innhold

KLIMATILPASSEDE LANDSBYER .....................................................................S. 4

CAV PÅ 1-2-3 ..........................................................................................................S. 6

Å vite ................................................................................................................ s. 8
Å handle……… .................................................................................................. s. 8
Å opprettholde…… ......................................................................................... s. 8

CAV I PRAKSIS ................................................................................................... s. 10

Sårbarhetsanalyse .......................................................................................s. 12
Tilpasningsplanen…………..............................................................................s. 15

CAV I HONDURAS .............................................................................................. s. 16

Håndheve verneområder............................................................................ s. 20
Grønne krigere ..............................................................................................s. 21
Datainnsamling og kartlegging ..................................................................s. 22
Brobyggerne ................................................................................................. s. 24
Mangfold i åkrene ........................................................................................ s. 28
Ungdommen er engasjert .......................................................................... s. 32
Prioriterer helse........................................................................................... s. 34
Med ordføreren på laget ............................................................................ s. 36

CAV – LÆRING ..................................................................................................... s. 38

3
KLIMATILPASSEDE
LANDSBYER
R
egnet svikter når det trengs som mest.
Det regner alt for mye når det ikke skal.
Temperaturen stiger, plantesykdommer
og skadedyr øker i omfang. Flere stormer tar med
seg veier, broer og avlinger. Klimaendringer er ikke
et framtidsscenario – de er her allerede.
Klimatilpasning handler om å gjøre valg som
reduserer de negative konsekvensene av
klimaendringene. Fattigdom er en av faktorene
som gjør lokalsamfunn og individer sårbare. Ved
å tilpasse seg klimaendringene kan lokalsamfunn
stå sterkere overfor både klimasjokk og øko-
nomiske vanskeligheter. Klimatilpasning må da
sees i sammenheng med andre miljømessige og
sosioøkonomiske faktorer som har betydning for
fattige menneskers utviklingsmuligheter.
5
Klimatilpassede landsbyer (Climate Adapted Villa-
ges – CAV), er Utviklingsfondets metode for klima-
tilpasning, som er utviklet gjennom pilotprosjekter i
Guatemala, Honduras, Nicaragua, Nepal, Malawi og
Etiopia. Metoden fokuserer på å bygge kompetanse
og kapasitet lokalt, slik at klimatilpasning skjer på
lokalbefolkningens og de mest sårbares premisser.
Når den implementeres innenfor et større territo-
rium, i tråd med det vi anbefaler i denne rapporten,
tar den bevaring av økosystemer på alvor ved at
prosjektområdet avgrenses også ut fra naturlig
miljø- og ressurspåvirkning. Metoden er enkel å
forstå, lett å oppskalere, og kan på sikt brukes uten
vår støtte – og den har allerede fått gjennomslag
blant myndigheter og utviklingsaktører.
Denne rapporten er en gjennomgang av selve
metoden og hvordan denne har blitt gjennomført i
Honduras.
CAV PÅ 1-2-3

6
U
tviklingsfondets metode for lokal forankret
klimatilpasning, CAV, har som mål å gjøre
bøndene og lokalsamfunnene i stand til å
organisere seg, identifisere klimatrusler, og drive
klimasmart landbruk – altså tilpasse seg konse-
kvenser av klimaendringene de allerede opplever.
CAV skiller seg fra andre metoder for
klimatilpasning ved at den fokuserer på å bygge
kapasitet og kompetanse i lokale landsbyer og
deres territorium slik at disse på sikt kan forvalte
ressurser og gjennomføre tiltak for klimatilpasning
på en systematisk og effektiv måte. Landsbyen
får et sterkt eierskap til tiltakene, og metoden
er overførbar til andre områder. Mange land
ønsker å gjøre «noe med klimatilpasning», men
nøler med å bruke penger på fattige mennesker
på landsbygda. Men mer klimatilpasning må skje
der mennesker er mest sårbare – blant fattige
7
mennesker på landsbygda i utviklingsland.
CAV-prosjektenes hovedfokus er kollektiv for-
valtning av lokalsamfunnenes felleskapsressurser,
slik som skog, vann, energikilder, jord, plante- og
dyregenetiske mangfold. Et nøkkelelement er
å sørge for at lokalsamfunnene selv deltar i og
står i sentrum av alle deler av prosjektet, fra det
innledende analysearbeidet til planlegging og
gjennomføring av ulike tiltak.
CAV-modellen er delt inn i tre hovedfaser. Den
første fasen handler om å vite, det vil si å samle
kunnskap og analysere problemene (på engelsk To
Know). I andre fase planlegges og gjennomføres
ulike klimatilpasningstiltak; å handle (på engelsk
To Do). Den siste fasen, som går ut over selve
prosjektperioden, handler om å opprettholde og
videreføre det man har fått til i prosjektet (på
engelsk To Sustain).
1. Å VITE
Kunnskap og analyse
Den første fasen i CAV handler om å samle kunnskap
og øke bevisstheten blant bøndene og urbefolkningen
om lokale konsekvenser av klimaendringene. I denne
fasen utarbeides en deltakende sårbarhetsanalyse,
selve grunnlaget for den videre planleggingen og
gjennomføringen av prosjektet. Lokalbefolkningen
deltar i analysearbeidet og registrerer blant annet
klimaskader og utfordringer, samtidig som de er med på
2. Å HANDLE
Planlegging og gjennomføring
I denne fasen utarbeides CAV-metodens viktigste
styringsverktøy; Tilpasningsplanen. Resultatene fra sår-
barhetsanalysen i første fase brukes til å planlegge ulike
klimatilpasningstiltak, lokalsamfunnene får hjelp til å
prioritere de tiltakene de ønsker ut fra de ressursene de
har tilgjengelig og lager basert på dette sin egen lokale
tilpasningsplan. Utviklingsfondet bidrar med økonomiske
midler slik at lokalsamfunnene kan gjennomføre tilta-
kene i tilpasningsplanen. Det er lokalsamfunnene selv,
3. Å OPPRETTHOLDE
Videreføring av tilpasningstiltak
Det tredje stadiet i CAV gir lokalsamfunnene mulighet til å
se ut over sitt avgrensede område og starte nye prosjekter
i nye områder. Utviklingsfondet støtter lokalsamfunn i
oppstartsfasen av klimatilpasning på landsbygda, men
det er et mål på sikt at myndighetene i landet selv tar
ansvar og støtter tiltakene videre. Direkte pengestøtte til
de lokale styringsgruppene er helt nødvendig for å bygge
kunnskap og gjennomføre tiltak i tilpasningsplanen, og på
8
å utarbeide scenarioer for framtidige trusler. Analysen
baserer seg på lokal kunnskap, erfaringer fra liknende
prosjekter og vitenskapelige metoder. Når denne er
gjennomført er lokalsamfunnene i stand til å iden-
tifisere de viktigste klimatruslene for akkurat deres
ressursgrunnlag og levekår – og ikke minst hvordan
de skal tilpasse seg disse. Resultatet blir dokumentert
for bruk i neste trinn.
gjennom en valgt styringsgruppe, som forvalter midlene
og bestemmer hvilke tiltak som skal prioriteres i planen.
Prosjektet bidrar med råd om hvordan pengene skal
forvaltes på en forsvarlig måte. Styringsgruppen består av
valgte representanter fra lokale komitéer fra hvert enkelt
lokalsamfunn som er involvert i prosjektet. Ulike interes-
segrupper skal være representert i styringsgruppen, og
menn og kvinner skal være likt representert og delta på
lik linje.
den måte vise at de er i stand til å gjennomføre prosjekter
i fellesskap og bruke tilgjengelige ressurser fornuftig og
forsvarlig. For å sikre at viktige tilpasningstiltak ikke stop-
per opp idet den finansierte prosjektperioden avsluttes,
må lokale politikere og beslutningstakere involveres og
sørge for at klimatilpasning fortsatt prioriteres økonomisk
og politisk. Det er i denne fasen prosjektets bærekraft for
alvor testes ut.
“Dette har vært det verste året noen sinne. Først kom det ikke regn, og mesteparten av maisen tørket bort. Så plantet vi
bønner, men da kom det alt for mye regn, og bønnene råtnet. Nå må vi plante andre sorter mais og bønner som tåler mer og
vi må plante frukt og grønnsaker i tillegg”, sier Angela Gomez, bonde og styremedlem i kooperativet ESMUCOL

“Målet vårt er at de klimatilpassede landsbyene i Santa Cruz skal bli et nasjonalt prosjekt forankret i Honduras regjering”,
sier Omar Gallardo i FIPAH - Utviklingsfondets lokale samarbeidspartner i Honduras. Her har han tegnet opp karter over
nedbørsfeltet hvor landsbyene har samlet seg i Styringskomiteen Santa Cruz.

9
 CAV I PRAKSIS
– en guide til klimatilpasning i felt

10
O
pplæring av partnere og lokalt ansatte i CAV-
metoden og ulike verktøy for å gjennomføre
sårbarhetsanalysen i forkant av prosjektstart,
er en forutsetning for å få til en god deltakende prosess.
Utviklingsfondet, sammen med partnere som allerede har
relevant erfaring og andre eksperter driver denne opplæringen.
Representanter fra prosjektets målgruppe, altså folk fra
de aktuelle lokalsamfunnene, er også tilstede under denne
opplæringen. Under opplæringen får partnere og lokalt ansatte
testet ut ulike verktøy, og de får øvet opp sine egne ferdigheter
som tilretteleggere for en deltakende prosess.

11
SÅRBARHETSANALYSEN
Folk på landsbygda bruker sine egne erfaringer for
å analysere hvordan klimaendringer truer deres
levekår. Den lokale samarbeidspartneren, en orga-
nisasjon eller et bondekooperativ, fasiliteter proses-
sen. Det er de som skriver selve sårbarhetsanalysen
og tilpasningsplanen som er basert på denne. Det er
en forutsetning at hele prosessen er deltakende, og
at kvinner og menn er likt representert og deltar på
like vilkår, samt at ungdom og lokale myndigheter
også er representert. Å ta hensyn til kvinners særlige
behov og bidrag i sårbarhetsanalysen er avgjørende
for videre utforming av tilpasningstiltak.
Prosjektområdet og deltakerne
Sårbarhetsanalysens omfang vil variere ut fra det
avgrensede området som analyseres. Flere steder av-
grenses det geografiske prosjektområdet ved et konkret
nedbørsfelt (micro-watershed), som involverer flere
ulike landsbyer fra et territorium. Representanter fra
de forskjellige landsbyene deltar da i arbeidet med
sårbarhetsanalysen, og utforming av tilpasningsplanen.
Når CAV-prosjekter avgrenses slik, i tråd med naturlige
geografiske skiller, blir analysen mer komplett. Bruk av
naturressurser og inngripen i naturen i flere landsbyer
innenfor et avgrenset nedbørsfelt påvirker ressurs-
grunnlaget i hele området, og når alle disse inkluderes
i prosjektet styrker det mulighetene for samarbeid om
ting som uansett vil påvirke et utvidet område, for
eksempel vannkvalitet og -tilgang. Klimatilpasning
generelt krever at man ser utenfor administrative
grenser, og koordinerer med andre innenfor et større
område, for å få til varige løsninger.
Det er Utviklingsfondets lokale samarbeidspartnere som
identifiserer relevante representanter fra de ulike lokal-
samfunnene innenfor CAV-området. Utviklingsfondet
12
stiller en forutsetning om at 50% av deltakerne skal
være kvinner. Selv om kvinner er viktige aktører i den
lokale økonomien, blir deres rolle ofte systematisk
undervurdert – ikke minst av kvinnene selv. Derfor er
det viktig å fokusere på kvinners behov allerede i star-
ten av prosessen, og sørge for at deres behov ivaretas
gjennomgående i utforming av tilpasningsplanen og
prioriringen av tiltak i denne.
Analysearbeidet
Når deltakerne i gruppen begynner arbeidet med
sårbarhetsanalysen er det viktig at den som leder ana-
lyseverkstedet er en god motivator slik at hver enkelt
deltaker forstår viktigheten og hensikten med arbeidet,
samt verdien av sitt bidrag i prosessen. Veilederen må
adressere klimaproblematikken og gi nødvendig infor-
masjon som gjør at deltakerne kan bidra aktivt. Å bruke
faglig dyktige folk og rapporter som beskriver situasjo-
nen i landet eller området er viktig informasjon og helt
avgjørende for kvaliteten på analysen. Når gruppen
er godt informert, motivert og forstår sin rolle i pro-
sessen, tar veilederen i bruk ulike verktøy (se avsnitt
lenger ned) for å samle tradisjonell kunnskap knyttet
til klimaendringenes konsekvenser for folks levekår i
prosjektområdet. Veilederen må ha nok erfaring både
på det metodiske plan og innenfor temaet til å kunne
utforske viktige spørsmål og saker som kommer opp i
gruppens videre arbeid med analysen.
For å gjennomføre prosessen med sårbarhetsanalysen på
en god måte, er det i de fleste tilfeller nødvendig med
minst to sesjoner av en dags varighet. Det er viktig at de
samme deltakerne er med gjennom hele prosessen, altså
at deltakerlisten ikke endres mellom første og andre
sesjon.
KVINNER ER NØKKELSPILLERE
K
vinner på landsbygda er sentrale aktører i en
samfunnsutvikling i de fleste utviklingsland,
til tross for at de jevnt over har langt dårligere
tilgang på ressurser som land, kapital og teknologi i
forhold til menn. Kvinnenes rolle og innsats er også
mindre synlig og anerkjent. Når man identifiserer og
jobber målrettet med kvinnenes behov, er det et viktig
skritt på veien for å forstå klimasårbarhet på samfunns-
nivå. Utviklingsfondet ønsker at kvinner deltar og har
beslutningsmyndighet i alle ledd av CAV-prosessen,
fra analysearbeidet, til planlegging og gjennomføring
av tiltak. Kvinnene får også tilgang på de økonomiske
13
midlene i prosjektet, enten som privatpersoner, eller
fra større kollektive investeringer i for eksempel lokale
frøbanker. Styringsgruppene for tilpasningsplanen,
hvor det sørges for at aktivitetene gjennomføres i følge
planen og at midlene brukes på en god og transparent
måte består alltid av 50% kvinner. I de fleste tilfellene
trengs det kompetanseheving, spesielt for kvinner, for
at de skal kunne spille en sentral rolle i forvaltning og
overvåking av tilpasningsplanen. De som fasiliteter
prosessen må sørge for at de nødvendige vilkårene er
på plass, slik at kvinner faktisk deltar i beslutningene
og ikke bare på papiret.
Verktøykasse for gjennomføring av
sårbarhetsanalysen
Organisasjonene Care International har utviklet en
verktøykasse 1
for gjennomføring av deltakende lokal
klimatilpasning. Utviklingsfondet og partnere bruker
flere av disse. Noen eksempler på verktøy som brukes:
• Sårbarhetsmatrise: Hvor man identifiserer
ulike trusler mot levebrød og hvem som har
kontroll over, og tilgang til, viktige ressurser.
Identifiserer også aktuelle mestringsstrategier og
utforske nye.
• Risikokartlegging: Hvor man identifiserer
spesifikke steder og ressurser som er utsatt for
spesifikk risiko.
• Risikoprioritering: Hvor lokalsamfunnet
sammenligner ulike typer risiko og deretter
bestemmer hvilke trusler som har størst innvirk-
ning på deres livsgrunnlag.
• Sesongkalendere: Brukes for å vurdere klima-
informasjon for bedre planlegging, identifisere
perioder hvor man er særlig utsatt og analysere
endringer i sesongbaserte aktiviteter.
• Aktivitetsklokke: Et verktøy som viser kvinners
og menns tidsbruk og aktiviteter i løpet av dagen,
slik at tiltak kan tilpasses dette. Verktøyet er
spesielt egnet til å synliggjøre kvinnenes stemme
og rolle i lokalsamfunnene, og viktig for å
integrere deres behov i den videre planleggingen.
1. Se http://www.careclimatechange.org/tk/cba/en og publikasjonen Climate Vulnurability and Capacity Analysis.
Handbook. (2009).
14
Sårbarhetsrapporten
Basert på sårbarhetsanalysen som gruppen gjennom-
fører i felleskap, utarbeides en sårbarhetsrapport. Når
man utarbeider denne anbefales det, når det er mulig,
å bruke tilgjengelige statistiske og vitenskapelige data
om klimakonsekvenser på lokalt nivå. I de fleste tilfeller
er det lite eller ingen vitenskapelig informasjon tilgjen-
gelig på dette nivået, men data om utviklingen på ma-
kronivå kan også brukes for å forstå sammenhengene
i landanalysen og underbygge lokal informasjonen fra
deltakerne.
Tilleggsdata gir sårbarhetsrapporten ytterligere
tyngde. Sekundære forskningsdata, som er relevante
for prosjektet, kan finnes i nasjonale handlingsplaner for
klimatilpasning (NAPAs), Nasjonale klimaforpliktelser
og planer (om de har konkrete mål for sektorer eller
regioner), konkrete fagrapporter og vitenskapelige
studier knyttet til for eksempel landbruk, avlinger og
klima, naturresurser og klima, fattigdomsstatistikk.
Utfordringen er som nevnt at resultatene fra disse
studiene ikke nødvendigvis kan nedskaleres til
lokalt nivå, men det er mulig å sammenligne trender
på makronivå med lokale observasjoner, og på
bakgrunn av dette skissere opp noen relevante lokale
framtidstrender.
Selve sårbarhetsrapporten blir laget av en gruppe
dannet av fagfolk fra organisasjonen som veileder hele
prosessen. De ferdigstiller rapporten som deretter blir
presentert for deltakere, lokalsamfunnene og andre
relevante aktører som deltok i sårbarhetsanalysen
TILPASNINGSPLANEN
Sårbarhetsrapporten er det viktigste underlags-
materialet for å utarbeide tilpasningsplanen.
Veilederne vil studere rapporten sammen med
deltakerne i gruppen for å finne ut hvilke
aktiviteter som er viktig og mulig å ta tak i videre,
og hva lokalsamfunnene selv ønsker å prioritere
i tilpasningsplanen. Utviklingsfondet bevilger
midler til gjennomføringen, så informasjon om
budsjetter må gjøres tilgjengelig for gruppen før
de planlegger aktiviteter. Sårbarhetsrapporten kan
være svært omfattende, men selve tilpasningsplanen
har innhold som er realistisk å gjennomføre med
de midlene som er tilgjengelig.
Styringsgruppen
I løpet av planleggingsprosessen velges en styrings-
gruppe for tilpasningsplanen. Det er noen kriterier for
styringskomitéens sammensetning. Utviklingsfondet
stiller blant annet krav til kvinners deltakelse på like
vilkår som menn i styringsgruppen. Styringsgruppen
samles i hovedsak over to-tre planleggingsøkter, i
tillegg til at det gjennomføres nøkkelintervjuer og
konsultasjoner. Dette pleier å gi tilstrekkelig tid og
informasjon til å lage en god tilpasningsplan. Gruppen
samles også når planen er ferdig for å gjennomgå den
endelige planen. Under styringsgruppene opprettes
ulike underkomiteer, som har ansvar for ulike tiltak og
aktiviteter. Man kan for eksempel ha en underkomité
for helse, én som jobber med vann og én som jobber
med landbruk, som i eksempelet fra Honduras.
15
Økonomiske midler
Når tilpasningsplanen er på plass, bevilger Utviklings-
fondet midlene til gjennomføring av tiltak. CAV-midlene
tilhører fellesskapet. Styringsgruppen forvalter disse
midlene, men en organisasjon (for eksempel et koope-
rativ) som har erfaring med den slags, vil ha adminis-
trativt ansvar for pengene.
Midlene som bevilges lokalsamfunnet, brukes i
henhold til planen på de tiltakene som styringsgruppen
prioriterer. Penger kan for eksempel gis til enkeltperso-
ner i form av mindre lån, eller brukes på større inves-
teringer som kommer felleskapet til gode blant annet i
form av utbygging av infrastruktur, eller etablering av
lokale frøbanker. Smålån til enkeltpersoner er relativt
enkle å følge opp og tilbakebetalingsgraden er for-
holdsvis lett å spore. Større fellesinvesteringer er noe
mer kompliserte. For å dekke kostnadene ved disse kan
det være nødvendig å utforme kompensasjonssystemer
for å betale vedlikeholdskostnader. Utforming av slike
avgifter må skje i løpet av planleggingsprosessen, ellers
vil ikke medlemmene i styringskomiteen ha nok infor-
masjon og realistiske alternativer når de skal prioritere
mellom ulike foreslåtte tiltak.
Grønne renter
Mikrokredittlånene som gis til enkeltpersoner tilbake-
betales som ordinære lån med renter etter fastsatte
satser, men ikke bare det. Det er også krav om «grønne
renter». Det vil si at de som får lån må gjennomføre
klimatilpasningstiltak på egen eiendom, som tiltak
for jordbevaring eller planting av frukttrær. Hvilke
tiltak som skal brukes som grønne renter bestemmes
av styringsgruppen, og er basert på tiltakene som ble
identifisert i selve klimatilpasningsplanen.
CAV I HONDURAS

16
I
Honduras merker mennesker
klimaendringenes konsekvenser i
hverdagen. Landet er et av de fattigste i
Mellom-Amerika, forskjellen på fattig og rik er
enorm, 55% av befolkning lever i fattigdom (Cepal,
2014). De fleste bor i rurale områder, og driver
selvbergingsjordbruk gjerne i kombinasjon med
salg av eventuell overskuddsproduksjon. Økende
problemer med tørke, ustabile regnmønstre og
uvær gjør bønder svært utsatt. Feilslåtte avlinger
kan medføre både inntektstap og sult.
I Honduras startet CAV-prosessen i 2013. Den
ble gjennomført rundt Santa Cruz-nedbørsfeltet
17 17
i Otoro dalen, Intibucá. Organisasjonen
Fundación para la Investigación Participativa
(FIPAH) styrer CAV-prosessen sammen med
lokalbefolkningen. Rundt 15 000 mennesker
er involvert i prosjektet. Utviklingsfondet
og FIPAH har samarbeidet i 15 år med å øke
matsikkerheten for lokale småbønder. En annen
av Utviklingsfondets samarbeidspartnere,
Asociación de organizaciones de los
Cuchumatanes (ASOCUCH) i Guatemala som
tok i bruk CAV-modellen i 2012, lærte opp sine
kolleger i Honduras sammen med en program-
koordinator fra Utviklingsfondet.
Prosjektområdet: Fire lokalsamfunn i ett
nedbørsfelt
I Honduras har man valgt å bruke en tilnærming
hvor 4 forskjellige landsbyer, El Injerto, Aguila, Las
Crucitas og Maye, tilknyttet nedbørsfeltet rundt
Santa Cruz-elven jobber sammen om en felles
klimatilpasningsplan. Lokalsamfunnenes bruk av
ressursene innenfor området gjør at de uansett
påvirker hverandre. Om én landsby øverst i dalen
forurenser vannet, rammer det folk lenger nede.
Hvordan hver bonde bruker jorden, skogen, plantene
og husdyrene påvirker naboen og naboens nabo.
Deltakere fra de fire landsbyene har vært med på
hele prosessen, og har opprettet en styringsgruppe
for tilpasningsplanen; Styringskomiteen Santa
Cruz. Under denne har man organisert seg i flere
underkomiteer som jobber med ulike tema innenfor
tilpasningsplanen, blant annet helse, landbruk og
utdanning.
Styringskomité og lokalt kooperativ
Styringskomiteen Santa Cruz og de ulike underkomiteene
(helse, miljø, likestilling, utdanning og monitorering)
passer på at aktivitetene i tilpasningsplanen gjennom-
føres og overvåkes. Et lokalt kooperativ ESMUCOL
18
(Empresa de Servicios Multiples Cooperativos)
passer på pengene. Slik jobber styringskomiteen med
tilpasningsplanen uten å røre midlene selv, mens
kooperativet som har hånd om pengene ikke har noen
myndighet til å gjøre endringer i planer og aktiviteter.
Utviklingsfondets erfaring er at en slik organisering
bidrar til økt åpenheten om bruk av midler og demper
korrupsjon.
Fond for framtida – FONSAM
Styringskomitéen Santa Cruz har i samarbeid med
FIPAH opprettet et fond, FONSAM (Fondo de Servicios
Ambientales Municipales). Fondet er opprettet for å
gjøre det lettere å få finansiering fra andre kilder, og
da særlig fra regjeringen i Honduras. CAV brukes for
å vise regjeringen (og andre potensielle donorer) hvor-
dan klimatilpasning kan planlegges og gjennomføres
på lokalt plan, samtidig som man med FONSAM har til-
rettelagt for en struktur som kan brukes til å kanalisere
midler fra fylkes til kommunenivå. I samarbeid med
lokale myndigheter har FIPAH og befolkningen i Santa
Cruz laget et forslag til en skattereform for selve Otoro
kommune. Én prosent av vannavgiften som befolknin-
gen i Santa Cruz allerede betaler skal gå til FONSAM.
Midlene skal deretter brukes til direkte finansiering av
tiltak identifisert i Santa Cruz’ klimatilpasningsplan.
19
HÅNDHEVE VERNEOMRÅDER
Reguleringer finnes, men bare på papiret
Intibucá fylke vest i Honduras har rundt 250 000 inn-
byggere og har fjell som strekker seg 3000 meter til
værs med frodig skog og god jord. Otoro-dalen skjærer
30 mil gjennom landskapet og en elv renner fra toppen
av fjellene og ned til dalbunnen. Øverst i fjellene har det
tradisjonelt blitt dyrket kaffe og drevet tømmerbruk,
nedover fjellsidene har mais og bønner rådet grunnen,
og i flatlandet dyrkes ris, sukker og bananer.
I Otoro dalen ligger verneområdet La Paz som dek-
ker de 4 landsbyene El Aguila, Crucita , El Injerto og
Maye. De rundt 15 000 mennesker som bor i området
er kraftig berørt av klimaendringene og menneskeskapte
lokale miljøødeleggelser.
Alle er avhengig av den samme elven, som starter i
landsbyen Las Aguilas, øverst i nedbørsfeltet. Vannet i
elven er kraftig forurenset. Tømmerhogst i fjellene har
skapt erosjon og når landsbyfolket vasker kaffebønner
i elven forurenser det ytterligere. Ingen av familiene
langs elvene har hatt skikkelige toalettforhold.
–Det vil ta minst ti år før elven er ren igjen, sier
Omar Gallardo, som jobber i FIPAH.
La Paz ble vernet som naturreservat allerede i
1987 (Act 87-87, Reserva de Montecillos), men denne
verningen har aldri blitt respektert og aldri overholdt.
20
De som har penger og makt gjør som de selv vil, og de
fattigste forurenser og ødelegger naturen for å skaffe
mat til morgendagen.
– Nå arbeider vi med en plan som vil gjøre området
langs elven til en offentlig nasjonalpark. Samtidig skal
vi gi opplæring i bærekraftig bruk av naturen, samar-
beide om å finne fram til flere plantesorter og finne
fram til flere typer innenfor hver sort. Vi skal dyrke
mest mulig uten plantevernmidler og kunstgjødsel og
vi skal samarbeide med alle komitéene langs elven for å
utvikle veibygging, sanitærforhold, helse og utdanning,
forklarer Omar Gallardo
Instituttet for nasjonale landbruksveilednings-
tjenester (Instituto Nacional Agragario INA) er med i
denne planleggingen, de lokale myndighetene bidrar
med finansiering gjennom fordeling av skatteinntekter
og vannavgift. FIPAH samler inn kunnskap og rappor-
terer videre til regjeringen via skogbrukshøyskolen
ESCANIFOR (Escuela Nacional de Ciencias Forestales)
som ligger i området.
– Får vi vernet området ved lov vil det åpne dørene
for støtte fra FN og andre internasjonale organisasjoner.
Drømmen vår er at denne måten å organisere lokal-
samfunnene på blir et nasjonalt prosjekt, sier Gallardo.
Vernet, men ubeskyttet:
Selv om La Paz har vært
verneområde siden 1987, har
folk likevel hogget skog helt
ukontrollert og latt kloakk, gjødsel
og sprøytemidler skylles rett ut
i elva – også i området Biosfera
del Plátano som er erklært
verdensarvlandskap av UNESCO.
Det er den uskrevne lov om de
rikeste rett og de fattiges behov
som har fått regjere. Det blir det
lite miljøvern av.
GRØNNE KRIGERE
Sterkere når man organiserer seg
– Folk i La Paz har alltid vært flinke til å organisere seg
for å løse små og store problemer, forteller Wilfredo
Reyes, sekretær i Styringskomitéen Santa Cruz.
– Hver landsby har hatt komitéer for opplæring
av bønder, vannforsyning, frøbanker, klubber for å
gi ungdommen kunnskap, helse, kommunikasjon og
infrastruktur. Men vi har aldri snakket med én stemme.
Vi har bare jobbet for vår lille landsby, fortsetter Wilfredo.
Det var før en velstående sivilingeniør øverst oppe
i Las Aguilas som tok seg til rette og hugget 7000
kvadratmeter skog bare 20 meter fra elven. Dette er
ikke noe man bare kan snike seg ut og gjøre i nattens
mulm og mørke – en slik operasjon krever flere hundre
arbeidsfolk og en armada av lastebiler. Tjuvhogsten gjør
at dagarbeidere i lokalsamfunnet får litt inntekter, noe
som er kjærkomment, men på samme tid blir de samme Wilfredo Reyes var en av de få som våget å gå imot
dagarbeiderne en del av den ulovlige virksomheten tjuvhoggerne som tok seg til rette i skogen, og løsnet et
som ødelegger livsgrunnlaget for alle menneskene i skred av engasjement og innsats. Her holder han foredrag
området. om CAV.

Med Wilfredo Reyes og Atilio Dominguez (som nå

er Styringskomitéen Santa Cruz’ president) i front,
anmeldte den lokale utviklingskomitéen i landsbyen
tjuvhoggeren for miljøkriminalitet. De lokale bøndene
fikk oppnevnt en offentlig advokat.
Wilfredo og Atilio var de eneste som våget å vitne
mot den mektige tjuvhoggeren. Det hele endte med at
den tiltalte sivilingeniøren fikk en bot på rundt 1500
norske kroner og pålegg om nyplanting. Men ikke et
tre er blitt plantet ut til erstatning for de sju hektar med
skog som ble stjålet, og saken kunne blitt nok til en
trist fortelling om hvordan miljøkriminalitet fungerer
utmerket i praksis.
Men gjennom engasjementet mot tjuvhogsten har
bøndene i de 4 landsbyer langs elven funnet fram til
hverandre, og begynt å organisere seg med støtte fra
FIPAH og Utviklingsfondet.
Allmøter ble holdt, og to representanter - én
mann og én kvinne - fra alle de lokale komitéene i
nedbørsfeltet kom sammen og valgte medlemmer til I dette området i Las Aguilas 2000 meter over havet ble 7000
Styringskomitéen Santa Cruz. kvadratmeter skog hogget ulovlig.

21
DATAINNSAMLING OG
KARTLEGGING
Kunnskap om land og folk
Scarlet Bautista Sánchez er 22 år gammel og studerer
for å bli skogbruksingeniør. Hun arbeider frivillig for
FIPAH og har den møysommelige oppgaven å samle
inn data i felt, intervjue lokalbefolkningen og drive
opplæring.
– Jeg er tett på folk i landsbyene, forteller Scarlet.
– Jeg ser på biodiversiteten, dyrehold, hva folk
dyrker i dag, infrastruktur og på de frivillige organi-
sasjoner. Vi samarbeider med alle komiteene og doku-
menterer mest mulig.
Nøyaktig oppmåling av hele området La Paz er en
av de viktigste aktivitetene Scarlet er involvert i. Opp-
målingen går ut på å finne ut hvem som faktisk bor
der, hvor grensene går og hvordan hver enkelt skjøtter
jorden sin.
FIPAH kjøper tjenester av en profesjonell landmå-
ler, Javier Barahona Mairena. Hver dag pakker han og
Scarlet GPS, kart og gulmaling for å merke grenser.
Bare med et skikkelig kart kan Styringskomitéen Santa
Cruz sikre retten til dem som faktisk bor og lever av
jorden, og med denne dokumentasjonen kan de gå
videre i søknadsprosessen for å få vernet hele området.
– Da vi kom i gang med feltarbeidet oppdaget vi
22
at mange gjør som de vil med naturen her, sier Atilio
Dominguez som også deltar i kartleggingen. – Vi fant
for eksempel en maisbonde som bruker ugressmiddelet
2455 Gramoxone (et ekstremt effektivt ugressmiddel
som er svært giftig for mennesker og dyr). Giften renner
rett ut i elven, så vi må få ham til å slutte med det. Vi kan
tvinge ham, men han er en eldre mann og vi vil heller
lære ham å bruke organisk gjødsel og ugressmiddel.
Mer vanlig enn bruk av giftige kjemikalier, er det at
kloakk fra husholdningene går rett i elven.
Styringskomitéen har startet byggingen av toaletter,
sisterner og vaskekummer som er miljøvennlige. Øverst
i dalen der elveløpet starter, er det montert filter for å
fjerne jord fra vannet og stadig flere familier får vann
helt inn til huset.
– Vi jobber med tilpasningsplanen sammen med inn-
byggerne i landsbyene, forklarer Scarlet.
– Første steg er å identifisere miljøutfordringene.
Deretter må vi prioritere hva som er viktigst å starte med.
For eksempel må vi begynne med toalettene som ligger
nærmest elven, vi må lære folk metoder for miljøvennlig
landbruk slik at bøndene kan dyrke et større mangfold
av frukt og grønnsaker.
Grensemerking: Scarlet
Bautista Sanchez, Atilio
Dominguez og Javier
Barahona Mairena forbereder
en ny runde for å merke
grenser.
Ut i felt: Landmåler Javier Barahona Mairena og Scarlet
Bautista Sanchez har kommet seg ut i felt og måler området
ved hjelp av GPS-teknologi.

23
BROBYGGERNE
Infrastruktur en viktig del av arbeidet

Flere store flommer som har herjet de siste årene har

ødelagt mange broer i El Injerto. I en av landsbyene
er broen ut til hovedveien helt borte, og det er ekstra
alvorlig nå midt i kaffehøsten. Kaffen må kjøres ned
til byen i løpet av et par dager etter at den er plukket,
ellers blir den ødelagt – og da står hele livsgrunnlaget
for hundrevis av familier i fare.
– Vi så tidlig at broen holdt på å sprekke opp, for-
teller Armando Garcia.
Armando er med i Styringskomitéen Santa Cruz, og
er også styremedlem i den lokale vannkomitéen.
– Vi leide inn en ingeniør for å kartlegge skadene
og sendte brev til rådhuset for å få hjelp. Fra ordfører-
kontoret fikk vi ingen svar, og før vi rakk å gjøre noe ble
broen tatt av flommen. Nå er kaffen klar til å kjøres ned
til byen og noe må gjøres med én gang!
Armando Garcia og de andre i Styringskomitéen har
tatt grep. De bevilget litt prosjektmidler, og har også
samlet inn penger fra de lokale kaffedyrkerne for å leie
en lastebil for å frakte tømmer til en midlertidig bro. Et
stort arbeidslag har meldt seg til tjeneste. Arbeidskraft
og pågangsmot er minst like viktig som penger når en
stor jobb skal gjøres.
Arbeidslaget har hogget trær til den midlertidige
broen. De enorme trestammene blir lirket opp på laste-
planet uten annet utstyr enn tau, muskelkraft og kløkt.
Det haster å få ting gjort, for det er ventet regn om par
dager. Da blir tømmeret for tungt og kaffen som venter
på transport blir ødelagt.
Etter to dagers slit står tømmerbroen klar og bilene
med nyplukket kaffe er allerede i rute mellom kaffegår-
dene og oppkjøperne. Neste steg blir å samle penger til
en permanent bro.
– Det skal vi klare, slår Armando fast.

24
 Ødelagt bro: T.v. Scarlet
Barahona Mairena og Luisa
Gómez García, frivillige i
FIPAH, ser på skadene etter
flommen. Her skal den lokalt
dyrkede kaffen over for å
bli solgt til oppkjøperne i
byen Jesus de Otoro. Snart
kommer det mer regn og det
haster å få opp en ny bro.

25
Dette er hovedveien som tolv landsbyer bruker for å komme til og fra Felleskapets muskelkraft:
byen. Ennå går det an å komme over, men når det begynner å regne for F.v Atilio Dominguez, Armando García, Angel Guitérrez og Lorenzo Díaz
alvor, stiger vannstanden med mange meter.

26
En mindre bro litt lenger oppe i dalen er også tatt av flommen. Uten den kan ikke Erik Moisés Hernández Turcios
(6) tester den nye broen.
barna i landsbyene oppe i fjellet komme seg på skolen, og ingen kan sende frukt og
Hvis man løper skikkelig fort,
grønnsaker til lørdagsmarkedet.
gynger hele broen. Men det
Styringskomitéen tok saken - de hadde ikke tid på å vente på at folkene i rådhuset gjelder å holde seg på beina,
skulle komme på banen. Med dugnad, pengeinnsamling og litt prosjektmidler ble den rekkverkene er nemlig laget
nye hengebroen strukket over elven. av piggtråd, for det er billigst.

27
MANGFOLD I ÅKRENE
Sprer risiko for bedre klimatilpasning

Styringskomitémedlem Ignacia Vasquez i El Injerto har

et glødende engasjement for bønnedyrking. Oppe i den
bratte åkeren går hun går fra rad til rad med bønner
av forskjellige slag, peker og forklarer. Over skulderen
bærer hun en rød veske med gule konvolutter. I kon-
voluttene putter hun de beste såfrøene og leverer dem
til frøbanken hos FIPAH med en rapport om bønnenes
egenskaper.
I frøbanken samles det beste såkornet fra hele
prosjektområdet og snart får bøndene tilgang til lokale
sorter av bønner, mais, kaffe, frukt og grønsaker som
også klarer seg bedre i det nye klimaet.
Ignacia Vasquez graver i jorden med hendene og
viser hvordan hun dekker røttene med planterester
for å gjødsle. Alt familien dyrker på åkeren er fritt
for plantevernmidler og kunstgjødsel. Det er vilkåret
Styringskomitéen stiller for å dele ut såkorn og planter.
– De fleste av naboene har mistet avlingene sine i
år, sier Ignacia.
– Det er hardt for mange. Her hos oss har vi veldig
gode avlinger. Andre sår en eller to ganger i året, mens
jeg planter ut nye felt gjennom hele året. Selv i fjor da
det var tomt for bønner i hele Honduras så hadde vi ri-
kelig, forteller hun og viser fram rader med forskjellige
typer mais, reddiker og maturter.

Mangfoldentusiast:
Ignacia Vasquez sår bønner,
mais, urter og grønnsaker
på hver ledig flekk mellom
kaffebuskene hun har plantet.
De beste frøene sender hun til
FIPAHs frøbank .

28
En av dem som har begynt å dyrke flere sorter for å
ha flere bein å stå på i møtet med ubergenelig klima,
er trebarnsmoren Marina Turicos. Hun ble enke for to
år siden da mannen hennes ble skutt på åpen gate av
ukjente gjerningsmenn. Marina og de små barna flyttet
til til onkelen og tantens hus, og livnærer seg nå på den
maten de kan dyrke selv.
Marina viser fram åkerne sin. Noen planter er bru-
nesvidde, mens andre har blomster som gir løfter om
gode frukter. Under takskjegget henger noen bønner til
tørk.
– Dette er de eneste bønnene vi klarte å redde.
Det ble nesten ingen ting av disse i år. Jeg har prøvd
med avocado, men det ble det heller ikke noe av. På
toppen av det hele har kaffebuskene fått El Roja (en
soppsykdom som rammer mange i Mellom-Amerika og
Sør-Amerika) Men vi har flere andre frukttrær, så det
skal nok gå.
– Det er ikke noe alternativ å gi seg. Vi må bare plan-
te nye sorter og vi mister aldri håpet, det hjelper ingen.
Bønnedød
Marina Turicos har en enslig
bukett bønner igjen
29
På gårdsplassen ved siden av frukthagen står Marinas
Onkel, Francisco Turicos. På en presenning ligger røde
bønner til tørk. På avstand ser de riktig fine ut, men
når Franscisco løfter opp en neve ser man at bønnene
er misfarget av råte. Men ute i hagen vokser frodige
bananer og søte appelsiner.
– Tidligere dyrket vi bare mais, bønner og kaffe her.
Det er bedre nå som vi har fått flere sorter, og vi skal
prøve ut bønner som tåler mer regn og tørke enn de vi
dyrker nå, forteller han.
Nedenfor frukthagen ligger også en dam der broren
til Marina, Valentin Turicos, har satt ut fisk. Valentin
kaster ut garnet og etter noen minutter ligger flere fine
småfisk og spreller på bredden.
Valentin har jobbet som skogvokter i mange år, og
han merker at folk har fått større respekt for jobben han
gjør etter at Styringskomitéen begynte arbeidet sitt.
– Før hogget folk skog og brøt opp jord som de selv
ville, men nå kommer bøndene og spør om lov til å
hogge et tre. Alle respekterer Styringskomitéen.
Sprer risikoen: Francisco Turicos Marinás
forteller at det hjelper godt å ha flere bein Fisk: Valentin Turicos har satt
å stå på. Med fruktdyrking, i tillegg til den ut fiskeyngel og sørger for litt
vanlige maisen og bønnene, blir risikoen variasjon i kosten for både
spredt og kosten mer variert. mennesker og dyr i familien.

Marina Bautista er nabo med familien Turcios. Sammen

med mannen og barna driver hun en liten kiosk fra et
rom i huset og dyrker mais, bønner og kaffe til eget
forbruk.
Også her er kaffen rammet av soppsykdommen El
Roja på grunn av det fuktige været, og både bønnene
og mye av maisen har feilet. Det er et hardt slag for
familien som baserer seg på å være selvforsynt med mat
og kaffe. I gode sesonger selger de litt av overskuddet
på markedet, men i år har det ikke blitt noe til overs.
FIPAH har delt ut ulike maissorter til bøndene langs
elven i La Paz. Marina Bautista eksperimenterer seg
fram til de sortene som tåler mer regn og mer tørke
enn de gamle sortene gjorde. Hun har lært å ta vare på
de beste såkornene så plantene kan videreforedles og
spres til andre bønder.
– Jeg har ikke holdt på så lenge, men jeg har i hvert
fall funnet ut hvilke som vokser best og smaker godt.

30
Kaffeforurensing: Når små og store kaffeprodusenter vasker kaffebønnene forurenses elven kraftig – den blir grågul som
honning og avfallsstoffene suger opp oksygenet i vannet. Styringskomitéen Santa Cruz har lært kaffeprodusentene å bygge
brønner som denne. Nå vasker Marina Bautista kaffen vasket her slik at avfallsstoffene blir filtrert i jorden.familien.

Maiseksperiment: Marina Bautista eksperimenterer med maissorter Råtne bønner: Marina Bautista viser fram det som
for å finne ut hvilke som passer akkurat hennes dyrkingsforhold er igjen av sesongens bønneavling. Mesteparten er
best. De beste såkornene tar hun vare på for å bruke neste sesong. skjemt av sopp og råte.

31
Erfaren bonde: Edwin Lopez (18) har fått hjelp til å teste ut ulike sorter kaffe
for å finne ut hvilke som takler det lokale klimaet og dyrkingsforholdene
best. Han har mange andre jern i ilden også, og bærer på en drøm om å
starte sin egen kaffefabrikk sammen med andre lokale ungdommer.

UNGDOMMEN ER ENGASJERT
Klimatilpasser seg framtida

Kooperativet ESMUCOL, som spiller en viktig rolle
i CAV i Honduras, har videreført Utviklingsfondets
ungdomsarbeid fra tidligere prosjekter og har etablert
sine egne ungdomsgrupper. Her får medlemmene lære
om familieplanlegging, likestilling, farene ved rus, pri-
vatøkonomi – og selvsagt om klimatilpasset landbruk.
Ungdommene arbeider frivillig med å dele ut frukttrær
og planter til bøndene i distriktet, de plukker søppel og
arbeider frivillig for landsbyene når det trengs.
Lederen i ungdomsgruppa er 20 åringen Olvin
Aguilar. Som alle andre i landsbyene i området slut-
tet han skolen etter 6.klasse. Det finnes nemlig ingen
ungdomsskole for barna i La Paz, derfor er det ekstra
viktig at barn og ungdom får praktisk opplæring for å
klare seg selv.
Høyt over dalen ligger et jordstykke der ungdoms-
gruppen lærer å dyrke jorden på en klimasmart og mil-
jøvennlig måte. Instruktøren Armando viser hvordan
de skal plante rader av kaktus (La Espada de San Mi-
guel) i terrasser oppover fjellsiden. De holder på jorden
når det regner, forklarer han. Bøndene får opplæring
i å foredle fram de beste plantene og deler såfrø og
erfaringer videre gjennom FIPAH.
Edwin López er 18 år og er allerede en erfaren
bonde.
–Jeg ser for meg en bedre framtid, sier han.

32
Praktisk kunnskap: Ungdomsgruppen lærer hvordan de
lager terrasser og planter kaktuser for demme opp for
erosjon i de bratte fjellsidene.
Gjenbruk: Skall fra kaffebønnene blir god kompost
– Men jeg må være tålmodig for det er mye arbeid
med alle planene jeg har.
Edwin har fått hjelp til å plante ut mange forskjel-
lige sorter kaffebusker. Nå eksperimenterer han seg
fram til den kaffen som er nødt til å tåle mer regn,
men også mer tørke, mer varme og mer kulde. Mange
av de vanligste kaffesortene har bukket under, men
Edwin viser fram busker på gården sin som er tunge
av røde kaffebær.
– Vi dyrker økologisk, ellers får vi ikke støtte,
men nå har vi også skjønt at kunstgjødselen vi brukte
tidligere faktisk skader røttene på kaffeplantene.
Ugressmiddelet vi brukte var også veldig giftig for
33
dyr og mennesker, så det er godt at vi har sluttet
med det.
Edwin Lopéz, Olvin Aguilar og noen andre ung-
dommer har en drøm om å lage sin egen lille kaffe-
fabrikk der de kan brenne og pakke kvalitetskaffe.
I dag blir all kaffen som dyrkes i prosjektområdet
kjøpt opp og sendt til store fabrikker. Edwin har flere
planer - han viser fram store klaser med plataner - en
populær stekebanan - ananas, pepperplanter, manda-
riner og sitroner, appelsiner og bønner.
– I kiosken kjøper vi fabrikklaget chips av platan -
jeg har også en plan om å lage mitt eget chips som jeg
kan selge i kioskene her.
PRIORITERER HELSE
Fordi klimatilpasning handler om mennesker
Helsestasjonen: Wilmer Rodulio Turcios venter utenfor
helsestasjonen på moren sin og lillesøsteren. Søsteren har
luftveisproblemer, som blir verre i fuktig og kaldt vær. Selv
har han skoleferie
Fordi grunnleggende god helse er nødvendig for å kun-
ne delta og bidra til resten av samfunnet, henger helse
og klimatilpasning sammen. Styringskomitéen Santa
Cruz prioriterer tiltak som gjør at kvinnene kan føde
trygt, barna får de nødvendige vaksinene og familiene
får opplæring i ernæring, helse og familieplanlegging.
De har satt i gang arbeidet med en lokal helsestasjon og
sørger for å skaffe penger og dugnadskraft til driften.
Helsestasjonen har primært ansvar for 87 familier
i nærområdet, men siden det ikke er andre helse-
stasjoner i området er det mer enn 3500 mennesker
som får dekket sine primære helsetjenester fra denne
lille stasjonen.
34
Frivillig for barnehelse
Marina Turicos bruker mye tid og krefter i det frivillige
arbeidet.
– Vi jobber med mor- og barnhelse i distriktet, for-
klarer Marina.
– Vi registrerer alle som er gravide og sørger for at de
kommer til helsestasjonen til kontroller, vi tar i mot de
fødende og vi fått en lege til å komme én gang i måne-
den for å sjekke helsen til barna. Mange er feilernærte og
det er viktig å oppdage dette før barna tar skade av det.
Marina og de andre i komitéen underviser også kvin-
nene i distriktet i likestilling og rettigheter.
Framtidas generasjoner: Diana Bautista (17) skal snart føde. Veien til sykehuset i byen ble ofte for lang for
fødende kvinner som risikerte både sitt eget og barnets liv på veien. Nå får flere kvinner føde trygt lokalt.

Blir prioritert: Den lokale helsestasjonen er viktig i området, hvor veiene ofte blir stengt i regntiden. Her
kommer lege en gang i måneden, alle gravide får jevnlig kontroll, og i barselperioden blir alle barn veid,
målt og undersøkt slik at man kan fange opp sykdommer og feilernæring. Diana Exely Artioiga og den lille
sønnen Joseph Naum Cobrera er noen av dem som har nytte av tilbudet.

35
MED ORDFØREREN PÅ LAGET
Myndighetene bidrar til en framtid for CAV

På rådhuset i byen Jesus de Otoro sitter ordfører José Han legger til at han er glad for å se at det gjennom
Roger Cantarero Dominguez. CAV bevilges midler til klimatilpasning på helt lokalt
– Min familie er også avhengig av landbruk, så jeg nivå.
kjenner problemene godt, sier ordføreren. – Miljøvernministeriet i Honduras har bedt oss i
– I år har mange bønder kommet hit til rådhuset Otoro om å gi opplæring til andre fylker om CAV og
for å få hjelp etter at de har mistet avlingen sin. Det FONSAM. Det har vi takket ja til, og er veldig stolte
er bekymringsfullt og vi må tenke langsiktig for å løse over å kunne dele vår erfaring videre, sier han.
problemene. Vi har sett på måten Utviklingsfondet og
FIPAH arbeider for å organisere lokalbefolkningen og vi
i kommunen har tenkt å tilrettelegge arbeidet vårt på
samme måte. Samarbeid om å forvalte vann, skog og
jord på en måte som tar vare på miljøet er det viktigste
vi kan gjøre for framtiden.
I arbeidet med klimatilpasning er det helt nød-
vendig å ha lokale og nasjonale myndigheter på lag.
Praktisk og politisk støtte sammen med bevilgninger og
skattemidler gjør at prosjektene kan ble permanente og
vokse også etter at Utviklingsfondet har trukket seg ut.
Ordfører Dominguez forteller om hvordan bøndene
i Otoro har fått oppmerksomhet for pionerarbeidet, og
han er overbevist om at arbeidet med klimatilpassing
kommer til å spre seg utover landet. Han forteller at
regjeringen i Honduras allerede er veldig interessert i
det som skjer i Otorodalen.
– Vi har en miljøstrategi som er langsiktig - en
dag sitter det en ny ordfører i denne stolen og da skal
arbeidet fortsette. Vi er avhengig av å samarbeide med
frivillige ikke-statlige organisasjoner og sponsorer for å
få utvikling.
Mange er interessert i at CAV skal gå over i en per-
manent fase. Etableringen av et fond (FONSAM, som
forklart tidligere), er et eksempel på hvordan det kan
jobbes for å sikre finansiering av klimatilpasningstiltak.
– Dette fondet er noe helt nytt for meg som ord-
fører, men jeg ser at det vil være veldig nyttig for alle.
Som ordfører har jeg jobbet for en skattereform på
kommuneplan slik at vi kan bruke en del av vannav-
giften til å sikre midler til Styringskomitéen Santa Cruz
via FONSAM, sier Dominguez.

36
 Folk her har eierskap til
miljøarbeidet, de er godt organisert
og de har engasjement, arbeidet
med klimatilpassede landsbyer er
noe av det viktigste vi gjør.

Ordfører José Roger Cantarero

Dominguez i Jesus de Otoro.

37
CAV- LÆRING

38
E
rfaringen etter tre år med CAV i Honduras
er at nøkkelen til suksess er institusjons-
bygging. Man kommer ikke utenom at
det er menneskene som allerede bor og lever
i områdene det gjelder som må gjennomføre
lokal klimatilpasning. Det krever at det bygges
kompetanse og kapasitet lokalt, ellers kan man
vinke farvel til prosjektets bærekraft, den siste
og kanskje aller viktigste fasen i CAV-modellen,
allerede før man har satt i gang. Andre viktige
stikkord er eierskap, felleskap og samarbeid.

39 39
Eierskap ut over tradisjonelle grenser
Klimatilpasningsplanen i Santa Cruz har knyttet bånd
mellom folk som bor oppstrøms og nedstrøms i ned-
børsfeltet. Forvaltning av felles naturresurser som skog,
vann og såfrø krever et bredere fokus enn enkeltgårder
og enkelte lokalsamfunn. Som lederen for styringsko-
miteen Santa Cruz selv sier:
– Vi kjente ikke hverandres områder og forsto ikke
viktigheten av samarbeid. Avskoging var et problem i
området, men siden den fant sted oppstrøms, så tenkte
ikke vi som bor nedstrøms at det var vårt ansvar. Nå
skjønner vi at vi har et felles ansvar for å beskytte viktig
ressurser som vann, skog og jord som finnes i hele San-
ta Cruz nedbørsfeltet.
At prosjektområdet er av en viss størrelse gjør at det
er mulig både å drive lokalt forankret klimatilpasning
hvor fattige mennesker på landsbygda selv er i førerse-
tet, samtidig som viktige økosystemer ivaretas.
Dugnadsånd og deltakelse
Gode deltakende prosesser er avgjørende for engasje-
mentet som kreves for å gjennomføre klimatilpasning
lokalt. Deltakende prosesser bygger opp eierskap blant
lokale, og gjør det lettere for folk å se verdien av felles-
kapets velferd. Mye av arbeidet med tilpasningsplanen
i Santa Cruz har blitt gjort på dugnad. De har bygget
broer – både praktisk og mentalt. Den frivillige innsat-
sen er viktig og skjer fordi den muliggjør tiltak som alle
nyter godt av.
Penger på bordet
Det er ikke nok å lage sårbarhetsanalyser og tilpas-
ningsplaner. For å gjennomføre tiltak må det være
midler tilgjengelig. Forvalting av økonomiske ressurser
er et nøkkeltema for lokal tilpasning, derfor er det også
avgjørende at det finnes kapasitet lokalt til å forvalte
disse midler. Det kreves blant annet kunnskap om
mikrokredittsystemer. Det er et mye brukt virkemiddel
i CAV og har fungert godt i Mellom-Amerika, der sterke
lokale organisasjoner har vært på plass før prosjektet
startet opp. Erfaring fra pilotprosjekter andre steder har
vist at når lokale grupper ikke har nødvendig kunnskap
og kapasitet til å forvalte penger, blir midlene brukt i
direkte investeringer fremfor til lån. Dermed brukes
40
midlene bare en gang, og det blir veldig vanskelig å
komme frem til bærekraftige løsninger. En lokal orga-
nisasjon som har erfaring med forvalting av midler må
derfor være til stede før CAV prosessen settes i gang.
Grønne renter
Pengene som styringskomiteene har tilgang på brukes
i henhold til deres egne tilpasningsplaner. Noen midler
brukes til direkte investeringer, for eksempel bygging
av en bro eller en frøbank. I Santa Cruz følger de en
egendefinert modell der 50 % brukes til direkte inves-
teringer, og resten av midlene brukes til mikrokreditt
for privatpersoner hvor 50 % av låntakerne er kvinner.
De som får innvilget mikrokreditt tilbakebetaler lånet
med vanlige renter, men de forplikter seg samtidig til å
implementere klimatilpasningstiltak på egen eiendom.
Det er dette de kaller «Grønne renter». Eksempel på
tiltak kan være jordvern eller planting av trær som
ikke ville vært mulig uten en ofte beskjeden men
ellers uoppnåelig, startkapital. Slik knyttes mikro-
kreditter direkte til tiltak for klimatilpasning. Når
lånet er tilbakebetalt blir pengene tilgjengelig for noen
andre, som også forplikter seg til å betale disse grønne
rentene. Det gir miljøgevinst, og garanterer for en
viss pengestrøm til finansiering av framtidige tiltak i
klimatilpasningsplanen.
Må ha lokale myndigheter med seg
For at klimatilpasning skal skje lokalt også på lengre sikt,
er det helt nødvendig å påvirke lokale myndigheter. De
bør inkluderes i CAV-prosessen fra starten av. Det er ofte
slik at lokale myndigheter mangler kunnskap og kapasi-
tet til å ta tak i miljøsaker. Å få lokale myndigheter med
på laget er også et viktig skritt på veien til å sikre videre
midler til lokale tiltak og håndheve viktige regulatoriske
rammeverk, for eksempel mot tjuvhogst og forurensing
av vannressurser. Samarbeidet med myndighetene har
gjort at Styringskomiteen Santa Cruz har fått gjennom-
slag for mekanismer som skal sikre midler til klimatil-
pasning lokalt også i framtida, blant annet gjennom
opprettelsen av FONSAM og innføring av skattereform.
Betydningen av å gjennomføre lokale tilpasningstiltak
er også løftet til nasjonalt nivå i Honduras, som vil
bruke erfaringen og kompetansen fra Santa Cruz til å
videreføre CAV-modellen i andre fylker.
41
42