Está en la página 1de 53

Leksion 1

Grafika inxhinjerike dhe projektimi


arkitektonik

1-Grafika inxhinjerike dhe arkitektonike


2- Vizatimet arkitektonike dhe gjuha e dizajnit.
3- Vizatimet inxhinjerike, simbolet
4- Njeriu, standarti universal

1.

Cfare eshte grafika ?


Grafika eshte prezantimi , paraqitja e mendimeve, ideve tona,
plani , projekti qe krijohet ne menyre qe te krijojme arkitekture
dhe inxhinjeri.
Te vizatosh eshte gjuha e arkitektures dhe e ndertimit.
Eshte nje gjuhe qe ne perdorim per te komunikuar projektet
dhe mendimet tona.
Ne shkruajme mesazhet qe duam te tjeret ti lexojne.

Nese kjo nuk shkruhet qarte edhe te tjeret nuk do e kuptojne


qarte.

1.

Cfare eshte grafika ?


Jo cdo gje eshte ashtu si duket.

1.

Cfare eshte grafika ?


Jo cdo gje eshte ashtu si duket.

1.

Cfare eshte grafika ?


Jo cdo gje eshte ashtu si duket.

Cfare eshte grafika ?


Syri. Perceptimi

Siperfaqet e zeza, dhe objektet duken me te


vogla se sa ato me te njejten madhesi te cilat
jane te bardha, e njejta gje aplikohet ne pjese
te nderteses.

Qe siperfaqja e zeze dhe e bardhe te ngjaje


njesoj ne madhesi ajo e bardhe duhet te
vizatohet pak me e vogel

Cfare eshte grafika ?


Syri. Perceptimi

Keto vija vertikale jane paralele por per


shkak te vijave te pjerrta, ato duken sikur
jane konvergjente, e qe do bashkohen ne
nje pike.

Gjatesite e vijave a dhe b jane te njejta,


ashtu si edhe vijat A-F me F-D, por
vendosja e shigjetave, dhe ambjent I
ndryshem perreth , I ben ato te duken
ndryshe.

Cfare eshte grafika ?


Syri. Perceptimi

Megjithese ne
permase te njejte
rrethi A I rrethuar
me rrathe me te
medhenj se vetja
ngjan I vogel.

Te dy njerezit jane
njesoj si madhesi,
por gjatesia e tyre
duket e ndryshme ne
se nuk respektohet
perspektiva

I njejti person I veshur ndryshe ngjan me


I dobet, me I shendoshe, me I gjate ose
me I shkurter.

Cfare eshte grafika ?


Syri. Perceptimi

Efekti dinamik,
Efekti statik
Me te njejten ndarje modulesh 2 dhoma identike do paraqiten te ndryshme ne madhesi dhe ne
forme

Cfare eshte grafika ?


Syri. Perceptimi

Dimensioni vertical duket joproporcionalisht me I madh. Ben me shume impression per syrin
edhe kur eshte me I vogel se ai horizontal.

Cfare eshte grafika ?


Syri. Perceptimi

Perceptimi I madhesise se objektit ndryshohet nga raportet e dritareve.

Nje strukture duket me e madhe kur


perceptohet nga poshte, Gjithashtu nje
strukture jep me siguri kur shikohet nga
poshte.

Cfare eshte grafika ?

Syri. Perceptimi

Menyra e vendosjes se dritareve, dyerve, mobiljeve ne te njejtin ambjent, I jep dhomes nje
pamje ndryshe.
A- dhoma ngjan me e gjate dhe e ngushte.
B- dhoma ngjan me e shkurter me krevatin nga nje krah dhe tavolinen poshte dritares.
C- dhoma ngjan edhe me e gjere kur dera eshte perballe me dritaret dhe me mobilimin e duhur.

1.

Cfare eshte grafika ?

Grafika= Gjuha e dizenjimit/ Projektimit


1.1 - Instrumentet e grafikes inxhinjerike.
A-Instrumentet e ndryshme te vizatimit, me dore te lire, me
vizore, lapsa, rapida etj.
B- Kompjuteri dhe programet e ndryshme , software qe
ndihmojne ne grafike.

1.

Cfare eshte grafika ?

1.1 - Instrumentet e grafikes inxhinjerike.


A-Instrumentet e ndryshme te vizatimit, me dore te lire, me vizore,
lapsa, rapida etj.

1.

Cfare eshte grafika ?

1.1 - Instrumentet e grafikes inxhinjerike.


B- Kompjuteri dhe programet e ndryshme , software si AutoCAD,
3D-MAX, etj qe ndihmojne ne grafike, si dhe printer e ploter.

1.

Cfare eshte grafika ?

1.2 Formatet e fleteve dhe paraqitjes grafike

1.

Cfare eshte grafika ?

1.2 Formatet e fleteve

2. Cfare eshte arkitektura dhe projektimi


arkitektonik?
Nje percaktim te mire se cfare eshte arkitektura eshte dhene nga
arkitekti romak VITRUVIUS ne shek. I e.s. ne koleksionin e tij te
famshem 10 librat mbi arkitekturen.

2. Cfare eshte arkitektura dhe projektimi


arkitektonik?
Utilitas
Komoditet
Nevojshmeri
Perdorim/ Funksion
Funksion

Firmitas
Qendrueshmeri
Strukture
Konstruksion
Teknologji

Funksion

Estetike

Teknologji

Venustas
Kenaqesi
Atraksion
Paraqitje
Estetik

2. Cfare eshte arkitektura dhe projektimi


arkitektonik?
Utilitas
Komoditet
Nevojshmeri
Perdorim/ Funksion
Funksion

Firmitas
Qendrueshmeri
Strukture
Konstruksion
Teknologji

Funksion

Estetike

Teknologji

Venustas
Kenaqesi
Atraksion
Paraqitje
Estetik
Qarkullim,
organizim,planifikim
hapesire, planifikim
ambjentesh, territori,
zonime, levizje etj.

2. Cfare eshte arkitektura dhe projektimi


arkitektonik?
Utilitas
Komoditet
Nevojshmeri
Perdorim/ Funksion
Funksion

Firmitas
Qendrueshmeri
Strukture
Konstruksion
Teknologji

Funksion

Estetike

Teknologji

Venustas
Kenaqesi
Atraksion
Paraqitje
Estetik
Qarkullim,
organizim,planifikim
hapesire, planifikim
ambjentesh, territori,
zonime, levizje etj.

Kosto, produktivitet,
material, struktura,
sisteme, etj

2. Cfare eshte arkitektura dhe projektimi


arkitektonik?
Utilitas
Komoditet
Nevojshmeri
Perdorim/ Funksion
Funksion

Shkalla, proporcioni,
tekstura dhe ngjyra,
forma, simbolika, ritmi,
permbajtia, panorama,
etj

Firmitas
Qendrueshmeri
Strukture
Konstruksion
Teknologji

Funksion

Estetike

Teknologji

Venustas
Kenaqesi
Atraksion
Paraqitje
Estetik
Qarkullim,
organizim,planifikim
hapesire, planifikim
ambjentesh, territori,
zonime, levizje etj.

Kosto, produktivitet,
material, struktura,
sisteme, etj

2. Cfare eshte arkitektura dhe projektimi


arkitektonik?

Nga ndryshon arkitektura nga ndertimi?

Arkitektura fillon aty ku mbaron ndertimi Walter Gropius.


Cdo ndertim ka nje arkitekture te ndryshme.
Arkitektura = konceptimi, dizenjimi, projektimi, perpara
ndertimit.

Arkitektura eshte dizenjimi i Nderteses, Hapesires


dhe ambjentit perreth, duke iu pershtatur nevojave
te njerezve, duke perdorur teknologjine dhe
shkencen se bashku me cilesite estetike.

2. Cfare eshte arkitektura dhe projektimi


arkitektonik?

Cfare eshte dizajni, projektimi arkitektonik?

Dizajni eshte nje proces, nje produkt.


Vizatimi teknik i nje ndertese (projekti) qe permbush
rregullat e arkitektures dhe inxhinjerise.
Projektimi arkitektonik jane vizatimet qe arkitektet,
inxhinjeret, tekniket e ketij profesioni perdorin per te
shprehur arkitekturen.

2. Cfare eshte arkitektura dhe projektimi


arkitektonik?

Pse na duhet projektimi arkitektonik?

Eshte nje menyre per komunikim te ideve dhe


koncepteve te koleget dhe punetoret.
Prezantim per klientet.
Eshte nje baze per ndertimin e objektit.
Eshte nje menyre dokumentimi, ruajtie e punes.

2. Cfare eshte arkitektura dhe projektimi


arkitektonik?

Grafika= Gjuha e dizenjimit/ Projektimit


- GJUHAShkronjat/ Germat
Fjalet
Gramatiken
Fjalite
Paragrafet
Ngjarjen
Kuptimin
Mesazhin

- VIZATIMET/GRAFIKAElementet
Grupet e elementeve
Principet
Pjese vizatimi
Vizatim total
Projektin
Kuptimin
Mesazhin

2. Cfare eshte arkitektura dhe projektimi


arkitektonik?
2.1 Elementet dhe principet e dizenjimit
Pika- tregon nje pozicion. Pika duke u zgjatur
behet nje vije.
Vija- ka gjatesi,

drejtim, pozicionim.

Nje vije e zgjatur e perseritur behet nje plane.


Plani- ka gjatesi dhe gjeresi, Forme,
Siperfaqe,
orientim,
pozicionim.
Plani i zgjatur behet nje volume.
Volumi- ka gjatesi dhe gjeresi, dhe thellesi,
Forme dhe hapsire, Siperfaqe,
orientim, pozicionim.

1.3 Elementet dhe principet e dizenjimit

Pika- tregon nje pozicion ne

hapesire. Ne concept nuk ka gjatesi,


gjeresi thellesie per kete eshte
statike, qendrore, e padrejtim. Si
elementi primar ne vjalorin e
formave, pika mund te tregoje:
- Mbarimet e nje vije
- Nderprerjen e nje vije
- Nderprerjen, cepin e 3 planeve
ose volumeve.

- Qendren e nje fushe.


Megjithese pika ne vetvete nuk ka as
forme as trajte, fillon te marri kuptim
e vendosur ne nje fushe. Ne qender
te ambjentit te saj, pika duket e qete
dhe stable, duke dominuar ambjentit
perreth saj.
Kur pika eshte e levizur nga qendra
fusha e saj perreth behet me agresive
dhe fillojne te kerkojne dominim dhe
perparesi vizuale, ndermjet fushes
dhe pikes.

1.3 Elementet dhe principet e dizenjimit

Pika- si element
Nuk ka dimesion. Per te shenuar vizualisht
pozicionin e saj ne hapsire , nje pike duhet
te projektohet vertikalisht ne forme
lineare, si nje kolone, obelisk, kulle, etj.
Elemente te tille duken ne plan si pika dhe
per kete marrin karakteristikat e pikes.
Edhe forma te tjera te gjeneruara nga pika,
marrin te njejtat veti, si rrethi, cilindri,
sfera.

1.3 Elementet dhe principet e dizenjimit

Vija- eshte nje element kritik ne formimin


e cfaredolloj ndertimi.
Sherben:
-

si piketakimi, lidhje, bashkim, rrethim, ose


nderlidhje mes elementeve te tjere.

per te pershkruar cepat dhe per ti dhene


forme nje plani a siperfaqeje.

Per te artikuluar siperfaqet e planeve.

Megjithese vija nuk ka dimesion duhet nje


lloj trashesie per tu bere e dukshme. Shfaqet
si nje vije sepse gjithmone gjatesia e saj
dominon gjeresine e saj. Karakteri i vijes, i
zbehte, i forte, i ashper, i bute, jepet nga
menyra se si e perceptojme ne gjatesigjeresi, konturin, vazhdueshmerine.
Edhe nje perseritje e nje elementi te
ngjajshem ose I njejte ne menyre te
vazhdueshme do te japi idene e vijes. Kjo lloj
vije ka cilesi si teksture.

1.3 Elementet dhe principet e dizenjimit

VijaOrientimi I vijes ndikon ne rolin


viziv te ndertimit.
Ndersa nje vize vertikale shpreh
nje gjendje ekuilibri, me forcen e
gravitetit, simbolizon nje gjendje
humane, ose shenon nje pozicion
ne hapsire, nje vize horizontale
paraqet qendrueshmeri,
horizontin, nje plan te shtrire, nje
trup ne qetesi.

Nje vije me kend eshte nje


devijim nga vija e drejte vertikale
ose horizontale . Kjo vije qe
duket sikur bie nga vertikalja ose
sikur ngrihet nga horizontalja
eshte nje vije dinamike, dhe
vizualisht active ne nje gjendje te
pabalancuar.

1.3 Elementet dhe principet e dizenjimit

Vija- si element

House 10. 1966, John Hejduk

Megjithese hapsira arkitektonike ekziston ne tre dimesione, mund te jete lineare ne forme per
te akomoduar funksionet dhe levizjen ne nje ndertese e te lidhi hapsirat me njera tjetren.
Ndertesat mund te jene
gjithashtu lineare ne forme
vecanerisht kur ato
konsistojne ne hapsira te
njellojta te organizuara rreth
nje drejtimi. Ne kete shembull
ndertesat ne forme lineare
mbyllin hapsiren e gjithashtu
adaptohen me ambjentin e
territorin perreth.
Cornell University, undergraduate housing. 1974, Richard Meier

1.3 Elementet dhe principet e dizenjimit

Vija- si element

Crown Hall, shkolla e Arkitektures dhe dizajnit urban,


Instituti I Teknologjise, Illinois, Chicago, 1956, Mies
van der Rohe.

Ne nje shkalle te vogel, vizat artikulojne


kendet,cepat e siperfaqet e planeve dhe
volumeve. Vijat mund te jene te shprehura
bashkime midis e ndermjet materialeve te
nderteses, nga rrjeti konstruktiv, nga kolonat, etj.
Se si keto elemente linear ndikojne ne paraqitjen
e siperfaqes do te varet nga pasha e tyre vizive
nga hapsira, drejtimi etj.

Seagram Building. New York City, 1956-58,


Mies van der Rohe dhe Philip Johnson.

1.3 Elementet dhe principet e dizenjimit

Plani
Nje vije e zgjatur ne nje drejtim tjeter nga drejtimi I saj
primar behet nje plan. Konceptualisht plani ka gjatesi dhe
gjeresi po jo thellesi.
Forma eshte karakteristika e pare e planit. Eshte e
percaktuar nga nje kontur vije qe formon kendet, cepat e
planit. Per shkak te transformimeve qe pesojne planet nga
perspektiva ne e dallojme formen e planit vetem kur e
shohim ballore.
Cilesite e planit si ngjyra e siperfaqes tekstura, mbushja
ndikojne ne peshen vizive te tij dhe stabilitetin e tij.
Nje plan sherben per te percaktuar limitet e kufijve te
volumit. Nese arkitektura si art viziv merret me formimin e
volumeve te hapsirave masave ne 3 dimesione atehere plani
duhet te shikohet si element kyc ne fjalorin e dizenimit e
projektimit arkitektonik.

1.3 Elementet dhe principet e dizenjimit

Plani
Planet ne arkitekture percaktojne tri dimesionet e volumit te
mases dhe hapsires. Vecorite e planit, madhesia, forma,
ngjyra, tekstura ashtu si dhe marrdhenia me hapsiren
perreth saj, japing karakteristikat vizuale te forms qe ka dhe
te hapsires qe permbledh.

Ne projektimin arkitektonik ne manipulojme tre tipe


planesh:
-Planet e siperme (tavanet)
Planet e siperme mund te jete mbulimi I catise I
planeve te siperme te interierit te nje ambjenti, dhe
formon e mbyll siperfaqen e siperme te nje hapsire.
-planet vertikale (muret)
Planet vertikale per shkak te orientimit te tyre jane
active ne fushat e krijimit vizive dhe mjaft te
rendesishme per te percaktuar e per ti dhene trajte
hapsirave arkitektonike.
- planet e bazes, (dyshemeja)
Planet e bazes jane plane qe sherbejne si themel fizik
per territorin, per siperfaqen ku do shkelim , e per te
percaktuar siperfaqet e poshtme te hapsires.

1.3 Elementet dhe principet e dizenjimit

Plani- si element
Ndersa ne kemi shume te prekshem planin e bazes mbi te cilin shkelim, dhe planet vertikale (muret) , plani I
siperm eshte shpesh I paaritshem e mund te jete nje loje vizuale ne hapsire. Mund te jete vazhdimi I nje
dyshemeje, I nje muri, mund te shprehi formen e strukturave, elementeve konstruktiv qe e mbajne ose
mund te jete I varur duke permbyllur me nje siperfaqe hapsiren.

Hangar, Design I, 1935, Pier Luigi Nervi.


Struktura shpreh menyren se si forcat shperndahen ne traret, elementet e deri te kollonat

1.3 Elementet dhe principet e dizenjimit

Plani- si element
Nje plan I siperm mund te perdoret si element per hijezimin e dyerve, dritareve, dhe mbrojtien nga shiu
gjithashtu. Gjithashtu mund te jete nje element lidhes mes planit te siperm dhe planeve te tjera horizontale.

Robie house, Chicago, 1909, Frank Lloyd Wright

Planet horizontale te varura dhe strehat e medha jane tipike te shkolles se arkitektures Prarie dhe te F. L.
Wright.

1.3 Elementet dhe principet e dizenjimit

Plani- si element
Soleta betoni te perforcuara shprehin horizontalitetin e tavaneve dhe dyshemeve, nderkohe qe dalin nga
qendra e baneses.

Kaufmann House (Falling Water), Connellsville, Pennsylvania, 1936-37, Frank Lloyd Wright.

1.3 Elementet dhe principet e dizenjimit

Plani- si element
Kompozimi I thjeshte asimetrik I drejtkendeshave dhe formave katerkendore me ngjyra te thjeshta primare
karakterizojne shkollen e artit dhe te arkitektures se de Stijl.

Schroder House, Utrecht, 1924-25, Gerrit Thomas Rietveld.

1.3 Elementet dhe principet e dizenjimit

Volumi
Nje plan I zgjatur ne nje drejtim te ndryshem nga ai
fillestar behet nje volum. Ne Koncept nje volum ka tre
dimesione, gjatesi, gjeresi, thellesi.

Te gjithe volume mund te analizohen e te kuptohen si :


- Pika dhe kulme ku plane te ndryshem takohen
- Vija dhe kende ku planet bashkohen
- Plane dhe siperfaqe te cilat percaktojne limitet e
volumit.
Forma eshte karakteristika kryesore e volumit. Ajo
percaktohet nga format qe kane planet qe percaktojne
kufijte e volumit.

Si nje element tre dimensional ne fjalorin e projektimit


arkitektonik, nje volum mund te jete nje hapsire solide
e formuar nga mase ose nje hapsire boshe e formuar
nga planet perreth.

1.3 Elementet dhe principet e dizenjimit

Volumi
Ne arkitekture nje volume mund te shihet edhe
ne proporcion me hapsiren qe permban dhe
permbyll e te percaktuar nga muret, dyshemete,
tavanet, planet , ose nga sasia e ajrit Brenda
mases se volumit.
Hapesira percaktohet nga masa e nderteses.

Notre Dame Du Haut, Ronchamp, France, 1950-55, Le Corbusier.

1.3 Elementet dhe principet e dizenjimit

Volumi- element
Te ndertosh forma qe qendrojne si nje objekt ne panoramen e ambjentit e te japing idene e nje volume qe
pushton hapsiren.

Villa Savoye, Poissy, France, 1928-31, Le Corbusier.

1.3 Elementet dhe principet e dizenjimit

Volumi- element
Te ndertosh forma qe sherbejne si kontenier , ose si masa qe percaktojne volumin hapsinor. Nje seri
ndertesash mund te mbyllin nje hapesire, si plane qe mbyllin nje volum-boshe, ne kete rast nje shesh
urban.

Piazza del Campidoglio, Rome, C. 1544, Michelangelo.

1.4- Vizatimet inxhinjerike, simbolet


Simbolet ne grafiken inxhinjerike jane si shkronjat e alfabetit te cilat pasi kombinohen na paraqesin imazhin e projektit.

1.4 - Vizatimet inxhinjerike, simbolet


Simbolet ne grafiken inxhinjerike jane si shkronjat e alfabetit te cilat pasi
kombinohen na paraqesin imazhin e projektit.

Vizatimet inxhinjerike,
simbolet

Prerja e shkalles duhet te kaloje


pak a shume ne lartesine sa 1/3 e
katit.
Shkallet numurohen te gjitha duke
filluar nga kuota 0.00 e siper
numurohen duke filluar nga e para
deri te sheshpushimi.

Vizatimet inxhinjerike, simbolet


Vizatimet dhe paraqitja e ngjyrave ne plan ose prerje

Vizatimet inxhinjerike, simbolet

Njeriu, standarti universal


Qe prej 3000 vjetesh ne Piramidat e Memphis jane gjetur kode te marrdhenies se njeriut me ambjentin. Qe prej atehere mbas
studimeve te ndryshme qe jane kryer eshte percaktuar proporcionet dhe raportet qe ka trupi I njeriut per te lidhur keto
raporte me hapesiren. Ndarje te sakte te trupit te njeriu me prerjen e arte, u be nga A.Zeising, dhe me pas nga Le Corbusier
qe u quajt le Modulor.

Njeriu, standarti universal


Hapesirat e nevoshme te njeriut

Njeriu, standarti universal


Hapesirat e nevoshme te njeriut

Njeriu, standarti universal


Hapesirat e nevoshme te njeriut

Ju faleminderit per vemendjen!

Pyetje?

También podría gustarte