grande coches/gorros/mesas grandes

den store bilen den store lua det store bordet de store bilene/luene/bordene
el coche grande el gorro grande la mesa grande los coches/gorros grandes, las
mesas grandes

Observa la forma irregular de liten (pequeo):

Singular Plural
Masculino Femenino Neutro

en liten bil ei lita lue et lite skjerf sm biler/luer/skjerf


un coche un gorro una bufanda coches/gorros pequeos, bufandas
pequeo pequeo pequea pequeas

den lille bilen den lille lua det lille skjerfet de sm bilene/luene/skjerfene
el coche el gorro la bufanda los coches/gorros pequeos, las bufandas
pequeo pequeo pequea pequeas

EL ORDEN DE LAS PALABRAS


En noruego hay dos tipos de oraciones: oraciones principales y oraciones subordinadas.
90 LearnNoW - por NTNU para Vox

1. La oracin principal
La oracin principal es una oracin independiente. El verbo (verbo conjugado) es el segundo
elemento en ella, excepto en las preguntas sin interrogativos, donde el verbo aparece en la primera
posicin:

De bor i Fjordvik.

Hvor jobber han?

Gr han p norskkurs?

Los adverbios como ikke (no) se colocan despus del verbo:

Dina kommer ikke fra England.

Alex gr ikke p skolen.

Ben snakker ikke tysk.

Las conjunciones og (y) y men (pero) unen oraciones principales:

Dina bor i Fjordvik, og hun gr p skolen.

Alex liker ikke norsk ost, men han liker fransk ost.

2. La oracin subordinada
Una oracin subordinada es una oracin dependiente. Normalmente, es parte de la oracin principal.
Una oracin subordinada comienza normalmente con una conjuncin subordinante. En el Captulo 8
te presentamos tres de ellas:

fordi porque

at que

om si

La conjuncin subordinante va seguida del sujeto de la oracin y del verbo:

Norsk er vanskelig for meg fordi jeg har bodd i Frankrike.

Mamma sier at jeg m ve p skrive norsk.

Tone spr om Dina liker seg p skolen.

Los adverbios como ikke (no) se colocan delante del verbo:

Dina sier at de ikke har mange lekser i Norge.


LearnNoW - por NTNU para Vox 91

Una oracin subordinada tambin puede colocarse delante de la oracin principal. Entonces, el verbo
de la oracin principal ir justo despus de la oracin subordinada:

Norsk er vanskelig for meg fordi jeg har bodd i El noruego es difcil para m porque he vivido
Frankrike. en Francia.

Fordi jeg har bodd i Frankrike, er norsk Porque he vivido en Francia, el noruego es
vanskelig for meg. difcil para m.

Puedes leer ms sobre las oraciones principales y subordinadas en el Captulo 9.

Pronunciacin
Reducciones
En el Captulo 4 presentamos las letras mudas, es decir, consonantes que se escriben, pero que no
representan ningn sonido. En algunos casos se escribe la vocal e, pero no se pronuncia. Si una /e/
aparece en una slaba no acentuada prosdicamente entre /t, d, n, l, s/ y /n/, no se pronuncia. La /n/
final se convierte entonces en la segunda slaba y debe ser pronunciada claramente. Cuando
pronuncies estas palabras ve diretamente desde las /t, d, n, l, s/ al final de la slaba hasta la /n/ de la
siguiente.

Pronunciacin cuidadosa Pronunciacin normal

tretten /2treten/ trece /2tretn/

boden /1bu:den/ el cobertizo /1

vinen /1vi:nen/ el vino /1

bilen /1bi:len/ el coche /1bi:ln/

bussen /1bsen/ el autobs /1bsn/

Esta regla se aplica adems:

para los nmeros 13 a 19 (tretten, fjorten, femten, seksten, sytten, atten, nitten)
cuando los substantivos masculinos que terminan en /t, d, n, l, s/ en su forma bsica forman el
singular definido

en hatt hatten el sombrero

en bod boden el cobertizo

en vin vinen el vino

en bil bilen el coche

en buss bussen el autobus


92 LearnNoW - por NTNU para Vox

todos los substantivos masculinos, femeninos y neutros en su forma definida en plural

en hatt hattene

en bod bodene

en vin vinene

en bil bilene

en buss bussene

Extras
8.1 Verbos regulares

Grupo 1
Infinitivo sykle (montar en bicicleta)

Presente sykler

Pretrito syklet

Presente perfecto har syklet (sykl+et)

Grupo 2
Infinitivo leke (jugar)

Presente leker

Pretrito lekte

Presente perfecto har lekt (lek + t)

Grupo 3
Infinitivo prve (intentar)

Presente prver

Pretrito prvde

Presente perfecto har prvd (prv + d)


LearnNoW - por NTNU para Vox 93

Grupo 4
Infinitivo bo (vivir)

Presente bor

Pretrito bodde

Presente perfecto har bodd (bo + dd)

8.2 El vocabulario de la clase

ei arbeidsbok
et viskelr
un libro de
una goma de borrar
ejercicios

ei tekstbok
ei tavle
un libro de
una pizarra
texto

ei ordbok et klasserom
un diccionario una aula

en blyant et auditorium
un lpiz un auditorio

en penn et sprklaboratorium / en sprklab


un bolgrafo un laboratorio de idiomas
94 LearnNoW - por NTNU para Vox

8.3 Verbos irregulares

Inf., pres., pret., pres.perf. Espaol

dra, drar, dro, har dratt ir/irse

g, gr, gikk, har gtt andar/ir

vre, er, var, har vrt ser/estar

ha, har, hadde, har hatt tener/haber

8.4 Begge - bde (los dos - tanto ... como)


Begge y bde se traducen al espaol como los dos o tanto ... como.

Begge oppgavene er vanskelige.


Los dos ejercicios son difciles.

Observa que begge puede aparecer solo:

Begge er lange.
Los dos son largos.

Sin embargo, bde requiere la presencia de un og:

Bde faren min og mora mi er hjemme.


Tanto mi padre como mi madre estn en casa.

En noruego, es posible combinar ms de dos elementos con esta expresin:

Bde Ben, Cecile, Dina og Alex bor i Fjordvik.


Tanto Ben, como Cecilie, como Dina y como Alex viven en Fjordvik.
LearnNoW - por NTNU para Vox 95

9 El trabajo
Lo que hay que aprender
Encontrar un substituto
Asignar un proyecto
Un chequeo mdico
Escribir sobre las profesiones

Gramtica principal
Posesivos
Substantivos compuestos
Oraciones con som (relativos: quien/que)

9A Barnehagen drar p tur


Eli, avdelingslederen i barnehagen til Alex, har organisert en fjelltur. Det har vrt mye arbeid og litt
stress. Tidlig i morges ringte en av barnehagelrerne. Hun var syk og kunne ikke komme p jobb. Da
kontaktet Eli et vikarbyr, men frst fant de ingen ledige vikarer. Heldigvis ringte de tilbake litt
seinere og sa: N har vi funnet en vikar til deg likevel. Det er Erik, han skal prve komme innen
klokka ni.
N str det en buss utenfor barnehagen. Mange av barna sitter i bussen allerede. Sekkene deres er i
bagasjerommet. Eli str utenfor bussen sammen med bussjfren.
Alex er spent. Mamma har laget en matpakke og fylt kakao p den lille termosen hans. Regnty og
stvler ligger i sekken hans. Alex har pakket alle tingene selv.

Eli: Hei p deg, Alex!


Alex: Hei, Eli. I dag har jeg pakket sekken min selv!
Eli: , s flink du er! Men hvor er stvlene dine? Du kan ikke g p tur i joggesko.
Alex: De ligger i sekken.
Eli: Greit. Ta med sekken inn, og sett den under setet ditt. S kan du ta p deg stvlene dine
fr du gr av bussen.

Alex nikker. Han gir mamma en klem og lper inn i bussen.

Mamma: Hei. Vi var litt seine. Mtte dere vente p oss?


Eli: Absolutt ikke. Bussen gr ikke fr klokka ni, det er nesten et kvarter igjen. Men vikaren
vr har ikke kommet enn. Jeg hper han kommer snart.
Mamma: M dere ha vikar i dag?
Eli: Ja, og heldigvis har jeg ftt tak i Erik. Ungene kjenner ham fra fr, og de liker ham godt.
Mamma: S flott! Ha det bra, og god tur!
Eli: Ha det bra!
96 LearnNoW - por NTNU para Vox

Vocabulario
absolutt (a) = absolutamente en kakao (s) = un chocolate caliente
et arbeid (s) = un trabajo kontakte (v) = contactar
en avdelingsleder (s) = un jefe de seccin likevel (d) = despus de todo
et bagasjerom (s) = un maletero en matpakke (s) = un paquete
en barnehagelrer (s) = un/a profesor/a con bocadillo
de guardera ni = nueve
en buss (s) = un autobs nikke (v) = asentir
en bussjfr (s) = un/a conductor/a organisere (v) = organizar
de autobs et regnty (s) = un impermeable
deres = sus; de ellos/as sa ( si) (v) = decir (en pretrito)
dine = tus en sekk (s) = un bolso de viaje
ditt = tu et sete (s) = un asiento
enn (d) = todava spent (a) = tenso/a
fant ( finne) (v) = encontrar et stress (s) = un estrs
(en pretrito) en stvel (s) = una bota
en fjelltur (s) = un paseo por la montaa syk (a) = enfermo/a
fylle ut (v) = rellenar en termos (s) = un termo
f tak i (v) = conseguir en vikar (s) = un/a suplente
god tur! = buen paseo! et vikarbyr (s) = una agencia
hpe (v) = esperar de suplentes
innen (p) = antes de s = sustantivo, v = verbo, a = adjetivo, d = adverbio, p = preposicin
en joggesko (s) = un zapato deportivo

9B Et nytt prosjekt
Det er tirsdag klokka halv tre, og Ben sitter p mterommet. Sjefen har kalt inn til et mte for
diskutere et nytt prosjekt. Hun har med en mann som de ikke har sett fr. Hvem er det? tenker
Ben. S tar sjefen ordet.

Sjefen: Hei. Det var bra at alle kunne komme. Vi har besk av Mathisen fra Rnne Bygg AS i
dag. Han lurer p om vi kan hjelpe dem med et byggeprosjekt. Jeg gir ordet til Mathisen
slik at han kan presentere prosjektet selv.

Mathisen gir en presentasjon av prosjektet. Det er veldig stort. Firmaet hans skal bygge et nytt
kjpesenter utenfor Fjordvik, og n trenger de konsulenthjelp. Det er mye ta hensyn til bde nr
det gjelder planlegging og gjennomfring.
Ben synes at prosjektet hres interessant ut, og han har noen sprsml.

Ben: Nr skal det vre ferdig?


Mathisen: Senteret skal vre ferdig om to og et halvt r, og vi planlegger starte byggingen om
fem mneder.
Ben: Og hvordan er budsjettet deres?
Mathisen: Dere finner et forslag til budsjett i prosjektdokumentene. Vi m selvsagt diskutere
tallene fr vi skriver kontrakt.

Ben og kollegaene diskuterer lenge med Mathisen. Firmaet deres har mye gjre n, men det er
vanskelig si nei til et s stort prosjekt. Heldigvis er det en ganske lang planleggingsperiode.

Sjefen: Dette er et stort prosjekt, men jeg er ganske sikker p at vi kan klare vr oppgave innen
tidsfristen. Vi diskuterer dette litt mer, og s kontakter vi deg i neste uke, Mathisen. Er
det greit?
LearnNoW - por NTNU para Vox 97

Mathisen: Ja. Det er en avtale. Da hrer jeg fra dere.

Sjefen og Ben gr fra mtet sammen.

Sjefen: Det er viktig at vi ser p dette med en gang. Kan du tenke deg vre prosjektleder, Ben?
Ben: Ja, det vil jeg gjerne.

Etter mtet er Ben stolt. Han har ftt ansvaret for et prosjekt. N gleder han seg til komme hjem og
fortelle det til Cecilie.

Vocabulario
et ansvar (s) = una responsabilidad ei planlegging (s) = una planificacin
et AS (aksjeselskap) (s) = una Sociedad Annima en planleggingsperiode (s) = un periodo
en avtale (s) = un acuerdo de planificacin
et budsjett (s) = un presupuesto en presentasjon (s) = una presentacin
et byggeprosjekt (s) = un proyecto presentere (v) = presentar
de construccin et prosjektdokument (s) = un documento
en bygging (s) = una obra de proyecto
bde - og (d) = tanto... como en prosjektleder (s) = un director
et dokument (s) = un documento de proyecto
et forslag (s) = una propuesta selvsagt (a) = por supuesto/naturalmente
gjelde (v) = concernir et senter (s) = un centro
ei gjennomfring (s) = una realizacin sett ( se) (v) = ver (participio pasado)
et hensyn (s) = una consideracin sikker (a) = seguro
hvem = quin slik (d) = as
klare (v) = lograr som = que
en konsulenthjelp (s) = una ayuda de consultor et sprsml (s) = una pregunta
en kontakt (s) = un contacto starte (v) = empezar
en kontrakt (s) = un contrato stolt (a) = orgulloso/a
lure p (v) = preguntarse et tall (s) = una cifra
et mterom (s) = una sala de reuniones en tidsfrist (s) = un plazo
et ord (s) = una palabra s = sustantivo, v = verbo, a = adjetivo, d = adverbio, p = preposicin
planlegge (v) = planificar

9C Fjordvik sykehus
Cecilie arbeider som sykepleier p Fjordvik sykehus. Hun liker jobben selv om dagene ofte kan vre
stressende. Hun er glad i mennesker og er ikke redd for utfordringer. I den frste tida arbeidet hun
med pasienter som trengte yeblikkelig hjelp. Da var jobben overvke og pleie pasienter som var
akutt og kritisk syke. N arbeider hun vanligvis med pasienter som kommer inn til underskelse eller
kontroll. Hun tar forskjellige prver som gr til analyse. Hver dag veileder og behandler hun pasienter
med kroniske sykdommer.
Hun bruker mye tid foran datamaskinen for fylle ut og sende skjemaer og journaler. Dessuten er
det mye kommunikasjon med pasienter p telefon og e-post. Da hun arbeidet p sykehuset i
Frankrike, var det ikke slik. Der var hun i direkte kontakt med pasientene hele arbeidsdagen.
En pasient sitter og venter:

Cecilie: Hei, er du Marit Andersen?


Marit: Ja, det er meg.
Cecilie: Kom inn. Vi skal bare ta en blodprve, og s er vi ferdige.
98 LearnNoW - por NTNU para Vox

Marit: Gjr det vondt?


Cecilie: Det vil kanskje gjre litt vondt nr jeg stikker, men det gr ganske fort.
Marit: Men jeg liker ikke se blod
Cecilie: Da skal du bare snu deg bort, s skal jeg gi beskjed nr du er ferdig.

Cecilie finner en blodre og tar en blodprve. Nr hun er ferdig, setter hun p bomull og et plaster.

Cecilie: Snn, n er jeg ferdig. Hold armen byd en liten stund. Fler du deg svimmel?
Marit: Nei, det gr bra.
Cecilie: Du br sitte her et par minutter fr du gr. Kjrer du bil?
Marit: Nei, mannen min sitter ute og venter. Han kjrer.

Etter to minutter gr pasienten ut. Imens har Cecilie merket prvene med navn og koder. S fyller
hun ut noen skjemaer og sender prvene til laboratoriet.

Vocabulario
akutt (a) = urgente et navn (s) = un nombre
en analyse (s) = un anlisis ofte (d) = a menudo
behandle (v) = tratar overvke (v) = supervisar
et blod (s) = una sangre en pasient (s) = un paciente
en blodprve (s) = un anlisis de sangre et plaster (s) = una tirita
en blodre (s) = una vena pleie (v) = cuidar
en bomull (s) = un algodn redd (a) = asustado/a
burde (v) = deber et skjema (s) = un formulario
br ( burde) (v) = deber (en presente) snu (v) = girarse
byd (a) = doblado stikke (v) = pinchar
en datamaskin (s) = un ordenador stressende (a) = estresante
direkte (a) = directo en stund (s) = un momento/un rato
fle (v) = sentir svimmel (a) = mareado/a
hel (a) = entero/a en sykdom (s) = una enfermedad
hele (cf. hel) (a) = todo/a snn (d) = as
holde (v) = mantener ei tid (s) = un tiempo
imens (d) = mientras tanto en underskelse (s) = un examen mdico
en journal (s) = un historial clnico ei utfordring (s) = un reto
en kommunikasjon (s) = una comunicacin vanligvis (d) = normalmente
en kontroll (s) = un control en veileder (s) = un supervisor
kritisk (a) = crtico/a vondt (a) = doloroso
kronisk (a) = crnico/a yeblikkelig (a) = inmediatamente
et laboratorium (s) = un laboratorio s = sustantivo, v = verbo, a = adjetivo, d = adverbio, p = preposicin
merke (v) = darse cuenta

9D Klasseavis
Ole er lrer i norsk og samfunnsfag i Dinas klasse. De skal lage ei avis i timene hans denne uka. Avisa
skal handle om yrker og arbeidsliv. Ole sier at elevene skal vre journalister og finne informasjon
selv. Men de kan samarbeide, og de kan velge hvilke yrker som de vil skrive om.
Tone vil intervjue en pilot. Thomas vil skrive om en profesjonell fotballspiller. Eva vil intervjue Justin
Bieber om hvordan det er vre popstjerne, men hun finner ikke telefonnummeret hans. Hun finner
heller ikke adressa hans, og lreren vil ikke hjelpe henne. Tenk p vanlige yrker ogs, sier Ole.
LearnNoW - por NTNU para Vox 99

Tenk p bakere og bnder, fiskere og frisrer, selgere og servitrer. Det er ogs mange vanlige yrker
som er spennende.
Dina tenker p mamma som er sykepleier og pappa som er ingenir. Hun vil ikke bli ingenir, for hun
hater matematikk. Hun vil ikke bli sykepleier heller, for hun liker ikke se blod. Da kan hun heller ikke
bli lege. Men hun vil gjerne ha ei nyttig utdanning som kan gi henne en interessant jobb og god lnn.
Dina ser p Ole. Ole har en jobb som passer til ham. Han har store kunnskaper om sprk og samfunn.
Han er veldig engasjert i fagene, og han greier gjre elevene nysgjerrige og interesserte. Han er
flink til forklare vanskelige ting. Dessuten er han interessert i elevene. Vi forstr at han liker oss,
tenker Dina.
Dina vil skrive en artikkel om lreryrket. Kanskje passer det for henne ogs?

Vocabulario
et arbeidsliv (s) = una vida laboral en lege (s) = un mdico
en artikkel (s) = un artculo et lreryrke (s) = una profesin de enseanza
en baker (s) = un panadero/pastelero ei lnn (s) = un sueldo
en bonde (s) = un/a campesino/a nyttig (a) = til
bnder (s) = campesinos en pilot (s) = un/a piloto
engasjert (a) = involucrado/a, ei popstjerne (s) = una estrella del pop
interesado/a profesjonell (a) = profesional
en fisker (s) = un/a pescador/a samarbeide (v) = cooperar
en frisr (s) = un/a peluquero/a et samfunn (s) = una sociedad
greie (v) = lograr en selger (s) = un/a vendedor/a
hate (v) = odiar en servitr (s) = un/a camarero/a
heller ikke (d) = tampoco et telefonnummer (s) = un nmero de telfono
interessert (a) = interesado/a ei utdanning = una educacin/formacin
intervjue (v) = entrevistar velge (v) = elegir
en journalist (s) = un/a periodista et yrke (s) = una profesin
ei klasseavis (s) = una revista de la clase s = sustantivo, v = verbo, a = adjetivo, d = adverbio, p = preposicin
en kunnskap (s) = un conocimiento

Gramtica
DETERMINATIVOS

Posesivos
Los posesivos ofrecen informacin sobre quin posee algo. Si el dueo es jeg (yo), indicas la posesin
utilizando min, mi o mitt dependiendo del gnero del substantivo posedo. Si el substantivo
posedo est en plural, utiliza mine:

Faren min er lrer. Mi padre es profesor.

Mora mi er ogs lrer. Mi madre es tambin profesora.

Huset mitt er gammelt. Mi casa es vieja.

Bkene mine ligger i sekken. Mis libros estn en la mochila.


100 LearnNoW - por NTNU para Vox

Los posesivos din (tu/tuyo) y vr (nuestro) tambin concuerdan en nmero y gnero con el
substantivo, mientras que hans (su/suyo - de l), hennes (su/suyo - de ella) y deres (vuestro) no
varan.

El que posee Masculino Femenino Neutro Plural

yo faren min mora mi huset mitt bkene mine


mi padre mi madre mi casa mis libros

t faren din mora di huset ditt bkene dine


tu padre tu madre tu casa tus libros

l faren hans mora hans huset hans bkene hans


su padre su madre su casa sus libros

ella faren hennes mora hennes huset hennes bkene hennes


su padre su madre su casa sus libros

nosotros/nosotras faren vr mora vr huset vrt bkene vre


nuestro padre nuestra madre nuestra casa nuestros libros

vosotros/vosotras faren deres mora deres huset deres bkene deres


vuestro padre vuestra madre vuestra casa vuestros libros

ellos/ellas faren deres mora deres huset deres bkene deres


su padre su madre su casa sus libros

En noruego, los posesivos se pueden colocar o bien antes del objeto posedo, como en la tabla de
arriba, o bien despus del objeto posedo: faren min o min far.
Observa que el substantivo toma la forma definida en el primer caso, mientras que en el segundo
toma la forma indefinida:

faren min pero min far

mora di pero di mor

huset hennes pero hennes hus

bkene vre pero vre bker

faren deres pero deres far


LearnNoW - por NTNU para Vox 101

SUBSTANTIVOS

Substantivos compuestos
Algunas veces, dos o ms substantivos se necesitan para dar una descripcin precisa de un objeto. En
estos casos, los substantivos se escriben en una palabra en noruego. La ltima parte del substantivo
compuesto te dice qu tipo de cosa es, mientras que la primera parte te ofrece informacin precisa:

et mte + et rom = et mterom


(una sala de reuniones, una habitacin para reuniones)

et prosjekt + en leder = en prosjektleder


(un jefe de proyecto, un jefe de un proyecto)

La ltima parte del substantivo compuesto define su gnero y su nmero:

ei stue + et bord = et stuebord mange stuebord (bord es un neutro corto)


(una mesa de saln - muchas mesas de saln)

En algunos substantivos compuestos se utiliza una -s- o una -e- para combinar las palabras:

en tid + en frist = en tidsfrist (un plazo de tiempo)

et barn + en hage = en barnehage (una guardera)

EL ORDEN DE LAS PALABRAS

Oraciones relativas
Los pronombres relativos en espaol que y quien se traducen al noruego como som, tanto si se
refieren a personas, como a animales u objetos:

Jeg har en bror. Han er 30 r gammel. Jeg har en bror som er 30 r gammel.
Tengo un hermano. (l) tiene 30 aos. Tengo un hermano que tiene 30 aos.

Jeg har en katt. Den er st. Jeg har en katt som er st.
Tengo un gato. Es muy bonito. Tengo un gato que es muy bonito.

Jeg har en bil. Den er ny. Jeg har en bil som er ny.
Tengo un coche. Es nuevo. Tengo un coche que es nuevo.

Las oraciones relativas son oraciones subordinadas; por eso, los adverbios como ikke se colocan
delante del verbo en las oraciones relativas:

Jeg har en bil som ikke er ny. Tengo un coche que no es nuevo.

En los ejemplos de arriba, som es tambin el sujeto de la oracin relativa. Si som no funciona como el
sujeto en la oracin relativa, el sujeto tiene que ir directamente despus de som, como con cualquier
conjuncin subordinante:

Jeg har en bil som jeg kjpte i juni. Tengo un coche que (yo) compr en junio.
102 LearnNoW - por NTNU para Vox

Da - nr = cuando
Tanto da como nr significan cuando.
Utilizamos da para hablar sobre un evento nico o un periodo continuo de tiempo en el pasado:

Alex traff Jens da han begynte i barnehagen.


Alex conoci a Jens cuando empez en la guardera.

Utilizamos nr para hablar de acciones habituales o repetidas, incluso acciones repetidas en el


pasado:

Jeg liker slappe av nr jeg kommer hjem fra jobben.


Me gusta relajarme cuando llego a casa despus del trabajo.

Jeg likte alltid slappe av nr jeg kom hjem fra jobben.


Siempre me gust relajarme cuando llegaba a casa despus del trabajo.

Tambin utilizamos nr para referirnos a acciones en el futuro:

Jeg skal ta eksamen nr kurset er ferdig.


Voy a hacer el examen cuando termine el curso.

Pronunciacin
El habla continua
La pronunciacin en noruego tiene otros elementos caractersticos aparte de los sonidos del habla,
las vocales largas y cortas, la acentuacin y el tono. Otro elemento que es importante aprender es el
llamado habla continua. Lo tpico del noruego es que una palabra se conecta directamente con la
palabra anterior y con la que la sigue. Esta conexin de palabras se puede ilustrar de la siguiente
manera:

Han snakker engelsk. Han-snakker-engelsk.

Esta frase debe sonar como una cadena continua de sonidos (las letras en negrita indican las slabas
acentuadas):

Hansnakkerengelsk.

Hun er ikke engelsk. Hun-er-ikke-engelsk.

Esta frase debe sonar como una cadena continua de sonidos:

Hunerikkeengelsk.

Algunos idiomas, por ejemplo el alemn, no conectan las palabras de esta manera. Si una palabra
empieza con vocal, se aade una parada glotal (Knacklaut, IPA symbol <>) delante de la vocal:

Hun er ikke engelsk. Hun er ikke engelsk.


LearnNoW - por NTNU para Vox 103

Si este sonido se aade al noruego, se producirn paradas frecuentes en el habla que destruirn la
fluidez esperada.
Otras lenguas, por ejemplo el espaol, no aceptan palabras que empiecen con /s/+otra consonante
(como /p, t, k/). En espaol, la secuencia /s/+consonante tiene que ir precedida de una vocal, la /e/.
Si se hace esto en noruego, se crearn nuevas slabas que no se esperan y que destruirn la fluidez
esperada.

Noruego Ingls Espaol

Spania Spain Espaa

student student estudiante

skole school escuela

Otras lenguas, por ejemplo el persa, combinan los dos fenmenos mencionados arriba. En este caso
la secuencia /s/+consonante tambin tiene que ir precedida de una vocal, la que a su vez ir
precedida de una parada glotal.

Noruego Ingls Pronunciacin persa del noruego

spa spa espa

student student estudent

skole school eskole

Cuando se habla noruego, tambin hay que prestar atencin al fenmeno relacionado con /r/ + /t, d,
n, l, s/ que hemos mencionado anteriormente. Si una palabra termina en /r/ y la siguiente comienza
con /t, d, n, l, s/, el sonido se asimila resultando en / , , , , /.

Secuencia de letras Pronunciacin de la secuencia de letras

<rt> come en er to son dos /r/ + /t/ // /'u/

<rd> come en er det eso es /r/ + /d/ // /'e/

<rn> come en er ny es nuevo /r/ + /n/ // /'y/

<rl> come en er litt es un poco /r/ + /l/ // /'it/

<rs> come en er syk est enfermo /r/ + /s/ // /'yk/

Este fenmeno contribuye fuertemente a la conexin de las palabras.


104 LearnNoW - por NTNU para Vox

Extras
9.1 Substantivos compuestos
Del mismo gnero:

en buss (autobs) + en sjfr (conductor)


en bussjfr (conductor de autobs)

et regn (lluvia) + et ty (ropa)


et regnty (impermeable)

De gneros diferentes - se utiliza el gnero del ltimo substantivo:

et fjell (montaa) + en tur (paseo)


en fjelltur (paseo por la montaa)

en bagasje (equipaje) et rom (espacio)


et bagasjerom (maletero)

Substantivo compuesto + substantivo:

en barnehage (guardera) + en lrer (profesor)


en barnehagelrer (profesor/a de guardera)

Una -e o s extra:

et barn (nio/a) + en hage (jardn)


en barnehage (guardera)

ei avdeling (departamento) + en leder (jefe)


en avdelingsleder (jefe de departamento)

Verbo + substantivo:

jogge (correr) + ei sko (zapato)


ei joggesko (zapatillas de correr)

9.2 Som (que)


Som significa que o quien:

Hun har med en mann som kommer fra Rnne Bygg AS.
(Ella) se ha trado a un hombre, quien viene de la empresa Rnne Bygg AS.

Det er et firma som skal bygge et nytt kjpesenter.


Es una empresa que va a construir un centro comercial nuevo.
LearnNoW - por NTNU para Vox 105

Pero tambin puede significar como:

Cecilie jobber som sykepleier.


Cecilie trabaja como enfermera.

Hun kommer p jobb klokka halv ni som vanlig.


(Ella) llega al trabajo a las ocho y media como siempre.

9.3 Verbos con preposicin o adverbio


Cuando se combina con otra palabra, el verbo puede adquirir un significado muy diferente. En el
Captulo 7 estudiamos el verbo se ut. Aqu hay algunas otras combinaciones con el verbo se:

Du ser fin ut! Jeg ser etter Alex.


Ests guapo/a! Estoy buscando a Alex.

Se opp for toget! Vi ser p TV.


Ojo con el tren! Estamos viendo la tele.

Other examples:

Cecilie fyller ut et skjema. Alex kaster opp.


Cecilie rellena un formulario. Alex vomita.

Ben regner ut dimensjoner. Dina vasker opp.


Ben calcula las dimensiones. Dina lava los platos.

Det hres ut som Justin Bieber. Det kommer til gjre litt vondt.
Suena como Justin Beiber. Va a doler un poco.

Hun str opp klokka sju.


Se levanta a las siete.

9.4 Ikke heller (tampoco)


La expresin negativa correspondiente al adverbio ogs (tambin) es ikke heller (tampoco):

Jeg liker kaffe. Jeg liker te ogs.


Me gusta el caf. Tambin me gusta el t.

Jeg liker ikke kaffe. Jeg liker ikke te heller / jeg liker heller ikke te.
No me gusta el caf. Tampoco me gusta el t.
106 LearnNoW - por NTNU para Vox

9.5 La salud pblica en Noruega


(Helsetjenester i Norge)
Alle som bor i Norge har en egen lege, en fastlege. Man kan ogs kontakte legevakten (hvis man ikke
kan f time hos fastlegen sin). Legevakten er pen hele dgnet. Det koster litt g til legen eller
legevakten, men ligge p sykehus er gratis fordi de fleste sykehusene er offentlige. Det er ogs
private legesentre, men de er ikke gratis.
Tannlegebehandling er ikke gratis hvis man er voksen, men barn og ungdom (under 18) betaler ikke.
odo el que vive en Noruega tiene su propio mdico de cabecera, al que llamamos fastlege. Uno
tambin puede ir a la sala de emergencias (si no puede obtener una cita con su mdico de cabecera).
La sala de emergencias est abierta 24 horas. Cuesta un poco de dinero ir al mdico o a la sala de
emergencia, pero estar en el hospital es normalmente gratis porque casi todos los hospitales son
pblicos. Tambin hay centros mdicos privados, pero estos no son gratuitos.
Los adultos tienen que pagar cuando van al dentista, pero los nios y jvenes (menores de 18 aos)
no pagan.

Tannlegebehandling er ikke gratis.


LearnNoW - por NTNU para Vox 107

10 La enfermedad, la salud y los deportes


Lo que hay que aprender
La enfermedad, el dolor y el malestar
El tiempo y las estaciones
Los deportes

Gramtica principal
Adjetivos - comparacin
El posesivo reflexivo sin
Preposiciones en expresiones temporales

10A Alex har feber


Det er oktober, og det er kaldere i Fjordvik n. De siste dagene har det vrt bare to varmegrader, og
det har regnet mye. Ben vkner midt p natta av at Alex grter. Ben str opp og gr inn til ham.

Pappa: Hei, Alex. Hva er det? Har du drmt noe skummelt?


Alex: Jeg fr ikke sove, jeg har s vondt i magen!
Pappa: stakkars Alex. Er du kvalm? Vil du kaste opp?
Alex: Nei, jeg har bare vondt i magen og i halsen.

Ben stryker ham over panna. Alex er varm. I gr var han litt slapp, og han hostet litt fr han la seg. N
er det er tydelig at gutten har feber. Ben tar temperaturen, og termometeret viser over 39 grader.
Ben gir ham litt vann fr han legger Alex ved siden av Cecilie.

Mamma: Hva er det? Skal Alex ligge sammen med oss?


Pappa: Alex er syk. Han har over 39 i feber. Han sier at han har vondt i magen, og han hoster og
puster tungt.
Mamma: Stakkars Alex. S dumt, barnehagen skal jo p skogstur i dag.
Pappa: Br vi ringe legen, tror du?
Mamma: Jeg tror vi venter og ser. Barn fr veldig fort hy feber.
Pappa: Du er jo eksperten her, hva tror du feiler ham?
Mamma: Alex, gjr det vondt nr jeg klemmer p magen din?
Alex: Nei, det gjr ikke s vondt.
Mamma: Jeg tror ikke at det er noe med magen. Kan jeg f se p ryggen din?

Alex setter seg opp i senga, Cecilie tar av ham pyjamasjakka.

Mamma: Du har ikke utslett heller. Jeg tror at du har influensa.


Alex: Influensa? Det har Robin i barnehagen ogs.
108 LearnNoW - por NTNU para Vox

Mamma: Robin? Da har han kanskje smittet deg. Jeg tror at du blir bedre snart. Ben, jeg skal
forresten p et kurs i dag, kan du vre hjemme med Alex?
Pappa: OK.
Mamma: Jeg gr og legger meg i senga til Alex slik at jeg kan sove litt mer.

Alex sovner, men han sover urolig og kaster seg fram og tilbake. Ben fr ikke sove. Nr klokka er sju,
str han opp og vekker de andre. Alex sover, Ben kjenner at feberen ikke har blitt hyere.

Vocabulario
bedre (a) = mejor ei pyjamasjakke (s) = una camisa del pijama
drmme (v) = soar regne (v) = llover
en ekspert (s) = un/a experto/a en rygg (s) = una espalda
en feber (s) = una fiebre en side (s) = un lado
feile (v) = aqu: pasar/tener una enfermedad en skogstur (s) = un paseo por el bosque
forresten (d) = por cierto skummel (a) = siniestro/que da miedo
en grad (s) = un grado slapp (a) = en baja forma
grte (v) = llorar smitte (v) = contagiar
en hals (s) = una garganta sovne (v) = dormirse
hoste (v) = toser stakkars (a) = pobre/desgraciado
en influensa (s) = una gripe stryke (v) = acariciar
kald (a) = fro/a en temperatur (s) = una temperatura
kaldere (a) = ms fro/a et termometer (s) = un termmetro
kaste opp (v) = vomitar tro (v) = creer
klemme (v) = apretar/tocar presionando tror ( tro) (v) = creer (en presente)
kvalm (a) = nauseabundo/a tydelig (a) = claro/a
la ( legge) (v) = tumbarse (en pretrito) urolig (a) = intranquilo/a
en mage (s) = una tripa/un estmago et utslett (s) = un sarpullido
midt p (p) = en medio varm (a) = caliente
ei natt (s) = una noche en varmegrad (s) = un grado sobre cero
oktober (s) = octubre vondt i magen = un dolor de estmago
ei panne (s) = una frente s = sustantivo, v = verbo, a = adjetivo, d = adverbio, p = preposicin
puste (v) = respirar

10B Hjemme med sykt barn


John: Planbygg, vr s god. Du snakker med John.
Ben: Hei, det er Ben som ringer. Alex er syk. Jeg m vre hjemme med ham i dag.
John: Ja vel. Jeg skal gi beskjed videre.
Ben: Takk. Jeg vet ikke om jeg kan komme p jobb i morgen heller, men jeg kommer i alle fall p
fredag.
John: Bra, vi har det ganske travelt med det nye Rnne-prosjektet.
Ben: Ja, det er sant. Forresten, vet du om jeg trenger en legeattest?
John: Nei, det er nok med egenmelding. Hvis du blir hjemme i mer enn tre dager, m du levere
legeerklring. Bde far og mor kan vre hjemme med sykt barn 10 dager i ret, alts 20
dager til sammen.
Ben: Det er en veldig god ordning, synes jeg.
LearnNoW - por NTNU para Vox 109

John: Ja. Men hva er i veien med Alex, forresten? Jeg hper at det ikke er noe alvorlig.
Ben: Nei, jeg tror ikke det. Cecilie tror at det er influensa, og hun sier at det er veldig vanlig p
denne tida av ret. Det er jo s drlig vr.
John: Ja, huff! Vret er virkelig surt. Jeg tar tran og C-vitaminer. Det er viktig for helsa om hsten
og vinteren.
Ben: Jeg synes ikke at tran smaker s godt, men jeg tar trankapsler.

S snakker de litt mer om vret. For noen uker siden var det en kort periode med fint vr. Ellers har
det vrt mye drlig vr i hst. Det har vrt kaldere enn normalt med mye vind, regn og tke. John
synes at det er den drligste hsten p mange r.

Ben: Sier du det? Men jeg lurer p om jeg skal ta en tur innom kontoret i ettermiddag for hente
den brbare PC-en min slik at jeg kan jobbe litt hjemmefra.
John: Da ses vi kanskje. Jeg skal jobbe overtid i dag. Du fr si god bedring til Alex.
Ben: Det skal jeg, ha det bra.
John: Ha det.

Alex vkner og fler seg bedre enn i natt. N har han lyst til se p tegnefilm. Ben setter seg sammen
med ham i sofaen og setter p NRK Super. N skal de kose seg!

Vocabulario
alts (d) = es decir mdico
ei bedring (s) = una mejora levere (v) = entregar
brbar (a) = porttil normal (a) = normal
en brbar PC (s) = un ordenador porttil NRK (Norsk rikskringkasting) (s) =
et C-vitamin (s) = una vitamina C la Cadena de Televisin Noruega
drligst (a) = el/la peor en ordning (s) = un sistema/arreglo
ei egenmelding (s) = una baja por enfermedad (sin ei overtid (s) = una(s) hora(s) extra
certificado mdico) en periode (s) = un periodo
ellers = por lo dems smake (v) = saber (para comida)
enn = que (en comparaciones) super (a) = sper
et fall (s) = una cada en tegnefilm (s) = unos dibujos animados
en far (s) = un padre til sammen = en total
en fredag (s) = un viernes ei tran (s) = un aceite de hgado de bacalao
ei helse (s) = una salud en trankapsel (s) = una cpsula de aceite
hjemmefra (d) = desde casa de hgado de bacalao
huff = Ay! travel (a) = ocupado/a
hvis = si ei tke (s) = una niebla
en hst (s) = un otoo videre (a) = ms adelante
i alle fall = de todas formas en vinter (s) = un invierno
innom (p) = por virkelig (d) = realmente
en legeattest (s) = un certificado mdico s = sustantivo, v = verbo, a = adjetivo, d = adverbio, p = preposicin
ei legeerklring (s) = un certificado

10C Cecilie skal p kurs


Cecilie kommer p jobb klokka halv ni som vanlig. Klokka ti skal hun g p et kurs. Hun skal lre mer
om hva sykepleieren kan gjre nr pasientens hjerte stanser eller nr lungene svikter. Cecilie gleder
seg til kurset. Hun synes alltid at det er interessant lre noe nytt innen faget sitt.
110 LearnNoW - por NTNU para Vox

Kollegaen hennes, Sissel, sitter allerede ved skrivebordet sitt.

Cecilie: God morgen, Sissel!


Sissel: Hei, Cecilie!
Cecilie: Gr det bra? Du ser ikke helt frisk ut.
Sissel: Nei, du skjnner, jeg har s vondt i ei tann. Jeg har nesten ikke sovet i natt.
Cecilie: Huff da! Har du ringt tannlegen din?
Sissel: Nei, ikke enn. Jeg tror at jeg har ftt en hevelse.
Cecilie: Da br du absolutt kontakte tannlegen.
Sissel: Kan du se noe?

Sissel stikker en finger inn i munnen sin, trekker leppene til side og peker p en av tennene sine.
Cecilie kikker inn i munnen hennes.

Cecilie: Jeg ser ikke noe spesielt, men jeg synes at du skal ringe likevel.
Sissel: Ja, jeg tror at jeg m det. Kan du ta over i skranken hvis jeg fr tannlegetime i dag?
Cecilie: Dessverre, det kan jeg ikke. Jeg skal p kurs i avansert hjerte- og lungeredning. Det starter
klokka 10 og varer hele resten av dagen.
Sissel: Men det kurset kan du ta neste mned, ogs. Jeg vet om flere sykepleiere som skal ta det
samme kurset da.
Cecilie: Hr Sissel, ring tannlegen frst, s kan vi snakke om det etterp. Har du forresten tatt noe
smertestillende?
Sissel: Ja, da jeg kom i morges, tok jeg noen tabletter fra medisinskapet.

Sissel ringer tannlegen sin. Han spr om hun har en hevelse. Nei, jeg tror ikke det, svarer hun mens
hun ser p Cecilie. Tannlegen sier at hun kan f en time neste dag, og at hun kan ta noen
smertestillende tabletter imens. Han kan sende en resept til et apotek hvis hun trenger det. Det
trenger ikke Sissel, men hun vil gjerne avtale en time til dagen etter.
Cecilie puster ut. Da kan hun g p kurset sitt uten risikere at Sissel blir sur.

Vocabulario
avansert (a) = avanzado/a sine (cf. sin) = sus; suyos/as
en finger (s) = un dedo sitt (cf. sin) = su; suyo/a
frisk (a) = sano/a skjnne (v) = comprender
en hevelse (s) = una inflamacin en skranke (s) = un mostrador
et hjerte (s) = un corazn smertestillende (a) = analgsico
ei leppe (s) = un labio stanse (v) = parar
ei lunge (s) = un pulmn svare (v) = responder
ei lungeredning (s) = una reanimacin svikte (v) = fallar
cardiopulmonar en tablett (s) = una pastilla
et medisinskap (s) = un armario de medicinas ei tann (s) = un diente
en munn (s) = una boca en tannlege (s) = un/a dentista
peke (v) = apuntar en tannlegetime (s) = una cita con el/la dentista
en resept (s) = una receta tok ( ta) (v) = tomar (en pretrito)
en rest (s) = un resto trekke (v) = sacar
risikere (v) = arriesgarse vare (v) = durar
sin = su; suyo/a s = sustantivo, v = verbo, a = adjetivo, d = adverbio, p = preposicin
LearnNoW - por NTNU para Vox 111

10D Dina spiller hndball


To ganger i uka spiller Dina hndball. Hun spiller p jentelaget i Fjordvik, og de har trening p mandag
og torsdag. Dessuten spiller de ofte kamp i helgene. Hun liker veldig godt spille p Fjordvik fordi alle
jentene er veldig greie og treneren er kul. Hun har spilt hndball i seks r, men Fjordvik er mye bedre
enn laget hennes i Frankrike. Denne sesongen har de vunnet nesten alle kampene sine.
Dina har alltid vrt aktiv og har alltid holdt seg i form. Hun har prvd forskjellige idretter, men
hndball er den morsomste idretten. I hndball bruker hun hele kroppen, og det liker hun. Det er
viktig ha sterke og raske bein i hndball fordi hun m lpe fort og hoppe hyt. Derfor m hun ogs
ha sterke lunger og god kondisjon. Hun er veldig flink til kaste ballen med den hyre armen sin,
men den venstre armen hennes er ikke s god. Hun vil gjerne bli sterkere for kaste enda hardere.
Hndball er en tff sport, og det er ganske lett bli skadet. Dina har sltt seg noen ganger, men det
har heldigvis aldri vrt alvorlig. Det er kanskje fordi jeg er i s god form, tenker hun. Men hndball er
ikke bare muskler og kondisjon. Taktikk er ogs viktig, og Dina m bruke hodet nr hun spiller. Det
synes hun er interessant.
Den strste drmmen til Dina er bli profesjonell hndballspiller. Hun ser ofte p det norske
landslaget p TV. De norske spillerne er kjempeflinke. De er til og med olympiske mestere! Kanskje
kan hun representere Norge i OL om noen r?

Vocabulario
aktiv (a) = activo/a lett (a) = fcil
aldri (d) = nunca en mester (s) = un/a campen/a
en ball (s) = una pelota/un baln morsomst (a) = el/la ms divertido/a
et bein (s) = un hueso en muskel (s) = un msculo
en drm (s) = un sueo et OL (s) = unos juegos olmpicos
en form (s) = una forma/condicin fsica olympisk (a) = olmpico/a
hardere (a) = ms fuerte rask (a) = rpido/a
ei helg (s) = un fin de semana representere (v) = representar
et hode (s) = una cabeza en sesong (s) = una temporada
hyt (cf. hy) (a) = alto/a skadet (a) = lesionado/a
en hndball (s) = un balonmano sl seg (v) = lesionarse
en hndballspiller (s) = un/a jugador/a en sport (s) = un deporte
de balonmano sterk (a) = fuerte
en idrett (s) = un deporte sterkere (a) = ms fuerte
et jentelag (s) = un equipo femenino strst (a) = el/la ms grande
en kamp (s) = un partido en taktikk (s) = una tctica
kjempeflink (a) = muy bueno/a en trener (s) = un/a entrenador/a
en kondisjon (s) = una condicin fsica ei trening (s) = un entrenamiento
en kropp (s) = un cuerpo tff (a) = duro/a
kul (a) = guay s = sustantivo, v = verbo, a = adjetivo, d = adverbio, p = preposicin
et landslag (s) = una seleccin nacional (equipo)
112 LearnNoW - por NTNU para Vox

Gramtica
DETERMINATIVOS

Posesivos
sin - si - sitt - sine
En el Captulo 9 te presentamos los posesivos - las diferentes formas de min (mi/mis), din (tu/tuyo),
vr (nuestro), hans (su/suyo - de l), hennes (su/suyo - de ella) y deres (vuestro).
En la tercera persona del singular y del plural, no obstante, hay un posesivo reflexivo, sin. Se utiliza
cuando el sujeto de la oracin posee el objeto, mientras que la otra forma se utiliza cuando el sujeto
no es dueo del objeto:

Sissel ringer tannlegen sin. Sissels tannlege


Sissel llama a su (propio) dentista.

Sissel ringer tannlegen hennes. Cecilies tannlege


Sissel llama a su dentista.

El posesivo reflexivo concuerda en gnero y nmero con el substantivo posedo, donde sin es la
forma masculina del singular, si es femenino singular, sitt es la forma neutra singular y sine es la
forma plural.

El que posee Masculino Femenino Neutro Plural

yo faren min mora mi huset mitt bkene mine


mi padre mi madre mi casa mis libros

t faren din mora di huset ditt bkene dine


tu padre tu madre tu casa tus libros

l faren hans mora hans huset hans bkene hans


su padre su madre su casa sus libros
faren sin mora si su huset sitt bkene sine
su (propio) padre (propia) madre su (propia) casa sus (propios) libros

ella faren hennes mora hennes huset hennes bkene hennes


su padre su madre su casa sus libros
faren sin mora si huset sitt bkene sine
su (propio) padre su (propia) madre su (propia) casa sus (propios) libros

nosotros/ faren vr mora vr huset vrt bkene vre


nosotras nuestro padre nuestra madre nuestra casa nuestros libros

vosotros/ faren deres mora deres huset deres bkene deres


vosotras vuestro padre vuestra madre vuestra casa vuestros libros

ellos/ellas faren deres mora deres huset deres bkene deres


su padre su madre su casa sus libros
faren sin mora si huset sitt bkene sine
su (propio) padre su (propia) madre su (propia) casa sus (propios) libros
LearnNoW - por NTNU para Vox 113

Otros ejemplos:

Sissel kikker inn i munnen sin. Sissels munn


Sissel mira dentro de su boca.

Sissel kikker inn i munnen hennes. Cecilies munn


Sissel mira dentro de su boca.

Sissel sitter ved skrivebordet sitt. Sissels skrivebord


Sissel se sienta en su escritorio.

Sissel har vondt i tanna si. Sissels tann


A Sissel le duele una muela.

Sissel peker p en av tennene sine. Sissels tenner


Sissel seala uno de sus dientes.

Observa que sin - si - sitt - sine no pueden tener la funcin de sujeto:

Sujeto Su dentista la puede ayudar.


Tannlegen hennes kan hjelpe henne.

pero

Sujeto Objecto (Ella) recibe ayuda de su dentista.


Hun fr hjelp av tannlegen sin.

ADJETIVOS

Comparaciones
La regla general para la comparacin es la siguiente:

Comparativo
Positivo + enn (que) Superlativo

fin finere finest bonito - ms bonito - el ms bonito

kald kaldere kaldest fro - ms fro - el ms fro

varm varmere varmest caliente - ms caliente - el ms caliente

Ejemplos:

Vinteren er kald i Fjordvik. El invierno es fro en Fjordvik.

Vinteren er kaldere i Fjordvik enn i Paris. El invierno es ms fro en Fjordvik que en Pars.

Vinteren er kaldest i Sibir. El ms fro es el invierno de Siberia.


114 LearnNoW - por NTNU para Vox

Excepciones
1) A los adjetivos que terminan en -(l)ig y -som solo se les aade -st para crear el superlativo:

Comparativo
Positivo + enn (que) Superlativo

billig billigere billigst barato

hyggelig hyggeligere hyggeligst agradable

morsom morsommere morsomst divertido/gracioso

2) Una -e desaparece en la forma comparativa y superlativa cuando el adjetivo termina


en -el, -en o -er:

Comparativo
Positivo + enn (que) Superlativo

travel travlere travlest ocupado

moden modnere modnest maduro

vakker vakrere vakrest bonito

3) Muchos adjetivos que terminan en -sk y los adjetivos que terminan en -e se comparan
con mer (ms) y mest (el ms).
Los participios que funcionan como adjetivo (por ejemplo, bermt), varias palabras largas y algunas
palabras extranjeras tambin forman el comparativo de la misma manera:

Comparativo
Positivo + enn (que) Superlativo

praktisk mer praktisk mest praktisk prctico

moderne mer moderne mest moderne moderno

bermt mer bermt mest bermt famoso

interessant mer interessant mest interessant interesante

absurd mer absurd mest absurd absurdo

Comparativos y superlativos irregulares


Comparativo
Positivo + enn (que) Superlativo
gammel eldre eldst viejo
god/bra bedre best bueno
ille verre verst malo
lang lengre lengst largo
LearnNoW - por NTNU para Vox 115

liten mindre minst pequeo


stor strre strst grande
tung tyngre tyngst pesado
ung yngre yngst joven
mange flere flest muchos
mye mer mest mucho

Ejemplos:

Cecilie er ung. Dina er yngre enn Cecilie. Alex er yngst.


Cecile es joven. Dina es ms joven que Cecilie. Alex es el ms joven.

Observa lo siguiente:
1) La forma comparativa no vara. El gnero y el nmero (plural o singular) del substantivo no
importa:

Dina er yngre enn Cecilie.

Alex er yngre enn Dina.

Alex og Dina er yngre enn Cecilie.

2) Cuando la forma superlativa va colocada delante de un substantivo definido, los adjetivos


terminan en -e. Adems, hay que utilizar el artculo definido den, det y de, que concuerda en gnero
y nmero con el substantivo (mira tambin la seccin Adjetivos, la construccin definida doble en el
Captulo 8):

den yngste jenta det fineste huset de beste bkene


la chica m joven la casa ms bonita los mejores libros

3) Cuando la forma superlativa aparece como predicado despus de verbos como vre (ser/estar),
podemos utilizar la forma indefinida o la definida del superlativo:

Alex er yngst i familien. Alex er den yngste i familien.


Alex es el ms joven de la familia.

4) Utilizamos la forma superlativa cuando comparamos dos elementos:

Hvem er eldst/den eldste, Dina eller Alex?


Quin es mayor/el ms mayor, Dina o Alex?

Hvilken jakke er billigst/den billigste, den rde eller den svarte?


Qu chaqueta es ms barata/la ms barata, la roja o la negra?

Hvilken by er strst/den strste, Trondheim eller Oslo?


Qu ciudad es ms grande/la ms grande, Trondheim u Oslo?
116 LearnNoW - por NTNU para Vox

ADVERBIOS
Un adverbio describe un verbo, mientras que un adjetivo describe un substantivo o un pronombre.
Formamos los adverbios utilizando la forma neutra del adjetivo:

Alex puster tungt. Alex respira pesado.

Alex snakker hyt. Alex habla alto.

PREPOSICIONES

Expresiones temporales
Muchas de las expresiones temporales se forman con preposiciones. Abajo te presentamos algunas
de estas expresiones.
La preposicin I se utiliza:
a) delante de aos, meses, vacaciones y otras expresiones de tiempo:

i 2009, i oktober, i jula (durante/en la navidad),

(i) neste uke (la semana que viene), i kveld (esta tarde), i morgen (maana).

b) delante de las estaciones. La estacin a la que te refieres es una especfica, y el tiempo verbal
indicar si te refieres a la estacin del momento, la prxima o la pasada. Observa que utilizamos la
forma indefinida del substantivo (la estacin):

Ben gr p norskkurs i hst. Ben va a un curso de noruego este otoo.

Ken skal studere psykologi i hst. Ken va a estudiar sicologa este otoo.

I hst dro studentene p hyttetur. Este otoo los estudiantes fueron de excursin
a una cabaa.

c) delante de periodos de tiempo:

Anna har bodd i Norge i tre mneder. Anna ha vivido en Noruega tres meses.

Hun skal vre her i to r. (Ella) va a quedarse aqu dos aos.

La preposicin OM se utiliza:
a) delante de estaciones y otros periodos de tiempo cuando dichos periodos se repiten. Observa el
uso de la forma definida del substantivo:

Ola liker bade om sommeren. A Ola le gusta baarse durante el verano.

Om kvelden ser Ken p TV. Por la tarde, Ken ve la tele.

b) para expresar futuro:

De skal reise p tur om to dager. Se van de viaje dentro de tres das.

Kurset begynner om 15 minutter. El curso empieza en 15 minutos.


LearnNoW - por NTNU para Vox 117

For _ siden
Utilizamos la preposicin for_siden para expresar hace + tiempo:

De flyttet hit for tre mneder siden. (Ellos) se mudaron aqu hace tres meses.

La preposicin P
Con los das de la semana utilizamos la preposicin p:

Bussen drar klokka 16.00 p sndag. El autobs sale a las 4 de la tarde los domingos.

Maria er p Dragvoll p fredager. Mara est en Dragvoll los viernes.

SYNES TRO TENKE


Los verbos synes, tro y tenke significan pensar, pero se utilizan en diferentes contextos.
Synes se utiliza para expresar una opinin subjetiva. Tambin se puede traducir al espaol como
encontrar:

Hun synes at det er interessant. Piensa que es interesante. / Encuentra que es interesante.

Observa que synes termina en -s en todas sus conjugaciones: synes - synes - syntes - har syntes.
Puedes encontrar ms informacin sobre verbos como este en el Captulo 12.
Tro se utiliza cuando ests inseguro de los hechos. Tambin se puede traducir al espaol como
creer:

Jeg tror at London er strre enn Oslo. Pienso/creo que Londres es ms grande que Oslo.

Tenke hace referencia al proceso cognitivo de pensar:

Alex tenker p katten. Alex est pensando en el gato.

Pronunciacin
No hay pausas?
En captulos anteriores hemos subrayado la importancia del habla continua. En general, las palabras
noruegas estn pegadas unas a otras de tal manera que los sonidos se siguen unos a otros
inmediatamente como en:

Hun_snakker_ikke_norsk.

En otros casos el sonido /r/ final se une al sonido dental que sigue ( /t, d, n, l, s/) y se convierten en
un nuevo sonido / , , , , /, creando una firme conexin entre dos palabras como en:

Per_snakker_norsk > /pe: nkeok/

Entonces no hay pausas en el noruego hablado? Claro que las hay. En el habla continua, las pausas
ocurren donde encuentres puntos y comas en un texto escrito. Tambin habr pausas cuando el
hablante hace una pausa para pensar, cuando duda o cuando reformula sus frases. Pero en general
118 LearnNoW - por NTNU para Vox

se puede decir que cuando hablas noruego, las palabras deben ir bien conectadas, sin sonidos que
interfieran ni pausas.
Si utilizas correctamente el habla continua y las pausas, pordrs crear diferentes patrones con los
siguientes cinco nombres. De esa manera podrs expresar si ests hablando de cinco, cuatro o tres
personas:.

5 personas: Britt, Anne, Kari, Marie, Louise

4 personas: Britt Anne, Kari, Marie, Louise

Britt, Anne Kari, Marie, Louise

Britt, Anne, Kari Marie, Louise

Britt, Anne, Kari, Marie Louise

3 personas: Britt, Anne Kari, Marie Louise

Britt Anne, Kari, Marie Louise

Britt Anne, Kari Marie, Louise

Extras
10.1 Enfermedades
Noen nyttige uttrykk nr du er syk. Algunas expresiones tiles para cuando ests enfermo.

Jeg er forkjlet. Estoy resfriado/acatarrado

Jeg har influensa. Tengo la gripe.

Jeg har feber. Tengo fiebre.

Jeg er kvalm. Tengo nuseas.

Jeg har vondt i __. Me duele __.

Jeg har vondt i halsen. Me duele la garganta.

Jeg har vondt i magen. Me duele el estmago.

Jeg har vondt i hodet. / Me duele la cabeza. /


Jeg har hodepine. Tengo dolor de cabeza.

Jeg har tannpine. Me duele un diente/una muela.


LearnNoW - por NTNU para Vox 119

10.2 El tiempo, los meses, las estaciones


Vr, mneder, rstider

Det regner Sola skinner Det blser

Existen varias formas para describir el tiempo en noruego:


Det + verb

Det regner. Llueve. Det blser. Hace viento.

Det snr. Nieva.

Det er + substantiv

Det er sn. Hay nieve. / Nieva. Det er sol (/sola skinner). Hace sol.

Det er regn. Hay lluvia. / Llueve. Det er tke. Hay niebla.

Det er vind. Hay/Hace viento.

Det er + adjektiv

Det er kaldt. Hace fro.

Det er varmt. Hace calor.

Det er fint/pent(vr). Hace buen tiempo.

Det er surt. Hace fro y viento.

Det er overskyet. Est nublado.

En temperatur (una temperature)

Det er fire varmegrader/plussgrader i dag.


en varmegrad:
Hay cuatro grados (sobre cero) hoy.

Det er ti kuldegrader/minusgrader i dag.


en kuldegrad:
Hacen 10 grados bajo cero hoy.

Ei rstid (a season), en mned (a month)


vinter - invierno vr - verano sommer - verano hst - otoo

12. desember 3. mars 6. juni 9. september

1. januar 4. april 7. juli 10. oktober

2. februar 5. mai 8. august 11. november


120 LearnNoW - por NTNU para Vox

Preposisjoner

i vinter este invierno

om vinteren en invierno (= cada invierno)

i januar, i februar, etc.

10.3 synes - tro


Los verbos synes (opinar/encontrar que) y tro (creer que) son dos verbos que se utilizan en
noruego para expresar opiniones.
Si quieres expresar tu opinin (a menudo basada en tu propia experiencia) utilizas synes:

Jeg synes at sjokoladen er god. (synes = opino/encuetro que)

He probado el chocolate y encuentro que me gusta.

Si hay alguna duda, utilizamos tro:

Jeg tror at sjokoladen er god. (tro = creer que)

No he probado el chocolate todava, pero creo que me gusta.

10.4 Adverbios derivados de adjetivos


Los adverbios que describen una accin tienen normalmente la misma forma que el adjetivo neutro.
Estos se pueden comparar con la terminacin -mente en espaol (rpidamente, pacficamente, etc.).

Adjetivo Adverbio

Dina er rask. Dina lper raskt.


Dina es rpida. Dina corre rpidamente.

Hun er pen. Hun smiler pent.


Es bonita. Sonre de manera bonita.

Treneren er hy. Han snakker hyt.


El entrenador es alto. Habla fuertemente.

10.5 Con qu frecuencia?


(Hvor ofte?)

Hvor ofte tar du toget? Jeg tar alltid toget nr jeg skal p jobb.
Cun a menudo tomas el tren? Siempre tomo el tren para ir al trabajo.

alltid vanligvis iblant aldri


siempre normalmente ocasionalmente nunca
ofte noen ganger av og til
a menudo algunas veces de vez en cuando
LearnNoW - por NTNU para Vox 121

10.6 El cuerpo

et hode
en kropp ei hake en nese
una
un cuerpo una barbilla una nariz
cabeza

ei panne et ansikt en munn ei leppe


una frente una cara una boca un labio

ei tunge et ye1 et re en hals


un cuello/
una lengua un ojo una oreja una garganta

en nakke en rygg
et hr en mage
un cuello/ una
un pelo un estmago
una nuca espalda

et bryst en bak et bein2 et lr


un pecho un trasero una pierna un muslo

en legg
et kne3 en fot4 en hl
una
una rodilla un pie un taln
pantorrilla

ei t5
en arm ei skulder6 ei hnd7
un dedo
un brazo un hombro una mano
del pie

en finger8
un dedo en hud
(de la una piel
mano)

Substantivos irregulares
Singular Plural
Indefinido Definido Indefinido Definido

1. et ye yet yne ynene


2. et bein beinet bein beina
3. et kne kneet knr knrne
4. en fot foten ftter fttene
5. ei t ta tr trne
6. ei skulder skuldra skuldre skuldrene
7. ei hnd hnda hender hendene
8. en finger fingeren fingre fingrene
122 LearnNoW - por NTNU para Vox

11 Cultura y tiempo libre


Lo que hay que aprender
Sobre arte y tiempo libre
Naturaleza y vida salvaje

Gramtica principal
El orden de las palabras en las oraciones principales y las oraciones subordinadas
Respuestas cortas

11A Skomakerdokka
Barnehagen til Alex har besk av Barnas eventyrteater. Det er et ektepar som spiller dokketeater.
Eli har hrt at de er veldig flinke. Derfor har hun invitert dem.
Eventyret som de spiller, er Skomakerdokka av Alf Prysen. Det handler om en sur, gammel
skomaker som bor alene i et lite hus. Han har vunnet ei pen, lita dokke med en fin, hvit kjole. Men
han vet ikke helt hvor han skal sette dokka fordi det er s rotete og skittent hjemme hos ham. Han
jobber fra morgen til kveld. Derfor har han aldri tid til rydde.
Om natta drmmer han at dokka vil vaske huset fordi hun liker ha det pent og ryddig. Derfor
bestemmer han seg for rydde og vaske nr han vkner. Da finner han bde penger og mange andre
sm ting som han har mistet. Han finner ogs ringen til ei lita jente. Han husker at hun var veldig lei
seg fordi hun ikke fant den igjen.
Skomakeren drmmer om dokka flere ganger, og for hver gang blir han litt mer hjelpsom og litt
mindre sur. Den lille jenta fr ringen sin tilbake, og han hjelper sm barn nr de har problemer. Folk
blir glade fordi skomakeren n er s hjelpsom, og derfor inviterer de ham p fest. Til slutt blir han en
lykkelig mann.
Barna er begeistret og liker eventyret veldig godt. Derfor klapper de hyt og lenge etter
forestillingen.

Eli: N, barn? Likte dere teaterforestillingen?


Barna: Ja, det gjorde vi!!!
Eli: Vil dere at Barnas eventyrteater skal komme tilbake en annen gang?
Barna: Ja, det vil vi!!!

Men Alex er stille og tankefull.

Eli: Enn du, Alex? Du sier ingenting. Likte du ikke eventyret?


Alex: Jo, det gjorde jeg, men jeg synes synd p skomakeren.
Eli: Hvorfor gjr du det?
Alex: Fordi han ikke har et ordentlig barn. Det kan ikke vre morsomt snakke med ei dokke
hele tida
LearnNoW - por NTNU para Vox 123

Vocabulario
begeistret (a) = entusiasmado/a mindre (a) = menos
ei dokke (s) = una mueca de juguete miste (v) = perder
et dokketeater (s) = un teatro ordentlig (a) = de verdad
de marionetas en ring (s) = un anillo
et ektepar (s) = un matrimonio rotete (a) = desordenado/a
et eventyr (s) = un cuento rydde (v) = recoger/ordenar
et eventyrteater (s) = un teatro de cuentos ryddig (a) = ordenado/a
en fest (s) = una fiesta skitten (a) = sucio/a
et folk (s) = una gente en skomaker (s) = un zapatero
en forestilling (s) = una funcin en slutt (s) = un final
hjelpsom (a) = servicial ei synd (s) = una pena
huske (v) = recordar tankefull (a) = pensativo/a
invitere (v) = invitar en teaterforestilling (s) = una obra de teatro
lei seg (a) = triste vunnet ( vinne) (v) = ganar (participio pasado)
lille (liten) (a) = pequeo/a s = sustantivo, v = verbo, a = adjetivo, d = adverbio, p = preposicin

11B P hyttetur
Hans har invitert Ben p hyttetur. De har kjrt i en og en halv time fra Fjordvik, og n skal de g til
Myrskogvannet, hvor Hans og Anne har hytta si. Ben gleder seg fordi han aldri har vrt p ei norsk
hytte fr.
De har hver sin ryggsekk med mat og klr, og selvflgelig hver si fiskestang. De gr tre kvarter p en
fin sti innover skogen. Noen steder er det litt bratt. Derfor blir Ben litt sliten. Endelig kommer de fram
til hytta.

Ben: For en vakker natur, Hans!


Hans: Ja, vi liker oss veldig godt her. Vi er veldig glad i utsikten.
Ben: Det forstr jeg godt. Fjellene der borte er veldig vakre, og s har dere bde skog og vann.
Er det Myrskogvannet?
Hans: Ja, det er det. Vi kan f mye rret der p denne rstida. Men n begynner det bli litt
kjlig. Skal vi g inn, og s kan vi prve fiskelykken i morgen?
Ben: Ja, det kan vi.
Hans: Stig p!
Ben: S gammeldags og koselig det er!
Hans: Ja, ei ordentlig hytte skal vre slik, synes jeg. Her slapper vi av og tar en pause fra livet i
byen.
Ben: Men dere har strm og vann?
Hans: Vi har strm og vann, men ikke toalett i hytta.
Ben: Ikke toalett? Men hvordan ...
Hans: Vi har en utedo. Kom, s skal jeg vise deg den.

De gr ut til det bitte lille, rde huset ved siden av hytta. I dra er det et lite hjerte. Ben gr inn og
ser. Der inne er det bare en benk med et hull, og lukter ikke s godt. S ser han noe rart.
124 LearnNoW - por NTNU para Vox

Ben: Har du et bilde av kongen her? P utedoveggen?


Hans: Ja, det er en norsk hyttetradisjon.
Ben: Dere nordmenn er rare. Men hva er dette, Hans?

Ben peker p veggen. Det er et dikt i ei ramme. Ben leser diktet: Arm i arm. P hytta ned ved
vannet ... Hans rdmer litt, og Ben sier: Du er en ekte romantiker, Hans. Det visste jeg ikke!

Vocabulario
bitte liten (d) = muy pequeo/a en romantiker (s) = un/a romntico/a
bratt (a) = empinado/a rusle (v) = pasear
et dikt (s) = un poema en ryggsekk (s) = un macuto/una mochila
ekte (a) = verdadero/a si = su; suyo/a
endelig (d) = finalmente en skjnnhet (s) = una belleza
en fiskelykke (s) = suerte en la pesca slappe av (v) = relajarse
ei fiskestang (s) = una caa de pescar sliten (a) = cansado/a
et fjell (s) = una montaa en sti (s) = un sendero
gammeldags (a) = anticuado/a stige p (v) = entrar
et hull (s) = un agujero en storby (s) = una ciudad
en hyttetradisjon (s) = una tradicin de cabaa en strm (s) = una corriente (electricidad)
en hyttetur (s) = una excursin a la cabaa til slutt = al final
innover (p) = hacia adentro et toalett (s) = un servicio
kjlig (a) = fresco/a en utedo (s) = una letrina
en konge (s) = un rey en utsikt (s) = una vista
en larm (s) = un ruido vakker (a) = bello/a
et liv (s) = una vida et vann (s) = un lago
lukte (v) = un olor visste ( vite) (v) = saber (en pretrito)
en natur (s) = una naturaleza en rret (s) = una trucha
nede (d) = abajo ei rstid (s) = un estacin (del ao)
en nordmann (s) = un/a norueo/a s = sustantivo, v = verbo, a = adjetivo, d = adverbio, p = preposicin
ei ramme (s) = un marco

11C En invitasjon til Oslo


Nina var Cecilies beste venninne da de var tenringer. N ringer hun Cecilie og inviterer henne til
Oslo i helga. Nina vil at de skal g i operaen sammen og se Figaros bryllup.

Nina: Du m komme, Cecilie! Det er s lenge siden vi har sett hverandre! Det str i avisa at det
er en helt fantastisk forestilling. Har du vrt i den nye operaen fr?
Cecilie: Nei, det har jeg ikke. Jeg vet ikke om jeg er s glad i opera, Nina. Wagner er ikke noe for
meg.
Nina: Men, Cecilie, dette er ikke Wagner, det er Mozart. Jeg er sikker p at du kommer til
elske bde musikken og bygningen. Er du ikke glad i musikk og sang, Cecilie?
Cecilie: Jo, det er jeg. Jeg spiller faktisk gitar, og jeg har sunget i kor i mange r. Men opera Kan
vi ikke g p kino i stedet?
Nina: Jo, det kan vi selvflgelig. Men kino har dere i Fjordvik, ogs. Denne helga skal du oppleve
hovedstadens kunst og kultur, synes jeg. Det er for eksempel en fin utstilling p
Nasjonalgalleriet n. Liker du Harald Sohlberg?
Cecilie: Ja, det gjr jeg! Jeg elsker maleriene hans!
LearnNoW - por NTNU para Vox 125

Nina: Da gr vi dit p sndag, og p lrdag kan vi g i teatret og se Peer Gynt. Vil du det?
Cecilie: Ja, det vil jeg gjerne! Jeg gleder meg allerede!

Vocabulario
et bryllup (s) = una boda en kunst (s) = un arte
en bygning (s) = un edificio lenge siden (d) = hace mucho tiempo
faktisk (d) = de hecho et maleri (s) = una pintura
fantastisk (a) = fantstico/a et nasjonalgalleri (s) = un museo nacional
et galleri (s) = una galera en opera (s) = una pera
en gitar (s) = una guitarra oppleve (v) = experimentar/sentir
en hovedstad (s) = una capital en sang (s) = una cancin
i stedet = en lugar de et teater (s) = un teatro
en invitasjon (s) = una invitacin en tenring (s) = un/a adolescente
et kor (s) = un coro en utstilling (s) = una exposicin
en kultur (s) = una cultura s = sustantivo, v = verbo, a = adjetivo, d = adverbio, p = preposicin

11D Justin Bieber-konsert


Dina er verdens strste Justin Bieber-fan. Hun elsker Justin Bieber og har hrt alle sangene hans
mange hundre ganger, og n grter hun nesten av glede fordi Justin er p vei til Norge for holde en
gratis konsert midt i Oslo.
Dina og venninnene har dratt til Gardermoen fordi de har hrt rykter om at han kanskje kommer dit.
Det er flere hundre andre tenringsjenter der ogs. Noen har til og med overnattet p flyplassen og
skulket skolen for f se ham. Men hvor er Justin?

Dina: Kan du se noe? Var det ikke Justin som kikket inn dra?
Eva: Jo , nei, det var det ikke.
Dina: Er du helt sikker?
Eva: Ja, det er jeg. Justin er mye stere.
Dina: Men han lignet veldig?
Eva: Ja, det gjorde han.

Det gr rykter som sier at han allerede har dratt til Oslo, s jentene tar bussen hjem. P TV kan de se
at det er kaos i Oslo sentrum. Dina sjekker telefonen sin for flge med p det som skjer. Snart
kommer beskjeden som hun venter p: Politiet har ftt melding om at det skal vre et show med
Justin Bieber dagen etter. Showet skal vre i nrheten av Operaen.
Dina sover nesten ikke om natta. Hun mter venninnene p skolen. Alle vil til Oslo for se Justin
Bieber. Pappa er litt usikker p hva som kan komme til skje, s han har lovet kjre dem. Ved
Operaen er det totalt kaos. Mange tusen mennesker er samlet p taket. Det er nesten bare jenter p
Dinas alder der. Foran Operaen er det en scene. Nr noen kommer ut p scenen, hyler alle i kor. Til
slutt kommer Justin.
En halvtime seinere er konserten over. Jentene er svimle av lykke. De har sett Justin Bieber! I am a
belieber, roper de p turen hjemover.
126 LearnNoW - por NTNU para Vox

Pappa: Var det en god konsert?


Dina: Ja, det var det. Kjempebra, men alt for kort.
Pappa: Sang han bra?
Dina: Ja, det gjorde han. Han er best. Ikke sant, Eva?
Eva: Jo, det er han virkelig.
Pappa: Hvilke sanger sang han? Det var s vanskelig hre noe gjennom all hylingen.

Jentene synger i kor og trker trer. De smiler og ler fordi Justin lovte komme tilbake til Oslo. Da
m de f tak i billetter. De er jo verdens strste Justin Bieber-fans!

Vocabulario
en alder (s) = una edad en lykke (s) = una felicidad
all = todo/a ei melding (s) = un mensaje
en billett (s) = una entrada midt i (d) = en medio de
en fan (s) = un/a admirador/a overnatte (v) = pasar la noche
en flyplass (s) = un aeropuerto et politi (s) = una polica
gjorde ( gjre) (v) = hacer et rykte (s) = un rumor
(en pretrito) samlet (a) = reunido/a
gratis (a) = gratuto en scene (s) = un escenario
hjemover (d) = hacia casa et show (s) = un espectculo
hyle (v) = gritar sjekke (v) = controlar
en hyling (s) = un grito skje (v) = ocurrir
i nrheten av (p) = cerca de skulke (v) = faltar a clase
ikke sant? = verdad? et tak (s) = un tejado
et kaos (s) = un caos ei tenringsjente (s) = una adolescente
kjempebra (a) = fantstico/estupendo totalt (a) = total
en konsert (s) = un concierto en tre (s) = una lgrima
ligne (v) = parecerse usikker (a) = inseguro/a
love (v) = prometer s = sustantivo, v = verbo, a = adjetivo, d = adverbio, p = preposicin

Gramtica
FORDI - DERFOR
(porque/como - por eso/por tanto)
El uso de fordi y derfor puede confundir un poco.

Fordi
Fordi indica una razn. Se trata de una conjuncin subordinada y da comienzo a una oracin
subordinada:

Han rydder fordi dokka liker ha det ryddig.


(l) limpia porque a la mueca le gusta que est ordenado en casa.

Barna klapper fordi de liker forestillingen.


Los nios aplauden porque les gusta la funcin.
LearnNoW - por NTNU para Vox 127

Fordi dokka liker ha det ryddig, rydder han.


Como a la mueca le gusta que est ordenado en casa, (l) limpia.

Fordi de liker forestillingen, klapper barna.


Como les gusta la funcin, los nios aplauden.

Derfor
Derfor indica cosecuencia y es un adverbio. Derfor va seguido del verbo:

Dokka liker ha det ryddig. Derfor rydder han.


A la mueca le gusta que est ordenado. Por eso, (l) limpia.

Barna liker forestillingen. Derfor klapper de.


A los nios les usta la funcin. Por eso aplauden.

S
Existen algunas palabras que a pesar de tener la misma forma tienen diferente funcin; es decir son
diferentes palabras y, por eso, pueden confundir al estudiante. La palabra s es una de estas:
1) S = entonces, luego
Este tipo de s funciona como adverbio.

Etter lunsj dro vi til Akershus festning. S gikk vi til Rdhuset.


Despus del almuerzo fuimos a la fortaleza de Akerhus. Luego fuimos al Ayuntamiento.

2) S = tan, muy
Este tipo de s funciona tambin como adverbio. Normalmente va colocado delante de los adjetivos:

Det var s interessant p Vikingskipshuset.


Fue tan interesante en el Museo de barcos vikingos.

3) S = de modo que, as que


Este tipo de s es una conjuncin. La conjuncin va seguida de una oracin principal:

Peter har ikke mtt Evas familie fr, s han er litt nervs.
Peter no se ha reunido con la familia de Eva antes (no conoce a la familia de antes), por eso est
nervioso.

4) S = vio
S tambin puede ser el pasado del verbo se (ver):

Vi s et stykke av Henrik Ibsen. Vimos una obra de Henrik Ibsen.

RESPUESTAS CORTAS
En noruego se utilizan respuestas cortas cuando para responder preguntas de manera educada sin
tener que repetir toda la informacin dada:
128 LearnNoW - por NTNU para Vox

1) Para responter a preguntas que comienzan con har (tengo, tienes, tiene, etc.) y er (soy/estoy,
eres/ests, es/est, etc.) se utiliza tambin har y er en la respuesta:

Har du ei fiskestang? Ja, det har jeg. Nei, det har jeg ikke.
Tienes una caa de pescar? S, tengo una. No, no tengo.

Er du norsk? Ja, det er jeg. Nei, det er jeg ikke.


Eres noruego? S, lo soy. No, no lo soy.

2) Para responder preguntas que comienzan con verbos modales se utiliza tambin el verbo modal
en la respuesta:

Kan vi g p kino? Ja, det kan vi. Nei, det kan vi ikke.
Podemos ir al cine? S, podemos. No, no podemos.

Skal du g p konserten? Ja, det skal jeg. Nei, det skal jeg ikke.
Vas al concierto? S, si voy. No, no voy.

Vil du se byen? Ja, det vil jeg. Nei, det vil jeg ikke.
Quieres ver la ciudad? S, quiero. No, no quiero.

M du ringe ham? Ja, det m jeg. Nei, det m jeg ikke.


Lo tienes que llamar por telfono? S, tengo que llamarlo. No, no tengo que llamarlo.

3) Cuando la pregunta contiene otros verbos que los mencionados en los puntos 1) y 2), se utiliza
gjr (hago, haces, hace, etc.) en la respuesta:

Liker du opera? Ja, det gjr jeg. Nei, det gjr jeg ikke.
Te gusta la pera? S, me gusta. No, no me gusta.

Leser du ei bok? Ja, det gjr jeg. Nei, det gjr jeg ikke.
Ests leyendo un libro? S, estoy leyendo. No, no estoy leyendo.

Snakker du norsk? Ja, det gjr jeg. Nei, det gjr jeg ikke.
Hablas noruego? S, hablo noruego. No, no hablo noruego.

Observa lo siguiente:
Cuando el sujeto de las preguntas es det (l, ella) o den (l, ella) el verbo en la respuesta corta va
seguido de det o den:

Er det kaldt? Ja, det er det. Nei, det er det ikke.


Hace fro? S, hace fro. No, no hace fro.

Er den ny? Ja, det er den. Nei, det er den ikke.


Es nuevo? S, lo es. No, no lo es.

JA - JO
Cuando una pregunta se formula en negativo, se utiliza jo para contestar en positivo en lugar de ja.

Kommer du ikke fra Oslo? Jo, det gjr jeg.


No eres de Oslo? S, lo soy.
LearnNoW - por NTNU para Vox 129

Pronunciacin
El ritmo del habla
La pronunciacin del noruego se caracteriza por tener un ritmo del habla determinado que a menudo
es llamado comps acentual. Este ritmo, o comps, tiene que ver con la relacin existente entre las
slabas tnicas y las tonas (acentuadas y las no acentuadas prosdicamente).
En trminos generales se puede decir que en el habla fluida existe una tendencia a que las slabas
tnicas aparezcan a intervalos regulares. Las letras ABCD constituyen un enunciado. Los cuadros en
que aparecen las letras indican que se deben pronunciar a intervalos iguales.
Imagina que ests pronunciando las letras del alfabeto. Habla en voz alta y pronuncia las letras
escritas arriba. (Aqu y abajo, las letras maysculas muestran que las slabas tnicas; es decir, las
slabas que estn acentuadas prosdicamente).

A B C D

Si, por ejemplo, apuntas a unos cuadros de colore, diras:

RD BL GUL GRNN

En este caso todas las palabras estn acentuadas prosdicamente y se pronuncian igual que las
letras.
Podras intentar lo mismo con los nmeros. Aqu utilizamos < FIR' >, que es la versin monosilbica
de fire (cuatro).

EN TO TRE FIR'

Esto funciona con los nombres tambin:

ANN TOR LEIF BRITT

O con nombres de ciudades:

BONN YORK HULL NICE

O con la msica:

POP JAZZ ROCK SWING

Slabas tonas
Si hay slabas tonas (slabas no acentuadas prosdicamente) en un enunciado, se mantienen las
reglas arriba mencionadas. Eso quiere decir que las slabas tonas se comprimirn con el fin de
manterer intervalos regulares entre las slabas tnicas (las slabas acentuadas prosdicamente).
130 LearnNoW - por NTNU para Vox

Cuantas ms slabas tonas haya, ms habr que comprimirlas. La compresin de las slabas se crea
hablando ms rpido. Las letras minsculas indican slabas tonas:

RD BL GUL GRNN
RD og BL og GUL og GRNN
RD og s BL og s GUL og s GRNN
RD og s en BL og s en GUL og s en GRNN
RD og s er det BL og s er det GUL og s er det GRNN

Como consecuencia, uno de las caractersticas del noruego hablado es el cambio de velocidad al
hablar. Algunas veces la velocidad es lenta (cuando hay pocas slabas entre dos slabas tnicas) y
otras veces la velocidad es alta (cuando hay varias slabas entre dos slabas tonas).
Abajo puedes ver diferentes repuestas a la pregunta Hva slags musikk liker du? (Qu tipo de
msica te gusta?). Puedes responder:

POP JAZZ ROCK SWING


POP og JAZZ og ROCK og SWING
POP og s JAZZ og s ROCK og s SWING
POP og s litt JAZZ og s litt ROCK og s litt SWING

Unidad rtmica: El pie mtrico


Un pie mtrico es una unidad que comienza con una slaba tnica (una slaba acentuada
prosdicamente) y termina ntes de la siguente slaba tnica. Si uno aplica esta nocin a lo expuesto
anteriormente, se puede decir que en noruego se tiende a que todos los pies mtircos tengan la
misma duracin, idependientemente del nmero de slabas que haya en cada pie.
El primer enunciado OS, NES, B, DAL listado abajo podra ser una lista de localidades a lo largo de
una lnea de ferrocarril o pordra ser la respuesta a preguntas como: Nombra los municipios del
condado X. El segundo, tercero y cuarto podran ser la respueta a Dnde estuviste este verano?.
Los dos ltimos podran responder a la pregunta Dnde vas a ir el verano que viene?

PIE MTRICO PIE MTRICO PIE MTRICO PIE MTRICO


OS NES B DAL
OSlo BERgen HAmar BOd
OSlo og BERgen og HAmar og BOd
OSlo og s BERgen og s HAmar og s BOd
OSlo og kanskje BERgen og kanskje HAmar og kanskje BOd
OSlo og s kanskje BERgen og s kanskje HAmar og s kanskje BOd

No es tan normal encontrar enunciados creados con pies mtricos que contengan todos el mismo
nmero de slabas, como en los ejemplos de arriba. Este tipo de ritmo o comps lo ms probable es
que lo encuentres en poemas.
En la lengua hablade del da a da existe variacin en lo que se refiere al nmero de slabas que hay
en cada pie mtrico de un enunciado. Como mnimo, habr una slaba en un pie mtrico (que segn
nuestra definicin tiene, adems, que ser tnica); como mximo, habr seis o siete. Por lo general,
no hay ms que cuatro o quizs cinco. Esto implica que un pie mtrico contiene una slaba tnica y
tres o cuatro tonas.
LearnNoW - por NTNU para Vox 131

KEN skal til (3) OSlo og (3) BERgen (2)


ANNa kan (3) SNAKKe (2) ENGelsk (2)
LIKer du ikke (4) KAFFe med (3) SUKKer og (3) MELK (1)
VET du nr (3) BUSSen gr til (4) B (1)

Observa que el pie mtrico puede empecar en medio de una palabra. Esto ocurrir cada vez que en
una palabra aparezca una slaba tnica que no sea la primera.

Stavanger staVANGer

Paris paRIS

studere stuDERe

PETer REISer fra sta- VANGer til OS


ANNa bor i pa RIS
KEN og ma- RIa stu- DERer NORSK

Lo tpico de las slabas tonas es que son pronunciadas en un tono ms bien plano. Debes hacer los
grandes cambios tonales en las slabas tnicas y al final de las oraciones.

Extras
11.1 Ja jo (s)
Para responder afirmativamente a una pregunta como las que siguen, utilizamos ja:

Liker du teater? Ja, jeg liker teater.


Te gusta el teatro? S, me gusta el teatro.

Si la pregunta contiene una negacin, utilizamos jo en lugar de ja:

Liker du ikke teater? Jo, jeg liker teater.


No te gusta el teatro? S, s que me gusta el teatro.

Rydder ikke skomakeren? Jo, han rydder.


El zapatero no recoge? S, s que recoge.

11.2 Respuestas cortas


(Kortsvar)
En lugar de repetir el verbo de la pregunta cuando respondemos, utilizamos gjre (hacer) en una
respuesta corta:

Fisker du ofte? Ja, det gjr jeg.


Pescas a menudo? S (, lo hago).

Drikker du kaffe? Ja, det gjr jeg.


Bebes caf? S (, lo hago).
132 LearnNoW - por NTNU para Vox

Esta regla no se aplica con los verbos auxiliares como kan (poder)* o har, er (tener, ser/estar):

Kan vi fiske her? Ja, det kan vi.


Podemos pescar aqu? S, podemos.

Har du kaffe? Ja, det har jeg.


Tienes caf? S, tengo.

Er du sliten? Ja, det er jeg.


Ests cansado? S, lo estoy.

* skal (forma futura que en espaol se expresa con el futuro o con IR +a + infinitivo), vil (querer), m
(tener que), br (deber)

11.3 Dos pintores noruegos


(To norske malere)
Edvard Munch (1863-1944) er Norges mest kjente maler. Han var en ekspresjonist. Han malte ikke
bare det han s, men ogs det han flte. Maleriet Skrik fra 1893 er et eksempel p dette. Vi kan se
mange av bildene hans i Munch-museet og i Nasjonalgalleriet i Oslo.
Edvard Much (1863-1944) es el pintor noruego ms famoso. Era un expresionista. No pintaba solo lo
que vea, sino tambin lo que senta. El cuadro El grito es un ejemplo de ello. Podemos ver muchas
de sus pinturas en el Museo Munch y en La Galera Nacional en Oslo.
Harald Sohlberg (1869-1935) er ogs en viktig norsk maler, selv om han ikke er like bermt som
Edvard Munch. Han er spesielt kjent for sine skildringer av fjellene i Rondane og byen Rros. Noen av
hans mest kjente malerier er Vinternatt i Rondane og Etter snestorm.
Harald Sohlberg (1869-1935) es tambin un pintor
noruego importante, aunque no sea tan famoso como
Munch. Es conocido especialmente por sus pinturas de las
montaas de Rondane y la ciudad de Rros. Algunas de sus
pinturas ms conocidas son Noche de invierno en Rondane
y Despus de la tormenta de nieve.

11.4 At - om (que - si) Etter snestorm av Harald Sohlberg (Wikimedia


Commons)
Como describimos en el captulo 8, las conjunciones
subordinantes at y om se utilizan para hacer declaraciones y preguntas indirectas.
At (declaracin):

De tror at han kommer til Gardermoen.


Piensan que llegar a Gardermoen.

Rykter sier at han er i Oslo.


Los rumores dicen que (l) est en Oslo.
LearnNoW - por NTNU para Vox 133

Om (pregunta):

Dina spr om han kommer til Gardermoen.


Dina pregunta si (l) llegar a Gardermoen.

Dina spr om han er i Oslo.


Dina pregunta si (l) est en Oslo.

Om tambin se utiliza para expresar duda:

Hun lurer p om han kommer.


(Ella) se pregunta si vendr (l).

Hun vet ikke om han kommer.


(Ella) no sabe si vendr (l).

Hun er ikke sikker p om han kommer.


(Ella) no est segura de si (l) vendr.

11.5 Skomakerdokka

Alf Prysen - Foto SCANPIX


134 LearnNoW - por NTNU para Vox

12 Vacaciones y fiestas
Lo que hay que aprender
Actividades en la nieve
Celebrar la Navidad noruega

Gramtica principal
Verbos terminados en -s - synes, trives, finnes, mtes, ses
El orden de las palabras - inversin, no empezar con el sujeto
Reglas bsicas para el uso de la coma en noruego

12A Lek i snen


Det er den 24. desember, julaften. Klokka er halv ti om morgenen, og Alex har vrt oppe i flere timer
allerede. Han sov ikke s mye i natt fordi han gledet seg til i dag. N sitter han og ser p tegnefilmer
p TV, men han klarer ikke konsentrere seg. Han ser p juletreet i hjrnet og p pakkene som ligger
under det. Han ser en stor pakke bak treet. Er den til ham? Hva kan det vre? Han er s spent.

Alex: Mamma, er det lenge til vi skal pne julegavene?


Mamma: Ja. Vi kan ikke pne dem fr i kveld.
Alex: Men det er s lenge til! Kan jeg ikke pne n gave n?
Mamma: Nei, du er stor n, Alex. Du klarer vente. Du kan g ut og leke i snen med Dina, s gr
tida litt fortere.
Alex: Ja, det vil jeg! DINA! Kom og bli med ut i snen!
Dina: Jeg har ikke lyst.
Mamma: Jo, Dina. Bli med broren din ut litt. Jeg har s mye gjre. Du kan jo ta med kameraet og
ta noen fine vinterbilder.
Dina: Ja, men ... OK, da. Kom, Alex.
Mamma: Det er kaldt ute. Ta p deg en varm genser og den tykke jakka di, Alex. Og s m du ha
skjerf, lue og votter.

Dina kler p seg selv og hjelper Alex. S gr de ut. Det er bl himmel, sol og nysn. N er det perfekt
ta bilder, tenker Dina. Men hvor er Alex? Han har allerede lpt rundt hjrnet og laget en stor
snball.

Alex: Skal vi ha snballkrig, Dina?


Dina: Nei, jeg vil ta bilder. Du kan jo lage en stor snmann.

Alex synes at det hres morsomt ut. Han lager tre store snballer mens Dina fotograferer. Snballene
er s store at Dina m hjelpe ham sette dem opp hverandre. S lper Alex inn og henter ei lue til
snmannen og en gulrot som han kan ha som nese. Det blir en flott snmann, synes han.
Etterp lper Alex rundt i hagen og hopper i snen. Dina tar mange bilder av ham, men hun er ikke
fornyd. Kameraet er for drlig, s noen bilder blir uskarpe nr Alex hopper.
LearnNoW - por NTNU para Vox 135

Plutselig kjenner hun et dunk i ryggen. Bak henne str Alex og ler. Dina setter kameraet p trappa.

Dina: N blir det snballkrig!

Vocabulario
en bror (s) = un hermano en nese (s) = una nariz
desember (s) = diciembre en nysn (s) = una nieve fresca
di = tu; tuyo/a opp (p) = encima
et dunk (s) = un golpe et skjerf (s) = una bufanda
fortere (a) = ms rpido sn (s) = nieve
fotografere (v) = fotografiar en snball (s) = una bola de nieve
en genser (s) = un jersey en snballkrig (s) = una guerra de bolas de nieve
gifte seg (v) = casarse en snmann (s) = un mueco de nieve
en hage (s) = un jardn et tre (s) = un rbol
en julaften (s) = una Nochebuena tykk (a) = gordo/a
en julegave (s) = un regalo de navidad uskarp (a) = difuso/a
et juletre (s) = un rbol de navidad et vinterbilde (s) = una imagen de invierno
kaldt (cf. kald) (a) = fro/a en vott (s) = una manopla
kle (v) = vestirse/ponerse la ropa s = sustantivo, v = verbo, a = adjetivo, d = adverbio, p = preposicin
konsentrere seg (v) = concentrarse

12B Ben tar imot gjester


Ben og Cecilie har invitert Cecilies foreldre til feire julaften hos dem. N ringer det p dra, og Ben
gr for pne for gjestene. P trappa str svigerforeldrene hans og smiler. De er rde i kinnene og
har sn i hret.

Inger: God jul!


Ben: God jul og velkommen! Kom inn! Er det kaldt? Fryser dere?
Inger: Nei, vi har gode, varme klr, s vi fryser ikke.
Ben: Dere har mye bre p, ser jeg.
Inger: Ja, her er presangene til barna. Vi har med et par pakker til deg og Cecilie, ogs.
Ben: Tusen takk! Jeg skal legge dem under juletreet. La meg ta kpa di, svigermor!
Inger: Takk skal du ha. Hvor er Alex og Dina?
Ben: De er oppe og skifter klr. De har vrt ute og lekt i snen, s de har blitt vte. Har dere
vrt i kirka?
Anders: Ja, vi gr alltid i kirka p julaften. Det er en fin tradisjon, synes jeg.
Inger: Tenk at vi skal f feire julaften med barnebarna vre i r! Vi er s glade for at dere har
flyttet hit til Norge!
Ben: Ja, Alex og Dina er ogs glade for ha dere i nrheten. Det er vi alle sammen. Kom inn i
stua, s skal jeg hente noe drikke mens vi venter p maten.

Ben gr ut p kjkkenet. De kjper altfor mange gaver, tenker han. Barna blir helt bortskjemte!
Inger og Anders setter seg i sofaen og beundrer juletreet. De gleder seg til maten, men enda mer til
se p nr barnebarna pner gavene. De to besteforeldrene er enige: Barnebarn er livets dessert!
136 LearnNoW - por NTNU para Vox

Vocabulario
altfor (d) = demasiado imot (ta imot) (p) = acoger
et barnebarn (s) = un/a nieto/a ei jul (s) = una Navidad
en besteforelder (s) = un/a abuelo/a et kinn (s) = una mejilla
besteforeldre (s) = abuelos en presang (s) = un regalo
beundre (v) = admirar skifte (v) = cambiar(se)
bortskjemt (a) = mimado/a en svigerforelder (s) = un/a suegro/a
en dessert (s) = un postre ei svigermor (s) = una suegra
enig (a) = de acuerdo ta imot (v) = recibir
feire (v) = celebrar en tradisjon (s) = una tradicin
fryse (v) = tener fro vt (a) = mojado/a
en gjest (s) = un/a invitado/a s = sustantivo, v = verbo, a = adjetivo, d = adverbio, p = preposicin

12C Julemiddag
Den siste uka har alle i familien vasket og ryddet til jul. Cecilie har kjpt masse julepynt, og n er det
dekorasjoner i alle rom og juleblomster overalt. Det str til og med en nisse p do! I stua str et stort
juletre med glitter, rde julekuler og norske flagg. Frste gang Ben s flagg p juletreet, syntes han
det var rart. Det bruker man ikke i Frankrike. Familien har feiret jul i Norge fr, men det er frste
gang at de er hjemme i sitt eget hus.

Inger: , det dufter s herlig av ribba. Jeg er s sulten!


Cecilie: Ja, jeg er glad jeg bestemte meg for ribbe. Jeg tenkte lenge p hva jeg skulle servere:
pinnekjtt eller torsk eller lutefisk, men Ben sa at han ville ha svineribbe. Og barna liker
det ogs. S derfor ble det ribbe.
Ben: Jeg er litt skeptisk til lutefisk, det er en merkelig matrett. Ribbe med l og akevitt er mye
bedre.
Anders: Jeg er helt enig.
Cecilie: Vr s god alle sammen. Maten er klar!

De setter seg ved bordet. Ben lfter glasset, skler og nsker alle velkommen til bords. S forsyner de
seg med ribbe, poteter og alt det gode som Cecilie har satt p bordet. Inger og Anders forteller om jul
i gamle dager, og Ben forteller om hvordan man feirer jul i Frankrike. Alex er ikke s veldig
interessert, han tenker mest p pakkene under juletreet. Etter ribba er det dessert. Cecilie serverer
karamellpuddingen hun alltid fikk da hun var barn. Hun liker tradisjoner.

Anders: Takk for maten, det var en herlig middag!


Cecilie: Vel bekomme!
Anders: N er jeg virkelig god og mett. Og karamellpuddingen var minst like god som mormors!
Ben: Ja, det var virkelig godt. Norsk ribbe er herlig, og ingen er s flink til lage ribbe som
Cecilie! Og puddingen var virkelig en overraskelse! N kan dere g og sette dere, s skal
jeg rydde bordet. Etterp skal vi sove middag.
Alex: Nei, det kan vi ikke! Vi skal pne pakkene!
Ben: Nei, i Norge sover man alltid middag p julaften. S er det kaffe, og s pner man pakkene.
Ikke sant, morfar?
LearnNoW - por NTNU para Vox 137

Anders: Jo, slik er det i Norge. Man sover minst en time p julaften.
Alex: Men
Dina: Ta det med ro, Alex. De tuller bare.

Vocabulario
en akevitt (s) = un aquavit en nisse (s) = un duende de navidad
en dekorasjon (s) = una decoracin overalt (d) = por todas partes
en do (s) = un inodoro en overraskelse (s) = una sorpresa
dufte (v) = oler et pinnekjtt (s) = unas costillas de cordero curadas
egen (a) = propio/a en pudding (s) = un flan
et flagg (s) = una bandera en rett (s) = un plato de comida
forsyne (seg) (v) = servir(se) ei ribbe (s) = una costilla de cerdo
et glitter (s) = una guirnalda en ro (ta det med ro) (s) = una calma/tranquilidad
herlig (a) = maravilloso/a satt ( sitte) (v) = poner (en pretrito)
i gamle dager (d) = antiguamente/en servere (v) = servir
los viejos tiempos skeptisk (a) = escptico
en juleblomst (s) = una flor de pascua skle (v) = brindar
ei julekule (s) = una bola de navidad ei svineribbe (s) = unas costillas de cerdo
en julemiddag (s) = una cena de navidad s ( se) (v) = ver (en pretrito)
en julepynt (s) = una decoracin de navidad ta det med ro (v) = tomarlo con calma
en karamellpudding (s) = un flan de caramelo til bords = a la mesa
like god = igual de rico/a en torsk (s) = un bacalao
en lutefisk (s) = bacalao seco macerado con leja tulle (v) = tontear/hacer chistes
man = uno vel bekomme = de nada
masse = montn/mucho et l (s) = una cerveza
en matrett (s) = un plato nske (v) = desear
merkelig (a) = extrao/a s = sustantivo, v = verbo, a = adjetivo, d = adverbio, p = preposicin
minst (a) = por lo menos

12D Julegavepning
Under juletreet p stua ligger det mange fine pakker, og n skal familien pne dem. Helt siden hun
lrte lese, har Dina vrt familiens pakkesjef, s det er hun som velger ut pakkene. Men i r har
mamma bestemt at Alex skal hjelpe til. Dina synes ikke at det er en god id. Alex kan jo ikke lese
ordentlig enn, s det kommer ikke til g s fort, tenker Dina.
N har Alex funnet en stor pakke bak juletreet.

Dina: Kom igjen, Alex. Du velger pakker, s leser jeg.


Alex: Nei, jeg vil lese selv.
Dina: OK, men skynd deg litt. Husk at det er mange pakker.
Alex: Hm nei, det er for mange rare bokstaver. Du kan f lov til lese for meg, Dina.
Dina: , s typisk! Skal vi se Denne gaven er til Alex fra onkel Per og tante Kari.
Alex: Jippi! Den er sikkert bra!

Alex river av papiret og finner et stort byggesett med lego. Han pner eska og legger seg straks ned
p gulvet og begynner bygge. N kan Dina vre pakkesjef igjen. Pakkene til Alex legger hun til side,
s han kan pne dem seinere. Etter en stund finner Dina en pakke som er til henne fra mamma og
pappa.
138 LearnNoW - por NTNU para Vox

Dina: , jeg hper, jeg hper


Pappa: Hva hper du?
Dina: At det er det jeg tror Ja! Et ordentlig speilreflekskamera. Det er akkurat det jeg nsket
meg. , tusen takk!

Dina begynner se nrmere p det nye kameraet sitt og glemmer resten av gavene.

Mamma: Dina? Skal jeg be Alex om vre pakkesjef n, kanskje?


Dina: Hva? Nei, nei, nei! Jeg ble bare s opptatt av kameraet, men n legger jeg det bort. Skal
vil se Her er en pakke til mamma fra pappa.

Vocabulario
be (v) = pedir nrmere (a) = ms cerca
et byggesett (s) = un juego de construccin en onkel (s) = un to
ei eske (s) = una caja en pakkesjef (s) = un jefe de paquetes
funnet ( finne) (v) = encontrar (participio pasado) et papir (s) = un papel
f lov til (v) = poder/conseguir permiso de/para rive (v) = arrancar/rasgar a trozos
et gulv (s) = un suelo et speilreflekskamera (s) = una cmara reflex
ei julegavepning (s) = apertura de regalos de ei tante (s) = una ta
navidad typisk (a) = tpico
legge seg (v) = acostarse s = sustantivo, v = verbo, a = adjetivo, d = adverbio, p = preposicin
en lov (s) = una ley

Gramtica
VERBOS

Verbos terminados en -s
Algunos verbos terminan en -s en todas las conjugaciones. Estos son los ms comunes:

Infinitivo Presente Pretrito Presente perfecto


synes pensar/opinar synes syntes har syntes
trives encontrarse a gusto trives trivdes har trivdes
finnes existir/haber finnes fantes har funnes
mtes encontrarse mtes mttes har mttes
ses verse ses ses har settes

Ejemplos:

Ben trives i Fjordvik. A Ben le gusta vivir en Fjordvik.

Han syntes lutefisk var rart. (l) pens que el lutefisk era raro.

Nina og Cecilie mttes i Oslo. Nina y Cecile se encontraron en Oslo.

Vi ses i morgen! Nos vemos maana!


LearnNoW - por NTNU para Vox 139

EL ORDEN DE LAS PALABRAS

La oracin principal
Una oracin principal es una oracin independiente. Contiene un sujeto (la persona o cosa que lleva
a cabo la accin) y un verbo.
A menudo la oracin contiene otras unidades gramaticales, como complementos (objetos) y
unidades adverbiales.
En una oracin enunciativa el verbo conjugado (= un verbo en presente o en pretrito) es el segundo
elemento.
Delante se pueden colocar direrentes elementos, como el sujeto (oracin 1), unidades adverbiales
que indican tiempo o espacio (oracin 2), interrogativos (oracin 3) y otros elementos.
En las oraciones 2 y 3, el sujeto tiene que colocarse en su lugar detrs de verbo.
En preguntas que no llevan interrogativos (hva (qu), hvem (quin), etc.), la oracin empieza con el
verbo (oracin 4).
Los adverbios como ikke (no) normalmente se colocan detrs del verbo conjugado.

Inicio Verbo Sujeto Adverbo Verbo Objeto Adverbo

1. Han vil - ikke spise kake i kantina i dag.

2. I dag vil han ikke spise kake i kantina.

3. Hvorfor vil han ikke spise kake i kantina i dag?

4. Vil han ikke spise kake i kantina i dag?

1. (l) no quiere comer tarta en la cafetera hoy.


2. Hoy, (l) no quiere comer tarta en la cafetera.
3. Por qu no quiere comer tarta en la cafetera hoy?
4. No quiere comer tarta en la cafetera hoy?

Observa que el sujeto se coloca detrs de ikke en las oraciones invertidas cuando es un substantivo
(aqu: Ben)

Inicio Verbo Adverbo Sujeto Verbo Objeto Adverbo

I dag vil ikke Ben spise kake i kantina.

Hoy, Ben no quiere comer tarta en la cafetera.

La oracin subordinada
Una oracin subordinada tambin contiene un sujeto y un verbo, pero no es una oracin
independiente. Siempre depende de una oracin principal.
Una oracin subordinada normalmente comienza con una conjuncin subordinante. Algunas de las
conjunciones subordinantes ms frecuentes son: fordi (porque), at (que), hvis (si), om (si - junto al
verbo sprre (preguntar)), da (cuando), nr (cuando).
En las oraciones subordinadas el orden de las palabras es fijo. La conjuncin subordinante va seguida
del sujeto de la oracin. No se pueden poner otros elementos al inicio de la oracin.
140 LearnNoW - por NTNU para Vox

Los adverbios como ikke se colocan delante del verbo:

Inicio
Conj. (suj.) Adverbo Verbo Objeto Adverbo

1. Alex er litt trtt fordi han ikke har sovet mye i natt.

2. Bildene blir uskarpe nr Alex hopper i snen.

3. Snballen er s stor at Dina m hjelpe ham.

4. Alex spr om han ikke kan pne gavene n.

1. Alex est un poco cansado porque no ha dormido mucho anoche.


2. Las fotos salen movidas cuando Alex salta en la nieve.
3. La bola de nieve es tan grande que Dina tiene que ayudarle.
4. Alex pregunta si no puede abrir los regalos ahora.

La oracin subordinada puede tambin ser colocada delante de la oracin principal. Igual que en las
oraciones principales, el sujeto se coloca entonces justo despus del verbo:

Inicio Verbo Sujeto

1. Nr Alex hopper i snen, blir bildene uskarpe.

2. Fordi han ikke har sovet mye i natt, er Alex trtt.

1. Cuando Alex salta en la nieve, las fotos salen movidas.


2. Porque no ha dormido mucho anoche, Alex est cansado.

REGLAS DE PUNTUACIN
1) Siempre utilizamos coma delante de men (pero):

Anne bor i Fjordvik, men hun kommer fra Lillestrm.


Anne vive en Fjordvik, pero es de Lillestrm.

2) Utilizamos la coma delante de las conjunciones og (y), for (porque) y s (por tanto) cuando la
oracin que sigue es una oracin principal completa:

Hans har bodd i Fjordvik i ti r, og han jobber i en bank.


Hans ha vivido en Fjordvik diez aos, y trabaja en un banco.

pero

Hans har bodd i Fjordvik i ti r og jobber i en bank.


Hans ha vivido en Fjordvik diez aos y trabaja en un banco.

3) Utilizamos la coma delante y detrs de las oraciones relativas explicativas:

Ben, som kommer fra Frankrike, bor i Fjordvik.


Ben, que es de Francia, vive en Fjordvik.

4) Siempre utilizamos la coma en las ennumeraciones:


LearnNoW - por NTNU para Vox 141

Han spiser vanligvis kylling, laks, pasta, ris og grnnsaker til middag.
(l) normalmente almuerza pollo, salmn, pasta, arroz y verduras.

5) Usamos la coma despus de una oracin subordinada cuando va situada delante de la oracin
principal:

Hvis Eva hjelper henne, blir Tone glad.


Si Eva la ayuda, Tone se va a poner contenta.

6) Usamos la coma despus de las citas directas:

Vil du ha hjelp? spr Eva.


Quieres ayuda?, pregunta Eva.

Pronunciacin
Slabas iniciales tonas
Muchas veces los enunciados comienzan con una o varias slabas tonas; es decir, slabas no
acentuadas prosdicamente que van antes de la primera slaba tnica (slaba acentuada
prosdicamente). Estas slabas, que constituyen un anacrusa, se comportan de la misma manera que
las slabas tnicas de un pie mtrico: se articulan rpidamente y se pronuncian en un tono plano:

ANACRUSIS PIE MTRICO PIE MTRICO

en BIL
det er ANN
det er en BUSS
det er HUSet mitt
er det et e- LEKtrisk TOG

Por lo general hay hasta cuatro o cinco slabas tonas delante de una tnica. Y como hemos sealado
anteriormente: en principio se pronuncian de la misma manera que las slabas tonas que siguen a
una slaba tnica.

Resumen
Qu es lo que se necesita para pronunciar en noruego de manera satisfactoria? Tienes que saber
manejar los puntos ms importantes de los diferentes niveles del habla. Esto lo conseguirs si
aprendes a:
manejar los diferentes sonidos del habla
pronunciar vocales cortas y largas (que solo se dan en las slabas tnicas)
manejar los fenmenos que ocurren durante el habla rpida (asimilacin, reduccin)
unir las palabras para que la oracin suene fluda como una cadena
pronunciar las slabas tnicas de manera adecuada; es decir, acentuar la slaba tnica lo
suficiente
mantener intervalos iguales entre las slabas tnicas
comprimir las slabas tonas y pronunciarlas con un tono plano
142 LearnNoW - por NTNU para Vox

Si haces esto, tu pronunciacin en noruego ser probablemente adecuada. Puede que sigas teniendo
acento, pero por lo general todos los noruegos entendern lo que dices.

Una ltima recomendacin


El ritmo del habla en noruego es bastante similar al ritmo del habla en ingls, alemn u holands.
Esto significa que los estudiantes que tienen estas lenguas como maternas, podrn mantener sus
propios ritmos del habla cuando hablen noruego. No obstante, el sistema de sonidos y la entonacin
son diferentes, por lo que tendrn que refinar su pronunciacin.
Algunas lenguas, por ejemplo el polaco o el espaol, tienen diferentes ritmos del habla que el
noruego. En estas lenguas la duracin de las slabas es a menudo constante, por lo que si este ritmo
se traspasa al noruego, el habla sonar stacatto ya que ho hay compresin de las slabas tnicas y las
tonas (acentuadas y las no acentuadas prosdicamente).

Extras
12.1 Palabras para la nieve
Existen muchas palabras para hablar sobre la nieve en noruego, aqu hay algunas de las ms
utilizadas:

et snvr Nevada

en snstorm tormenta de nieve

en snfokk /
ventisca de nieve
et sndrev

en drivsn nieve de ventisca

ei snfonn ventisquero/montn de nieve acumulada

en brytekant reborde que queda en los laterales despus de pasar la quitanieves

en klabbesn nieve pegajosa (debajo de los esqus)

en lssn nieve suelta

en skare costra de nieve dura

et slaps nieve parcialmente derretida

et sludd aguanieve

en trrsn nieve seca

et snfnugg copo de nieve

ei snfille copo de nieve grande

kram sn nieve hmeda (buena para hacer bolas)


LearnNoW - por NTNU para Vox 143

12.2 Det
Una frase bien construida en noruego siempre lleva un sujeto. Cuando no hay un sujeto lgico, a
menudo utilizamos det.
Esto ocurre, por ejemplo, en construcciones impersonales:

Det ringer p dra. Det gjr vondt.


Suena el timbre. Duele./ Hace dao.

Como vimos en el captulo 10, det se utiliza tambin en expresiones sobre el tiempo:

Det er fint vr. Det regner.


Hace buen tiempo. Llueve. / Est lloviendo.

Det er sol. Det snr.


Hace sol. Nieva.

Det er varmt. Det er kaldt.


Hace calor. Hace fro.

12.3 Man (uno)


Man es un pronombre indefinido. Se utiliza para referirse a la gente, pero no a personas especficas:

Man spiser ribbe p julaften.


Uno come costillas en Nochebuena. / Se comen costillas en Nochebuena.

I Norge bruker man flagg p juletreet.


En Noruega, uno pone banderas en el rbol de navidad. / En Noruega, se ponen banderas en el
rbol de navidad.

En tambin se utiliza de la misma manera:

En kan studere norsk p Internett.


Uno puede estudiar noruego en Internet.
144 LearnNoW - por NTNU para Vox

12.4 Pascua y 17 de mayo


(Pske og 17. mai)

Pske
Vi feirer pske til minne om at Jesus dde og sto opp igjen. Psken begynner p palmesndag.
Torsdag og fredag har alle fri, og skoler og butikker holder stengt. Torsdagen kaller vi skjrtorsdag,
og fredagen kaller vi langfredag. Lrdagen er pskeaften. Butikkene er pne denne dagen, men ikke
s lenge. Mandagen etter pskeaften er ogs en helligdag.
I psken reiser mange nordmenn p ferie. Mange drar til hytta for g p ski og for vre sammen
med familien sin. Noen reiser ogs til utlandet.

Celebramos la Semana Santa para conmemorar la muerte y resurreccin de Jesucristo. La Semana


Santa comienza el Domingo de Ramos. El jueves y el viernes son das festivos y los colegios y las
tiendas estn cerrados. El Jueves Santo se llama skjrtorsdag y el Viernes Santo se llama
langfredag. El sbado es pskeaften. Las tiendas estn abiertas este da, pero no por mucho
tiempo. El lunes despus del Domingo de Resurreccin es tambin un da festivo.
Muchos noruegos salen de vacaciones en Semana Santa. Mucha gente va a sus cabaas para esquiar
y estar con sus familias. Algunos tambin viajan al extranjero.

17. mai
17. mai er Norges nasjonaldag. Vi feirer denne dagen fordi Norge fikk sin egen grunnlov
(konstitusjon) den 17. mai i 1814.
17. mai er barnas dag. Barna gr i tog, korpsene spiller i gatene, og alle feirer og er glade. Barna
spiser plser og is og drikker brus.

El 17 de mayo es el da nacional de Noruega. Celebramos este da porque Noruega obtuvo su propia


constitucin el 17 de mayo de 1814.
El 17 de mayo es el da de los nios. Los nios desfilan, las bandas de msica tocan por las calles y
todos celebran y estn contentos. Los nios comen salchichas y helados y beben refrescos gaseosos.

También podría gustarte