OSLO HAVN KF Lindøya Ø, Lindøya V Og Nakholmen

OSLO HAVN KF
Lindya , Lindya V og Nakholmen
Tilstandsvurdering av
3 brygger
17. januar 2014
Utgivelsesdato 17. januar 2014
Saksbehandler Knut Olsen Hvattum, Ole Kristian Prestrud, Hkon Stensbak
Kontrollert av Knut Olsen Hvattum, Ole Kristian Prestrud, Hkon Stensbak
Godkjent av Espen Halvorsen
Signaturer
Rapport nr. 1
Revisjon Rev. A 24.01.2014 Tilfyninger i konklusjon/tiltak/kostnader
Oppdragsgiver Oslo Havn KF
Side 2 av 35
O:\2013\20130202 ybryggene Oslo Havn\04 Sluttdok\20130202 ybryggene Rev. A - 24.01.14.docx
Innhold
SAMMENDRAG .................................................................................................................................... 4
1 GRUNNLAG .................................................................................................................................. 5
2 TILSTANDSKONTROLL .................................................................................................................. 6
2.1 BETONGTEKNOLOGISKE PRVETAKINGER ............................................................................................ 6
2.2 ARMERINGSOVERDEKNING OG KORROSJON ......................................................................................... 6
2.3 KARBONATISERING ......................................................................................................................... 6
2.4 MLING AV KLORIDINNHOLD ............................................................................................................ 7
2.5 PRVERESULTATER ......................................................................................................................... 7
3 TILSTANDSVURDERING ................................................................................................................ 9
3.1 LINDYA ST BRYGGE ..................................................................................................................... 9
3.1.1 Dekker ................................................................................................................................. 11
3.1.2 Pler ................................................................................................................................... 12
3.1.3 Bjelker ................................................................................................................................. 13
3.1.4 Statisk betraktning ............................................................................................................. 15
3.2 LINDYA VEST BRYGGE.................................................................................................................. 16
3.2.1 Dekket ................................................................................................................................. 17
3.2.2 Peler .................................................................................................................................... 19
3.2.3 Statisk betraktning ............................................................................................................. 20
3.3 NAKHOLMEN BRYGGE ................................................................................................................... 21
3.3.1 Dekker ................................................................................................................................. 23
3.3.2 Pler ................................................................................................................................... 25
3.3.3 Statiske betraktninger ........................................................................................................ 26
4 KONKLUSJON/ANBEFALING ....................................................................................................... 27
4.1 LINDYA ST BRYGGE ................................................................................................................... 27
4.2 LINDYA VEST BRYGGE.................................................................................................................. 28
4.3 NAKHOLMEN BRYGGE ................................................................................................................... 31
5 KOSTNADSOVERSLAG ................................................................................................................ 33
5.1 LINDYA ST .............................................................................................................................. 33
5.2 LINDYA VEST ............................................................................................................................. 34
5.3 NAKHOLMEN............................................................................................................................... 35
Side 3 av 35
SAMMENDRAG
Hjellnes Consult har ftt i oppdrag av Oslo Havn v/ Brre Berntsen foreta en
tilstandsvurdering med tilhrende kostnadsoverslag for utbedring av
bryggekonstruksjonene ved Lindya og Nakholmen. Det er blitt opplyst om
fremtredende betongskader og stedvis manglende kapasitet p peler.
Det foreligger usikkerhet rundt alder og konstruktive forhold p konstruksjonene, da

det ikke foreligger tegninger eller beskrivelser eller andre supplerende
underlagsdokumenter.
Denne rapporten inneholder en vurdering av bryggenes tekniske tilstand ved visuell

kontroll, kombinert med mling av kloridinnhold, karbonatiseringsdybde og
stikkprvekontroll av omfanget av armeringskorrosjon. Det er ikke blitt utfrt en
fullskala statisk analyse, siden den aktuelle tilstanden p bresystemene og peler
tilsier at bryggene ikke vil tilfredsstille kravene til kapasitet i henhold til dagens krav og
forskrifter, samtidig som det ikke eksisterer noen arbeidstegninger.
Tilstandsbefaringen viste at bryggene er i svrt drlig forfatning. Bde pler, gekker

og andre supplerende konstruksjonsdeler brer preg av vrt utsatt for utfordrende
konstruksjonsmessige pkjenninger fra et marint milj kombinert med manglende
periodisk vedlikehold. Stedvis er pler redusert med 50-100 % av opprinnelig
tverrsnitt. Dekker har skader som flger av kloridinfisert betong som avskalling som
flge av korroderte innstpe stlelementer, samt mekaniske skader. vrige
konstruksjonsdeler i stl som bjelker og sammenfyninger har sterkt redusert
tverrsnitt p grunn av omfattende korrosjonsskader.
Det er svrt vanskelig gjre en samlet vurdering p bryggenes restlevetid uten

forutsetninger fra tegningsunderlag. Det kan vre forhold ved bryggenes tilstand som
ikke lar seg avdekke ved en tilstandskontroll som kan ha innvirkning p restlevetid.
Det antas at bryggene kan vre i drift kommende sesong om det utfres enkelte
reparasjonsarbeider. P sikt br det iverksettes omfattende tiltak. Det br gjres
underskelser p hva som lnner seg praktisk og konomisk av totalrehabilitere
eller erstatte bryggene, spesielt med tanke p livssykluskostnader.
Bryggene br umiddelbart stenges for all annen trafikk og aktivitet enn personferdsel.
I perioden fr permanent utbedring br bryggene kontrolleres med jevne mellomrom

for kartlegge eventuelle negative utviklinger i skader og skadeomfang.
Kostnader p akutte utbedringer for holde bryggene pne for personferdsel i 3-4 r
er ansltt til strrelsesorden kr. 2,2 mill. Konferer kostnadsoppsett i kapittel 5 i
rapporten.
Side 4 av 35
1 GRUNNLAG
I forbindelse med oppstart av oppdraget ble det avholdt et mte hos Oslo Havn
Som grunnlag for tilstandskontrollene ble det fremlagt tekniske notater fra SafeTec.
Side 5 av 35
2 TILSTANDSKONTROLL
Tilstandsunderskelsen ble utfrt i oktober 2013. Det ble foretatt en visuell kontroll av
tilgjengelige betongoverflater ved Lindya st, vest og Nakholmen. Det ble ogs
foretatt betongteknologiske underskelser med prvetaking ved alle bryggene.
2.1 Betongteknologiske prvetakinger

Det er foretatt mling av armeringsoverdekning, karbonatiseringsdybde og
kloridinnhold i de konstruksjonsdelene som var tilgjengelig ved befaring. Det er ogs
tatt ut prver av konstruksjonsdeler uten synlige skader som referanse. Resultatene
av disse underskelsene er vist i tabellen i kapittel 1.6.
Formlet med de betongteknologiske prvetakingene er gjengitt i det etterflgende
sammen med en kort orientering om de aktuelle skademekanismer.
2.2 Armeringsoverdekning og korrosjon

Armeringens betongoverdekning er mlt med Profometer 4 for kontrollere
armeringens overdekning og plassering.
Mangelfull overdekning er den mest hyppige skadersaken for betongkonstruksjoner.
Liten overdekning frer til at nedbrytningsmekanismer skjer raskere.
Nr armeringen korroderer frer dette til at betongen sprenges ut, og man fr
avskallinger eller sprekker slik at armeringen frilegges. Nr armeringen frst har
begynt korrodere vil gjerne korrosjonshastigheten ke ettersom
korrosjonspotensialet kes med mengden rust.
Resultater fra overdekningsmlingene er vist i etterflgende tabell.
2.3 Karbonatisering
Betong har i utgangspunktet en pH p ca. 13. Dette meget alkaliske miljet frer til at
armeringen er godt beskyttet ved at det dannes en passivfilm p overflaten av
armeringen som hindrer korrosjon. Hvis pH-verdien synker til under ca. 9, s vil denne
passivfilmen brytes, og korrosjonsprosessen kan sette i gang ved tilgang p fukt og
oksygen.
Hvis karbonatiseringsfronten nr inn til armering, vil denne ikke lenger vre beskyttet
av passivfilmen, og korrosjonsprosessen kan sette i gang. Mling av
karbonatiseringsdybde er utfrt ved utboring/meisling av betongen inn til armeringen,
hvor betongflaten psprytes Fenolftalein-lsning som gir fargeomslag (rd/fiolett)
ved ca. pH>9, og dybden kan mles fra betongoverflaten.
Resultatene fra karbonatiseringsmlingene er vist i etterflgende tabell.
Side 6 av 35
2.4 Mling av kloridinnhold
Klorider er skadelig for armeringen ved at de trenger inn i betongen og bryter
passivfilmen lokalt p armeringen, og derved kan gi armeringskorrosjon.
Korrosjonsangrep fra klorider frer ofte til svrt alvorlige korrosjonsangrep, ved at det
kan gi lokal groptring p armering som kan gi sterk korrosjon i et lite, lokalt omrde
med hy korrosjonshastighet. Kloridinitiert korrosjon skaper ikke ekspanderende
korrosjonsprodukter i samme grad som ved karbonatisering, og det kan derfor vre
vanskelig oppdage korrosjon som flge av klorider.
Vanligvis settes grensen for klorider i betongen til maks 0,04 % av betongvekten. Hvis
klorider finnes i betongen samtidig som man har karbonatisert betong, vil grensen for
skadelig kloridinnhold vre langt lavere, vanligvis 0,02 % av betongvekten. Grensen
for kloridinnhold i sement settes til maks 0,4 %.
Klorider kan trenge inn i betongen fra ulike kilder. Dette kan vre innstpte klorider,
tinesalter eller at betongen er usatt for kloridbelastning utenfra. For
betongkonstruksjoner i direkte kontakt med sjvann, vil klorider kunne trenge inn bde
gjennom kapillrt oppsug i betongkonstruksjonen og som luftbrne klorider som
trenger inn gjennom pne porer i betongen.
Prvene er analysert ved RCT-metoden (Rapid Chloride Test) som er en forholdsvis

enkel analysemetode, men som samtidig gir tilfredsstillende analyseresultater hvis det
under vurderingen av analyseresultatene blir tatt tilstrekkelig hensyn til metodens
begrensninger.
Resultatene fra kloridanalysene er gjengitt i etterflgende tabell.
2.5 Prveresultater
Prve nr: Kloridinnhold Kloridinnhold Overdekning Karb.
LINDYA ST i % av i % av Min Gj.sn mm
betongvekt sementvekt mm mm
Dekke sidekant, 0,187 1,995 - - -
akse 10 11
Dekke sidekant, akse 12 0,082 0,878 - - -
Betongdrager, Underflens, 0,878 9,364 - - -
akse 1
Betongdrager, overflens, 0,794 8,468 - - -
akse 1
Betongdrager, steg, akse 1 0,698 7,445 - - -
Fundament, akse 1 0,380 4,055 - - -
Side 7 av 35
LINDYA VEST i % av i % av Min Gj.sn mm
Overkant dekke, 0,127 1,352 40 40 2
akse 10 - 11
Venstre sidekant, dekke, 0,318 3,397 - - -
akse 11 12
Hyre sidekant, dekke, 0,059 0,631 - - -
akse 13 - 14

NAKHOLMEN i % av i % av Min Gj.sn mm
UK dekke, akse 1 - 2 0,072 0,769 45 40 5
Venstre sidekant, dekke, 0,068 0,728 - - -
akse 6 - 7
Hyre sidekant, dekke, 0,126 1,340 - - -
Akse 5 - 8
Side 8 av 35
3 TILSTANDSVURDERING
3.1 Lindya st brygge
Figur: Oversikstskisse av pilarer / peler Lindya st
Side 9 av 35
Lindya st Lindya st
Brygga p stsiden av Lindya, er etablert i tre deler. De tre forskjellige delene er

etablert med forskjellig byggemte, og hyst sannsynlig p forskjellige tidspunkt.
Bryggen benyttes i dag som holdeplass for fergetrafikken til Oslo-fergene A/S. Det
antas ogs at det fortyes privatbter langs bryggen.
Den stligste delen av brygga er etablert med betongbjelker av I-tverrsnitt som er

opplagt p fast fjell i en ende, og betongfundamenter omtrent p midten av bjelkenes
lengde. Betongbjelkene krager s ut omtrent halve bjelkelengden ut over vannet. De
fem I-bjelkene har en lengde p omtrent 8 meter, og er plassert med en senteravstand
p 2 meter. P I-bjelkene er det etablert tredekke. P bryggeforkanten er det plassert
to kanalstl, en i topp og en i bunn p betongdragere, med ilagt trebord som
spikerslag for bryggeforkanten av trebord med bildekk.
Den midtre delen er av trrmurt naturstein med plasstpt betongdekke. Denne

bryggedelen har en lengde p om lag 3,5m. Forkanten er av trebord, delvis
understttet langsgende kanalstl.
Den nordlige delen av brygga er av plasstpt betong understttet av et bjelkesystem

som er lagt opp p betongfylte stl- og plastrrspeler. Stlrrsplene har dimensjon
250mm. Plastrrsplene har dimensjon 400mm, og har et innvendig stlrr av lik
type som vrige stlpler. Bde stlrr og mellomrom mellom stl- og plastrr er fylt
med betong. Denne delen av brygga har en lengde p om lag 9 meter, og er i
motsetning til vrige deler av brygga ikke anlagt mot land. Tilkomst til land fra denne
brygga skjer via bryggedelen av naturstein. Det er anlagt et stlrr fra denne delen av
brygga og til land. Dette stlrret har sannsynligvis den funksjon oppta opptredende
horisontalkrefter nr bter/ferger legger til brygga. Lengst nord p brygga er det
etablert en betongrampe.
Side 10 av 35
3.1.1 Dekker
Dekket p den stlige delen av brygga er av trebord. Det ble under befaringen ikke
registrert feil eller mangler p tredekket ved visuell kontroll p denne delen av brygga.
Den midtre delen av brygga av trrmurt naturstein og det overliggende pstpte

betongdekket er tilsynelatende uten observerte skader. Det ble ikke observert tegn til
utglidning av naturstein.
Dekket p den nordlige delen av brygga er av plasstpt betong. Det foreligger ingen
dokumentasjon i form av tegninger, beregninger eller beskrivelser av dekket eller
andre konstruksjonsdeler. Det antas at det i dekket er innstpte stlprofiler
sammenfyd med stlrrspler ved sveising kombinert med supplerende
stlelementer, eventuelt kombinert med armering i form av kamjern eller nett. Da
undersiden av dekket p denne delen av brygga var kledd med trebord, var det ikke
mulig besiktige undersiden av dekket. Trebord under betongdekket kan vre
forskalingen fra utstping av bryggedekket. Annet en enkelte skader som flge av
mekanisk pkjenning og stedvis mangelfull utstpning, ble det under befaringen ikke
observert skader p betongdekket. Ut ifra omfanget av skader p konstruksjonsdeler
av stl, er det sannsynlig at det forekommer skader i form av utsprengt betong som
flge av armeringskorrosjon p undersiden av dekket.
Prver utfrt under befaring viste at det er svrt liten grad av karbonatisering av
betongen. Karbonatiseringsdybden ble ved 2 forskjellige steder mlt til en dybde p
mellom 2 til 4 mm.
Det ble tatt to kloridprver av dekket over den nordlige delen av brygga. Da det ikke
var mulig gjennomfre prvetagning p undersiden av dekket p grunn av trebord,
ble begge prvene av dette dekket tatt i dekke forkant. Prvestedene er markert p
skisse tidligere i rapporten. Analysen av kloridprvene at kloridinnholdet i dekket
overstiger kritisk kloridinnhold, bde i forhold til betong og sementvekt. rsaker til det
hye kloridinnholdet kan vre for lav kloridgjennomtrengningsmotstand i betongen i
kombinasjon med sjvann. Eventuelt kan ogs rsaken vre at konstruksjonen har
blitt stpt med sjvann. Konstruksjonen har sttt i et marint milj, og blitt eksponert for
klorider fra kapillrt oppsug og den fuktige luften fra havet i svrt lang tid.
Lindya st, nordlig del av brygge Lindya st, nordlig del av brygge
Betongdekket ligger p kanalstl som er opplagt p pler. Brebjelker for dekket av

kanalstl og tilhrende sammenfyninger og supplerende deler som blant annet
omfatter plater og bolter, er preget av omfattende korrosjon. Profilene som ligger
under betongdekket er av typen UNP/UPE og av omtrentlig hyde p 200mm. Det er
nrliggende tro at eventuelle innstpte profiler er av samme type. Enkelte av
profilene, sannsynligvis de som har vrt mest i direkte kontakt med sjvann, er i en
Side 11 av 35
slik forfatning at det er nrliggende tro at stlprofilene har mistet tilnrmet hele sin
breevne, ved at tverrsnittet er sterkt redusert. Ved underskelse av stlbjelker under
betongdekket, kunne en enkelt lsne store korrosjonsflak i den grad at det var tydelig
at det var svrt lite gods igjen i profilene.
Lindya st, nordlig del, stlelementer Lindya brygge vest: Akse 7. Hyre side
3.1.2 Pler
Lindya st, Stlpl med plastrr Lindya st, Trepl er vekk under vann.
Lindya st, Stlpl redusert tverrsnitt Lindya st, Stlpl redusert tverrsnitt
Side 12 av 35
Den sydlige delen av brygga, er enkelte av I-bjelker av betong festet i trepler i enden
mot sjen. Disse treplene har p grunn av klimatiske pkjenninger rtnet i den grad
at de er fravrende under vannoverflaten. Om disse treplene opprinnelig hadde den
funksjon understtte I-bjelkeendene er ukjent. Det er nrliggende tro at disse
treplene kun hadde funksjon som sttte under montasjearbeidene av betongbjelker,
eventuelt at treplene var eksisterende da denne delen av brygga ble etablert, da
ikke alle betongbjelkene er montert p trepler.
Den midtre delen av brygga av naturstein har ingen pler.
Den nordlige delen av brygga av betongdekke og stlbjelker er ligger p pler av

stlrr med dimensjon 250 og to steder pler av stlrr med utenpliggende
plastrr med dimensjon 400. Det antas at alle plene av stlrr er fylt med armert
betong, da enkelte av plene er gjennomgende dekket, slik at en kan se betongen i
stlrret. Dette gjelder ogs plene med utenpliggende plastrr, hvor plastrret er
avsluttet i en lavere hyde enn stlrret, slik av betong mellom plast og stl.
Plene av plastrr har da ett strre tverrsnitt enn vrige stlrrspler. En rsak til
dette kan vre behov for strre kapasitet p grunn av etablering rampen p dekket,
som pfrer brygga mer last. rsaken kan ogs vre for ke bryggas kapasitet ved
tillegging av bter. Plastrrene kan ogs vre etablert utenp stlrrspler som et
midlertidig reparasjonstiltak, om stlrrspler skulle vre i svart drlig forfatning.
Plene antas vre frt til fast fjell, men forankringsmetode er ukjent. Det antas at
pler er forankret/rammet i fast fjell.
Under tilstandsbefaringen ble det observert skader p stlrrspler. Alle stlrr er

preget av korrosjonsskader i varierende grad. Plene med de mest omfattende
skadene finner vi p siden av brygga mot sjen, i akse 8, 9, 10 og 11 p figur. Her ble
det observert gjennomkorroderte stlrr, og hvor betongkjernens tverrsnitt var halvert i
skvalpesonen.
Det kan vre flere rsaker til de opptredende skadene observert p befaringen.
Hovedsakelig rsak er sannsynligvis direkte kontakt med saltvann, men ogs erosjon
som flge av is og frost, og mekaniske pkjenninger kan heller ikke utelukkes.
Korrosjonshastigheten i et vtt milj vil skje raskt, da ioner lett ledes til og fra
overflaten p metallet.
3.1.3 Bjelker
Den stligste delen av brygga er bygget med brekonstruksjon av prefabrikkerte

betongbjelker med I-tverrsnitt. Bjelkene er opplagt p fast fjell i en ende, og
betongfundamenter omtrent p midten av bjelkenes lengde. Enkelte av
betongbjelkene er fastmonterte i trepler i enden mot sjen. Som nevnt under
kapittelet som omhandler pler, yter disse treplene ikke lenger noen funksjon, da
de er rtnet bort i sin helhet under skvalpesonen. Overdekningsmlinger ble foretatt,
med det resultat at armeringen har 20-30 mm betongoverdekning.
Betongbjelkene krager ut omtrent halve bjelkelengden ut over vannet. De fem I-

bjelkene har en lengde p omtrent 8 meter, og er plassert med en senteravstand p 2
meter.
Side 13 av 35
Under befaringen ble det observert skader av forskjellig art p betongbjelkene med I-
tverrsnitt. Skadene observert avskalling av betong som flge av omfattende
armeringskorrosjon, riss og sprekkdannelser, knusningsskader over opplegg og
forvitring.
Det ble tatt tre kloridprver av en betongbjelke med I-tverrsnitt p den sydlige delen
av brygga. Prvestedene er markert p skisse tidligere i rapporten. Analysen av
kloridprvene at kloridinnholdet i dekket overstiger kritisk kloridinnhold, bde i forhold
til betong og sementvekt. rsaker til det hye kloridinnholdet kan vre for lav
kloridgjennomtrengningsmotstand i betongen i kombinasjon med sjvann. Med de
opptredende kloridkonsentrasjonene er det nrliggende tro at
betongkomposisjonen ikke er optimal for miljet bjelkene er plassert i. Konstruksjonen
har ogs vrt i et marint milj, og blitt eksponert for klorider fra kapillrt oppsug og
den fuktige luften fra havet.
Den opptredende avskallingen av betongen skyldes omfattende armeringskorrosjon.

Armeringskorrosjonen skyldes hyt kloridinnhold i betongen. Klorider bryter ned
passivfilmen, som er den korrosjonsbeskyttende oksidfilmen som dannes p
overflaten av armeringsmetallet i kontakt med basisk betong. Dette har frt til den
omfattende avskallingen av betong i nrhet av korrodert armering i bjelkene.
Avskallingsskadene og armeringskorrosjonen er mest omfattende over det midtre

opplegget p bjelkene. P akkurat dette omrdet fr konstruksjonen flere
pkjenninger som i kombinasjon gir forsterkede og uheldige pkjenninger. Over
opplegget opptrer spenninger i kontaktflaten mellom bjelke og fundament som flge
av belastning. Det er hy risiko for at fuktighet vil oppsamles i kontaktflaten fundament
og bjelke, som frer til kappillrt oppsug og utvasking av bindemidler, samt risiko for
frostskader.
De observerte riss og sprekkdannelsene p betongbjelker og tilhrende fundamenter

skyldes alkaliereaksjoner i betongen. Alkaliereaksjoner er en alvorlig
nedbrytningsmekanisme i betong, ved at det basiske miljet i betongen ker
lseligheten av silisiumoksid i tilslaget. Resultatet av denne prosessen er at det
oppstr trykk i betongens porer, slik at det dannes riss og sprekker i betongen.
Lindya st, sydlig del, betongdrager Lindya st, sydlig del, betongdrager
Side 14 av 35
3.1.4 Statisk betraktning
Det er ikke foretatt en kapasitetsanalyse av bryggen opp mot gjeldende krav og

forskrifter for betong- og stlkonstruksjoner i maritime miljer. Tatt i betraktning alder
og tilstandsvurderingen, er det hyst sannsynlig at en slik analyse kun vil bekrefte at
bryggen og tilhrende bresystem har for ikke har tilstrekkelig kapasitet i forhold til
dimensjonerende laster og pkjenninger.
De forskjellige konstruksjonsdelene av brygga er i en slik forfatning, at en med

sikkerhet kan si at kapasiteten er nedsatt. Avskallinger i betong og armeringskorrosjon
frer til svekkelse av tverrsnittet som skal oppta krefter, som medfrer hyere
spenninger i det resterende tverrsnittsarealet. Manglende kapasitet i en
konstruksjonsdel, kan ogs fre til feil- og overbelastninger i andre
konstruksjonsdeler.
Betong dekket over den nordlige delen av brygga har under liggende stlbjelker i
UPE/UNP-profil. Disse profilene er svrt kraftig preget av korrosjonsskader, og
tverrsnittene er kraftig redusert. De opptredende korrosjonsskadene p
brekonstruksjoner og sammenfyninger av stl har frt til en sterkt nedsatt
kapasitet.
De observerte skadene p plene gir sterke indikasjoner p at kapasiteten er

svekket. Plene i akse 8, 9, 10 og 11 mt sjen, har de mest omfattende skadene,
hvor tverrsnitt er om lag halvert.
Side 15 av 35
3.2 Lindya Vest brygge
Figur: Oversikstskisse av pilarer / peler Lindya vest
Side 16 av 35
Lindya. Brygge vest Lindya. Brygge vest
Bryggen ligger p vestsiden av Lindya og er en betongbrygge understttet av hule

stlpeler, innstpt med betong. Det er laget en skisse som viser de eksisterende
dimensjonene til bryggen og plasseringen av peler (se oversiktsskisse).
Bryggen er plasstpt i betong og har en total lengde p omtrent 32 meter. Bredden av

bryggen varierer mellom ca 2,2 og 5 meter for henholdsvis den indre og ytre delen.
Avstanden mellom pelene langs lengderetningen av bryggen varierer ogs, men har
en ca c/c avstand p 2 2,5 meter. Avstanden mellom pelene i samme akse er p ca
1,6 meter.
P hyre side av den ytre delen av bryggen er det etablert en betongrampe som er 3
meter lang, 2,5 meter bred og 0,5 meter hy. Rampen er etablert rett p dekket og det
ble ikke observert noen forsterkende tiltak i underkant som flge av ekstra belastning i
dette omrdet.
Bryggeskjrt er kun etablert i forkant av bryggen og bestr av vertikale tre bord.
Trevirket er innfestet til 2 langsgende stlvinkler som er boltet fast med
gjennomgende bolter gjennom de ytterste betongpelene (peler i akse 15).
3.2.1 Dekket
Det antas at bresystemet til dekket bestr av innstpte stlprofiler UNP/UPE, som
er etablert mellom peler i bde lengde og akseretning. Stlpelene og kanalstlet i
dekkene er festet med gjennomgende bolter.
Innstpt kanalstl i dekket ble mlt opp under befaringen og har en ca dimensjon p
100x100x6 mm.
Dekkets tykkelse varierer mellom de forskjellige aksene, med en oppmlt minste og
strste tykkelse p henholdsvis 200 og 280 mm.
I overkant av dekket langs hele bryggen er det etablert en pstp /slitelag som bygger
ca 20 mm fra overkant betong.
Overdekningsmlinger ble mlt til mellom 40 50 mm for underkant dekke.
Side 17 av 35
Lindya brygge vest: Akse 10. Hyre side Lindya brygge vest: Akse 7. Hyre side
Lindya brygge vest: Overgang pele / dekke Lindya brygge vest: Akse 7. Venstre side
Det ble observert omfattende hjrneskader p dekket (i overgang mellom pel og

dekke), samt langsgende skader i underkant i omrdet der de langsgende
kanalprofilene er etablert. Det ble ikke observert noen skader i felt midt av
betongdekket (omrdet p betongdekket mellom pelene i akseretning).
Skadeomfanget tyder p at de innstpte kanalprofilene har korrodert, svellet og frt til

en utsprenging av betongen. Flens til innstpt kanalprofil i dekket var i noen omrder
helt frilagt og bar preg av omfattende avskalling.
betongen. Karbonatiseringsdybden ble ved 2 forskjellige steder mlt til en dybde p
mellom 2 til 3 mm.
Analysen av kloridprvene viser at kloridinnholdet i bde overkant og sidekant av

dekket overstiger kritisk kloridinnhold, bde i forhold til betong og sementvekt. Dybden
av kloridinfisert betong varierer noe ved de ulike prvestedene, og i noen omrder er
dybden mindre en overdekningen av det innstpte stlet. I sidekantene derimot er
store deler av stltverrsnittet omsluttet av kloridinfisert betong og det er dermed stor
sannsynlighet for at stlet ogs korroderer innvendig, selv om dette ikke kan
observeres fra utsiden av dekkekonstruksjonen. Observerte synlige sprekkdannelser i
overdekningen i omrdene med kanalstl gir indikasjoner om at dette er tilfelle.
Mulige rsaker til det observerte skadeomfanget er at konstruksjonen kan ha blitt

innstpt med klorider ved etablering. Dette var vanlig praksis p denne tiden.
Konstruksjonen har ogs sttt i et marint milj over lang tid. Betong har blitt eksponert
for klorider fra kapillrsug, fuktig luft og sjspryt fra havet i svrt lang tid.
Side 18 av 35
3.2.2 Peler
Lindya brygge vest: Akse 1, hyre side Lindya brygge vest: Akse 1, hyre side
Lindya brygge vest: Akse 6, hyre side Lindya brygge vest: Akse 7, venstre side
Pelene som understtter bryggedekket er etablert som hule stlrr med en diameter
p mellom 180 og 200 mm og en godstykkelse som varierer fra 5 til 7 mm. De hule
stlrrene ble etablert med en armert kjerne av betong. Ved befaringen ble det
observert 3 x 25 mm kamstl som lengdearmering i peler i akse 1, og det antas at
denne utfrelsen gjelder for samtlige tilsvarende peler.
Det foreligger usikkerhet rundt hvordan pelene er innfestet under havnivet, men det
antas at de er forankret til fjell.
Skadeomfanget p pelene er et resultat av flere ulike mekanismer. Det antas at en

kombinasjon av mekanisk slitasje, alkaliereaksjoner og fryse og tinesykluser har frt til
det omfattende skadebildet som ble observert ved befaringen.
Det er srlig i akse 1, 6 og 7 at pelene har det mest fremtredende skadebildet. I akse
1 (se bildet) er betongtverrsnittet og hulprofil av stl korrodert fullstendig bort. Det er
kun pelens lengdearmering som str forankret til havbunnen som fortsatt str igjen,
men det ble observert synlig groptring og reduksjon av armeringstverrsnittene. I
akse 6, hyre side er betongtverrsnittet redusert med over 40 %. I akse 7 er stlrr
korrodert bort og det ble ikke observert noe betong i tverrsnittet.
Det er tydelig at pelene er utsatt for de samme skademekanismene. Stltverrsnittene

er i varierende grad korrodert bort i skvalpesonen og for nesten alle pelene var
betongkjernen synlig rundt hele omkretsen av pelen. Dette betyr at det kun vil vre
Side 19 av 35
snakk om tid fr de tidligere nevnte skademekanismene frer til mer omfattende
reduksjoner av pelenes betongtverrsnitt.
I overgangen mellom dekket og peler ble det ved samtlige peler observert kraftig
svelling og avskalling av stlet.
Det er tydelig at samtlige peler ved Lindya vest har overgtt sin tekniske levealder,
og er modne for rehabiliteres eller eventuelt skiftes ut.
3.2.3 Statisk betraktning

forskrifter for betong/stl konstruksjoner i maritime miljer. Observert tilstand tilsier at
en slik analyse kun vil bekrefte at bresystemet til bryggen er overbelastet og at
kapasiteten er overskredet.
Observert tilstand av dekket tilsier at dekket har ftt en nedsatt kapasitet som flge av
korrosjon av det innstpte stlet. Nr armeringsjern (innstpt stl) korroderer blir
stlet sprtt og mister samtidig den elastiske evnen det opprinnelig har. Avskallinger
p opprinnelig stltverrsnitt frer ogs til at kapasiteten reduseres siden arealet av
stltverrsnittet som skal oppta trykk og strekkspenninger er redusert.
Skadene med strst betydning for breevnen til dekket ble observert i underkant av
dekket. Underflens for det innstpte kanalstlet var sprtt og hadde et redusert
tverrsnitt som frer til en redusert kapasitet for strekk.
Observert tilstand p pelene tilsier at flere har mistet store deler av sin opprinnelige
kapasitet. Dette gjelder spesielt for pelene i akse 1, 6 og 7 der store deler av betong
og stltverrsnittene er korrodert og slitt bort.
I de samme aksene har den nedsatte funksjonsevnen til pelene frt til at dekket n
har et dobbelt s langt spenn, i forhold til hva som opprinnelig var prosjektert da
bryggen ble etablert.
En overordnet statisk betraktning av bryggekonstruksjonen ved Lindya vest tilsier at

bryggen har behov for rehabilitering og forsterkning dersom den fortsatt skal benyttes
som holdeplass for fergetrafikken i Oslo fjorden.
Side 20 av 35
3.3 Nakholmen brygge
Figur: Oversikstskisse av pilarer og betongdragere ved Nakholmen brygge
Side 21 av 35
Nakholmen Nakholmen
Brygga p stsiden av Nakholmen.
Bryggakonstruksjonen er betongdekke understttet direkte av pler, bjelker anlagt p

pler og ogs betongfundament under gangbanen ut til brygga. Gangbanen er
smalere enn selve bryggedekket.
Alle dekker er av plasstpt betong.
Hele brygga var sannsynlig opprinnelig kun gangbanens bredde, da det er en

langsgende stpeskjt over brygga, samt at en p undersiden kan se at det er brukt
forskjellig forskaling p det plasstpte betongdekket.
Gangbanen er understttet av landkar p land, og spenner over et massivt

betongfundament, en I-bjelke anlagt p pler av betongfylte plastrr med innstpt
stlprofil fr gangbanen er understttet av spirorr av stl og mter
bryggeplattformen. Det er en skjt i gangbanen av betong hvor gangbanen ligger p I-
profil, hvor hver del av gangbanen er sammenfyd med boltet stlprofil.
Selve bryggeplattformen er hovedsakelig understttet av betongfylte spirorr av stl,

men er ogs understttet av I-bjelke anlagt p trepler.
Side 22 av 35
3.3.1 Dekker
Dekket p den nordlige delen av brygga er av plasstpt betong. Det foreligger ingen
dokumentasjon i form av tegninger, beregninger eller beskrivelser av dekket eller
andre konstruksjonsdeler. Det antas at det i dekket er innstpte stlprofiler
sammenfyd med stlrrspler ved sveising kombinert med supplerende
stlelementer, eventuelt kombinert med armering i form av kamjern eller nett.
Det ble observert skader som flge av mekanisk pkjenning, avskallinger som flge
av korrosjon p innstpte stlprofiler og armering, og stedvis antydninger til forvitring
av betongen.
betongen. Karbonatiseringsdybden ble ved mlt til en dybde p mellom 5 mm.
Det ble tatt tre kloridprver av dekket. Da det ikke var mulig gjennomfre
prvetagning p undersiden av dekket p grunn av hy vannstand, ble to av prvene
tatt tatt i dekkeforkant, en prve ble tatt p undersiden av dekket av gangbanen.
Prvestedene er markert p skisse tidligere i rapporten. Analysen av kloridprvene
viser at kloridinnholdet i dekket overstiger kritisk kloridinnhold, bde i forhold til betong
og sementvekt. rsaker til det hye kloridinnholdet kan vre for lav
kloridgjennomtrengningsmotstand i betongen i kombinasjon med pkjenninger fra
sjvann. Eventuelt kan ogs rsaken vre at konstruksjonen har blitt stpt med
sjvann. Konstruksjonen har sttt i et marint milj, og blitt eksponert for klorider fra
kapillrt oppsug og den fuktige luften fra havet i svrt lang tid.
Nakholmen, dekkeforkant Nakholmen, betongdekke
Betongdekket ligger som nevnt p pler og stlbjelker anlagt p pler. Brebjelker

for dekket av I-profiler og tilhrende sammenfyninger og supplerende deler som
blant annet omfatter plater og bolter, er preget av omfattende korrosjon. Profilene som
ligger under betongdekket er av typen IPE/HEA og av omtrentlig hyde p 200mm.
Det er nrliggende tro at eventuelle innstpte profiler er av kanalstl. Enkelte av
profilene, sannsynligvis de som har vrt mest i direkte kontakt med sjvann, er i en
slik forfatning at det er nrliggende tro at stlprofilene har mistet en betydelig del av
sin breevne, ved at tverrsnittet er redusert.
Side 23 av 35
Nakholmen, festebrakett for bjelke u dekke Nakholmen, bjelke/syle u dekke
I de to ytterste hjrnene p brygga er det satt ned tre trepler som er hyere enn
bryggedekket. Disse plene har sannsynligvis kun den funksjonen at det skal
beskytte brygga mot pkjrsler fra ferger. I begge de ytterste hjrnene er disse
treplene svrt skadet som flge av mekaniske pkjenninger, hyst sannsynlig fra
pkjrsler av ferge.
Side 24 av 35
3.3.2 Pler
Nakholmen, Plastrr med stlprofil Nakholmen, Trepler med bjelkeopplegg
Nakholmen, Stlpel med korrosjonsskader Nakholmen, Stlpl korrodert gjennom hele

tverrsnittet.
Brygga av betongdekke og stlbjelker er ligger hovedsaklig p pler av stlrr med

dimensjon 250. Gangbanen ligger p ett sted p bjelke opplagt p pler av
utenpliggende plastrr med dimensjon 400 fylt med betong og innstpt stlprofil.
Brygga er understttet av et stlprofil i akse 9 som er opplagt p to trepler i hver
ende av bjelken. Det antas at alle plene av stlrr er fylt med armert betong, da
enkelte av plene er gjennomgende dekket, slik at en kan se betongen i stlrret.
Dette gjelder ogs plene med utenpliggende plastrr, hvor plastrret er avsluttet i
en lavere hyde enn stlrret, slik av betong mellom plast og stl.
Plene antas vre frt til fast fjell, men forankringsmetode er ukjent. Det antas at
pler er forankret/rammet i fast fjell.
Under tilstandsbefaringen ble det observert skader p stlrrspler. Alle stlrr er

preget av korrosjonsskader i varierende grad. Det ble under befaringen observert
gjennomkorroderte stlrr, hvor ogs betongens tverrsnitt var erodert bort.
Det kan vre flere rsaker til de opptredende skadene observert p befaringen.
Hovedsakelig rsak er sannsynligvis direkte kontakt med saltvann, men ogs erosjon
som flge av is og frost, og mekaniske pkjenninger kan heller ikke utelukkes.
Korrosjonshastigheten i et vtt milj vil skje raskt, da ioner lett ledes til og fra
overflaten p metallet.
Side 25 av 35
3.3.3 Statiske betraktninger

forskrifter for betong- og stlkonstruksjoner i maritime miljer. Tatt i betraktning alder
og tilstandsvurderingen, er det hyst sannsynlig at en slik analyse kun vil bekrefte at
bryggen og tilhrende bresystem har for ikke har tilstrekkelig kapasitet i forhold til
dimensjonerende laster og pkjenninger.
Enkelte konstruksjonsdeler av brygga er i en slik forfatning, at en med sikkerhet kan si

at kapasiteten stedvis er nedsatt. Avskallinger i betong og armeringskorrosjon frer til
svekkelse av tverrsnittet som skal oppta krefter, som medfrer hyere spenninger i
det resterende tverrsnittsarealet. Manglende kapasitet i en konstruksjonsdel, kan ogs
fre til feil- og overbelastninger i andre konstruksjonsdeler.
Side 26 av 35
4 KONKLUSJON/ANBEFALING
Det er svrt vanskelig gjre en samlet vurdering p bryggenes restlevetid, da det

ikke foreligger noen underlagsdokumenter som viser konstruksjon, oppbygning eller
vedlikeholdsarbeider. Det kan ogs vre forhold ved bryggas tilstand som ikke lar seg
avdekke ved en tilstandskontroll som kan ha innvirkning p tilstand og restlevetid.
4.1 Lindya st brygge

Det antas at brygga vil kunne vre i drift kommende sesong, men p sikt br brygga
utskiftes. Bryggas konstruksjonsdeler, da spesielt i sydlig og nordlig del, er i en slik
forfatning at rehabilitering sannsynligvis vil vre lite forsvarlig hverken konomisk,
praktisk eller teknisk med tanke p fremtidige feil og mangler. Det anbefales p sikt
etablere nye bryggekonstruksjoner p Lindya st, sydlig og nordlig del, fremfor
rehabilitering av det eksisterende brygga. Midtre del av brygga trrmurt naturstein er i
funksjonell stand uten registrerte feil og mangler.
Betongdekket har hyt kloridinnhold. Stlprofilene i bryggas bresystem har redusert

tverrsnitt p grunn av omfattende korrosjon. Stlrsplene har omfattende skader, og
har stedvis redusert tverrsnitt med opp mot 50 %.
Selv om alle bryggas konstruksjonsdeler er i drlig tilstand, er det hovedsakelig pler

og understttelse og opplegg av dekker som vil vre mest prekrt at opprettholder
sin funksjon. Vi antar at brygga vil kunne benyttes i kommende sesong (vr 2014) s
lenge dekket er understttet p de opprinnelige oppleggspunktene/plepunktene. Det
vil si forsterkning av skadde stlrrspler, eller evenetuelt etablering av
bjelke/plesystem under dekket p steder hvor plene er i verst forfatning.
Akutte tiltak p Lindya st vil vre:
Brygga br umiddelbart stenges for all annen trafikk og aktivitet enn personferdsel.
Under befaring ble det observert to traktorhengere parkert p brygga. Kjretylaster
eller andre betydelige laster kan pfre brygga svrt uheldige belastninger, som i
vrste fall kan fre til svikt eller brudd i konstruksjonsdeler.
Brygga br kontrolleres med jevne mellomrom for kartlegge eventuelle utviklinger i

skader og skadeomfang i perioden fr permanent utbedring
Det antas at sydlig del av brygga av prefabrikkerte utkragende I-tverrsnitt av betong vil
kunne st uten tiltak i den forespeilede perioden p 3-4 r, s lenge brygga kun blir
belasted av personferdsel.
Som nevnt vil det vre mest kritisk at syler/peler og opplegg for dekker
opprettholder sin funksjon. Det anbefales derfor som akutt minimumstiltak at det
opprettes nye pele-/bjelkesystem i stl under bryggedekket p nordlig del. Enkelte
betongreparasjoner m ogs medregnes utfrt. Foresltt plassering av supplerende
pele-/bjelkesystem er angitt p figur.
Side 27 av 35
4.2 Lindya Vest brygge
Det antas at brygga vil kunne vre i drift kommende sesong ved gjennomfring av
enkelte reparasjonsarbeider, men p sikt br brygga utskiftes.
Det er sannsynlig at ytterligere pler vil briste under eventuell isgang innevrende
vinter. Vi anbefaler derfor at bryggen stenges dersom fjorden fryser til her, for s ikke
pne for trafikk fr tiltak er gjennomfrt.
Betongdekket har hyt kloridinnhold. Kloridverdier er over kritisk niv gjennom hele
betongkonstruksjonen. De innstpte stlprofilene i dekket har redusert tverrsnitt p
Side 28 av 35
grunn av omfattende korrosjon. Plene har omfattende skader, og har stedvis
redusert tverrsnitt med 50-100 %. Brygga br ikke tas i bruk fr tiltak er gjennomfrt.
Bryggas konstruksjonsdeler, betongdekke med innstpte stlprofiler og pler, er i en

slik forfatning at rehabilitering ikke vil vre forsvarlig hverken konomisk, praktisk
eller teknisk med tanke p fremtidige feil og mangler. Det anbefales p sikt etablere
ny brygge p Lindya Vest, fremfor rehabilitering av det eksisterende brygga.
Vi antar at brygga vil kunne benyttes i kommende sesong (vr 2014) s lenge dekket
er understttet p de opprinnelige oppleggspunktene/plepunktene. Det vil si
etablering av bjelke/plesystem under dekket p steder hvor plene er i verst
forfatning.
Akutte tiltak p Lindya Vest vil vre:

skader og skadeomfang i perioden fr permanent utbedring.
opprettes nye pele-/bjelkesystem i stl under bryggedekket p de stedene er kritisk
svekket. Enkelte betongreparasjoner m ogs medregnes utfrt. Foresltt plassering
av supplerende pele-/bjelkesystem er angitt p figur.
Side 29 av 35
Side 30 av 35
4.3 Nakholmen brygge
Det antas at brygga vil kunne vre i drift kommende sesong ved gjennomfring av
enkelte reparasjonsarbeider, men p sikt br brygga utskiftes.
Vi antar at brygga vil kunne benyttes i kommende sesong (vr 2014) s lenge dekket
er understttet p de opprinnelige oppleggspunktene/plepunktene. Det vil si
etablering av bjelke/plesystem under dekket p steder hvor plene er i verst
forfatning.
Betongdekket har hyt kloridinnhold. Kloridverdier er over kritisk niv gjennom hele
betongkonstruksjonen. De innstpte stlprofilene i dekket har stedvis redusert
tverrsnitt p grunn av korrosjon. Plene har omfattende skader, og har stedvis
redusert tverrsnitt med 50-100 %.
Bryggas konstruksjonsdeler, betongdekke med innstpte stlprofiler og pler, er i en

slik forfatning at rehabilitering ikke vil vre forsvarlig hverken konomisk, praktisk
eller teknisk med tanke p fremtidige feil og mangler. Det anbefales etablere ny
brygge p Nakholmen, fremfor rehabilitering av det eksisterende brygga.
Akutte tiltak p Nakholmen vil vre:

skader og skadeomfang i perioden fr permanent utbedring.
opprettes nye pele-/bjelkesystem i stl under bryggedekket p de stedene er kritisk
svekket. Enkelte betongreparasjoner m ogs medregnes utfrt. Foresltt plassering
av supplerende pele-/bjelkesystem er angitt p figur.
Side 31 av 35
Side 32 av 35
5 KOSTNADSOVERSLAG
5.1 Lindya st
Oslo Havn - ybryggene - Lindya st
Kostnadsoverslag akutte tiltak
Rivning/Oppbygnig Enhet Mengde Enhetspris Sum
Spesielle forberedende arbeider RS 1 250000 250000

Nye pler Stk 6 12000 72000
vrige stlkomponenter RS 1 75000 75000
Betongrehabilitering RS 1 30000 30000
Sum 427000
1 Rivning/Oppbygning Enhet Mengde Enhetspris Pris (kr)

1.2 Bygg
TOTALT POST 1.2 427 000
1.3 VVS
TOTALT POST 1.3 0

1.4 Elkraft
TOTALT POST 1.4 0

1.5 Andre tekniske anlegg
TOTALT POST 1.5 0
TOTALT POST 1 427 000

2 Felleskostnader / rigg og drift (10% av 1-3) 43 000
Huskostnad (1-4) 470 000
3 Utendrsarbeider
ENTREPRISEKOSTNAD (1-5) 470 000

4 Generelle kostnader/ prosjektering m.m. 47 000
BYGGEKOSTNAD (1-6) 517 000

5 Spesielle kostnader, mva. 129 000
6 Marginer, reserve 25% 129 000
PROSJEKTKOSTNAD (1-6) 775 000
Side 33 av 35
5.2 Lindya Vest
Oslo Havn - ybryggene - Lindya Vest

Nye pler Stk 12 12000 144000
Sum 544000

1.2 Bygg
1.3 VVS
TOTALT POST 1.3 0

1.4 Elkraft
TOTALT POST 1.4 0

TOTALT POST 1.5 0

3 Utendrsarbeider


Side 34 av 35
5.3 Nakholmen
Oslo Havn - ybryggene - Nakholmen

Nye pler Stk 2 12000 24000
Sum 309000

1.2 Bygg
1.3 VVS
TOTALT POST 1.3 0

1.4 Elkraft
TOTALT POST 1.4 0

TOTALT POST 1.5 0

3 Utendrsarbeider


Side 35 av 35

OSLO HAVN KF Lindøya Ø, Lindøya V Og Nakholmen

Cargado por

Información del documento

Título original

Derechos de autor

Formatos disponibles

Compartir este documento

Compartir o incrustar documentos

Opciones para compartir

¿Le pareció útil este documento?

¿Este contenido es inapropiado?

Copyright:

Formatos disponibles

OSLO HAVN KF Lindøya Ø, Lindøya V Og Nakholmen

Cargado por

Copyright:

Formatos disponibles

OSLO HAVN KF

Lindya , Lindya V og Nakholmen

Det foreligger usikkerhet rundt alder og konstruktive forhold p konstruksjonene, da

Denne rapporten inneholder en vurdering av bryggenes tekniske tilstand ved visuell

Tilstandsbefaringen viste at bryggene er i svrt drlig forfatning. Bde pler, gekker

Det er svrt vanskelig gjre en samlet vurdering p bryggenes restlevetid uten

I perioden fr permanent utbedring br bryggene kontrolleres med jevne mellomrom

2.1 Betongteknologiske prvetakinger

2.2 Armeringsoverdekning og korrosjon

Resultater fra overdekningsmlingene er vist i etterflgende tabell.

Resultatene fra karbonatiseringsmlingene er vist i etterflgende tabell.

Prvene er analysert ved RCT-metoden (Rapid Chloride Test) som er en forholdsvis

Resultatene fra kloridanalysene er gjengitt i etterflgende tabell.

Prve nr: Kloridinnhold Kloridinnhold Overdekning Karb.

3.1 Lindya st brygge

Figur: Oversikstskisse av pilarer / peler Lindya st

Brygga p stsiden av Lindya, er etablert i tre deler. De tre forskjellige delene er

Den stligste delen av brygga er etablert med betongbjelker av I-tverrsnitt som er

Den midtre delen er av trrmurt naturstein med plasstpt betongdekke. Denne

Den nordlige delen av brygga er av plasstpt betong understttet av et bjelkesystem

Den midtre delen av brygga av trrmurt naturstein og det overliggende pstpte

Betongdekket ligger p kanalstl som er opplagt p pler. Brebjelker for dekket av

Den midtre delen av brygga av naturstein har ingen pler.

Den nordlige delen av brygga av betongdekke og stlbjelker er ligger p pler av

Under tilstandsbefaringen ble det observert skader p stlrrspler. Alle stlrr er

Den stligste delen av brygga er bygget med brekonstruksjon av prefabrikkerte

Betongbjelkene krager ut omtrent halve bjelkelengden ut over vannet. De fem I-

Den opptredende avskallingen av betongen skyldes omfattende armeringskorrosjon.

Avskallingsskadene og armeringskorrosjonen er mest omfattende over det midtre

De observerte riss og sprekkdannelsene p betongbjelker og tilhrende fundamenter

Det er ikke foretatt en kapasitetsanalyse av bryggen opp mot gjeldende krav og

De forskjellige konstruksjonsdelene av brygga er i en slik forfatning, at en med

De observerte skadene p plene gir sterke indikasjoner p at kapasiteten er

Figur: Oversikstskisse av pilarer / peler Lindya vest

Bryggen ligger p vestsiden av Lindya og er en betongbrygge understttet av hule

Bryggen er plasstpt i betong og har en total lengde p omtrent 32 meter. Bredden av

Det ble observert omfattende hjrneskader p dekket (i overgang mellom pel og

Skadeomfanget tyder p at de innstpte kanalprofilene har korrodert, svellet og frt til

Analysen av kloridprvene viser at kloridinnholdet i bde overkant og sidekant av

Mulige rsaker til det observerte skadeomfanget er at konstruksjonen kan ha blitt

Skadeomfanget p pelene er et resultat av flere ulike mekanismer. Det antas at en

Det er tydelig at pelene er utsatt for de samme skademekanismene. Stltverrsnittene

3.2.3 Statisk betraktning

Det er ikke foretatt en kapasitetsanalyse av bryggen opp mot gjeldende krav og

En overordnet statisk betraktning av bryggekonstruksjonen ved Lindya vest tilsier at

Figur: Oversikstskisse av pilarer og betongdragere ved Nakholmen brygge

Brygga p stsiden av Nakholmen.

Bryggakonstruksjonen er betongdekke understttet direkte av pler, bjelker anlagt p

Alle dekker er av plasstpt betong.

Hele brygga var sannsynlig opprinnelig kun gangbanens bredde, da det er en

Gangbanen er understttet av landkar p land, og spenner over et massivt

Selve bryggeplattformen er hovedsakelig understttet av betongfylte spirorr av stl,

Nakholmen, dekkeforkant Nakholmen, betongdekke

Betongdekket ligger som nevnt p pler og stlbjelker anlagt p pler. Brebjelker

Nakholmen, Plastrr med stlprofil Nakholmen, Trepler med bjelkeopplegg

Nakholmen, Stlpel med korrosjonsskader Nakholmen, Stlpl korrodert gjennom hele

Brygga av betongdekke og stlbjelker er ligger hovedsaklig p pler av stlrr med

Under tilstandsbefaringen ble det observert skader p stlrrspler. Alle stlrr er

Det er ikke foretatt en kapasitetsanalyse av bryggen opp mot gjeldende krav og

Enkelte konstruksjonsdeler av brygga er i en slik forfatning, at en med sikkerhet kan si

Det er svrt vanskelig gjre en samlet vurdering p bryggenes restlevetid, da det

4.1 Lindya st brygge

Betongdekket har hyt kloridinnhold. Stlprofilene i bryggas bresystem har redusert