NORSK GRAMMATIKK

FOR INTERNASJONALE STUDENTER

Nivå 2
SUBSTANTIV
Ubestemt artikkel
I de fleste tilfeller kan man ikke vite hvilken artikkel et substantiv har. Man må lære artikkelen
sammen med substantivet.

Predikativ med og uten artikkel

Vi bruker ikke artikkel foran substantivet når substantivet forteller hva subjektet er, var eller vil bli:

• Jeg er muslim. Han er inder. Hun vil bli elektriker. Da jeg var barn, ….
• Som muslim mener jeg at …. Som barn bodde jeg i USA.

Når substantivet forteller om en annen person enn subjektet, har vi artikkel:

• Jeg kjenner en muslim. Vi møtte en inder. Hun snakket med en elektriker.

Entall - flertall
De fleste substantiv har -er i flertall.
Flertall Entall
sønner (en) sønn
En del substantiv slutter på -e i entall, og får bare -r i flertall:
Flertall Entall
jenter (ei) jente
En del substantiv har uregelmessig bøyning.

Flertall
De fleste substantiv får -er i flertall: en elev - to elever.
De som ender på -e i entall, får -r: ei jente - to jenter.
Intetkjønnsord med én stavelse får ikke endelse: et hus - to hus.
Mange ord for mål får ikke endelse: ei mil - to mil.
Ord som slutter på -m med kort vokal foran, får -mm: en sykdom - to sykdommer.
Problem har lang vokal foran -m og får vanlig endelse: to problemer.
Ord som slutter på -ium og -eum mister -um i flertall.
Faktum har flertallformen fakta.
Konto kan ha regelmessig form kontoer eller konti.
Alle substantivene skal stå i ubestemt form flertall; - etter tall og etter ordene mange, flere, noen,
og når setningene kommer med nye opplysninger: De har fått problemer

1
Substantivbøyning

Entall Flertall
Hunkjønn : ei skive, ei drue to skiver, noen druer
Hankjønn : en kopp tre kopper
Intetkjønn (en stavelse ): et egg, et brød to egg, tre brød
Sammensatte ord bøyes slik som siste del av ordet. Ei oste skive bøyes som ei skive , og
et knekke brød bøyes som et brød , altså uten –er i flertall.
Substantivene står i ubestemt form etter tall og noen .

Flertall
Substantiv som slutter på -el, trekkes sammen i flertall: en regel - to regler.
Personer som slutter på -er, få -e i flertall: en baker - to bakere.

Bestemt og ubestemt form

Ubestemt form: lege
Vi har ubestemt form etter ubestemt artikkel (en lege), etter genitiv (barnaslege), etter
eiendomspronomen (din lege).
Bestemt form: legen
Vi har bestemt form foran eiendomspronomen (legen min).
Vi har også bestemt form når vi henviser til en bestemt person eller rolle:
Legen sa at......
Hvis vi mener "en eller annen lege", kan vi ha ubestemt form, men da må vi også ha artikkel:
En lege sa at......

Substantivbøyning
Hovedmønster
Entall Flertall
ubestemt bestemt ubestemt bestemt
Hankjønn: en benk benken benker benkene
Hunkjønn: ei dør døra* dører dørene
Intetkjønn: et sted stedet steder** stedene
Andre mønster:
Intetkjønn, en stavelse:
et land - landet - land - landene
Personer på -er:
en tysker - tyskeren - tyskere - tyskerne
Vokalendring i ubestemt form flertall gir også vokalendring i bestemt form:
bøker -bøkene.
* Hunkjønnsord kan bøyes som hankjønnsord: en dør - døren - dører - dørene.
** et sted er unntak fra regelen om at enstavelsesord ikke får -er i flertall.

Substantiv med uregelmessig bøyning

Noen mønstre:
a-e
ei natt netter nettene

2
ei and ender endene
en hovedstad hovedsteder hovedstedene
ei strand strender strendene
ei tang tenger tengene
ei tann tenner tennene
en mann menn mennene
ei hand hender hendene
en far fedre fedrene
o-ø
ei mor mødre mødrene
en bror brødre brødrene
ei bok bøker bøkene
en fot føtter føttene
ei rot røtter røttene
en bot bøter bøtene
en bonde bønder bøndene
å-e
ei hånd hender hendene
a-ø
ei datter døtre døtrene
e-æ
et kne knær knærne
et tre trær trærne
et håndkle håndklær håndklærne
et lommetørkle lommetørklær lommetørklærne.

Bøyning av substantiv
Ubestemt form
Etter mange og noen:

• mange venner
• noen bøker

Etter genitiv:

• lærerens bok
• lærerens bøker

I oppgaven må det være entall: lærerens bok, fordi adjektivet ny står i entall:
Lærerens bok er ny (Men: Lærerens bøker er nye. )
Etter hvilken:

• Hvilket land (entall)

• hvilke land (flertall)

3
Bestemt form
Foran pronomen:

• vennen min
• boka di

I hunkjønn bruker vi –a i bestemt form + mi/di: kona mi

Hvis vi bruker –en i bestemt form, har vi min/din: konen min.
Bestemt form flertall etter en av: en av vennene mine.

Sammensatte substantiv
Et substantiv som forteller mer om et annet substantiv, skrives sammen med dette.
Ordene kan settes rett sammen:

• skinnsko
• dameklær
• kjøkkenbord

+-e
En del enstavelsesord får -e:

• barnesko
• juletre

+ -s
En del ord får -s:

• sportssko
• arbeidsklær

Alle ord som ender på - dom,-skap, -het og -sjon får -s i sammensetninger.

PRONOMEN
Pronomen, 3. person
Vi bruker han om personer som er gutter eller menn.
Vi bruker hun om personer som er jenter eller kvinner.

Når vi ikke snakker om personer:

Vi bruker den om substantiv som er hankjønn og hunkjønn.
Det gjelder også byer (en by) og elver (ei elv).

Vi bruker det om substantiv som er intetkjønn.

Det gjelder også land (et land).

Flertall

4
Vi bruker de både om personer og ting.
Det gjelder også stedsnavn i flertall.

Pronomen, subjektform og objektform

Entall
Subjekt Objektform
1. person jeg meg
2.person du deg
3.person hun henne (jente, dame)
3.person han ham/han (gutt, mann)

Flertall
1. person vi oss
2.person dere dere
3.person de dem
Vi bruker subjektformen når ordet er subjekt i setningen: De er her.
Ellers bruker vi objektformen: Jeg ser dem. Jeg snakker med dem.

Refleksivt objekt
Å ta på seg varme klær er et refleksivt uttrykk. Subjekt og objekt er samme person.
I 3. person (han, hun, de) har vi en spesiell refleksiv form av pronomen, seg.
Entall
1. person: Jeg må ta på meg varme klær.
2. person: Du må ta på deg varme klær.
3. person: Han må ta på seg varme klær.
Hun må ta på seg varme klær.

Flertall
1. person: Vi må ta på oss varme klær.
2. person: Dere må ta på dere varme klær.
3. person: De må ta på seg varme klær.
Hun tar på henne varme klær betyr at hun tar på en annen jente/dame varme klær.
Det er to ulike personer.

Påpekende pronomen

nærme lenger borte

Hankjønn denne den
Hunkjønn denne den
Intetkjønn dette det
Flertall disse de
Påpekende pronomen avhenger av substantivets kjønn og tall, og av om det vi peker på er nær
oss eller lenger borte:
Liker du best denne jakka (her hos meg) eller den (der borte)?

5
Liker du best disse sokkene (her hos meg) eller de (der borte)?

Pronomen og substantiv
Pronomen kan bestemme om substantivet skal ha bestemt eller ubestemt form.
Vi har ubestemt form etter eiendomspronomen:

• Mi bok
• Mine bøker

Vi har bestemt form foran eiendomspronomen:

• Boka mi
• Bøkene mine

Normalt har vi bestemt form etter påpekende pronomen:

• Denne boka
• Disse bøkene

Pronomen og substantiv
Pronomen kan bestemme om substantivet skal ha bestemt eller ubestemt form.
Vi har ubestemt form etter eiendomspronomen:

• Min beste venn

• Mine venner

Vi har bestemt form foran eiendomspronomen:

• Vennen min
• Vennene mine

Husk flertall etter en av…

• En av mine venner
• En av vennene mine

Eiendomspronomen
Min og din bøyes etter substantivet.
Hankjønn: pennen min pennen din
Hunkjønn: veska mi veska di
Intetkjønn: passet mitt passet ditt
Flertall: nøklene mine nøklene dine

Refleksivt eiendomspronomen, sin

I tredje person (hun, han, de) bruker vi sin når subjektet "eier" objektet.
Pronomenet sin bøyes etter substantivet

6
"Eier" Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn Flertall
Hun selger bilen sin hytta si huset sitt skiene sine

• Hun skal selge bilen sin. (Hun eier bilen.)

• Han skal besøke mora si. (Det er hans mor.)
• Sin kan ikke stå i subjektet:
• Mora hans er syk.

Eiendomspronomen
Vår bøyes etter substantivet:

• Vi hjelper dattera vår .

• Vi hjelper sønnen vår.
• Vi hjelper barna våre.

Sin bøyes etter substantivet:

• De hjelper dattera si.

• De hjelper sønnen sin.
• De hjelper barna sine.

Vi bruker sin når subjektet er i 3. person (han, hun, de) og "eier" objektet.
I subjektet kan vi ikke bruke sin:

• Dattera deres spiller fotball.

• Sønnen deres spiller klarinett.
• Barna deres går på skolen.

Pronomen, objektform

Subjektform Objektform
jeg meg
du deg
han ham/han
hun henne
vi oss
dere dere
de dem

Refleksivt objekt
å glede seg

• Jeg gleder meg

• Du gleder deg
• Han gleder seg
• Hun gleder seg
• Vi gleder oss
• Dere gleder dere

7
 • De gleder seg

I 3. person (han, hun, de) er refleksivt pronomen seg. Subjekt og objekt er samme person.

Eiendomspronomen
3. person

• Hun reiser sammen med broren sin.

• De besøker besteforeldrene sine.

Eiendomspronomenet er sin når subjektet "eier" objektet. Sin bøyes etter substantivet.

• I subjektet bruker vi ikke sin:

• Hun og broren hennes skal reise.
• Besteforeldrene deres gleder seg.

VERB
Presens
Presens slutter oftest på r og kan være verb i en setning:
Hun lager mat.

Infinitiv

Etter verbene vil, kan, skal, må, og bør har vi infinitiv: Hun kan lage mat.
Etter en del andre verb og etter preposisjoner har vi infinitiv med å:
Hun liker å lage mat. Hun er glad i å lage mat.

Preposisjonen er del av et fast uttrykk: være flink til, være glad i, være opptatt med.

Infinitiv og presens

Presens

kan være verb i en setning:

Han snakker norsk. Hvilke språk snakker du?

Infinitiv

Etter verbene vil, kan, skal, må, bør har vi infinitiv: Han kan snakke norsk.
Etter en del andre verb og etter preposisjoner har vi infinitiv med å:
Han pleier å snakke norsk. Han har lyst til å snakke norsk

Nåtid
Når vi forteller om en situasjon som eksisterer nå, bruker vi vanligvis presens.
Når vi forteller hvor lenge situasjonen har vart, bruker vi perfektum.

8
 • Jeg bor her nå.
• Jeg har bodd her i ett år.

Preteritum
Regelmessige verb har disse endelsene i preteritum:
-te:

• like - likte
• begynne - begynte

Slik bøyer vi mange verb med en konsonant før -e i infinitiv

og noen verb med to like konsonanter.
-et

• jobbe - jobbet
• slutte - sluttet

Slik bøyer vi mange verb med to konsonanter før -e i infinitiv.

Vi kan ha endelsen -a i stedet for -et: jobbet - jobba, slutte - slutta

-de

• pleie - pleide

Slik bøyer vi mange verb med -v eller -ei foran -e i infinitiv.

-dde

• bo - bodde

Slik bøyer vi noen verb som slutter på andre vokaler enn -e i infinitiv.

Uregelmessig bøyning

Mange verb har en annen form i preteritum:

• gå - gikk
• legge - la
• se - så
• selge - solgte
• skrive - skrev
• sove - sov
• stå - sto(d)
• ta - tok

Uregelmessig bøyning

Mange verb har uregelmessig bøyning.

Infinitiv Preteritum Perfektum
be ba(d) har bedt

9
bli ble har blitt
dra dro(g) har dratt
drikke drakk har drukket
dø døde har dødd
falle falt har falt
finne fant har funnet
forstå forsto(d) har forstått
fortelle fortalte har fortalt
få fikk har fått
gi ga(v) har gitt
gjøre gjorde har gjort
gå gikk har gått
ha hadde har hatt
hjelpe hjalp har hjulpet
holde holdt har holdt
komme kom har kommet
legge la har lagt
ligge lå har ligget
løpe løp har løpt
møte møtte har møtt
se så har sett
selge solgte har solgt
sette satte har satt
si sa har sagt
sitte satt har sittet
skrive skrev har skrevet
sove sov har sovet
stå sto(d) har stått
synes syntes har syntes
ta tok har tatt
treffe traff har truffet
vinne vant har vunnet
vite visste har visst
velge valgte har valgt
være var har vært

Fortid
Preteritum bruker vi om fortid.
Vi snakker om noe som skjedde i fortida. Ofte har vi tidsuttrykk som:

10
 • for noen år siden
• i fjor
• i 2003
• da jeg var liten osv.

Perfektum

kan vi bruke om noe som starter i fortida og fremdeles varer.

Vi kan også bruke perfektum om noe som er skjedd før, men som har konsekvenser nå.

• Jeg har studert norsk i flere år

• Jeg studerer fremdeles norsk
• Jeg kan norsk nå. (fordi jeg studerte det i flere år i fortida)

Framtid
Skal + infinitiv bruker vi om framtid når vi kan planlegge eller bestemme over handlingen.
Kommer til å + infinitiv kan vi bruke om tilstander som vi ikke kan bestemme over.

Ordstilling
Subjektet kommer først i setningen eller like etter skal:
Jeg skal flytte
I neste uke skal jeg flytte

Pluskvamperfektum
Vi lager pluskvamperfektum ved hjelp av hadde + perfektum partisipp av verbet.
infinitiv preteritum perfektum
lese leste har lest
skrive skrev har skrevet
lest og skrevet er perfektum partisipp.
Vi bruker pluskvamperfektum for å fortelle at en handling var slutt før en annen handling i fortida:
Da vi hadde spist, gikk vi ut. (Først spiste vi, så gikk vi ut.)

Modalverb

Presens Preteritum
skal skulle
vil ville
må måtte
kan kunne
bør burde

Modalverb i preteritum bruker vi blant annet i indirekte tale etter et annet verb i preteritum:

• Hun sier: Jeg vil ikke komme. (presens)

• Hun sa at hun ikke ville komme. (preteritum)

Passiv

11
Vi lager presens passiv med hjelpeverbet blir + perfektum partisipp av hovedverbet:
Presens aktiv Presens passiv
Legen opererer pasienten. Pasienten blir operert.
Læreren gjennomgår oppgavene. Oppgavene blir gjennomgått.
Perfektum partisipp finner vi i perfektum aktiv:
Infinitiv preteritum perfektum
behandle behandlet har behandlet
reparere reparerte har reparert
sende sendte har sendt
skade skadet/skadde har skadet/skadd
gå gikk har gått
gjøre gjorde har gjort
Presens bruker vi om nåtid og fremtid.

Passiv, preteritum
Vi lager preteritum passiv med hjelpeverbet ble + perfektum partisipp av hovedverbet:
Preteritum aktiv Preteritum passiv
Legen opererte pasienten. Pasienten ble operert.
De solgte huset. Huset ble solgt.
Perfektum partisipp finner vi i perfektum aktiv:
Infinitiv preteritum perfektum
behandle behandlet har behandlet
reparere reparerte har reparert
sende sendte har sendt
legge la har lagt
lage laget har laget.
Dersom vi nevner hvem som gjorde handlingen, bruker vi vanligvis preposisjonen av:
Læreren forklarte oppgaven. Oppgaven ble forklart av læreren.

ADJEKTIV
Adjektivbøyning
Flertall
Adjektivene har –e i flertall: De er billige. De er utenlandske.
Intetkjønn
Adjektivene har -t i intetkjønn: Det er kaldt.
Adjektiv som slutter på –ig har ikke –t: Det er billig.

Flertall
Adjektivet ender på -e.
Adjektiv som slutter på -el, blir sammentrukket og dobbelt konsonant forenklet:

12
 • (gammel) >gamle

Intetkjønn

Adjektivet ender på -t.

Noen adjektiv har -tt.
Adjektiv som slutter på -ig, får ikke -t.

Moderne er ubøyelig. Det heter moderne i entall og flertall.

Antonymer

• Personer er gamle eller unge.

• Ting er gamle eller nye.
• Ting er lette eller tunge.
• Oppgaver er lette eller vanskelige.

Adjektiv og substantiv
Disse + gode viser at substantivet må være flertall. Det er vanlig med bestemt form etter disse:
kakene
Noen gode viser at substantivet må være flertall. Vi har ubestemt form etter noen: kaker.
Dette + godt viser intetkjønn entall. Det er vanlig med bestemt form etter dette: brødet.
Et godt viser intetkjønn entall. Det må være ubestemt form etter et: brød
Ei god viser at substantivet må være hunkjønn entall. Ubestemt form etter ei: kake.
Denne + god viser entall hankjønn eller hunkjønn. Vanlig med bestemt form etter denne: kaka.

Adjektiv og substantiv

ubestemt form bestemt form

ei fin bok den fine boka
mange fine bøker de fine bøkene
Adjektivet har bestemt form med artikkel foran et substantiv i bestemt form.
Når adjektivet står etter et substantiv i bestemt form står det i ubestemt form:
Boka er fin.

Nasjonalitetsord
Adjektivene har ikke -t i intetkjønn ubestemt form.
I flertall og i bestemt form har de -e.
Ubestemt bestemt
Hankjønn/hunkjønn: en spansk film den spanske filmen
Intetkjønn: et spansk slott det spanske slottet
Flertall: noen spanske elever de spanske elevene

Bestemt og ubestemt form

Ubestemt form

13
Adjektivet står i ubestemt form foran et substantiv i ubestemt form: et dyrt hus.
Det har også ubestemt form etter substantivet og verbet: Huset er dyrt.
Adjektivet bøyes i kjønn og tall:
Hankjønn/hunkjønn en dyr leilighet, ei dyr jakke
Intetkjønn et dyrt hus
Flertall mange dyre klær.

Bestemt form

Adjektivet står i bestemt form foran substantiv i bestemt form: det dyre huset.
Adjektiv i bestemt form slutter på – e. Artikkelen foran bøyes i kjønn og tall:
Hankjønn/hunkjønn: Den dyre leiligheten
Intetkjønn: Det dyre huset
Flertall: De dyre klærne

Uttrykk for likhet:

Samme + substantiv:

• De betalte samme pris.

Like + adjektiv, adverb

• Det er like kaldt der som her.

• De kostet like mye.

Komparativ
De fleste adjektiv får – ere i komparativ:
komparativ
varm varmere
Mange vanlige adjektiv har uregelmessig bøyning:
komparativ
gammel eldre
god bedre
ung yngre
tung tyngre
liten mindre
stor større
ille verre
Komparativ bøyes ikke.

Superlativ
De fleste adjektiv ender på -est i superlativ. De som slutter på -som og -ig, ender på -st. Mange
adjektiv har uregelmessige former:
komparativ superlativ

14
fin finere finest
morsom morsommere morsomst
vanskelig vanskeligere vanskeligst
gammel eldre eldst
ung yngre yngst
tung tyngre tyngst
liten mindre minst
god bedre best
ille verre verst
Foran substantiv i bestemt form får superlativen - e og artikkel foran. Det gjelder også når
substantivet ikke nevnes. Når det ikke er underforstått et bestemt substantiv, bruker vi intetkjønn:
Hankjønn/hunkjønn: den eldste (personen) i familien
Intetkjønn: det eldste huset i byen, det verste jeg vet
Flertall: de minste fuglene
Når superlativen står etter substantiv og verb, kan vi oftest bruke ubestemt og bestemt form på
samme måte:

• Denne boka er best eller:

• Denne boka er den beste
• Disse bøkene er best.
• Disse bøkene er de beste.

I ubestemt form bøyes ikke superlativen

Adjektiv brukt som substantiv

Adjektiv kan stå alene i en setning på samme måte som et substantiv.

• Mange unge (mennesker) vil bli ….

• De gamle (menneskene) får pensjon fra staten.

Adjektivene bøyes på samme måte som om de hadde stått foran et substantiv:

en rik (person) - den rike (personen) - mange rike (personer) - de rike (personene)
Denne bruken av adjektiv er mest vanlig i flertall

TALL OG MENGDER
Priser
Sju kroner og femti øre kan vi også si slik: sju femti.
Fem kroner og sytti øre kan vi også si slik: fem sytti.
(75 på gammel tellemåte må ha og mellom: fem og sytti )

Ordenstall
Vi får ordenstall ved å sette -ende (-nde, -de) til grunntallet:
Grunntall Ordenstall

15
8 åtte 8. åttende
18 atten 18. attende
80 åtti 80. åttiende
16 seksten 16. sekstende
60 seksti 60. sekstiende
17 sytten 17. syttende
70 sytti 70. syttiende

Mange og mye
mange + substantiv i flertall: mange lamper

mye + entall, stofford, utellelig: mye lys

verb + mye: Det regner mye.

Mer og flere

komparativ
Utellelig: mye mer
Flertall: mange flere

utellelig

Jeg drikker mye kaffe. Jeg drikker mer enn før.

flertall

Jeg spiser mange kaker, flere enn jeg bør.

Flere kan også brukes om "ganske mange": Jeg har drukket flere kopper allerede.

Flest og mest

komparativ superlativ
Flertall, tellelig: mange flere flest
Entall, utellelig: mye mer mest

Superlativ i bestemt form

Vi har spist det meste (av maten = utellelig).

Vi har spist de fleste (av kakene = flertall, tellelig).

ingen, ingenting, noen eller noe

Utellelig: ingenting eller ikke noe: Jeg så ingenting/ikke noe (generelt).
Flertall: ingen eller ikke noen: Jeg så ingen/ikke noen (mennesker).
Når setningen allerede inneholder negasjonen ikke, kan vi ikke bruke ingen eller ingenting. Da
må vi bruke noen eller noe.

16
Mengdeord med motsatt betydning

Utellelig

Mye eller lite arbeid

Mer eller mindre arbeid (komparativ)

Flertall

Mange eller få elever

Flere eller færre elever (komparativ)

Begge
Begge brukes foran et substantiv i flertall, vanligvis i bestemt form.
Bestemt form i flertall ender vanligvis på –ene.
Personer på –er får -ne
De som slutter på m foran korte vokal, får -mm i bestemt form.
Barn heter barna i bestemt form flertall.
Flertall
Ubestemt bestemt
jobber jobbene
lærere lærerne
rom rommene
barn barna

Alt, all, alle, hele

Utellelig: Vi bruker all og alt ved stoff som vi ikke kan telle:
Hankjønn/hunkjønn: all maten
Intetkjønn: alt ølet
Tellelig: Når det er én av ting som vi kan telle, bruker vi hele:
hele eplet, hele kaka, hele klassen.
Når det er flertall, bruker vi alle:
alle kakene, alle glassene, alle familiemedlemmene.
All, alt og alle kan ha substantivet i ubestemt eller bestemt form:
Generelt Spesielt
All mat er god. Vi har spist all maten.
Alt øl er dyrt. Vi har drukket opp alt ølet.
Alle kaker er usunne. Alle kakene er gode.

ingen/ingenting
ingen = ikke noen
Vi bruker ingen/ikke noen om flertall. Ofte kan vi velge om vi vil bruke ingen eller ikke noen:
Jeg kjenner ingen/ikke noen (personer).
Vi har ingen/ikke noen lekser.

17
ingenting = ikke noe

Vi bruker ingenting/ikke noe om det vi ikke kan telle. Ofte kan vi velge om vi vil bruke ingenting
eller ikke noe:
Jeg forstår ingenting/ikke noe.
I sammensatt verbform skal ikke stå etter første verb. Noen/noe skal stå etter siste verb.
Da kan vi ikke bruke ingen/ingenting:
Jeg vil ikke møte noen.
Vi har ikke fått noen lekser.
Jeg har ikke forstått noe.
Jeg vil ikke gjøre noe.

PREPOSISJONER OG ADVERB
Årstider, høytider og preposisjoner
Om + bestemt form
om vinteren: generelt, vanligvis (nåtid, fortid, fremtid)
Om vinteren er det kaldt her.
Om vinteren pleide jeg å gå på ski.
Vi planlegger å bo i Spania om vinteren.

Til + bestemt form

til vinteren: framtid, den vinteren som kommer.

Jeg skal lære å gå på ski til vinteren.
I + ubestemt form
i vinter: denne vinteren, den nærmeste.
Det er mye snø i vinter.
Det var mye snø i vinter.
Jeg skal flytte i vinter.

Jul/påske

Ved høytider som jul, påske, pinse er systemet annerledes:

I + bestemt form (i julen/ i jula, i påsken/i påska) kan brukes både om fortid, nåtid og framtid. Det
kan dreie som om det som vanligvis skjer i løpet av denne perioden, eller om en spesiell
jul/påske:
Hva gjorde du i påsken? Hva pleier dere å gjøre i påsken? Skal dere reise bort i påsken?
Til + ubestemt form kan brukes om framtid: Barna kommer hjem til jul.

Tidsuttrykk
for – siden forteller om et tidspunkt i fortida.
om forteller om et tidspunkt i framtida.
i beskriver en periode, noe som varer en viss tid.
på bruker vi om et resultat, når man blir ferdig med noe i løpet av en viss tid.

På
Det er vanlig å bruke på om egenskaper ved ting.

18
Preposisjonsuttrykk
Preposisjonen er en del av et fast uttrykk og henger sammen med ordene foran.

Preposisjonsuttrykk
Dette er faste uttrykk:

• ved siden av
• i nærheten av
• til høyre for
• til venstre for
• på grunn av
• til tross for

Preposisjoner
Dette er en vanlig bruk av preposisjonene:

• Til oss betyr at vi mottar noe, får noe.

• For oss betyr at det gjelder oss.
• Fra forteller om retning; komme fra et sted.
• Av forteller om årsak; dø av tuberkulose.
• Av forteller om en basis, et grunnlag; laget av fisk, og til å fortelle hvem som har gjort
noe: laget av Per.

Uttrykk forhensikt
Når vi fortellerhvorfornoen gjør det de gjør, kan vi brukefor å + infinitiv:
Han begynte på kurs.Hvorfor?Han ville lære norsk.
Han begynte på kursfor ålære norsk.

Adverb
Adverb kan knytte setninger sammen og fortell hva slags forhold det er mellom setningene.
Verbet kommer på plass nummer to.

• Tid: Først gikk de tur. Så kom de hjem. (Så betyr etterpå når det er adverb)
• Årsak: Det var kaldt. Derfor ville de ikke gå ut.
• Motsetning: Det var kaldt. Likevel gikk de ut.
• Tillegg: Det var kaldt. Dessuten regnet og blåste det.

Lang, langt, lenge

Adverb

Tid: lenge

Hvor lenge har du vært her? I to timer.

De har ikke bodd her lenge (bare i noen uker).

Distanse: langt

19
 • Hvor langt har du reist? 200 kilometer.
• Det er langt til sentrum ( mange kilometer).

Adjektiv

Foran et substantiv har vi adjektivet lang:

• Hvor lang vei er det? To kilometer.

• Hvor lang tid tar det? To timer.

Ved verb som ha, ta og bruke må vi adjektiv+substantiv:

• Vi har lang vei.

• Det tar lang tid.
• Vi brukte lang tid

Gradsadverb
Noen adverb kan stå foran adjektiv og adverb.
Nokså, temmelig og veldig har ulik styrke:

• Det er nokså vanskelig. (svakest)

• Det er temmelig vanskelig.
• Det er veldig vanskelig. (sterkest)

Helt betegner noe fullstendig, noe absolutt:

• Det er helt riktig/galt/fantastisk.

• De er helt utslitt.

Mye og enda står foran komparativ, enda er sterkere enn mye:

• Språket ditt er mye bedre nå, men det kan bli enda bedre.

Mye bedre kan bety at det var ganske bra eller ganske dårlig før.
Enda bedre kan vi bruke når det var bra før også.

SETNINGER
Ordstilling i hovedsetning
Ordstillingen i hovedsetninger følger et fast mønster med verbet på plass nummer 2:
1 verb subjekt adverb verb
Jeg bor ikke der nå.
Nå bor jeg ikke der.
Men jeg skal flytte snart.
Snart skal jeg flytte.
Og og men står foran selve setningen.

20
Et trykklett objekt kan komme på samme plass som subjektet:

Jeg liker meg ikke her.

Nå liker jeg meg ikke her.

Ordstilling i spørsmål
Spørsmål med spørreord har fast ordstilling:
Spørreord verb(1) subjekt adverb verb(2)
Når kommer dere?
Hvorfor kommer du ikke?
Hvorfor vil dere ikke komme?
Hva har du gjort?

Setningsadverb
Disse adverbene står vanligvis etter (første del av) verbet.
De kommer nok i morgen.
Hun har ikke studert norsk.
Dessverre og heldigvis kommer foran ikke, alltid og aldri:

• Hun kommer dessverre alltid for sent.

Vi kan starte en setning med dessverre og heldigvis, men da kommer verbet etterpå:

• Dessverre kan hun ikke komme.

• Heldigvis klarte jeg eksamen.

Det er også mulig å skille heldigvis og dessverre ut med en pause og komma:

• Dessverre, jeg kan ikke komme

Ordstilling i leddsetninger
I leddsetninger kommer subjektet foran verbet:
Subjunksjon subjekt verb
Da han var liten, ……
Selv om det er kaldt, ……
Verbet i hovedsetningen kommer rett etter leddsetningen:

• Da han var liten, bodde han i Spania.

• Selv om det er kaldt, gikk de ut.

Det skal være komma etter leddsetningen

Ordstilling i leddsetninger

Subjunksjon subjekt adverb verb

21
Hvis han ikke kommer, ….
Hvis han ikke har klart prøven, ….
Adverb som ikke, alltid og aldri kommer foran verbet i leddsetninger

For og Så
For og Så knytter sammen to hovedsetninger. På samme måte som og og men har disse ordene
ingen betydning for ordstillingen.
1 verb subjekt
…., for hun er flink
…., så hun vil gjerne studere.
…., og hun vil gjerne studere.
…., så nå vil hun gjerne studere
Derfor er et adverb. Når vi begynner en setning med derfor, kommer verbet etterpå:
1 verb subjekt
derfor vil hun gjerne studere

For
Etterforkommer en hovedsetning: for han var ikke frisk.

Likevel, derfor

Likevel og derfor er adverb som kan stå først i en hovedsetning. Etterpå kommer verbet:
Likevel var han ikke frisk. Derfor var han ikke frisk.

Hovedsetning

1 verb subjekt adverb

for han var ikke frisk.
likevel var han ikke frisk

selv om, fordi

Etter selv om og fordi kommer leddsetning: selv om han ikke var frisk.

Leddsetning

subjunksjon subjekt adverb verb

selv om han ikke var frisk
fordi han ikke var frisk

Da eller Når
Da innleder leddsetninger som forteller om en hendelse eller en tilstand i fortida
Når innleder en leddsetning som forteller om framtid, og om hendelser som gjentar seg nå for
tida, eller gjentok seg i fortida.

22
Indirekte tale
En fortellende leddsetning starter med at (–som kan sløyfes).
En spørrende leddsetning starter med om eller et annet spørreord.
Når vi innleder med verb i preteritum, er det vanlig å bruke preteritum også i leddsetningen - i det
første verbet. Også pronomen må ofte forandres.
Leddsetning
- Jeg vil ikke dra. Hun sa at hun ikke ville dra
- Har du flyttet? Hun spurte om jeg hadde flyttet.
- Hva sier de? Hun spurte hva de sa.

Som-setning
Som-setninger er leddsetninger som forteller mer om et substantiv som står foran.
… et hus som er nytt.
… et hus som ikke ligger i sentrum.
… et hus som vi liker godt.
… et hus som du må se.
… et hus som vi nok må pusse opp
Ordet som står i stedet for ordet det i setningen i parentes.

23