Arbeidsliv

Globalt
Nytt fra ILO
nr 3 2010 ILO – Den internasjonale arbeidsorganisasjonen Utgave 63, 17. årgang

Fortsatt tregt
arbeidsmarked
s. 8
bilag:
Barnearbeidets
ansikt
kalender
s. 10-23 for 2011
Tusenårsmålspris
til ILO-sjefen
s. 32

Ingen vekst uten arbeid

s. 4-7
inn h ol d ILO glad for Nobelprisen i økonomi 3

ILO/IMF: Ingen vekst uten arbeid 4

Fortsatt tregt arbeidsmarked 8

Verdensdag for anstendig arbeid 9

Fotorapport: Barnearbeidets ansikt 10

Hushjelp torturert med spiker 24

Jorda rundt 26

ILO-sjefen mottar Tusenårsmålspris 32

Forsidefoto:
© Kieran Doherty / Reuters

Utgiver: ILO, 2010

Redaktør: Hasse Berntsen

Formgiving: S-form, Oslo
Trykk: Gamlebyen Grafiske As

Innholdet gjengis fritt med kildeangivelse. ILO-fotos

tilbys gratis. Arbeidsliv er ikke offisielt ILO-­materiale.

Arbeidsliv kommer ut fire ganger i året.

Opplag: 5500
Produksjon av magasinet blir muliggjort med midler
fra Norad og Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Gratis abonnement:
Send navn og adresse til
ILO-informasjon Norge
Storgata 33a
0184 OSLO
eller på e-post: ilo@fn.no

Telefon: 22 86 84 00
Telefaks: 22 86 84 01
Internett: http://www.ilo.no

ISSN 0804-6700

Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) fra

1919 bringer sammen regjeringer, arbeidsgivere og
arbeidstakere i 183 medlemsland.

ILOs hovedoppgave er å forbedre arbeids­forholdene,

leveforholdene og det sosiale
vernet i hele verden.
 ILO gl ad for Nobelprisen i økonomi
ILOs generaldirektør
Juam Somavia ut-
trykker sin tilfreds-
het med at Nobel-
prisen i økonomi
2010 deles mellom
amerikanerne Peter
A. Diamond, Dale T.
Mortenson og briten
Christopher A. Pissa­
rides.
Prisen, som formelt heter «Sveriges Riks-
banks pris i økonomisk vitenskap til minne
om Alfred Nobel», fikk de for sin analyse av
markeder med søke­friksjoner. De får prisen
for å ha utviklet teorier om hvordan arbeids-
markeder fungerer. Mer spesifisert for sitt
arbeid om hvordan regulering og økonomisk
politikk påvirker sysselsetting, ledige stillin-
ger og lønn – alle spørsmål som står svært
nært ILOs arbeid og mandat.
Søkefriksjoner går ut på at kjøpere ikke
alltid finner selgere av et produkt i markedet,
og omvendt. Tiden det tar å matche de to kal-
les søkefriksjon. Dette har nobelprisvinnerne
undersøkt og samarbeidet om en rapport.
Diamond har analysert grunnleggende trekk
i markeder preget av slike søk, mens Mor-
©I
LO
tensen og Pissarides har utvidet teorien, og
/M
. Cr
brukt den til å analysere arbeidsmarkedet
oze
t
som byr på viktige tilfeller av søkefriksjoner.
– En arbeidstaker med en spesiell kva-
lifikasjon bruker tid på å finne frem til en
arbeids­giver som er riktig for ham. På sam-
me måte bruker en arbeidsgiver tid på å
søke etter en potensiell ansatt. Slik kan le-
dighetens stige, selv når det finnes mange
tilgjengelige, relevante stillinger i markedet,
sier Per Krusell, som sitter i komiteen og er
professor ved Institutet för internationell
ekonomi ved Stockholms universitet.
Økonomene har sammen utarbeidet en
ny modell, kalt DMP-modellen (Diamond-
Mortensen-Pissarides-modellen), som skal
belyse slike problemstillinger i arbeidsmarke-
det. Med denne ønsker professorene å forstå
bedre hvilken økonomisk politikk som kan
bedre flyten av mennesker fra en jobb til en
annen.
– Jeg begynte å forske på dette på et
tidspunkt da arbeidsledigheten steg, og vi
samtidig så en del problemer i måten poli-
tikken ble tilpasset dette på. Jeg ønsket å
forske på noe som kunne bidra positivt for
samfunnet direkte, og ikke på noe abstrakt.
Her var det et helt reelt problem der jeg men-
te at økonomer kunne hjelpe, sier Pissarides
på telefon til nobelkomiteen.
Modellen til de tre prisvinnerne kan også
brukes til å besvare spørsmål om hvorfor
mange går arbeidsledige når det finnes
mange ledige stillinger på arbeidsmarkedet,
eller hvordan den økonomiske politikken
kan påvirke arbeidsledigheten.
– Beslutningen fra det kongelige svenske
vitenskapsakademiet understreker betyd-
ningen av samspillet mellom sysselsetting,
arbeidsmarked og retningslinjer for sosial
beskyttelse. Samt innvirkningen dette har
på den økonomiske politikken og hvordan
dette kan forbedre menneskers liv, uttryk-
ker Somavia.
Sammen med Diamond og Mortensen har
Pissarides derfor forsket på situasjoner der
flere mister jobben som følge av endringer i
økonomien.
– Vi har sett på alle prosessene som følger
i kjølvannet av at noen har mistet jobben, og
inntil man finner en ny, sier Pissarides.
Særlig hvilken politikk myndighetene fø-
rer for å støtte opp om arbeidsmarkedet, har
vært viktig i arbeidet, forteller professoren.
– Vi ønsket å studere politikken, og se i
hvilken grad den kan redusere tiden det tar
for de arbeidsledige å finne ny jobb. Vi ville
også se på hvordan vi kan sikre oss at ar-
beidsledige går inn i mer produktive jobber,
og om det er noe man kan gjøre for at de
kommer raskere i gang.
Pissarides peker på at modellen indikerer
at det kan lønne seg å holde folk tett knyttet
til arbeidsmarkedet.
– Det trenger ikke nødvendigvis være
snakk om dyre arbeidsmarkedstiltak, men
om en direkte jobberfaring etter at par må-
neder uten jobb, slik at personen holder seg i
arbeidsmarkedet, sier Pissarides.
Hasse Berntsen, Redaktør
ILO/IMF:
Ingen vekst
uten arbeid
© Hasse Berntsen

Verden vil ikke se ny vekst uten at man samtidig finner en løsning på den inter-
nasjonale ledighetskrisen. Økonomisk vekst er umulig uten at sysselsettingen
opprettholdes, eller helst vokser. Mange land er i en situasjon hvor skyhøy
ledighet truer med å bite seg fast, særlig blant de unge. Derfor er det nødvendig
med ny tenkning og samarbeid rundt jobb- og verdiskapning, poengterte ILO og
IMF under toppkonferansen i Oslo.
Hasse Berntsen. ILO-informasjon

4 • Arbeidsliv nr. 3/2010


Vi merker det kanskje ikke så godt her hjemme,
men faktum er at de globale utfordringene på
arbeids­markedet står i kø etter finanskrisen. Den
topptunge internasjonale arbeidskonferansen i
Oslo 13. september tok til orde for et bredt inter-
nasjonalt engasjement for en jobbfokusert politisk
respons på den globale økonomiske nedgangen.
Konferansen var et fellesarrangement mellom Den
internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) og Det
internasjonale valutafondet (IMF) hvor den norske
regjeringen var vertskap med statsminister Jens
Stoltenberg, finansminister Sigbjørn Johnsen og
arbeidsminister Hanne Bjurstrøm.
Oslo-konferansen om arbeid og økonomisk
vekst kan ifølge ILO og IMF være et vendepunkt for
samarbeidet mellom arbeid og kapital. ILOs gene-
raldirektør Juan Somavia og administrerende di-
rektør i IMF, Dominique Strauss-Kahn, la stor vekt
på samarbeid da de avsluttet konferansen.
– Sysselsetting og arbeid er hovedfokus for
ILO. Anstendig arbeid er grunnsteinen for alle go-
der i oppbyggingen av samfunn etter finanskri-
sen, både på et personlig så vel som på statsnivå.
© Reuters/Kieran Doherty
Økonomisk og sosial stabilitet går hand i hand. Å
skape nye arbeidsplasser for de mange millioner
unge som entrer arbeidsmarkedet fremover er helt
sentralt. Enhver reise begynner med et lite steg. Et
slikt steg ble tatt i dag, oppsummerte Somavia ved
konferansens slutt.
Dystert bakteppe
Det som startet som en krise i finansmarkedene
har endret karakter til å bli en krise i arbeidsmar-
kedet med høy arbeidsledighet som biter seg fast.
210 millioner arbeidsføre mennesker verden over
er arbeidsløse, en økning på 34 millioner siden
2007. Det er det høyeste nivået i historien. Verst
har det gått for seg i de største økonomiene, men
også framvoksende økonomier er blitt hardt ram-
met av stigende arbeidsledighet under den økono-
miske krisen. Samtidig mangler 80 prosent av ver-
dens befolkning tilgang til sosial beskyttelse.
Særlig bekymringsverdig er det at ungdomsle-
digheten stiger. Ledigheten blant ungdom er i dag
rekordhøy. 81 millioner unge er registrert som
arbeidsløse, ifølge ILO, og antallet stiger dobbelt
© Reuters/Rebecca Cook
Arbeidsliv nr. 3/2010 • 5
 © Rune Kongsro
ILOs generaldirektør Juan Somavia
holder innlegg under konferansen.
så raskt som voksne arbeidsløse. Dette er ikke
lengre bare noe som skjer langt borte. EU har nå
en arbeidsledighet i snitt på rundt 10 prosent.
Siden 2008 har over 6 millioner arbeidsplasser
forsvunnet i Europa. Bare i fjor forsvant 450 000
arbeidsplasser i Frankrike, og Spania har nå en ar-
beidsledighet på nærmere 20 prosent. Spania har
samtidig en ledighet blant ungdom under 25 år på
nærmere 40 prosent.
Juni-rapporten fra Monthly Labour Market Moni-
tor viser at unge står for 18,2 prosent av den totale
økningen i arbeidsledighet i EU siden 2008. ILO og
IMF anslår at det i løpet av de neste 10 årene må
skapes 440 millioner arbeidsplasser for å holde
tritt med veksten i arbeidsstyrken. Enda flere må
til for å redusere ledigheten.
Tapt generasjon
Toppsjefen i valutafondet frykter at finanskrisen
kan skape en generasjon unge i industrilandene
som aldri kommer seg inn på arbeidsmarkedet.
– Vi må ikke undervurdere at vi kan ende opp
med en tapt generasjon. En generasjon som ikke
får tilgang til arbeidsmarkedet, som ikke utvikler
6 • Arbeidsliv nr. 3/2010
arbeidskompetanse. Som ikke har motivasjon, sier
Dominique Strauss-Kahn.
De menneskelige kostnadene ved arbeidsledig-
het er større enn at man bare mister jobben. Den
høye arbeidsledigheten kan føre med seg mer
grunnleggende endringer. Den kan blant annet på-
virke folks holdninger på en måte som øker spen-
ningsnivået og hindrer sosial utjevning, og det er
en pris vi alle må betale.
– Mister du jobben øker risikoen for dårligere
helse, du øker risikoen for at dine barn gjør det min-
dre bra på skolen. Troen på demokratiet blir svek-
ket. Og nå snakker jeg om industrilandene. Når
man ser på de fattigste landene, er det enda verre.
Her snakker vi ikke bare om inntekstfall, men om
liv og død. Håpet om en bedre fremtid svinner. Det
fører til vold, ustabilitet, og til og med krig. Denne
dystre realiteten er bakteppet for Oslo-konferan-
sen, sier Strauss-Kahn.
– Vi kan ikke støtte oss på den samme politik-
ken som førte oss inn i krisen. Vi trenger et skif-
te i valget av veien videre. Folk flest føler de ikke
har skyld i krisen, men må betale regningen. Slik
frustrasjon fører til misnøye og sosial uro, og folk
spør seg hvorfor regjeringene må velge mellom fi-
nansnæringene og folket. Finansiell og sosial sta-
 © Rune Kongsro
bilitet må gå hånd i hånd. Arbeid handler ikke bare
om produksjon, arbeidere er ikke bare konsumen-
ter. Arbeid skaper verdighet og selvtillit. Det gir ro
til familier, fred i samfunnet og legitimitet til sty-
resett. Sysselsetting vever sammen samfunnet og
skaper stabilitet. Derfor er Oslo-konferansen viktig,
sier Somavia.
Hvorfor i Norge?
Å holde en høynivåkonferanse om arbeidsledighet
i Norge kan virke litt malplassert, all den tid ledig-
heten i andre europeiske land er mange ganger
høyere enn her hjemme.
– Men vi har arbeidsledighet også i Norge, selv
om den ikke er like høy som i andre land. Vi har fak-
tisk lavere arbeidsledighet nå enn før finanskrisen.
Norge har noen muligheter som andre land ikke
har, som for eksempel oljeformuen. Den har gjort
oss i stand til å sikre lavere arbeidsledighet siden
krisen brøt ut, sa Stoltenberg.
Hele 75 % av økningen i antall arbeidsledige har
skjedd i tradisjonelle industriland, de resterende
25 % i de fremvoksende økonomiene. I utviklings-
landene har den uformelle økonomien vokst, og
ført til at om lag 1,2 milliarder mennesker og deres
familier fortsatt lever under fattigdomsgrensen.
© Rune Kongsro
Tiltak etter
Hvert år melder det seg 45 millioner nye jobb­ Oslo-konferansen
søkere på arbeidsmarkedet. Det kreves derfor en • Tettere samarbeid mel-
mer konsentrert og langsiktig innsats. De proble- lom lands myndigheter
mer som ble forsterket som følge av finanskrisen, og internasjonale arbeids­
vil ganske enkelt ikke forsvinne av seg selv. livsorganisasjoner.
– Bak de høye ledighetstallene gjemmer det • Større satsing på arbeids-
seg menneskeskjebner rundt på kloden. Mødre markedstiltak, opplæring
og fedre som kjemper for å holde kreditorer unna, og kapasitetsbygging hos
slik at de kan gi sine barn et anstendig hjem, eller den enkelte arbeidstaker.
som bekymrer seg over at deres barn går sultne til • Etableringen av trygge so-
sengs. Vi må ikke glemme at økonomi og politikk til siale sikkerhetsnett for å
syvende og sist handler om mennesker, sa finans- hindre at folk forblir uten-
minister Sigbjørn Johnsen i sitt avslutningsinnlegg for arbeidsmarkedet når
på konferansen. de mister jobben.
Foruten ILOs og IMFs ledere, Juan Somavia og • Bedre rammeverk for å
Dominique Strauss-Kahn, var flere stats- og re- stimulere til nyskapning
gjeringsledere på konferansen i Oslo. Fra Liberia og entreprenørskap.
deltok president Ellen Johnson-Sirleaf, fra Hellas
statsminister George Papandreou og fra Spania
statsminister José Luis Rodríguez Zapatero. Også
Frankrikes finansminister Christine Lagarde, Stor-
britannias arbeids- og pensjonsminister Iain Dun-
can Smith og generalsekretær Sharan Burrow i Den
faglige internasjonale (ITUC) deltok under diskusjo-
nen
Arbeidsliv nr. 3/2010 • 7
 fortsatt tregt arbeidsmarked
Noen hovedfunn i den nye ILO stu-
dien, basert på data fra 150 land:
• Tilfeller av sosial uro knyttet til
den finansielle og økonomiske
krisen har blitt rapportert i
minst 25 land – mange av dem
i såkalte avanserte økonomier.
I noen fremvoksende økono-
mier har sosial uro relatert til
lønnsnivå og arbeidsvilkår blitt
registrert.
• Mange land som opplevde posi-
tiv vekst i sysselsettingen ved
utgangen av 2009, opplever nå
økt arbeidsledighet. Samtidig
viser rapporten at ved utgan-
gen av 2009 hadde mer enn
fire millioner jobbsøkere slut-
tet å søke arbeid i de land hvor
informasjon er tilgjengelig.
• I mer enn tre-fjerdedeler av 82
land med tilgjengelig informa-
sjon, gikk folks oppfatning av
egen livskvalitet ned i 2009
sammenlignet med tilsvaren-
de data fra 2006.
• Selv blant personer i arbeid,
har følelsen av tilfredshet på
jobben forverret seg og blitt er-
stattet med en følelse av urett-
ferdighet i 46 av 83 land.
• I 36 av 72 land har folk i dag
mindre tillitt til myndighetene
enn før krisen.
Utsiktene for økt sysselsetting har forverret seg i mange land til tross for at
den globale økonomien viser tegn til bedring i kjølvannet av finanskrisen. En
lengre resesjon i arbeidsmarkedet vil forverre de sosiale utsiktene i mange
land frem til 2015, fremgår det av ILO rapporten World of Work 2010.
Av Hasse Berntsen. ILO-informasjon
Den nye studien med tittelen «World of Work Re- hovene til sine borgere. Finansiell og sosial stabi-
port 2010 – from one crisis to the next?» erkjen- litet må komme sammen. Ellers vil ikke bare den
ner på den positive siden at tre år inn i krisen har globale økonomien, men også den sosial samhø-
den globale økonomien begynt å ta seg opp igjen, righeten være i fare, sier ILOs generaldirektør Juan
og enkelte land ser tegn til oppretting av sysselset- Somavia.
tingssituasjonen. Dette gjelder særlig i fremvok-
sende økonomier i Asia og Latin-Amerika.
© Hasse Berntsen
Men ILO-rapporten advarer også om at «til tross
for disse betydelige gevinstene har nye skyer duk-
ket opp på sysselsettingshorisonten, og utsiktene
har forverret seg betydelig i mange land».
ILO sier at dersom dagens politikk fortsetter, vil
en bedring i sysselsettingen til nivåer før krisen
bli forsinket til 2015 i de avanserte økonomiene, i
stedet for 2013 slik det ble anslått for bare ett år
siden.
Samtidig viser rapporten at mens sysselsettin-
gen i utviklings- og overgangsøkonomier vokser,
er det fortsatt behov for mer enn 8 millioner nye
arbeidsplasser for å nå tilbake til nivåene før krisen
i disse landene.
Rapporten sier: «Jo lengre nedgangstider i ar-
beidsmarkedet, desto større vanskeligheter for ILOs generaldirektør ser noen lyspunkter på arbeidsmarkedet
arbeidssøkere å skaffe nye arbeidsplasser». I de etter den globale finansielle nedturen. Men han er bekymret
35 landene hvor arbeidsmarkedsdata foreligger, for fremtiden.
har nesten 40 prosent av arbeidssøkerne vært
uten arbeid i mer enn ett år. Det er derfor en bety-
delig risiko for demoralisering, tap av selvfølelse og
psykiske problemer. ILO-rapporten slår også fast at
unge mennesker er uforholdsmessig sterkt ram-
met av arbeidsledighet.
– Rettferdighet må være kompasset som viser
oss vei ut av krisen. Mennesker kan forstå og ak-
septere vanskelige valg, hvis de oppfatter at alle
tar del i byrden og smerten. Regjeringer bør slippe
å velge mellom kravene til finansmarkedene og be-
© Reuters/Susana Vera
Folk i kø utenfor et arbeidskontor i Madrid. Spania er blant lan-
dene i Europa som er hardest rammet av arbeidsledighet etter
finanskrisen.
8 • Arbeidsliv nr 3/2010
Verdensdag for
anstendig arbeid
7. oktober ble Verdensdagen for anstendig arbeid markert for tredje gang verden
over, med krav om grunnleggende reformer av den globale økonomien. Dagen ble
initiert av ITUC (Internasjonale Faglige Samorganisasjon), og målet er at man
gjennom anstendig arbeid skal sikre arbeidsplasser og sosiale ytelser uavhengig
av status, kjønn eller alder. Anstendig arbeid handler om respekt og verdighet.
Kampen for anstendige arbeidsforhold er ekstra
viktig i økonomiske nedgangstider. Både ILO og an-
dre internasjonale organisasjoner frykter at man i
kjølvannet av finanskrisen vil få økt press om billig
produksjon, som igjen kan føre til en svekkelse av
arbeidstakeres rettigheter og fagforeningsforakt.
ILOs overordnede målsetning er «å arbeide for
sosial rettferdighet gjennom anstendig arbeid».
Det er et grunnleggende premiss at alle mennes-
ker har rett til et liv med anstendige arbeidsforhold
og en anstendig lønn. I forlengelsen av dette ble
det ved ILOs internasjonale arbeidskonferanse i
fjor vedtatt «The Global Job Pact». Dette er verktøy
til bruk i medlemslandene for å holde fokus på sys-
selsetting og sosial beskyttelse etter den globale
økonomiske nedturen.
© ILO/M. Crozet
Hvordan sikre sysselsetting
og ny vekst?
Finanskrisen har ført til at en stør-
re andel av de ledige nå er ungdom.
I Norge er en av tre arbeidsledige
yngre enn 30 år. Da finanskrisen
skylte inn over Europa og Norge,
var det de yngste som ble rammet
hardest. I flere europeiske land
er ungdomsledigheten skyhøy. I
Spania stod 38 prosent av de unge
uten jobb i 2009, og ekspertene
frykter en ny underklasse. – Ung-
dom er ekstra utsatt i økonomiske
krisetider. Mange kommer rett fra
skolebenken og mangler relevant
arbeidserfaring. Derfor sliter de
med å få jobb i et tøft arbeidsmar-
Av Hasse Berntsen. ILO-informasjon ked. De har kort ansiennitet og må
ofte gå først når bedriften må ned-
bemanne, sier seksjonssjef Hans
Kampen for et anstendig arbeidsliv er kampen Kure i NAV.
for grunnleggende arbeidstakerrettigheter, slik de NAV 13. september 2010
er nedfelt i ILOs kjernekonvensjoner. Kampen for en
lønn til å leve av og for anstendige arbeidsforhold Omstridte jobbreformer
for alle arbeidere – uansett hvilket land de bor i – vedtatt i Spania
er også et sentralt element i all fattigdomsbekjem- Den spanske nasjonalforsamlin-
pelse. gen har vedtatt flere omstridte
reformer som skal gjøre det let-
Norge og «Decent Work» tere og billigere å sparke ansatte.
Regjeringen har gjort det klart at Norge skal styrke Spansk fagbevegelse er sterkt
innsatsen for arbeidstakerrettigheter globalt. Dette imot endringene og har oppfordret
skal skje både gjennom Norges politikk overfor ILO til generalstreik 29. september.
og gjennom vår utenrikspolitikk, bistandspolitikk, Myndighetene håper at de nye
handelspolitikk, eierskapspolitikk og arbeidslivs- reglene vil bidra til å få fart på
politikk. Og dette må i større grad samordnes be- spansk økonomi og minske bud-
dre. Større samstemthet i politikken nasjonalt og sjettunderskuddet. Arbeidsløshe-
internasjonalt er en forutsetning for å fremme an- ten ligger nå på over 20 prosent,
stendig arbeidsliv. og det økende antallet arbeidsle-
ILOs «Decent Work Agenda» ligger til grunn for dige og økte trygdeutgifter er en
regjeringens strategi for anstendig arbeid fra 2008. viktig årsak til at underskuddet
Ivaretakelse av arbeidstakerrettigheter i andre øker. I fjor lå underskuddet på 11,2
land skal være et viktig element i regjeringens næ- prosent av bruttonasjonalproduk-
ringspolitikk og i politikken for å bidra til at norske tet, det tredje høyeste i eurosonen
selskaper tar samfunnsansvar. Selskapenes virk- etter Hellas og Irland, skriver NTB.
somhet må utføres i samsvar med grunnleggende Frifagbevegelse
menneskerettigheter, og det må stilles krav til for- 9. september 2010
retningspartnere og leverandører om det samme.
Regjeringen forventer at norske selskaper legger
ILOs åtte kjernekonvensjoner til grunn for sin virk-
somhet og har gode HMS-standarder som ivaretar
arbeidstakernes sikkerhet og helse.
Innsatsen for anstendig arbeid innebærer fat-
tigdomsbekjempelse som et helhetlig grep hvor
folk må få et anstendig og produktivt arbeid, her-
under et arbeid hvor grunnleggende arbeidsstan-
k
darder respekteres og med en lønn man kan leve
r
av. Agendaen følges opp gjennom fire strategiske
y
målsettinger: styrke arbeidstakeres rettigheter,
sysselsetting, sosial beskyttelse og sosial dialog
d d
(trepartsamarbeid).
e
Arbeidsliv nr. 3/2010 • 9
r
 fotorapport
ba r n e a r be ide t s a nsik t
Bildene i fotoreportasjen er tatt
av M. Crozet unntatt der annet er
kreditert.
Barnearbeidets ansikt
fra Afrika til Asia og Amerika
Noen viktige framskritt er gjort i å takle det
globale fenomenet barnearbeid. Men barne­
arbeid er fortsatt utbredt og er med på å
ødelegge barns fremtidige voksenliv. På ver­
densbasis er det i dag 30 millioner færre barn
i arbeid enn for 10 år siden. Men det er fort­
satt anslagsvis 215 millioner jenter og gutter
fanget i barnearbeid.
I 2006 var tempoet på fremgang slik at det interna-
sjonale samfunnet satte seg et ambisiøst mål om
å avskaffe de verste formene for barnearbeid innen
ti år. Men fremgangen har stagnert de senere årene
10 • Arbeidsliv nr. 3/2010
mot å nå dette målet. Mange av barna som i dag
er fanget i barnearbeid er samtidig blant de som er
vanskeligst å nå.
Mellom mars og mai i år, besøkte den Phnom
Penh baserte journalisten Elaine Moore og ILOs
fotograf Marcel Crozet tre land på tre kontinenter.
Eksemplene som følger viser at det er mulighet
for fremskritt når det besluttes å legge makt bak
handlingene for å takle barnearbeid. Men det er et
behov for å oppskalere disse tiltakene. Nøkkelen til
dette ligger i å fornye og styrke politisk forpliktelse
og utvikle integrerte strategier og programmer for
å bekjempe dette globale problemet.
© ILO/A. Dow
Barnearbeid i Kambodsja:
Ny retning
Selv om Kambodsja fremstår som et lysende ek-
sempel på økonomisk vekst i Sørøst Asia, er fort-
satt over 313 000 barn fanget i de verste former
for utnytting som narkotikahandel og prostitusjon.
Men slutten på de verste former for barnearbeid i
landet kan være innenfor rekkevidde. Kambodsjas
regjering har forpliktet seg til å ta utfordringen, det
har også de sosiale partene i arbeidslivet gjort.
Men for å holde stø kurs vil det fortsatt kreves lokal
støtte, samt å videreføre de økonomiske forpliktel-
sene fra utenlandske givere for å sikre at alle barn i
Kambodsja får den starten i livet de fortjener.
Arbeidsliv nr. 3/2010 • 11
fotorapport
ba r n e a r be ide t s a nsik t

På en varm ettermiddag i Kambodsjas hovedstad

Phnom Penh prøver 10 år gamle Leap å få kontakt
med noen turister som rir forbi på en diger elefant.
Hun sliter med å bære en plastkurv med snacks
mens hun småspringer langs en støvete vei ved
siden av det gyldne kongelige palasset mens hun
tilbyr riskaker og søtsaker fra en beholder alt for
stor for hennes veike armer.
Leap har allerede jobbet i fem timer, og vil mest
sannsynlig fortsatt være her ved midnatt – arbei-
dende alene. Leap er en liten sårbar jente som aldri
har gått på skole, og som er heldig hvis hun klarer å
tjene to dollar i dag. Leap sier hun ikke har noe valg.
Hvis hun slutter å jobbe, vil hennes mor og yngre
© ILO/A. Dow

brødre måtte gå sultne.

I en annen del av byen roter syv år gamle Doung
Paeaktra gjennom en søppelhaug ved elvebredden.
Han leter etter plast han kan selge til gjenvinning.
Faren hans er død og moren er hjemme og tar seg
av en nyfødt baby. Doung er hovedforsørger for sin
familie.
Tilgang til skole og utdanning er blitt bedre i
Kambodsja, men barnearbeid eksisterer fortsatt!
Leap og Doung er to av mange barn som faller uten-
for. Mens innrulleringen i barneskolen har økt fra
75 prosent i 1997 til 91 prosent i 2005, kombinerer
de fleste av barna som går på skole studiene med
å arbeide på si.
Et av ILOs svar på situasjonen har vært å starte
et levebrødprosjekt som skal bidra til å redusere -
og til slutt eliminere familiers avhengighet av bar-
nas inntekter. Dette IPEC programmet oppfordrer
foreldre og voksne fra Kambodsjas fattigste fami-
lier til å samarbeide om å starte sparegrupper.
I en liten landsby i det sørlige Kambodsja for-
klarer lokale kvinner hvordan deres sparegruppe
har gjort dem i stand til å starte opp små bedrifter,
samt utrustet de med opplæring i økonomi og ad-
© ILO/A. Dow

ministrasjon. - Før vi kom i gang med sparegruppen

var ting svært vanskelig, og barna måtte arbeide,
sier 60-årige Pan Phen. «Hvis jeg hadde problemer,
måtte jeg gå til en pengeutlåner som krevde 20
prosent månedlig rente. Nå tjener jeg mer penger,
og i vår gruppe er renten på bare 3 prosent». Pan
Phen lånte 40 000 riel (10 $) fra gruppen, og lager
nå søtsaker som hun selger utenfor en lokal fabrikk
hver dag. – Alle de seks barna jeg passer på er nå
på skolen, sier hun stolt.
I mange tilfeller ønsker familiene til barnearbei-
derne å sende barna på skolen, men de finner det
vanskelig å overleve når pengene barna tjener ute-
blir. Særlig hvis det oppstår et nødstilfelle hjemme
med for eksempel fødsel av ny baby eller dødsfall
i familien.
© ILO/A. Dow

12 • Arbeidsliv nr. 3/2010

Avskaff barnearbeid i Bolivia:
Utdanningens rolle
Utdanning er ofte sitert som nøkkelen til å
eliminere barnearbeid. Men i seg selv er ut­
danning ikke nok. Denne rapporten fra Boli­
via viser at ved å legge til anstendig arbeid
for voksne sammen med utdanning for barn,
samt en dash politisk vilje, så kan man få lig­
ningen til å gå opp.

Da 11 år gamle Juanita Avillo Ari og hennes seks

søsken ankom en gruvelandsby i det sørlige Boli-
via for sju år siden, var hun og hennes familie i en
forferdelig vanskelig situasjon.
Juanita og familien hennes hadde utpint kapa-
siteten på en liten jordflekk de eide på landsbygda,
og jorda klarte verken fø eller gi de noen form for
avkastning. Som hundrevis av andre familier endte
de opp i en gruve ved Cerro Rico fjellet, der hennes
far fikk arbeid som gruvearbeider og hennes mor
som vakt. Lange arbeidsdager medførte at Juanita
og hennes søsken måtte ta vare på seg selv i en
liten falleferdig steinhytte ved gruveleiren. Da hen-
nes eldre brødre flyttet for å starte egne familier,
ble tilværelsen for Juanita og hennes to gjenvæ-
rende søsken enda mer ensom og vond.
De ville antakelig ha lidd samme skjebne som
mange andre barn i gruvedriftleirene med far-
lig barnearbeid og manøvrering i trange tunneler,
hadde det ikke vært for at foreldrene hennes ble
kontaktet av den ikke-statlig organisasjonen CE-
PROMIN (Centro de Promoción Minera).
Arbeidsliv nr. 3/2010 • 13
fotorapport
ba r n e a r be ide t s a nsik t
CEPROMIN driver et prosjekt for å forbedre le-
vekårene for barn og gruvedriftsfamilier som bor i
leirene i Potosí. Juanita og hennes brødre er blant
de 450 barna som er med i prosjektet.
Prosjektet ser til at barna får skikkelig mat og
blir tatt vare på – og viktigst, at de får en god utdan-
ning. I tillegg adresserer prosjektet også behovene
til de voksne med å bedre det sosio-økonomiske
miljøet. Denne kombinerte tilnærmingen har vist
seg å utgjøre en stor forskjell.
Juanita hadde aldri gått på skolen før hun star-
tet i prosjektet. Hun har vist seg å være en av de
flinkeste elevene i klassen. Hun drømmer om å
fortsette studiene og om et bedre liv. Juanita er et
av de heldige barna.

14 • Arbeidsliv nr. 3/2010

Arbeidsliv nr. 3/2010 • 15
fotorapport
ba r n e a r be ide t s a nsik t
Sikrer fremtiden for
Malis barnearbeidere
I Mali er anslagsvis to av tre barn i alderen
5-17 år i arbeid. Dette utgjør over 3 millioner
barn. Få av dem går på skole, og 40 prosent
av barna i aldersgruppen 5-14 utfører farlige
arbeid. Situasjonen for migrant-jenter er sær­
lig bekymringsfull.
«Da jeg møtte Mouna for første gang kunne jeg
knapt tro at hun bare var ni år gammel... Hvis den
skrøpelige kroppen hennes faktisk var av en jente,
så ansiktet hennes allerede ut som en gammel
kvinne», sier ILO-fotograf Marcel Crozet. Fra sju
om morgenen til åtte om kvelden jobber Mouna
16 • Arbeidsliv nr. 3/2010
som hushjelp hos en familie i landsbyen Douentza.
For 2000 CFA-franc (25 kroner) per måned tar
hun seg av barna, forbereder måltider, bærer tunge
bører med vann fra en brønn i nærheten, vasker
opp og rydder i huset. I kveld har hun kommet for
å søke hjelp på et senter drevet av NGO’en AVES
(Avenir Enfance Sahel) fordi hun ikke har fått lønn
på fire måneder. Hun beklager også at hun ikke får
et måltid å spise hver dag. En representant fra or-
ganisasjonen vil følge henne i morgen for å møte
og diskutere saken med familien som sysselset-
ter henne. Denne type intervensjon er som oftest
svært effektiv.
Arbeidsliv nr. 3/2010 • 17
fotorapport
ba r n e a r be ide t s a nsik t

Under et besøk hos en «landlady» neste dag

klokken seks om morgenen, møter vi 15 år gamle
Awa. Hun jobber også som hushjelp. I et rom på 12
kvadratmeter uten vinduer, leier vertinnen husrom
til 15 unge jenter fra den samme landsbyen hun
selv kommer fra. De sover på tynne matter på gul-
vet, og alle deres eiendeler får plass i en plastpose.
Awa er alene – de andre jentene har allerede
dratt på arbeid. I tre dager har hun vært svært syk
og lidd under et alvorlig malaria-angrep. Det er tid
for at legen ansatt av AVES griper inn med riktig be-
handling...
Som en av ILOs partnerorganisasjoner i Mali, tar
AVES sikte på å redusere utvandringen av jenter fra
landsbygda til tettstedene, og gi de beskyttelse
mot farer og utnyttelse, blant annet seksuelt mis-
bruk.
Organisasjonen hjelper med utdanning, gir
helseråd, yrkesopplæring og støtte til inntekts-
bringende virksomhet. ILO-IPEC jobber tett med
myndigheter, arbeidsgivere og arbeidstakerorgani-
sasjoner om å finne måter å utvide disse program-
mene på.
I Mali har mer enn 50 000 barn (35 000 av disse
jenter), dratt nytte av ILOs handlingsprogrammer.
Systemer for gratis skolegang er etablert for barn
som arbeider i jordbrukssektoren. På denne måten
har man klart å fjerne de fra et farlig arbeidsmiljø
uten å legge en ekstra økonomisk byrde på forel-
drene.

18 • Arbeidsliv nr. 3/2010

Den onde sirkelen
med fattigdom
og barnearbeid
må brytes
Barnearbeid, særlig dens verste former, er fortsatt
alt for vanlig. Sett av noen minutter til å reflektere
over disse bildene og vurder hvordan vi kan sette
fart på tiltakene for å stanse det. God utdanning for
barn og anstendig arbeid for voksne, herunder so-
sial beskyttelse for familier, er essensielle deler av
løsningen for å takle dette uvesenet.

Arbeidsliv nr. 3/2010 • 19

fotorapport
ba r n e a r be ide t s a nsik t

Fakta om barnearbeid:
• Ifølge ILO er det globalt anslått at 215 millioner barn er sysselsatt i barnearbeid. 115 mil-
lioner av disse er sysselsatt i de verste former for barnearbeid.
• Antall barnearbeidere i verden har bare avtatt med tre prosent fra 222 til 215 millioner i
perioden 2004 til 2008 ifølge ILO.
• De fleste barnearbeiderne er sysselsatt i jordbrukssektoren (60 prosent). Bare én av fem
barn i arbeid er i lønnet arbeid. Det overveldende flertallet er ubetalte familiearbeidere.
• Det har vært betydelig fremgang i ratifiseringen av ILOs standarder om barnearbeid, kon-
vensjon nr. 182 (om de verste former for barnearbeid) og nr. 138 (om minimumsalder).
Men en tredjedel av alle barn i verden lever i land som ikke har ratifisert disse konvensjo-
nene.
• I aldersgruppen 5-14 år har antall barnearbeidere falt med 10 prosent og antall barn sys-
selsatt i såkalt farlig arbeid har minket 31 prosent.
• Det har vært en alarmerende økning på 20 prosent i aldersgruppen 15-17 år - fra 52 til 62
millioner barnearbeidere.
• Nesten alt barnearbeid er forankret i fattigdom. Alle barn må sikres mulighet til utdan-
ning, vi trenger et system for sosial beskyttelse som støtter sårbare familier – sær-
lig i krisetider. Vi må sikre at voksne har en sjanse til å skaffe seg et anstendig arbeid
med en lønn å leve av. Disse tiltakene kombinert med effektiv håndheving av lover som
­beskytter barn er veien frem mot slutten på barnearbeid.

20 • Arbeidsliv nr. 3/2010

Arbeidsliv nr. 3/2010 • 21
fotorapport
ba r n e a r be ide t s a nsik t

22 • Arbeidsliv nr. 3/2010

Arbeidsliv nr. 3/2010 • 23
Hushjelp torturert Den 49 år gamle hushjelpen kom i august hjem fra
Saudi-Arabia med 24 spiker og én nål i kroppen et-
ter et 5 måneders opphold som privat hushjelp.

med spiker
Kvinnen skal ha vært dypt traumatisert med store
smerter og problemer med å gå da hun ankom Sri
Lanka.
På grunn av skadene ble hun brakt til lege av sin
familie, og deretter til Kamburupitiya-sykehuset
på Sri Lanka hvor hun gjennomgikk en tre timer
lang operasjon. Røntgenbilder viste at hun hadde
24 spiker spredd omkring i armer i bein, i tillegg til
en nål i pannen. De lengste spikrene skal ha vært
rundt fem centimeter lange.
– Hun kan fortsatt ikke sitte eller gå skikkelig,
sier lege Kamal Weerathunga til BBC.

Straff for klage

Mishandlingen skal ha blitt utført av det saudiara-
biske paret kvinnen jobbet for fordi hun klaget over
at arbeidet var for tungt og kommunikasjonspro-
blemer med vertsfamilien. 19 av spikrene er ope-
rert ut. De fem resterende sitter imidlertid slik til at
det vil være fare for alvorlige nerveskader hvis de
fjernes.
– Hver gang jeg ikke ville jobbe fordi jeg var sliten,
truet de med å drepe meg og hamre spikre i kroppen
min, sier L.T. Ariyawathi til en srilankisk avis.
– Hun sier hennes arbeidsgiver glødet spikrene
før de ble hamret inn i kroppen hennes. Det dreier
seg ikke om selvpåførte skader. Noen steder er det
helt klart at andre personer har måttet kjøre spikre-
ne inn i henne, sier Prabath Gajadeeratil, sykehus­
direktør ved Kamburupitiya, til nyhetsbyrået AFP.
Saken er nå anmeldt til srilankisk politi som et-
terforsker den. Saken har også havnet på den sau-
diarabiske monarkens bord, etter at flere asiatiske
land har protestert. Amnesty International har
sendt brev til Saudi-Arabias justisminister, Sheikh
Mohammed bin ’Abdul’ Aziz al-’Issa, hvor de krever
en grundig undersøkelse av saken slik at de an-
© Reuters

svarlige blir brakt for retten og at hun får kompen-

De er i hovedsak kvinner, de arbeider og lever under vanskelige
forhold, ofte med svært lange arbeidsdager og lav lønn. De er i stor
grad arbeidsmigranter fra andre land. De er «Domestic Workers»,
eller hushjelper. For srilankiske Ariyawathi ble oppholdet som
­hushjelp i Saudi-Arabia et rent mareritt.
Av Hasse Berntsen. ILO-informasjon
24 • Arbeidsliv nr. 3/2010
sasjon for sine skader. Det har også vært demon-
strasjoner utenfor den Saudiarabiske ambassaden
i Colombo på Sri Lanka.
Nærmere 2 millioner srilankere jobber i utlan-
det, de fleste som hushjelper i Midtøsten. Human
Right Watch rapporterer stadig om forferdelige
forhold med fysisk mishandling, trakassering, om
slavekontrakter og voldtekter.
Noe må gjøres
Hushjelper fra fattige land er fortsatt en ubeskyttet
yrkesgruppe i store deler av verden. Under ILOs in-
ternasjonale arbeidskonferanse i Genève i sommer
ble «Domestic Workers», eller arbeidstakere i pri-
vate hjem heftig debattert for å komme frem til et
nytt internasjonalt instrument som skal forbedre
arbeidssituasjonen og gi bedre beskyttelse mot
vold og andre overgrep for hushjelper.
Komiteen for anstendig arbeid for arbeidstakere
i private hjem fikk til et ganske bra resultat under
sitt arbeid på årets ILO-konferanse. Spesielt viktig
 – Bruk av svart arbeid bidrar til

© Reuters
økt kriminalitet i Norge
Nordmenn er selv skyld i at krimi-
naliteten fra utenlandske bander
øker her hjemme, mener sikker-
hetsrådgiver. Sikkerhetsrådgiver
i Hovedorganisasjonen for handel
og tjenester (HSH), Thor Martin
Bjerke, tror vi kan forvente oss
mer utenlandsk kriminalitet i tida
fremover.
være å få på plass en konvensjon som er juridisk – Vi tror det er en sammenheng
bindene for de medlemsstatene som undertegner mellom bruk av svart arbeid som
den. Alternativet er en anbefaling i form av en re- kommer utenifra, og den økningen
kommandasjon. En anbefaling vil gi statene større vi ser i kriminaliteten, sier Bjerke.
muligheter for å gjøre det de selv vil, og vil derfor Flere deler Bjerkes oppfatning, at
gi svakere vern for hushjelper hvis staten ikke det svarte arbeidsmarkedet er en
prioriterer dem. De to leirene var derfor uenige i åpen dør til andre ulovligheter.
om det nye instrumentet burde bli en konvensjon – Kriminelle har et større le-
eller bare en anbefaling. Arbeidstakergruppen og vebrød, flere ting de kan gjøre her
myndighetene i EU, Latin-Amerika og Afrika ønsket – jobbe svart og begå annen type
en konvensjon, mens arbeidsgivernes gruppe og kriminalitet. Så man bør lukke den
regjeringsdelegatene i arabiske og noen asiatiske døra, sier sjef for skattekrim ved
Ariyawathi får hendene kontrollert av en sykepleier mens en stater kun ønsket en anbefaling. Hovedgrunnen til Skatt Øst, Jan-Egil Kristiansen.
politibetjent mottar utsagn fra henne på sykehuset, etter 5 deres skepsis mot en konvensjon var at de mente NRK 7. september 2010
måneders helvete som hushjelp i Saudi-Arabia. det ville være vanskelig å følge opp hushjelpernes
situasjon siden arbeidet foregår i private hjem, og Utsiktene for å få jobb
at situasjonene i forskjellige land er for varierende er best i Asia
til at alle kan følge en felles standard. Kina har det mest optimistiske
var det at det ble flertall for en ny ILO-konvensjon Sluttbehandlingen av konvensjonen skjer ikke arbeidsmarkedet, mens utsiktene
som vil suppleres med en rekommandasjon. Ar- før på neste års internasjonale arbeidskonferanse. for ny jobb er dystre i Hellas, skri-
beidstakergruppen i komiteen fikk god støtte fra Men det er viktig å glede seg over de mange viktige ver nettutgaven til det amerikan-
majoriteten av regjeringene, også den norske. Ar- vedtak som ble gjort blant annet på definisjonen ske næringslivsmagasinet Forbes.
beidsgiverne var desto mer skuffet da de i utgangs- av arbeidstaker i private hjem, retten til skriftlig Bemanningsselskapet Manpower
punktet ønsket seg et mer uforpliktende instru- arbeidskontrakt, minstealder, arbeidstid, hviletid, har spurt 62 000 arbeidsgivere
ment gjennom kun å utvikle en rekommandasjon betalt ferie, helse- miljø og sikkerhet og sosial be- over hele verden hvilke forvent-
(anbefaling). skyttelse. ninger de har til jobbmarkedet for
oktober til desember i år. Ifølge
Splittet Forbes er jobbutsiktene fremover
Diskusjonen i komiteen startet med en generell best i Asia og verst i Europa.
debatt. De fleste representantene var skjønt enige Aftenposten 16. september 2010
om at noe må gjøres med hushjelpernes arbeids-
situasjon. Men det var også tydelig at represen-
tantene var delt i to leire. Det sterkeste vernet ville
k r
© Reuters/Dinuka Liyanawatte

Demonstrasjon utenfor den Saudiarabiske ambassaden i

d d

­Colombo i protest mot torturen av L.T. Ariyawathi. Meldingen

på banneret lyder: Undersøkelsene som er gjort er ikke nok!
e

Arbeidsliv nr. 3/2010 • 25

r
 Jorda rundt
Økt pappaperm
neste år
n Regjeringen øker fedrekvoten med
to uker til 12 uker fra 1. juli neste år.
Utvidet fedrekvote og pappaperm
til flere fedre bidrar til økt likestilling
mellom kvinner og menn i arbeidsli-
vet mener Barne-, likestillings- og in-
kluderingsdepartementet. I statsbud-
sjettet for 2011 foreslår regjeringen
følgende endringer i foreldrepenge-
ordningen
• Den samlede foreldrepermisjons-
perioden utvides med én uke
• Fedrekvoten utvides med to uker
til 12 uker
• 12 ukers pappapermisjon innfø-
res der mor er uføretrygdet
– Dette er viktige forbedringer i forel-
drepengeordningen som styrker fe-
drenes muligheter til å være hjemme
med barna når de er helt små, sier
statsråd Audun Lysbakken. Dette
skaper mer likestilte familier hvor om-
sorgsmønsteret der far tar aktiv del,
blir et varig mønster, sier Lysbakken.
Utvidet fedrekvote og pappaperm
til flere fedre bidrar til økt likestilling
mellom kvinner og menn i arbeidsli-
vet. Regjeringen foreslår at stønads-
perioden for foreldrepenger forlen-
ges med én uke. Den totale perioden
med foreldrepenger blir da 47 uker
© ILO/M. Crozet
26 • Arbeidsliv nr. 3/2010
med 100 prosent dekning eller 57
uker med 80 prosent dekning. Den
nye uken øremerkes far. Regjeringen
foreslår videre at fedrekvoten blir
utvidet med én uke innenfor gjel-
dende periode. Fedrekvoten utvides
dermed fra 10 til 12 uker. Den delen
av permisjonen som er til valgfri for-
deling mellom foreldrene, blir én uke
kortere enn i dag. Regjeringen fore-
slår at fedre som får barn med kvinne
som mottar uførepensjon, skal få rett
til 12 ukers pappapermisjon.
Barnearbeid ved
Samveldelekene
2010
n Mens Indiske myndigheter sliter
med å håndtere økende internasjo-
nal kritikk av sikkerheten og trygghe-
ten for idrettsutøverne ved Samvel-
delekene 2010 (The Commonwealth
Game), har nye skandaler dukket
opp som viser at barn helt ned i sju-
årsalderen blir brukt som bygnings-
arbeidere ved oppføring av idretts­
arenaer for lekene i New Dehli i India.
Siddharth Kara, anerkjent ekspert på
menneskehandel og sex-traficking,
sier barnearbeid et et utbredt og
© ILO/M. Crozet
godt kjent problem i New Delhi. – Jeg
dokumenterte i løpet av få dager 32
tilfeller av tvangsarbeid og 14 tilfeller
av barnearbeid ved bygging av are-
naer knyttet til lekene. Tilfellene jeg
nevner var de der jeg følte jeg kunne
dokumentere barnearbeid – der bar-
na utførte tyngre arbeid under tøffe
forhold over lengre tid. Jeg dokumen-
terte barn helt ned i 7-årsalderen som
jobbet side om side med sine familier
under et vanvittig tidspress for å bli
ferdig før lekene starter.
– Forholdene er umenneskelige
– det er egentlig det eneste ordet
jeg kan bruke, sier Kara. De lever i
skitt, gjør sitt fornødne bak busker
og trær, som er grunnen til de fant
menneskelige ekskrementer i utø-
verlandsbyen for et par dager siden.
Barna, spesielt de unge, har ingen
peiling på sine rettigheter. De blir
bedt om å gjøre jobben, og de bare
gjøre den. De vet ikke at de skal
være på skolen, eller at de bør være
ute å leke. Sheila Dixit, minister for
New Dehli og øverste ansvarlig for
byggeprosjektene ifm lekene, ut-
talte i et intervju med CNN nylig at
hun ville handlet umiddelbart hvis
hun var kjent med påstandene om
barnearbeid. Kara sier han forøkte
å få kontakt med indiske regjerings-
representanter flere ganger om sine
funn. – Jeg forsøkte å gjøre dem be-

© ILO/M. Crozet
visst situasjonen allerede i midten
av juli, og jeg kontaktet Arbeidsde-
partementet flere ganger – uten re-
spons. India har for øvrig ikke ratifi-
sert ILOs to kjernekonvensjoner mot
barnearbeid.
Sverige kritiseres for
arbeidsmiljø
n Svensk LO er kritisk til den sven-
ske regjeringens handlingsplan for et
bedre arbeidsmiljø som nylig ble pre-
sentert. Arbetsmiljöverket må gis mer
ressurser, alle ansatte må gis bedre
HMS-tiltak og statistikken om yrkes-
skader må forbedres. Arbeidsminis-
ter Tobias Billström har nå presentert
en ny handlingsplan 2010-2015 for et
bedre arbeidsmiljø. Den skal gjøre det
lettere for de som har vært sykmeldt
å vende tilbake til arbeid.
Arbetsmiljöverket bør også ta i
bruk et IT-basert verktøy for å gjøre
landsdekkende risikovurderinger av
arbeidsmiljøet. Målet er å forenkle
og spare kostnader for arbeidsgivere
samtidig som at risikovurderingene
skal bli bedre. Men dette er ikke nok
ifølge svensk LO. De minner om at
regjeringen allerede har spart pen-
ger ved å tvinge Arbetsmiljöverket
til å effektivisere sin virksomhet ved
å gå ned på antall inspektører og in-
speksjoner. I tillegg har regjeringen
lagt ned Arbetslivsinstitutet, og kra-
vene til arbeidsgivere er redusert. LO
krever at Arbetsmiljöverket få mer
ressurser slik at Sverige lever opp til
ILOs anbefaling om minst en arbeids-
miljøinspektør for hver 10 000 an-
satte. Dette nivået klarte Sverige før
Alliansen vant valget i 2006.
Menneskerettigheter
og næringsliv under
Norges ledelse
n Utenriksminister Jonas Gahr Stø-
re ledet fredag 24. september det
årlige Trygve Lie-symposiet i New
© Ragnhild Imerslund/UD.
York, i et fullsatt International Peace
Institute. Årets symposium dreide
seg om å styrke næringslivets re-
spekt for menneskerettighetene,
hvor Norge leder forhandlingene i FN
om felles internasjonale retningslin-
jer. Formålet var å samle støtte til in-
ternasjonale retningslinjer på dette
området, basert på forslag fra FNs
spesialrepresentant John Ruggie.
Prosessen fikk sterk støtte fra mi-
nistrene i panelet fra Sør-Afrika, USA,
Russland, Argentina samt Nigeria og
fra næringsliv og frivillige organisa-
sjoner. Retningslinjene skal vedtas
i FNs menneskerettighetsråd til vå-
ren.
Selskapers medvirkning til men-
neskerettighetsbrudd er en del av
det problemkomplekset som gjerne
omtales som næringslivets sam-
funnsansvar. Internasjonale orga-
nisasjoner– som FN, OECD og ILO
– har utarbeidet retningslinjer for
hvordan ikke-statlige selskaper bør
opptre for å ivareta menneskerettig-
hetene og respektere viktige sam-
funnshensyn.
– Gjennom utstrakt forskning,
pilotprosjekter og konsultasjoner i
mer enn 40 land de siste seks årene
har FNs spesialrepresentant John
Ruggie lagt grunnlaget for felles in-
Arbeidsliv nr. 3/2010 • 27
 Jorda rundt

ternasjonale spilleregler, sier uten- organisa­sjoner som arbeider med

riksminister Jonas Gahr Støre. Ret-
ningslinjene vil skape større klarhet
om bedrifters og staters menneske-
rettighetsansvar, og bidra til jevnere
internasjonale konkurransevilkår for
næringslivet. Dette er et område hvor
Norge og norske bedrifter skal ligge i
forkant, sier Støre.
Lanserer fond for
evaluering av ung-
sysselsetting av unge kan søke om
å få økonomisk og teknisk støtte til
å gjennomføre evaluering av igang-
satte tiltak.
Administrerende direktør i Ja-
cobs Foundation, Dr. Bernd Eber-
sold, støtter sterkt prosjektet og
uttaler: – Dokumentasjon som på-
viser positive effekter av arbeids-
markedstiltak rettet mot ungdom
er ekstremt mangelfulle, særlig i
utviklingsland. Politiske beslut-
ningstakere har rett og slett ikke
den informasjonen de trenger for

© Nourishing The Planet

domssysselsetting
n The Youth Employment Network
(YEN), en samarbeidsorganisasjon i
partnerskap med ILO, FN og Verdens-
banken, har inngått en avtale med
den sveitsiske private stiftelsen Ja-
cobs Foundation, om å opprette en
kunnskapsdatabase om ungdoms-
sysselsetting. Tiltaket skal evaluere
virkningene av Arbeidsmarkedstiltak
rettet mot ungdom. Jacobs Founda-
tion har forpliktet seg til å gi 2.7 mil-
lioner kroner i finansiell støtte over 3
år (2010-2012).
Prosjektet vil bli levert gjennom
«Fondet for evaluering av ungdoms-
sysselsetting» hvor kvalifiserte
© ILO/M. Crozet
å ta fornuftige beslutninger om
hvilke type programmer som er
nødvendig for å skape arbeid for
unge. Få, om noen, sysselsettings-
program har vist indikatorer på
effekt. Det er på tide at vi gjør en
reell innsats for å påvise ikke bare
hvilke programmer som fungerer
bra, men også hvordan de fungerer.
er landarbeiderne som får sparken
i hopetall på grunn av reformene.
Over 350 000 arbeidstakere har
mistet sine hjem og sitt livsgrunn-
På rømmen etter lag, og ungene er sparket ut av sko-
len, sier Gertrude Hambira.
kritisk film Hambira ble innkalt til politiho-
vedkvarteret i Harare hvor hun for
n Fattige jordbruksarbeidere er ofre sikkerhets skyld ble forhørt av 17
for Zimbabwes jordreformer. Det høytstående sikkerhetsoffiserer fra

mener fagforeningslederen for land- politiet, hæren, luftvåpenet og sik-

arbeidere i Zimbabwe (GAPWUZ),
Gertrude Hambira. Hun lever nå i
eksil etter å ha kritisert regjeringens
politikk. 48-årige Hambira har ikke
sett sin mann og sine fem barn på
syv måneder etter at hun i februar
flyktet til Sør-Afrika etter trusler fra
myndighetene og fikk besøk av sik-
kerhetspolitiet. Årsaken er at hun
står bak en dokumentarfilm og en
rapport som beskriver hvordan Zim-
babwes fattige landarbeidere ram-
mes av regjeringens jordreformer.
– Det har vært en del fokus på de
hvite farmerne som har mistet sine
jordområder. Men de virkelige ofrene
28 • Arbeidsliv nr. 3/2010
kerhetstjenesten. De var svært opp-
rørt over dokumentarfilmen som
fagforbundet hadde laget om volden
og den ulovlige okkupasjonen av
kommersielle gårder i landet, der
sikkerhetsstyrkene ofte er aktive
deltagere. Minstelønnssatsene for
en landarbeider i Zimbabwe tilsvarer
231 kroner i måneden. Zimbabwe var
tidligere kjent som Afrikas brødkurv.
Men landbruket som er landets stør-
ste næring – er i dyp alvorlig krise.
Den reelle arbeidsledigheten er an-
slått å ligge rundt 90 prosent, og det
meste av sysselsetting foregår i den
uformelle sektoren. Gertrude Ham-
bira understreker at deres kamp ikke
først og fremst er politisk, men faglig.
– Vi er ikke en del av opposisjo-
nen. Vi kjemper for arbeidernes vil-
kår og er klar til å gå i dialog med
alle, sier Gertrude Hambira. Hun for-
søker nå å reise debatt om landar-
beidernes kår i Zimbabwe gjennom
FNs arbeidsorganisasjon ILO.
Nedgang i
sykefraværet
n Sykefraværet er redusert med
10,7 prosent fra andre kvartal 2009
til andre kvartal i år. Dette er andre
kvartal på rad med kraftig nedgang i
sykefraværet.
– Det er en stor inspirasjon i ar-
beidet med å få ned sykefraværet,
sier arbeidsminister Hanne Bjur-
strøm. Statsråden understreker
samtidig at det fremdeles er et
stykke igjen til vi har nådd målet
om redusert sykefravær i IA-av-
talen. Målet med IA-avtalen er en
reduksjon i sykefraværet med 20
prosent fra 2001-nivået. Sykefra-
været er redusert med 9,4 prosent
fra andre kvartal 2001 til andre
© FN/John Isaac
kvartal 2010.
– Jeg er også glad for å se at
bruken av graderte sykemeldinger
har fortsatt å øke i andre kvartal.
22,5 prosent av alle sykefraværs-
tilfeller var graderte i andre kvartal
2010 mot 21,1 i andre kvartal 2009.
Dette er den høyeste registrerte
bruken siden den første IA-avtalen
ble underskrevet. Det viser at opp-
merksomheten rundt graderte sy-
kemeldinger i vinter har hatt effekt,
sier statsråden. Sykefraværet økte
sterkt i andre halvdel av 2009, men
har så langt i 2010 hatt en markert
nedgang. I andre kvartal 2010 var
sykefraværet 6,3 prosent mot 7,1
prosent i andre kvartal 2009. Syke-
fraværet for menn var 5,0 prosent,
mens det for kvinner var 8,0 prosent.
Nicaragua ratifiserer
Nedgangen i sykefraværet er størst
i bygg- og anleggsarbeid, informa-
ILOs urfolkskonven-
sjon og kommunikasjon og over- sjon
natting og serveringsvirksomhet.
Dersom reduksjonen i sykefraværet
fortsetter vil sykepengeutgiftene i n 6. mai ratifiserte Nicaragua som
Folketrygden bli i størrelsesorden 22. land i verden ILO-konvensjon nr.
2,5 milliarder kroner lavere i år enn 169 om urfolk og stammefolk. Denne
det som ble anslått så sent som i konvensjonen er et av de viktigste
forbindelse med revidert nasjonal- internasjonale instrumentene som
budsjett i mai. sikrer rettighetene til urfolk. James
Anaya, spesialrapportør for urfolks-
© Arbeidsdepartementet
rettigheter i FN gratulerer Nicaraguas
myndigheter med ratifiseringen.
ILO-konvensjon 169 fra 1989, set-
ter juridisk bindende standarder for
rettighetene til urfolk og stamme-
folk, anerkjenner deres rett til land
og til selvbestemmelse. Gjennom
ratifikasjon av konvensjonen forplik-
ter Nicaragua seg til å gi full effekt
til bestemmelsene i konvensjonen,
herunder utvikling av koordinerte og
systematiske tiltak for å beskytte
rettighetene til urfolk, og å garantere
respekt for deres integritet. Etable-
ring av hensiktsmessige og effektive
mekanismer for konsultasjon og del-
takelse av urfolk i møter med myn-
dighetene i saker som angår dem, er
en av hjørnesteinene i konvensjonen.
Nicaragua har nå ett år på seg til å til-
Arbeidsliv nr. 3/2010 • 29
 Jorda rundt
passe nasjonal lovgivning slik at den
stemmer overens med konvensjo-
nen. Tilpassningen skal skje i samråd
med landets urfolksbefolkning.
«Ratifiseringen av ILO-konven-
sjon 169 er en milepæl i vår histo-
rie, og kommer etter nesten to tiår
med kamp for denne saken»- sier
pressemeldingen fra nettverket for
Nahua- y Chorotega-ufolk fra Stil-
lehavskysten og fra den nordlige
sentrale delen av Nicaragua. Mer
enn halvparten av alle land som
har ratifisert konvensjonen ligger i
Latin-Amerika. Samene i Norge har
siden 1990 vært beskyttet av ILO-
konvensjon 169, da Norge ratifiserte
denne som første land i verden.
Sverige, Finland og Russland med
sin samiske urbefolkning har ikke
ratifisert ILOs urfolkskonvensjonen.
I andre land hvor konvensjonen er
godkjent, har den fungert som et
rammeverk for konstitusjonelle og
juridiske reformer som har bidratt
til utvikling av mer rettferdige og
inkluderende samfunn. I Guatemala
var ILOs urfolkskonvensjon viktig
i fredsavtalen som gjorde slutt på
30-års borgerkrig mellom urfolk og
regjeringen.
Yrkestrening i
Libanon
n Krigen i 2006 ødela store deler av
Sør-Libanon. I de senere åra har tem-
poet på gjenoppbyggingen skutt fart
med et nytt yrkestreningsprogram i
regi av ILO som lærer opp unge men-
nesker som er i faresonen for lang-
varig arbeidsledighet i ferdigheter
innen bygg og anlegg. For Hajer Slim,
fra landsbyen Sarafand i Sør-Libanon,
er fremtidsutsiktene lyse. Hun er på
god vei til å bli Sør-Libanon første
kvinnelige elektriker. Hun hørte om
ILOs treningsprogram finansiert av
Italia hvor hun kunne bli utdannet
som profesjonell elektriker. Hennes
30 • Arbeidsliv nr. 3/2010
foreldre var imot ideen. De trodde
folk ville gjøre narr av at en kvinne
skulle gjøre en jobb som tradisjonelt
ble utført av menn. Abdelhamid Ka-
lai er sjefsteknisk rådgiver for ILOs
yrkesrettede treningsprogram. For
ham utmerket Hajer seg med en
gang: – Hajer er en svært entusias-
tisk person. Når hun hørte om dette
programmet, vervet hun seg med en
gang, og utfordret samtidig samtlige
kjønnstabuer i et mannsdominert
yrke, sier Kalai.
Trening av unge mennesker i
spesielle ferdigheter for å møte ar-
beidsmarkedets behov er resultatet
av et samarbeid mellom regjeringen
i Libanon, arbeidstakerorganisasjo-
ner og arbeidsgivere. – Denne yr-
kestreningen gir unge mennesker
muligheten til å utvikle sine yrkes-
ferdigheter og forbedre sin sosiale
og økonomiske situasjon, sier Liba-
nons arbeidsminister, Mohammed
Rammal.
– Fordi jeg oppfylte min drøm, ut-
fordrer jeg alle jenter til å gjøre det
samme og ta utdannelse i det yrket
de virkelig har lyst til å utføre, sier
Hajer. Men hennes drømmer slut-
ter ikke der. Den talentfulle unge
elektrikeren forbereder seg nå på å
åpne sitt eget elektriske verksted i
Sør-Libanon. Det første som drives
av en kvinne!
© ILO
Norge og Kina inn-
leder samarbeid om
arbeidstilsyn
n Statsråd Hanne Bjurstrøm under­
tegnet 28. september en samar-
beidsavtale mellom Norge og Kina
om arbeidstilsyn og håndheving av
reglene for helse, miljø og sikkerhet.
– Vi ønsker å dele vår kompetan-
se på arbeidsmiljø og samtidig lære
av andre. Målet for samarbeidet
mellom Norge og Kina er å styrke ar-
beidstilsynet og bidra til å utvikle re-
gelverk for helse, miljø og sikkerhet
i kinesisk arbeidsliv, sier arbeids-
minister Hanne Bjurstrøm. Avtalen
som ble undertegnet i Beijing, inne-
bærer at Norge og Kina skal samar-
beide blant annet gjennom tilsyns-
aktiviteter, utveksling av personell,
seminarer og opplæring.
– Denne avtalen er en del av re-
gjeringens internasjonale strategi
for et anstendig arbeidsliv, og et
viktig tiltak i vår innsats for å bedre
forholdene for arbeidstakere i andre
land, sier statsråden. Avtalen skis-
serer fem samarbeidsområder:
• Utvikle lover og regelverk.
• Forebygge ulykker.
• Tilsynspraksis.
• Utveksle informasjon og erfarin-
ger.
• Bruk av statistikk og data om ar-
beidsulykker.
Arbeidstilsynet i Norge og Kina skal
nå konkretisere og videreutvikle av-
talen.
–Arbeidstilsynet jobber for et godt
arbeidsliv. Hvis vi gjennom dette
samarbeidet kan bidra til et bedre
arbeidsliv i Kina, er vi glade for det.
Avtalen vi har undertegnet gir mu-
ligheter for et spennende og nyttig
samarbeid. Arbeidet starter nå, og
vi gleder oss til å bli kjent med kine-
siske arbeidsmiljømyndigheter, sier
direktør Ingrid Finboe Svendsen i Ar-
beidstilsynet.
Kenyansk politi
ønsker å starte
fagforening
n 4. august i år sa flertallet i Kenya
ja til ny grunnlov. Det har ført til at
det nå kan bli lovlig å starte fagfore-
ning for politiet i Kenya. I åtte år har
de forøkt uten hell, men på grunn
av en lovbestemmelse har arbeidet
strandet. I regi av ILO ble det derfor
© Reuters/P. Andrews
sendt en topptung trepartsdelega-
sjon til Norge for å se på hvordan en
politifagforening fungerer her. De er
invitert til Norge av LO, UNIO og Poli-
tiets Fellesforbund. Bakgrunnen for
besøket er at de nå har søkt om å or-
ganisere politiet, fengselsbetjenter
og sikkerhetspersonell i Kenya.
For tiden avventer de en rettsav-
gjørelse angående registrering av
Politiforbundet. – Folk her er veldig
avslappet, og det er interessant å
høre om hvordan dere organiserer
arbeidslivet og forhandlingssyste-
met her, sier George Muchai, visege-
neralsekretær i COTU-Kenya (Keny­
ansk LO). Han vektlegger at Norge
kanskje har den lengste erfaring av
alle politifagforeninger med en his-
torikk helt tilbake til 1897 da politiet
i Oslo startet sin fagforening.
– Ikke noe annet land har kunnet
gitt oss en slik sum av erfaringer, sier
Muchai. Han fremhevet spesielt at
møtet med politidirektør Killengreen
hadde gjort inntrykk. Ifølge Muchai
sa Killengreen at det var mye bedre å
forholde seg til en fagforening, enn til
12000 enkeltansatte når saker skulle
diskuteres. I tillegg var delegasjonen
entusiastisk over å høre at Killen-
green ikke kunne gi ordre til politifolk
som opptrådte som tillitsvalgte, selv
om det var uenige i samtaler.
Møtte Norge første
dag i ny jobb
n Lederen av FNs nye likestillings-
enhet, Michelle Bachelet, tok 4. okto-
ber 2010 imot statssekretær Espen
Barth Eide på sitt nye kontor. Det
var Bachelets første bilaterale møte
på hennes første dag som sjef for
UN Women. Dette reflekterer Norges
status som ledende på likestilling og
vår rolle som sterk og troverdig støt-
tespiller for FNs arbeid på dette vik-
tige området. Bachelet takket Norge
og viste til at det nå er viktig å sikre at
de mange politiske støtteerklæringer
© Emma K. Lydersen
blir supplert med finansielle bidrag,
slik at hun og den nye organisasjo-
nen blir satt i stand til å leve opp til
de skyhøye forventningene som mø-
ter dem. Under møtet undertegnet
Barth Eide og Bachelet en avtale om
norsk støtte på 3,7 millioner kroner.
Bidraget er med på å sikre driften av
Bachelets kontor frem til UN Women
formelt ser dagens lys 1. januar 2011.
Fram til årskiftet skal den nye
under-generalsekretæren lede og
fullføre arbeidet med å slå sammen
fire forhenværende FN-organer, bl.a.
UNIFEM og kontoret til Generalse-
kretærens likestillingsrådgiver, til
en ny og slagkraftig enhet. Bache-
let skisserte sine overordnede te-
matiske prioriteringer, ikke minst
de kvinne- og likestillingsrelaterte
tusenårsmålene; vold mot kvinner
både i hjemmet og i konfliktområder;
samt økonomisk likestilling og rettig-
heter. Statssekretæren tok også opp
hvordan finanskrisen hadde bidratt
til økt internasjonal interesse for
den nordiske økonomiske modellen,
hvor ikke minst kvinners rettigheter
og aktive deltakelse i den formelle
økonomien er en viktig årsak til de
nordiske lands suksess. Bachelet
viste stor interesse for og kunnskap
om dette temaet, og refererte blant
annet til sin rolle som medformann i
en arbeidsgruppe om «sosial beskyt-
telse» i regi av WHO og ILO. Bachelet
understreket at dette ikke kun var
spørsmål om sosialt sikkerhetsnett,
men snarere spørsmål om en økono-
misk utviklingsmodell.
Arbeidsliv nr. 3/2010 • 31
 Returadresse: EN NOR
ILO-informasjon Norge ST

PO

GE
Storgata 33a
0184 OSLO

LT
P. P

TA
P

.
OR E
TO B
© FN/Eskinder Debebe

ILO-sjefen mottar Tusenårsmålspris

© ILO

Barack Obama taler til toppmøtet om Tusenårsmålene i FN-hovedkvarteret i New York hvor prisutdelingen fant sted.

ILOs generaldirektør Juan Somavia er
tildelt en pris på livstid for sitt arbeid
med å fremme Tusenårsmålene (MDG)
og sosial utvikling.
Somavia ble hedret for sin «visjon og støtte av
behovet for å sikre anstendig arbeid for kvinner
og menn over hele verden».
Seremonien ble holdt i New York mens ver-
densledere var samlet på FN-toppmøtet om Tu-
senårsmålene 20. – 22. september for å øke støt-
ten rundt arbeidet med å nå målene.
– Vi må gjøre det bedre og sikte høyere i denne
kampen, inspirert av en ny visjon hvor arbeidende
familier gjennom verdighet og trygghet leder oss
© ILO/M. Crozet
inn i en mer bærekraftig verden. Hvis vi ønsker
fred, må vi fremme sosial rettferdighet, sa Juan
Somavia i sin takketale.
Den årlige MDG-prisen er ment og øke bevisst-
heten rundt Tusenårsmålene ved å tilby en pro-
filert plattform for å hylle og hedre eksemplarisk
innsats fra nasjonale myndigheter og interessen-
ter fra det sivile samfunn i å fremme utviklings-
målene. MDG-prisen er et samarbeid med FNs
organ for offentlige og privat samarbeid (UNOP)
og Tusenårsmålskampanjen.
Etter at han ble generaldirektør i 1999, har So-
mavia vært en utrettelig talsmann for ILOs «De-
cent Work Agenda» for å gi kvinner og menn mu-
ligheter til å få et anstendig og produktivt arbeid
under forhold av frihet, likhet, sikkerhet og men-
neskelig verdighet. Målene for ILOs «Decent Work
Agenda» er i tråd med Tusenårserklæringen (The
Millennium Declaration).