Documentos de Académico
Documentos de Profesional
Documentos de Cultura
LA PRONUNCIACIN (UTTALE)..........................................................................................................5
ACENTO Y TONO............................................................................................................................................5
ALFABETO (ALFABETET).................................................................................................................................5
LAS VOCALES NORUEGAS (DE NORSKE VOKALER)................................................................................................6
REGLAS DE PRONUNCIACIN PARA DIPTONGOS Y CONSONANTES (UTTALEREGLER FOR DIFTONG OG KONSONANT)............7
EL VERBO...................................................................................................................................................8
LOS TIEMPOS VERBALES.................................................................................................................................8
Formacin: Cuadro resumen de la formacin de los tiempos verbales, voz activa y voz pasiva.........8
EL INFINITIVO: FORMACIN Y USOS................................................................................................................10
PRESENTE DEL INDICATIVO: FORMACIN Y USO................................................................................................13
EL FUTURO..................................................................................................................................................14
PASADO SIMPLE...........................................................................................................................................15
PRET. PERFECTO SIMPLE...............................................................................................................................15
LA FORMA DIRECTA E INDIRECTA.....................................................................................................................15
LA ACCIN CONTINUA: FORMACIN Y USO.....................................................................................................15
LOS VERBOS AUXILIARES MODALES..................................................................................................................16
Los verbos modales kan y kunne.........................................................................................................16
LOS VERBOS TRANSITIVOS............................................................................................................................17
LOS VERBOS INTRANSITIVOS..........................................................................................................................17
VERBOS COMPUESTOS SEPARABLES E INSEPARABLES.........................................................................................18
CATEGORAS DE LOS VERBOS.........................................................................................................................18
VERBOS REGULARES O VERBOS DBILES.........................................................................................................18
VERBOS IRREGULARES O VERBOS FUERTES.......................................................................................................19
EJEMPLOS DE CONJUGACIN DE LOS VERBOS VRE, G, SE..................................................................................21
VERBOS LIGGE, HENGE Y ST.......................................................................................................................23
EL ARTICULO..........................................................................................................................................24
EL ARTCULO DETERMINADO O ARTCULO DEFINIDO........................................................................................24
ARTCULOS EN RELACIN A ADJETIVOS.............................................................................................................24
DIFERENCIAS ENTRE EL ARTCULO DEFINIDO SIMPLE Y EL ARTCULO DEFINIDO COMPUESTO........................................25
EL ARTCULO INDEFINIDO.............................................................................................................................25
EL NOMBRE.............................................................................................................................................27
EL GNERO DEL NOMBRE.............................................................................................................................27
Masculino ...........................................................................................................................................27
Femenino.............................................................................................................................................27
Neutro..................................................................................................................................................27
LAS DECLINACIONES.....................................................................................................................................28
NOMBRES QUE NO UTILIZAN ARTCULOS...........................................................................................................29
NOMBRES COMPUESTOS................................................................................................................................30
NOMBRES COLECTIVOS.................................................................................................................................30
LA FORMACIN DEL PLURAL.........................................................................................................................31
Sustantivos Indefinidos:.......................................................................................................................31
Plurales Irregulares............................................................................................................................31
EL ADJETIVO...........................................................................................................................................33
ADJETIVOS ATRIBUTIVOS Y ADJETIVOS PREDICATIVOS.......................................................................................33
LA DECLINACIN DEL ADJETIVO....................................................................................................................34
ADJETIVOS A LOS QUE NO LES AFECTA EL GNERO Y EL NMERO..........................................................................34
ADJETIVOS QUE NO TOMAN T EN LA FORMA NEUTRA.......................................................................................34
ADJETIVOS QUE TOMAN DOBLE T EN EL NEUTRO Y QUE OMITEN LA E FINAL EN OTRAS FORMAS...........................35
LA FORMA INDEFINIDA DEL ADJETIVO...............................................................................................................35
LA FORMA DEFINIDA DEL ADJETIVO.................................................................................................................35
LA COMPARACIN DE LOS ADJETIVOS (GRADOS DEL ADJETIVO).............................................................................35
Forma 1 de comparacin del Adjetivo (-ere/-est)...............................................................................35
Forma 2 de comparacin del Adjetivo (mer/mest)..............................................................................36
EL ADVERBIO..........................................................................................................................................38
FORMACIN
DE LOS
ADVERBIOS.....................................................................................................................38
4
mellom.................................................................................................................................................61
mot, imot..............................................................................................................................................61
nr.......................................................................................................................................................61
om........................................................................................................................................................61
omkring................................................................................................................................................62
over......................................................................................................................................................62
p.........................................................................................................................................................62
siden.....................................................................................................................................................63
til..........................................................................................................................................................63
till.........................................................................................................................................................63
under....................................................................................................................................................63
unna.....................................................................................................................................................64
unna.....................................................................................................................................................64
uten......................................................................................................................................................64
utafor, utenfor......................................................................................................................................64
ved........................................................................................................................................................64
t..........................................................................................................................................................64
Cantidades de tiempo..........................................................................................................................64
LOS ADJETIVOS NUMERALES ........................................................................................................................65
LOS NMEROS ORDINALES............................................................................................................................66
SISTEMA ANTIGUO DE NMEROS....................................................................................................................66
LAS FECHAS.................................................................................................................................................67
FRACCIONES................................................................................................................................................68
TEMPERATURA.............................................................................................................................................68
LA HORA.....................................................................................................................................................68
DINERO (PENGER).........................................................................................................................................70
INTERJECCIONES..................................................................................................................................72
JA-JO..........................................................................................................................................................72
EL ORDEN EN LAS ORACIONES SIMPLES.....................................................................................73
LA ORACIN AFIRMATIVA.............................................................................................................................73
1. Sujeto + Verbo.................................................................................................................................73
2. Sujeto + Auxiliar + Verbo..............................................................................................................73
3. Adverbio + Verbo + Sujeto (Inversin)..........................................................................................73
4. Objeto + Verbo + Sujeto + ....(Inversin).......................................................................................73
LA ORACIN NEGATIVA................................................................................................................................74
1. Sujeto + Verbo + Ikke.....................................................................................................................74
2. Sujeto + Verbo Auxiliar + Ikke + Infinitivo Verbo Principal + ....................................................74
3. Sujeto + Verbo + Pronombre + Ikke.............................................................................................74
LA ORACIN INTERROGATIVA........................................................................................................................74
1. Pronombre Interrogativo + Verbo + Sujeto...................................................................................74
2. Verbo + Sujeto + Otras Partculas (Preguntas de respuesta SI/NO)............................................75
Respuestas Largas y Cortas para Preguntas de Respuestas Si/No.....................................................75
EL ORDEN DE LAS ORACIONES COMPUESTAS...........................................................................78
ORACIONES COORDINADAS............................................................................................................................78
ORACIONES SUBORDINADAS. LA INVERSIN.....................................................................................................78
ORACIONES SUBORDINADAS. LUGAR DE LOS ADVERBIOS ...................................................................................78
LA PRONUNCIACIN (Uttale)
Acento y Tono
En cada palabra o frase algunas slabas estn acentuadas, que quiere decir que se pronuncian
ligeramente ms altas y largas que otras.
Las palabras noruegas estn casi siempre acentuadas en su primera slaba.
"gjre"
/GJR-eh/
hacer
"gammel" /GAHM-mehl/ viejo
En algunas palabras (excepciones que debes aprender), otras slabas estn acentuadas.
Cuando se aaden prefijos, la raz principal es la acentuada.
"forst" /fohr-STOW/ comprender
En muchos prstamos lingsticos (de otras lenguas), son otras las slabas acentuadas:
"restaurant" /rehs-tew-RAHNG/ restaurante (prstamo francs)
Cada palabra o frase usa uno de los dos patrones tonales:
uno es bsicamente subiendo.
El otro es bajando y despus subiendo.
Las oraciones afirmativas (especialmente en el noruego del este) suben al final, lo que hace
que parezca a los extranjeros que se trata de oraciones interrogativas.
La pronunciacin en noruego no es difcil, ya que concuerda bastante con cmo se escribe, lo
cual no pasa en otros idiomas, como el ingls. Sin embargo, el sistema voclico noruego es
bastante complicado, y hay que tener clara la manera de pronunciar algunas combinaciones de
consonantes. Aun as, las reglas de pronunciacin son bastante lgicas, y aunque pueda
parecer difcil al principio, pronto se da uno cuenta de que no lo es.
Alfabeto (Alfabetet)
1
A
[a]
8
H
[h]
15
2
B
[be]
9
I
[i]
16
3
C
[se]
10
J
[je]
17
4
D
[de]
11
K
[k]
18
5
E
[e]
12
L
[el]
19
6
F
[ef]
13
M
[em]
20
7
G
[ge]
14
N
[en]
21
O
[o]
P
[pe]
22
V
[ve]
Q
[ku]
23
W
[dbelt-ve]
27
[]
R
[]
24
X
[eks]
28
[]
S
[es]
25
Y
[y]
29
[]
T
[te]
26
Z
[set]
U
[u]
EL VERBO
El verbo describe diferentes estados o acciones.
En noruego, el verbo sufre cambios por el tiempo verbal, pero no por la persona.
FORMACIO
N
INFINITIVO
FUNCION
SUBJUNTIV
O
FORMACI
N
IMPERATIV
O
FORMACI
N
FORMACI
N
GERUNDIO
FUNCIN
Han spiser
El come
Han spiste
El coma
Han har spist
El ha comido
Han hadde spist
El haba comido
10
Pretrito Imperfecto
Pretrito Perfecto Simple
Pretrito Pluscuamperfecto
Futuro
Futuro Perfecto
Condicional
Condicional Perfecto
Como hemos visto, la voz pasiva puede ser expresada a travs de verbos terminados en -s o
a travs de la partcula bli seguida del participio pasado.
La forma -s tiene un rea ms limitada de uso, por ejemplo, textos legales, instrucciones,
recetas y titulares de peridicos.
En el lenguaje corriente el uso de bli + participio pasado es ms comn.
En general, en el noruego moderno el uso de la voz pasiva es mucho menos frecuente que el
de la voz activa.
hablar, conversar
Nota: los verbos aparecen en los diccionarios en infitivo, con frecuencia precedidos de la
partcula .
B. FUNCIN
11
Yo s hablar noruego
Me gusta bailar
12
Decir la verdad
13
hablar, conversar
presente
Excepciones
A.1. Algunos verbos tales como,
sprre (sprr)- preguntar, interrogar, preguntar, por,...
gjre (gjr) - hacer, causar, producir, ...
vite (vet)- saber, conocer, entender,...
si (sier) - decir
vre (er)- ser, estar
A.2. Verbos terminados en "-s" (siguen con su forma infinitivo en presente)
synes - pensar que
mtes - encontrarse
A.3. Verbos modales
vil - querer
skal - ir a
m - tener que
kan - saber
br - deber
tr - ser valiente
B. FUNCIN
B.1. Se usa para referirse a algo que pasa en el momento presente
Ejemplo
Barnet sover n
B.2. A veces, pueden combinarse dos verbos en presente para expresar que un suceso de una
cierta duracin tiene lugar en el presente (aspecto contnuo)
14
Ejemplo
Han sitter og skriver
Saldremos maana
Acciones habituales.
En noruego, las acciones habiturales pueden ser expresadas usando el presente simple o con
el verbo PLEIE, que podra traducirse como estar acostumbrado a o normalmente.
Hay que tener en cuenta que PLEIE se usa en combinacin con el marcador del infinitivo ,
y el verbo en forma infinitiva.,
Jeg pleier spise ei brdskive med ost til frokost.
(Normalmente, como una rebanada de pan con queso para desayunar)
Jeg pleier spille tennis om sommeren.
(Normalmente, juego al tenis en verano)
El futuro
15
Formacin:
Se forma con skal + el verbo en infinitivo
Jeg skal g i barnetoget p syttende mai.
Ir al desfile infantil el 17 de mayo.
Pasado Simple
Formacin:
Se cambia la vocal de la raz del verbo y se aaden la terminacin, que ser (-te, -et, -dde, -de)
en los verbos regulares
Jeg gikk i barnetoget p syttende mai i fjor.
Estuve en el desfile infantil el 17 de mayo el ao pasado
Pasado (Imperfecto)
Han sa at han likte seg her
El dijo que a l le gustaba aqu
Pret. Pluscuamperfecto
Hun sa at hun hadde gtt en tur
Ella dijo que ella haba salido para dar un paseo
Pret. Pluscuamperfecto
Hun sa hun hadde gtt en tur
Ella dijo que ella haba salido para dar un paseo
Condicional
De sa at de skulle reise i morgen
Ellos dijeron que ellos saldran maana
16
Formacin
(verbo ligge/st/sitte/g + og + presente del verbo principal)
Jeg ligger og leser. (Estoy leyendo.)
Jeg sitter og arbeider. (Estoy trabajando.)
Jeg str og snakker i telefonen. (Estoy hablando por telfono.)
Jeg gr og tenker. (Estoy pensando.)
Usos
En noruego, LA ACCION CONTINUA se expresa usando uno de los siguientes verbos, ligge,
st, sitte, g, en combinacin con el verbo principal de la oracin.
La accin continua es cuando la accin es presente y se prolonga durante algn tiempo.
Br / burde
habilidad
pedir permiso
precaucin
deseos insatisfechos
permiso (en lugar de kan / kunne)
logro o realizacin
advertencia o sugerencia
Tr / torde
audacia o valenta
Presente
kan
Ser capaz de
Poder, saber
Pasado
kunne
Sera capaz de
Podra, sabra
Pret.Perf.Simple
har kunnet
17
Pedir permiso
Pedir permiso ms
educadamente
kunne (poda)
2.Pedirpermiso
kan (poder)
kunne (podra)
3.Saber,tenerlahabilidad
kan (saber)
kunne (saba)
Jeg kunne ikke norsk da jeg reiste til Norge for frste gang
No saba hablar noruego cuando fui a Noruega por primera
vez.
Presente
Pasado
Perfecto
legge
legger
la
lagt
slenge
slenger
slengte
slengt
Presente
Pasado
Perfecto
ligge
ligger
ligget
rekke
rekker
rakk
rukket
18
La raz del verbo termina en una consonante simple o en -ll, -mm, -nn, -nk, -nd.
Terminacin del pasado: -te
Terminacin del Pret. Perfecto: -t
Tipo2:
Tipo3:
Tipo4:
Ejemplos
INFINITIVO
PRESENTE
PASADO
PRET.PERF.
TRADUCCION
19
brodere
spille
hekle
strikke
sy
bo
pleie
prve
broderer
spiller
hekler
strikker
syr
bor
pleier
prover
broderTE
spilTE
heklET
strikkET
syDDE
boDDE
pleiDE
prvDE
har brodert
har spilt
har heklet
har strikket
har sydd
har bodd
har pleid
har prvd
jugar
Presente
Pasado
Participio
Traduccin
be
bad
bedt
pedir, rezar
binde
bandt
bundet
atar
bite
bet
bitt
morder
bli
ble
blitt
brekke
brakk
brukket
romper
brenne*
brant
brent
arder
bringe
brakte
brakt
traer
bryte
brt
brutt
romper
by
bd
budt
ofrecer
bre
bar
bret
llevar, acarrear
dra
drog
dratt
ir
drikke
drakk
drukket
beber
drive
drev
drevet
conducir
ete
ett
comer
falle
falt
falt
caer
finne
fant
funnet
encontrar
fly
fly
flyet
volar
flyte
lt
flytt
flotar
forlate
forlot
forlatt
dejar
forsvinne
fortelle
fortalte
fortalt
decir, relatar
fryse
frs
frosset
congelar
flge
fulgte
fulgt
seguir
fikk
ftt
conseguir
gi
gav
gitt
dar
gjelde
gjaldt
gjeldt
aplicar
gjorde
gjort
hacer
gled
glidd
resbalar
gjre
gli
gjr
Gramtica Noruega
gripe
grep
grepet
agarrar
grte
grt
grtt
llorar
gikk
gtt
ir, caminar
ha
hadde
hatt
tener, haber
henge*
hang
hengt
colgar
hete
het
hett
ser llamado
hjelpe
hjalp
hjulpet
ayudar
holde
holdt
holdt
agarrar
klype*
klp
klpet
pellizcar
knekke
knakk
knekket
agrietar
komme
kom
kommet
venir
krype
krp
krpet
arrastrarse
kunne
kunnet
ser capaz de
la
lot
latt
permitir
late
lot
latt
parecer
le
lo
ledd
reir
legge
la
lagt
poner
lide
led
lidd
sufrir
ligge
ligget
mentir
lyde*
ld
lydt
sonar
lyve
ly
lyet
mentir
lp
lpet/ lpt
correr
mtte
mttet
tener que
nyte
nt
nytt
disfrutar
rekke*
rakk
rukket
alcanzar
renne*
rant
rent
correr
ri
red
ridd
montar
rive
rev
revet
rasgar
ryke
rk
rket
fumar
se
sett
ver
selge
solgte
solgt
vender
sette
satte
satt
poner, emplazar
sa
sagt
decir
sitte
satt
sittet
sentar
skjre
skar
skret
cortar
skli
skled
sklidd
resbalar
skrike
skrek
skreket
gritar
skrev
skrevet
escribir
skulle
skullet
debe, poder
skyte
skjv
skutt
disparar
skyve
skv
skjvet
empujar
slenge*
slang
slengt
slippe
slapp
sluppet
ir
kunne
kan
l
mtte
si
sier
skrive
skulle
skal
Pg. 20/78
Gramtica Noruega
Pg. 21/78
slite
slet
slitt
tirar, rasgar
sl
slo
sltt
golpear
smelle
smalt
smelt
golpear, detonar
smre
smurte
smurt
propagar
sove
sov
sovet
dormir
sprekke
sprakk
sprukket
romper, agrietar
springe
sprang
sprunget
correr
spurte
spurt
preguntar
stige
steg
steget
trepar
ktikke
stakk
stukket
agujerear
stjele
stjal
stjlet
robar
stryke
strk
strket
planchar
st
stod
sttt
quedarse
svi
sved
svidd
agujerear
svike
svek
sveket
traicionar
synge
sang
sunget
cantar
synke
sank
sunket
caer, hundirse
ta
tok
tatt
tomar
tigge
tagg
tigget
rogar
torde
tort
atreverse
treffe
traff
truffet
conocer, encontrarse
trekke
trakk
trukket
dibujar
tvinge
tvang
tvunget
forzar
velge
valgte
valgt
escoger
ville
villet
querer
sprre
tore
ville
spr
vil
vinne
vant
vunnet
ganar
vite
vet
visste
visst
saber
vre
er
var
vrt
ser, estar
Presente
Pretrito Perfecto
Pasado simple
Pretrito Pluscuamperfecto
Futuro
Futuro perfecto
Condicional simple
Yo soy, yo estoy
Yo he sido, yo he estado
Yo fui, yo estuve
Yo haba sido, yo haba
estado
Yo ser, yo estar
Yo habr sido, yo habr
estado
Yo sera, yo estara
Gramtica Noruega
Pg. 22/78
Condicional perfecto
Imperativo
Infinitivo
Participio
Du vr!
Vre
Vrt
Verbo G (andar)
MODO INDICATIVO
Presente
Pretrito Perfecto
Pasado simple
Pretrito Pluscuamperfecto
Futuro
Futuro perfecto
Condicional simple
Condicional perfecto
Imperativo
Infinitivo
Participio
Jeg g
Jeg har gtt
Jeg gikk
Jeg hadde gtt
Jeg vil g
Je vil ha gtt
Jeg ville g
Jeg ville ha gtt
Du g!
G
Gtt
Yo ando
Yo he andado
Yo anduve
Yo haba andado
Yo andar
Yo habr andado
Yo andara
Yo habra andado
Anda!
Andar
Andado
Jeg ser
Jeg har sett
Jeg s
Jeg hadde sett
Jeg vil se
Je vil ha sett
Jeg ville se
Jeg ville ha sett
Du
Yo veo
Yo he visto
Yo v
Yo haba visto
Yo ver
Yo habr visto
Yo vera
Yo habra visto
Verbo Se (ver)
MODO INDICATIVO
Presente
Pretrito Perfecto
Pasado simple
Pretrito Pluscuamperfecto
Futuro
Futuro perfecto
Condicional simple
Condicional perfecto
Imperativo
Infinitivo
Participio
Gramtica Noruega
Pg. 23/78
Gramtica Noruega
Pg. 24/78
EL ARTICULO
Gnero
masculino (en)
Ind. Singular
EN penn
(un bolgrafo)
EI bok
(un libro)
ET hotell
(un hotel)
femenino (ei)
neutro (et)
Nmero
Singular
Plural
Def. Singular
pennEN
(el bolgrafo)
bokA
(el libro)
hotellET
(el hotel)
Ind. Plural
pennER
(unos bolgrafos)
bkER
(libros)
hotellER
(hoteles)
Def. Plural
pennENE
(los bolgrafos)
bkENE
(los libros)
hotellENE
(los hoteles.
Artculos en relacin
con nombres
Artculos en relacin
con adjetivos
Castellano
Sing. Mascul.
- en
den
un
Sing. Femen.
-a
den
una
Sing. Neutro
- et
det
un, una
Plur. Mascul.
- ene/ - ne
de
unos
Sing. Femen.
- ene/ - ne
de
unas
Sing. Neutro
- ene/ - ne/ - a
de
unos, unas
den
den
el gran coche
la gran cabaa
Gramtica Noruega
Neutro
Plural
det
de
Pg. 25/78
la gran casa
los grandes coches, cabaas,
casas
El Artculo Indefinido
Los artculos varan concordando en gnero con el nombre.
En noruego, el artculo indefinido no tiene plural
Gramtica Noruega
Pg. 26/78
Gramtica Noruega
Pg. 27/78
EL NOMBRE
El Gnero del Nombre
En noruego existen tres gneros:
Masculino (en)
Femenino (ei)
Neutro. (et)
El gnero del nombre afecta a las palabras que acompaa.
Por tanto, cada vez que se aprende una nueva palabra, hay que aprender su gnero.
La forma del nombre no da una clave acerca de cul es su gnero, asimismo tampoco existen
reglas lgicas para deducirlo.
No obstante, existen unas pocas reglas que sirven, en ciertos casos de orientacin y son las
siguientes:
Masculino
Gnero biolgico masculino (machos de las especies)
Plantas
Terminaciones de los nombres: cuando tienen los siguientes sufijos "er", "ning", "ing", "nad",
"else", "dom".
Prstamos (de otras lenguas)
Femenino
Gnero biolgico femenino (hembras de las especies)
Arboles
Partes del cuerpo
Terminaciones de los nombres: cuando tienen los siguientes sufijos "ing"
Neutro
Gnero biolgico
Nombres de materias y substancias
Raices verbales
Nombres terminados en "eri", "skap"
Prstamos de otros idiomas con los sufijos: "al", "as", ek", "em", "tet", "gram", "iv", "ment",
"meter", "om", "krati", "um
Gramtica Noruega
Pg. 28/78
Las Declinaciones
DECLINACIONES
Indef.. Plural
Defin. Sing.
Defin. Plur.
gutter
gutten
en gutt
guttene
un chico
los chicos
unos chicos
el chico
en mann (un hombre)
menn
mannen
mennene
en ankel
ankler
ankelen
anklene
en tellerken
tallerkenes
tallerkenen
tallerkenene
en baker
bakere
bakeren
bakerne
en ting
ting
fingen
fingen
en modus
modi
modusen
modiene
Ciertos nombres (sobre todo los monosilbicos) modifican su vocal radical en el
plural (a e); (o ); ( ); ( e)
Nombres terminados en el en el plural pierden una de sus e
Nombres terminados en en mantienen su forma
Nombres terminados en er, la mayor parte pierden la r final en el indef.plural y
la e inicial de la terminacin del definido plural.
Ciertos nombres no cambian en el indef. Plural
Ciertos prstamos tienen forma irregular en el plural
indef. Sing.
Indef.. Plural
Defin. Sing.
Defin. Plur.
ei jente
jenter
jenta
jentene
una chica
ei aksel
aksler
aksla
akslene
ei seter
setter
setra
setrene
ei frken (una profesora)
frkner
frkna
frknene
ei and (un pato)
ender
anda
endene
ei mus (un ratn)
mus
musa
musene
Ciertos nombres son obligatoriamente femeninos y siempre terminan en a en el
Defi. Singular.
Nombres que terminan en el se contraen, excepto en el indef.. Singular
Nombres terminados en er se contraen, pero hay excepciones
Nombres terminados en en se contraen
Algunos nombres cambian su vocal en el plural
Algunos nombres se mantienen como en su forma bsica
indef. Sing.
Indef.. Plural
Defin. Sing.
Defin. Plur.
et r (un ao)
r
ret
rene/ ra
et eple (una manzana)
epler
eplet
eplene
et barn (un nio)
barn
barnet
barna
et kjkken (una cocina) kjkken/
kjkkenet
kjkkenene
kjkkener
et teater (un teatro)
teater
teatret/ teateret
teatrene
et tempel
templer
templet/
templene
tempelet
et sted (un lugar)
steder
steder
stedene
et hndkle (una toalla)
hndklr
hndkleet
hndklrne
et museum (un museo) museer
museet
museene
La mayor parte de los nombres monosilbicos mantienen su forma
Algunos nombres toman la terminacin a en el Definido Plural
Nombres terminados en el contraen en el plural
Algunos monosilbicos toman er en el Indefinido plural
La vocal cambia en el plural
Muchos prstamos tienen formas especiales
indef. Sing.
Nombres
Masculinos
Nombres
Femeninos
Nombres
Neutros
Gramtica Noruega
Pg. 29/78
Gramtica Noruega
Pg. 30/78
Nombres Compuestos
En noruego, hay muchas palabras compuestas.
En la palabra compuesta, la primera palabra la describe, pero la segunda es la mas
importante.
El gnero de la palabra, es la de la ltima palabra.
Si aprendes a diferenciar las palabras que forman las compuestas, te ayudarn a comprender
estas ltimas.
Las palabras compuestas pueden formarse de formas muy diferentes.
NOMBRES COMPUESTOS
NOMBRE + NOMBRE
NOMBRE + E + NOMBRE
NOMBRE + S + NOMBRE
ADJETIVO + NOMBRE
VERBO + NOMBRE
Requisitos:
1.- el primer elemento es un genitivo
2.- el primer elemento es un prstamo acabado en ion, sjon,
tet o ment
3.- el primer elemento termina en dom, else, het, ing, ning
,skap, sel, nad, et, ed
4.- el primer elemento es una palabra compuesta unida por s.
Ejemplo: ungdom + s + skole / kveld + s + kurs
El adjetivo no suele cambiar
Ejemplo: hy + skole
Ejemplo: sove + rom / lese + sal / skrive + bord /
Nombres Colectivos
Las bebidas "melk, vann, juice, saft, l, vin, kaffe, te" son NOMBRES COLECTIVOS as que no
se utilizan con ellas los artculos indefinidos(en, ei, et).
ej.) Jeg liker melk. / Jeg drikker kaffe.
(en) melk, (et) vann, (en) juice, (en) saft,
(et) l, (en) vin (en) kaffe, (en) te,
Gramtica Noruega
Pg. 31/78
Plurales Irregulares
En noruego, algunos nombres tienen plurales irregulares.
Algunos sustantivos noruegos son irregulares, cambiando la raiz para formar el plural, adems
de aadir la terminacin regular.
Singular
en penn
en mann
en nordmann
Indefinido
Plural
penner
menn
nordmenn
Singular
pennen
mannen
nordmannen
Definido
Plural
pennene
mennene
nordmennene
Traduccin
pluma
hombre
noruego
Gramtica Noruega
Pg. 32/78
en svoger
(un cuado)
en onkel
(un to)
et sskenbarn
(un primo)
en fetter
(un primo varn)
Indefinido Plur.
fedre
(padres)
moedre
(madres)
foreldre
(padres)
sstre
(hermanas)
brdre
(hermanos)
dtre
(hijas)
barn
(nios)
bestefedre
(abuelos)
bestemdre
(abuelas)
besteforeldre
(abuelos)
Definido Sing.
faren
(el padre)
moren
(la madre)
ssteren
(la hermana)
broren
(el hermano)
datteren
(la hija)
barnet
(el nio)
bestefaren
(el abuelo)
bestemoren
(la abuela)
Definido Plur.
fedrene
(los padres)
moedrene
(las madres)
foreldrene
(los padres)
sstrene
(las hermanas)
brdrene
(los hermanos)
dtrene
(las hijas)
barna
(los nios)
bestefedrene
(los abuelos
bestemdrene
(las abuelas)
besteforeldrene
(los abuelos)
ssknene
svogeren
ssken
(hermanos)
svogere
onkelen
onkler
onklene
sskenbarnet
sskenbarn
sskenbarna
fetteren
fettere
fetterne
svogerne
Gramtica Noruega
Pg. 33/78
EL ADJETIVO
La forma de comparar cualidades en noruego se hace a travs de los adjetivos.
Los adjetivos describen un nombre, nos dicen, por ejemplo, el color, la apariencia, etc.
En noruego, los ADJETIVOS concuerdan en gnero y nmero con los nombres a los que
modifican.
Es decir que los ADJETIVOS tienen diferentes terminaciones dependiendo de que modifique a
nombres masculinos, femeninos, neutros o plurales.
Masculino
en FIN leilighet
un buen apartamento
Femenino
ei FIN klokke
un buen reloj
Neutro
et FINT hus
una buena casa
Plural
FINE byer
buenas ciudades
Atributivo
Jeg har en FIN leilighet
Tengo un buen apartamento
Jeg har ei FIN klokke
Tengo un buen reloj
Jeg har et FINT hus
Tengo una buena casa
Jeg har FINE biler
Tengo buenos coches
Predicativo
Leiligheten er FIN.
apartamento es bueno
Klokka er FIN
El reloj es bueno
Huset er FINT
La casa es buena
Bilene er FINE
Los coches son buenos
Gramtica Noruega
Pg. 34/78
Si en estas oraciones, un adjetivo predicativo sigue al verbo, recibe la terminacin del neutro t,
puesto que deb, es la forma neutra del pronombre den.
Ejemplos:
Det er varmT i dag.
Det er kaldT ute.
Det er penT n.
Det er finT.
Det er godT.
Masc.
Fem.
Neut.
Irregulares
Gramtica Noruega
Pg. 35/78
Absoluto
Comparativo
penere
finere
hyere
Superlativo
penest
finest
hyest
Traduccin
bonito
bueno
alto
Gramtica Noruega
Pg. 36/78
Ejemplos:
Jeg er hyere enn broren min.
(Soy ms alto que mi hermano)
Jeg er hyest.
(Soy el ms alto.)
Jeg er den hyeste jenta i klassen min.
(Soy la chica ms alta de mi clase)
Hay muchas excepciones a este patrn:
Los adjetivos terminados en er, el o en, se contraen en la comparativa y superlativa
Adjetivos terminados en lig, ig o som, aaden st y no est en la superlativa.
Formas Irregulares muy Comunes
Absoluto
bra/ god
drlig / drligille
f
gammel
god
lang
liten
mager
mange
moden
mye
nr
ond/ vond
simpel
stor
trygg
tung
ung
Comparativo
bedre
verre
frre
eldre
bedre
lengre
mindre
magrere
flere
modnere
mer
nrmere/ nrere
verre
simplere
strre
triggere
tyngre
yngre
Superlativo
best
verst
frrest
eldst
best
lengst
minst
magrest
flest
modnest
mest
nrmest / nrest
verst
simplest
strst
tryggest
tyngst
yngst
Traduccin
bueno
malo
viejo
bueno
largo
pequeo
mucho (contables)
mucho (incontables)
cerca
malo
sencillo, simple
grande
seguro
pesado
joven
Ejemplos:
Jeg er yngre enn deg.
(Soy ms joven que t.)
Jeg er yngst
(Soy el ms joven.)
Jeg er den yngste gutten i nabolaget.
(Soy el chico ms joven de mi barrio)
Gramtica Noruega
Pg. 37/78
Casos perifrsticos:
Participios
Adjetivos terminados en et, ete y ed
Adjetivos polislabos terminados en sk
Adjetivos indeclinables terminados en s
Adjetivos compuestos
Otros adjetivos polislabos
Absoluto
elsket
steinet/e
sympatisk
avsides
selvsikker
interessant
Comparativo
mer elsket
mer steinet/e
mer sympatisk
mer avsides
mer selvsikker
mer interessant
Superlativo
mest elsket
mest steinet/e
mest sympatisk
mest avsides
mest selvsikker
mest interessant
Absoluto (castellano)
amado
de piedra
Gramtica Noruega
Pg. 38/78
EL ADVERBIO
Formacin de los Adverbios
Muchos derivan de un adjetivo
pen
god
lang
Adjetivo
pent
godt
langt
Adverbio
Adjetivo
guapo, bonito
bueno, bien
largo
absolutamente
demasiado
mejor
todava, an
espantoso, horrendo, terrible
todo, entero, completo, bastante, muy, considerablemente
completamente
muy
mucho
apenas, casi no, difcilmente, probablemente no
casi
bastante, algo
as, tan, asi qu
Adverbios de lugar
der
derfra
her
all
desde all
aqu
Gramtica Noruega
herfra
hjem
hvor
ingensteds
innom
nr
nedi
noensteds
opp
overalt
tilbake
utenlands
Pg. 39/78
desde aqu
en casa
donde
en ninguna parte
en
cerca
en, dentro de
en cualquier lugar
en lo alto de
en todos lados
atrs, hacia atrs, para atrs
en el extranjero
Ejemplos:
I stua har jeg et nytt piano.
(En el saln, tengo un nuevo piano)
I Norge bor det over fire millioner mennesker.
(En Noruega, hay ms de cuatro millones de personas)
Hjem hjemme
Han gr hjem
Han er hjemme
Han er
El est
Ejemplos:
Jeg er hjemme
(Estoy en casa)
Jeg er ute
(Estoy fuera)
inne
ute
oppe
nede
hjemme
borte
framme
vekke (e)
her
det
Gramtica Noruega
Pg. 40/78
Jeg er inne
(Estoy dentro)
Jeg sitter her
(Estoy sentado aqu)
Jeg leser der
(Estudio all)
Han gr
El va
en, dentro
fuera, afuera
en el piso de arriba
en el piso de abajo
a casa, camino de casa
fuera
hacia adelante
se ha ido
aqu
all
Ejemplos:
Jeg skal dra hjem
(Voy a salir)
Jeg skal g ut
(Voy a salir)
Jeg skal g inn
(Voy a entrar)
Kom hit!
(Ven aqu!)
Jeg skal g dit
(Voy a ir all)
Gramtica Noruega
Pg. 41/78
Adverbios de modo
fort
godt
hvordan
hvorledes
hyggelig
morsom
pent
snn
sledes
slik
rpidamente
bien
como
como, de qu manera
agradable, grato, acogedor, clido, cordial, simptico
divertido
de un modo bonito, agradablemente
as
as, de esta manera, de esta forma, de este modo
as
Adverbios de tiempo
aldri
alt
nunca
ya
Gramtica Noruega
allerede
alltid
bestandig
da
ya
siempre
constantemente
entonces (se usa con el pasado), mientras
nr, se usa con el presente y el futuro
despus
todava
antes
primero
todava
no con tanta frecuencia
mucho tiempo
mucho tiempo
ahora
cuando
casi siempre
casi nunca
justo
alguna vez
recientemente
recientemente
con frecuencia
entonces
desde, hace
raramente
pronto
etterp
enn
fr
frst
fremdeles
ikke s ofte
lenge
lenge siden
n
nr
nesten alltid
nesten aldri
nettopp
noen gang
n nylig
nylig
ofte
s
siden
sjelden
snart
Ejemplos:
Pg. 42/78
ayer
hoy
maana
esta maana
este medioda
esta tarde
esta noche
ayer por la maana
ayer al medioda
ayer por la tarde
ayer por la noche
maana por la maana
maana al medioda
maana por la tarde
maana por la noche
Gramtica Noruega
hvor lenge)
hvor lang tid?
Pg. 43/78
Gramtica Noruega
Pg. 44/78
EL PRONOMBRE
Pronombres Personales Sujeto y Objeto
En noruego, los pronombres personales objeto son utilizados normalmente despus de un
verbo o de una preposicin:
Nmero
Sing.
Plural
1
2
3
3
3
3
1
2
3
Pers.
jeg
deg
han
hun
den
det
vi
dere
de
Sujeto
yo
t
l
ella
ello para masc/fem.
ello para neutro
nosotros
vosotros
ellos
meg
deg
ham
henne
den
det
oss
dere
dem
Objeto
me, mi
te, ti
le, se, si
le,la, se, si
lo, se, si
lo, se, si
nos
vo
los, les, las, se, si
Pronombres Reflexivos
PRONOMBRES REFLEXIVOS
SINGULAR
SUJETO
1
meg
me
deg
te
2
Dem
se
3
seg
se
PLURAL
1
oss
nos
dere
os
2
Dem
se
3
seg
se
LOS PRONOMBRES REFLEXIVOS se usan con los verbos reflexivos en Noruego.
Estos pronombres se encuentra directamente detrs de los verbos reflxivos y se refieren de
nuevo al sujeto de la oracin.
Gramtica Noruega
Pg. 45/78
Plural
Persona
1
2
3 masc.
3 femen.
1
2
3
Ejemplo
Jeg vasker meg
Du vasker deg
Han vasker seg
Hun vasker seg
Vi vasker oss
Dere vasker dere
De vasker seg
Traduccin
Yo me lavo
T te lavas
l se lava
Ella se lava
Nosotros nos lavamos
Vosotros os lavis
Ellos se lavan
En el diccionario, los verbos reflexivos se encuentran listados con el pronombre seg detrs de
ellos.
Algunos verbos reflexivos comunes son:
vaske seg (lavarse)
barbere seg (afeitarse)
sminke seg (maquillarse)
kle p seg (vestirse)
kle av seg (desnudarse)
skynde seg (apurarse)
kose seg (divertirse)
legge seg (acostarse)
ex.) Jeg sminker meg (Me maquillo).
Du barberer deg (Te afeitas).
Han kler p seg (El se viste).
Hun skynder seg (Ella se da prisa).
Vi legger oss (Nosotros vamos a la cama)
Dere koser dere (Vosotros os diverts).
De vasker seg (Ellos se lavan).
Gramtica Noruega
Pg. 46/78
SINGULAR
1
2
3
PLURAL
1
2
3
1
2
3
1
2
3
vr
vr
vr
deres
deres
deres
Deres
deres /sin
Deres
deres /si
Deres
deres /sitt
nuestro, el
nuestro
vuestro, el
vuestro
su, el suyo
Caractersticas:
El pronombre posesivo est con frecuencia detrs del nombre.
leiligheten MIN (mi apartamento)
El nombre est en forma definida
leilighetEN min (mi apartamento)
Los pronombres posesivos mi y t concuerdan en gnero y nmero con los nombres a los
que modifican.
Gramtica Noruega
Pg. 47/78
MI stue
Masculino
leiligheten MIN
mi apartamento
leiligheten DIN
tu apartamento
leiligheten HANS
su apartamento (de
l)
leiligheten HENNES
su apartametno (de
ella)
MITT hus
MINE rom
Femenino
stua MI
mi saln
stua DI
tu saln
stua HANS
su saln
Neutro
huset MITT
mi casa
huset DITT
tu casa
huset HANS
su casa
Plural
rommene MINE
mis habitaciones
rommene DINE
tus habitaciones
rommene HANS
su habitacin
stua HENNES
su saln
huset HENNES
su casa
rommene HENNES
sus habitaciones
Femenino
kona MI
mi mujer
kona DI
tu mujer
kona HANS
su mujer
klokka HENNES
su reloj
Neutro
barnet MITT
mi hijo
barnet DITT
tu hijo
barnet HANS
su hijo
barnet HENNES
su hijo
Plural
snnene MINE
mis hijos
snnene DINE
tus hijos
snnene HANS
sus hijos
snnene HENNES
sus hijos
Ejemplos
Masculino
mannen MIN
mi marido
mannen DIN
tu marido
bilen HANS
su coche
mannen HENNES
su marido
Ms ejemplos:
jeg
du
han
hun
vi
dere
de
Persona
Masculino
bilen min
bilen din
bilen hans
bilen sin
bilen hennes
bilen sin
bilen vr
bilen deres
bilen deres
bilen sin
Femenino
boka mi
boka di
boka hans
boka si
boka hennes
boka si
boka vr
boka deres
boka deres
boka si
Neutro
huset mitt
huset ditt
huset hans
huset sitt
huset hennes
huset sitt
huset vrt
huset deres
huset deres
huset sitt
Plural
bilene mine
bilene dine
bilene hans
bilene sine
bilene hennes
bilene sine
bilene vre
bkene deres
husene deres
husene sine
Aqu estn ms ejemplos con pronombres posesivos con min y din y el vocabulario sobre
nios.
Gramtica Noruega
Pg. 48/78
Gnero
Masculino (en)
Femenino (ei)
Este/ Estos...
denne dressen
(este traje)
denne skjorta
(esta camisa)
Gramtica Noruega
Neutro (et)
Plural
dette skjerfet
(esta bufanda)
disse skoene
(estos zapatos)
Pg. 49/78
det skjerfet
(esa bufanda)
de skoene
(esos zapatos)
Hva (qu)
No puede referirse a gente, solo a objetos inanimados.
Hva vil du?
Hva tenker du p?
Hva liker du gjre i fritida?
(Qu te gusta hacer en tu tiempo libre?)
Hvor (dnde)
Hvor pleier du male?
(Dnde pintas normalmente?)
Nr (cundo)
Nr spiller du piano?
(Cundo tocas el piano?)
Qu quieres?
Qu es lo que quieres?
Gramtica Noruega
Pg. 50/78
Hvordan (cmo)
Hvordan lrte du spille trekkspill?
(Cmo aprendiste a tocar el acorden?)
Hvorfor (porqu)
Hvorfor liker du tegne?
(Porqu te gusta dibujar)
Hvem (quin)
Se refiere a gente y puede ser sujeto y objeto.
Hvem er det?
Han spr hvem det er
Hvem kan komme? Hvem som helst
Quin es?
El pregunta quin es l.
Quin puede venir?
Cualquiera.
Es incorrecto!!!!
Debe decirse
Hvem er den gutten? o
Hvilken gutt er det?
Hvilken (cul)
Hvilken hobby liker du best?
(Qu aficin prefieres?)
HVILKEN es un pronombre interrogativo que significa cul, qu.
Acompaa a un nombre en las preguntas y concuerda con el nombre en gnero y nmero.
hvilken + sustantivos en/ei
hvilken lrer har du?
hvilket + sustantivos et
hvilket hus liker du?
Ejemplos:
Genero/Nmero
masculino
(en bil)
femenino
Hvilken
hvilken bil
Ejemplo
Hvilken bil liker du best?
hvilken bok
Gramtica Noruega
(ei bok)
neutro
(et hus)
plural
(penner)
Pg. 51/78
hvilket hus
hvilke penner
-----------------------------------------------------------------
Gramtica Noruega
De elsket hverandre
De skriver til hverandre
Pg. 52/78
uno
uno
alguna, cualquier
algo, alguien...
mucho
nada, nadie, ningn
todo, todos
cada
todo, cada
cada
cada
Noen
Significa algn o cualquier refierindose a nombres en plural:
Det er ikke noen bker her
Ingen
Ingen (nadie, ningn) es opuesto a noen:
Det er ikke noen her.
Ingenting
Gramtica Noruega
Pg. 53/78
Significa nadie
Bente vet ikke noe om dette
Intet
Significa lo mismo que ingen pero es mucho ms formal y de gnero neutro.
Han var dd s det var intet vi kunne gjre
Gramtica Noruega
Pg. 54/78
LA CONJUNCION
Las Conjunciones Coordinadas
Hay muchas CONJUNCIONES COORDINADAS en noruego, las ms comunes son og (y),
men (pero) y eller (o).
Estas conjunciones son tiles para escribir ms suave y conexamente.
No provocan cambios en el orden de las palabras dentro de la oracin.
Jeg er gift, og mannen min heter Morten.
(Estoy casada Y mi marido se llama Morten)
Jeg er fra Norge, MEN jeg har bodd i USA i 25 r.
(Soy de Noruega, PERO he vivido en los EEUU durante 25 aos)
Du kan spise lunsj n ELLER du kan g en tur.
(Puedes comer el almuerzo ahora O puedes ir de paseo)
CONJUNCIONES COORDINADAS
og
men
for
eller
y
pero
porque, para, para que
o
Ejemplos:
og: Jeg heter Pl, og kona mi heter Mari.
og: Jeg liker pizza, spaghetti og plser
men: Jeg liker g p ski, men vennene mine liker kjre slalm.
men: Jeg studerer i Arendal, men arbeider i Lillesand.
eller: Vil du g p kino eller skal vi bli hjemme?
eller: Liker du pizza eller hamburgere?
for: Jeg m gjre leksene n for jeg m arbeide i kveld
Gramtica Noruega
Pg. 55/78
Estas conjunciones causan cambios en el orden del sujeto y del verbo, si estn colocados al
principio de la oracin, pero si estn en el medio del frase entonces no afectan al sujeto y al
verbo.
Jeg liker bo i Oslo FORDI det er mye gjre der.
(Me gusta vivir en Oslo PORQUE hay mucho que hacer all)
Jeg skal spille tennis HVIS det blir fint vr i morgen.
(Voy a jugar al tenis SI hace buen tiempo maana)
Jeg liker jogge NR jeg har tid.
(Me gusta correr CUANDO tengo tiempo)
CONJUNCIONES SUBORDINADAS
da
Tiempo
Causa
Condicional
Concesin
nr
mens
fr
idet
etter at
siden
innen
med det samme
fra
til, inntil
hver gang
etter hvert [som]
s lenge [som]
s ofte [som]
s snart [som]
fordi
da
siden
ettersom
dersom
hvis
s fremt
s sant
om
nr
i fall, i tilfelle
med mindre
uten at
bare
sor s vidt som
enda
skjnt
fordi [om]
enda om
om
om enn
porque
puesto que, ya que, dado que
dado, puesto que
puesto que, y a que, a medida que
si, en caso
si
si
si
in caso
a menos que, salvo que
sin
si, tan slo con que
aunque, bien que
aunque
porque [si]
si, aunque
Gramtica Noruega
Propsito
Resultado
Comparacin
hva s
trass i at
hvor s
samme
selv
hva enn
til tross for at
hvor enn
for at
s
s at
s
slik at
snn at
som
slik som
s som
som om
enn
dess...dess
jo...dess
jo...desto
Pg. 56/78
a pesar de
si bien es cierto que
para que
asi que, de modo que
de modo que
como
como
como si
que
el... el
el... el
el... el
Gramtica Noruega
Pg. 57/78
Gramtica Noruega
Pg. 58/78
LA PREPOSICION
av
parte de
av
procedente/
hecho de
av
autor
av
causa/razn
av
fuera (off)
bakom
detrs
bak
detrs
blant
among
bortafor, bor
ten
ms all
for
etter
despus
etter
detrs
for
por, para
for
de
for
para
etter
Gramtica Noruega
for...side n
hace
foran
en frente de
fra
desde
/procedencia
fr
antes de
fr
delante de
fr
hasta que
gjennom
a travs de
gjennom
durante
hos
con (junto a)
hos
en
(estableciemien
to)
en
en
en
durante
el pasado, este
Pg. 59/78
Stopp fr krysset
Prate antes de los cruces
Ikke g fr jeg kommer
No te marches hasta que yo llegue
Hans og Grete gikk gjennom skogen
Hans y Grete fueron a travs del bosque
Gramtica Noruega
Pg. 60/78
i dag (hoy)
i kveld (esta tarde/noche)
Jeg begynner i ny jobb i hst
Comienzo un nuevo trabajo este otoo.
Jeg har fri fra jobben i dag
(Tengo el da libre hoy)
Jeg skal g p pub i kveld.
Voy a un pub esta noche
En noruego, los perodos generales de tiempo, suelen con
om, de todas formas, hay algunas excepciones, en el que se
expresa con:
La preposicin i + el sustantivo definido
Hablando sobre una estacin del ltimo ao:
i fjor + nombre en la forma indefinida
se usa con el verbo en pasado
Ejemplos:
Jeg var i Norge i fjor sommer
(Estuve en Noruega el pasado verano)
Jeg fikk ny jobb i fjor vinter
(Consegu un nuevo trabajo el ltimo invierno)
Hablando de la estacin en curso
i + nombre en la forma indefinida
se usa con el verbo en presente, generalmente
a veces, usamos esta construccin para hacer referencia a la
estacin que se aproxima (con el verbo en futuro) o que ha
terminado recientemente (con el verbo en pasado).
Ejemplos:
Jeg arbeider ikke i sommer
(No estoy trabajando este verano)
en (en el
hogar)
i psken
- durante Semana Santa
i pkeferien - durante las vacaciones de Semana Santa
i helgene (durante/en el fin de semana)
i fritida (durante/en el tiempo libre)
i fjor sommer (el ltimo verano)
i sommer
(este verano)
Jeg er i kjkkenet
Estoy en la cocina
Jeg er i soverommet
Gramtica Noruega
Pg. 61/78
Estoy en el dormitorio
kring
alrededor de
langs
a lo largo de
med
con (junto a)
med
en (medio de
transporte)
med
de
med
por medio de
med
con la ayuda
de/ mediante
mellom
entre
mot,
im
ot
contra, en
contra de
mot
con
nr
cerca
om
alrededor
om
sobre (tema)
om
om
alrededor,
dentro de
(tiempo)
en, durante
Gramtica Noruega
Pg. 62/78
omkring
alrededor
omkring
dando vueltas
over
sobre
over
de
over
con
sobre
en
en
en
(expresiones
idiomticas)
Jeg er p jobben.
(Estoy en el trabajo)
Jeg er p skolen.
(Estoy en el colegio)
Jeg er p kino.
(Estoy en el cine)
Gramtica Noruega
en (en el
hogar)
durante
(tiempo)
por el, al
siden
desde
til
hacia
Pg. 63/78
Jeg er p kjkkenet
Estoy en la cocina
Jeg er p soverommet
Estoy en el dormitorio
Foreldrene fikk ikke brev p fire r.
Los padres no recibieron ninguna carta durante cuatro aos
Studentene hrte p forelesningen
Los estudiantes estaban escuchando (a) la lectura
De ventet p bussen
Ellos estaban esperando al autobs
Siden jul har det vrt svrt kaldt
Desde Navidades ha hecho mucho fro
Mange reiste til Amerika
Muchos viajaron a Amrica
Han kom til oss i gr
El vino a vernos ayer
Hablando de la estacin que llegar
til + el nombre en la forma definida
usamos el verbo en futuro
til
el prximo
(tiempo)
Ejemplos:
Jeg skal reise til Norge til hoesten
(Viajar a Noruega en otoo)
til sommeren
till
hasta
till
de (posesin)
till
para
under
bajo, debajo
under
durante
Gramtica Noruega
Pg. 64/78
unna
lejos de
unna
alejarse de
uten
sin
fuera
ved
junto a, cerca
de
hacia
G t dra
Vete a la puerta
utafor, ute
nfo r
Cantidades de tiempo
Palabras comunes para diferentes cantidades de tiempo son:
et sekund
en halv time
halvannen time
et dgn
en mned
un segundo
media hora
hora y media
24 horas
un mes
et minutt
en time
en dag
ei uke
et r
un minuto
una hora
un da
una semana
un ao
Gramtica Noruega
Pg. 65/78
NUMEROS ORDINALES
1
Frste
2
Andre
3
Tredje
4
Fierde
5
Femte
6
Sjette
7
Sjuende
8
ttende
9
Niende
10
Tiende
11
Ellevte
12
Tolvte
13
Trettende
14
Fjortende
15
Femtende
16
Sekstende
17
Syttende
18
Attende
19
Nittiende
20
Tjuende
21
Tjuefrste
22
Tjueandre
30
Trettiende
40
50
60
70
80
90
Cuadragsimo
Quincuagismo
Sexuagsimo
Septuagsimo
Octogsimo
Nonagsimo
Gramtica Noruega
Pg. 66/78
tusen ni hundre og
femtitre
fem hundre tusen
fem hundre og ttifem
tusen sju hundre og
sekstifire
500.000
585.764
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
Sistema Nuevo
En
To
Tre
Fire
Fem
Seks
Sju
tte
Ni
Ti
Elleve
Tolv
Sistema Antiguo
SYV
Gramtica Noruega
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31
32
40
42
50
53
60
64
70
75
80
86
90
97
100
1000
Tretten
Fjorten
Femten
Seksten
Sytten
Atten
Nitten
Tjue
Tjueen
Tjueto
tjuetre
tjuefire
tjuefem
tjueseks
tjuesju
tjuette
tjueni
Tretti
Trettien
Trettito
Frti
frtito
Femti
femtitre
Seksti
Sesktifire
Sytti
syttifem
tti
ttiseks
Nitti
nittisju
Hundre
Tusen
Pg. 67/78
TYVE
ENOGTYVE
TOOGTYVE
TREOGTYVE
FIREOGTYVE
FEMOGTYVE
SEKSOGTYVE
SYVOGTYVE
TTEOGTYVE
NIOGTYVE
TREDVE
ENOGTREDVE
TOOGFRTI
TREOGFEMTI
FIREOGSEKSTI
FEMOGSYTTI
SEKSOGTTI
SYVOGNITTI
Las fechas
En noruega, el ao se pronuncia utilizando nmeros cardinales.
Generalmente, los primeros dos dgitos se dicen como un nmero y los tercero y cuarto dgitos
se dicen como otro nmero.
1995 (nitten nittifem)
1985 (nitten ttifem)
1975 (nitten syttifem)
1965 (nitten sekstifem)
1955 (nitten femtifem)
1945 (nitten frtifem)
1905 (nitten null fem)
I dag er det 1. november 1979
Gramtica Noruega
Pg. 68/78
Fracciones
= en halvdel
1/2 kake = en halv kake
2/2 = to halve
2/3 = to tredeler
2/3 = tredjedeler
1/4 = en firedel
1/4 = fjerdedel
1/4 = kvart
1/13 = en trettendel
1/14 = en fjortendel osv
1 1/2 = halvannen
1 1/2 = en og en halv
Temperatura
7 C = sju grader (Celsius)
7 1/2 C = sju og en halv grad
7,5 C = sju komman fem grader
La hora
La preposicin p se usa para indicar el tiempo antes de la hora.
La preposicin over se usa para indicar el tiempo despus de la hora
El trmino media hora (half), en contraste al espaol, se usa para anticiparse a la siguiente
hora, no para indicar la media hora pasada.
Gramtica Noruega
Pg. 70/78
Castellano
Qu hora es?
El reloj marca las 2 menos cuarto
Son las 2 menos cuarto
Gramtica Noruega
9.00
9.05
9.10
9.15
(klokka ni)
(klokka fem over ni)
(klokka ti over ni)
(klokka kvart over ni)
9.20
9.25
9.30
9.35
9.40
Pg. 71/78
1
1
1
0
12
1
2
8
over
halv
ove
r
4
7
5
6
p halv
menos
1
1
1
0
12
1
2
3
4
5
7
6
Gramtica Noruega
Dinero (penger)
Kr 3,- tre kroner
Kr 3,- kroner tre
Kr 3,50 tre kroner og femti re
Kr 3,50 tre femti
Pg. 72/78
Gramtica Noruega
INTERJECCIONES
fy
hurra
hei
fanden
h
au hysj
takk
pokker
isj
sj
uff
hm
fillern
hallo
Ja-jo
Jo sirve para decir s, en respuesta a preguntas negativas.
Snakker du norsk?
Ja
Snakker du ikke norsk?
Pg. 73/78
Gramtica Noruega
Pg. 74/78
SIMPLES
La Oracin Afirmativa
El verbo siempre va en segunda posicin.
1. Sujeto + Verbo
Jeg snakker norsk
Yo hablo noruego
Gramtica Noruega
Pg. 75/78
La Oracin Negativa
La palabra ikke sigue al verbo en las oraciones simples para formar la negacin.
La Oracin Interrogativa
1. Pronombre Interrogativo + Verbo + Sujeto
Algunas oraciones comienzan con un pronombre interrogativo, como hva (qu), o hvor
(dnde)
Gramtica Noruega
Pg. 76/78
Spiser du frokost?
Desayunas?
Ja, jeg spiser frokost
S, desayuno.
Nei, jeg spiser ikke frokost.
No, no desayuno
Juegas al tenis?
S, lo hago
S, juego al tenis
No, no lo hago
No, no juego al tenis
Liker du basketball?
Te gusta el baloncesto?
S, me gusta
Gramtica Noruega
S, me gusta el baloncesto
No, no me gusta
No, no me gusta el baloncesto
Er du gift?
Ests casado?
S, lo estoy
S, estoy casado
No, no lo estoy
No, no estoy casado
Har du barn?
Tienes hijos?
S, los tengo
S, tengo hijos
SPILLER du gitar?
Tocas la guitarra?
S, lo hago
S, toco la guitarra
No, no lo hago
No, no toco la guitarra
LIKER du musikk?
Te gusta la msica?)
S, lo hago
S, me gusta la msica
No, no lo hago
No, no me gusta la msica
ER du norsk?
Eres noruego?)
S, lo soy
S, soy noruego
No, no lo soy
No, no soy noruego
Har du en gitar?
S, tengo
S, tengo una guitarra
No, no tengo
No, no tengo una guitarra
Har du barn?
Tienes hijos?
S, tengo
Pg. 77/78
Gramtica Noruega
No, no tengo
Pg. 78/78
Gramtica Noruega
Pg. 79/78